![\"Helge](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg\")
I Norsk svartmetall spesial<\/em> fors\u00f8ker jeg i en f\u00f8ljetong p\u00e5 fire deler \u00e5 avdekke noen av b\u00e6rebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget p\u00e5. F\u00f8ljetongen ble skrevet til og sendt p\u00e5 NRK P2 rett i etterkant av at NRK-dokumentarserien Helvete<\/a><\/em> gikk p\u00e5 NRK2 i september og oktober 2020. Les ogs\u00e5 gjerne NRK-artikkelen \u00abDet \u00e4r jag som \u00e4r d\u00f6den<\/a>\u00bb som ble skrevet til dokumentarserien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt p\u00e5 helge@kaasin.no<\/a>.<\/p>\n\n\n\n NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, Norsk svartmetall spesial (2:4) \u2013 Maskespill og skog<\/em>, 24.11.2020 (56 min). https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202011\/MKRS10000520<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n Den norske tegneren Sverre Malling kuraterte i 2016 en utstilling p\u00e5 Haugar Kunstmuseum i T\u00f8nsberg med egne verker og verker av blant andre Russell Nachman, som han kalte Sneakyville<\/em>.1<\/a><\/sup>Sneakyville er et uttrykk fra Charles Manson i hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare sine og hans sekts handlinger for \u00e5 avsl\u00f8re sannheten om det amerikanske samfunnet. Se https:\/\/youtu.be\/YHsDcfF5BFA. Andre kunstnere representert p\u00e5 utstillingen var Nadine Byrne, Tessa Farmer, Sverre Malling, Jarmo M\u00e4kil\u00e4, og Danilo Stankovic. Se kunstmuseets egen omtale av utstillingen her: https:\/\/haugarvenner.no\/arrangementer\/utstillingsapning-sneakyville-og-verk-fra-samlingen\/<\/a>.<\/span> Han sier i et intervju med magasinet Kunst om Nachmans arbeider at:<\/p>\n\n\n\n I Nachmans allegoriske univers ser vi komikkens m\u00f8rke skj\u00e6r. Med referanser til middelalderens kristne illuminasjoner er det som han lar det bluferdige idealet m\u00f8te sitt perverse motstykke i infame harlekiner. Nachman \u00e5pner for en annen, fremmed og truende verden som i alminnelighet er utdrevet som uren, og setter denne i kontrast til v\u00e5r egen. Han avdekker overskridelsens fascinasjon og rus. En frimodig glede over l\u00f8srivelsen fra tingenes orden.<\/p>\nSverre Malling til magasinet Kunst (https:\/\/magasinetkunst.no\/2016\/01\/12\/snike-seg-ut-i-skyggelandet\/<\/a>).<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n I gallerier p\u00e5 nett sies det blant annet om kunsten til Nachman at:<\/p>\n\n\n\n Han maler akvareller av kasserte utopiske dr\u00f8mmer, og skildrer skikkelser i utkanten av samfunnet og verden for \u00f8vrig. Ved \u00e5 bruke de ytre tegnene til svartmetall-kulturen, skildrer Nachman en harlekin av v\u00e5r tid. Svartmetall-tradisjonen er full av motsetninger, gjennomsyret av oppr\u00f8r og hedonisme, men som likevel s\u00f8ker absurd gammeldagse forestillinger om renhet og sannhet. Nachmans moderne jokere, representert som svartmetallklovner, blir ufrivillig b\u00e6rere av en uuttalt sannhet \u2013 d\u00e5rskapen bak alle v\u00e5re masker.<\/p>\nOmtale av Russell Nachman p\u00e5 Artland (https:\/\/www.artland.com\/artists\/russell-nachman<\/a>), oversatt av undertegnede.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n P\u00e5 sine egne nettsider har Nachman skrevet et liknende statement:<\/p>\n\n\n\n A meditation on the waning days of western metaphysics via the art-historical trope of the harlequin\u2014this time re-imagined as a Black Metal-music reveler. These are corpse painted figures imbibing in a bacchanal of alcohol and religious euphoria. They are the Freudian Id, loosed and drunk with a mal-appropriated spirituality.<\/p>\n\n\n\n Using structures of iconic, Christian painting and the illuminated manuscript, the work endeavors to create a confluence of reverence and irreverence. These paintings strive to depict a desire for meaning, faced with the fear that meaning has ultimately receded in our world.<\/p>\n\n\n\n Think of it as a gnostic conversation (albeit a drunken conversation) \u2026an «after party» of civilization’s metaphysical\/religious beliefs. Or, perhaps Kabuki theatre; masks dancing an inebriated prayer.<\/p>\n\n\n\n Cheers to us all!<\/p>\n\n\n\n Russell<\/p>\nRussell Nachman (http:\/\/russellnachman.blogspot.com<\/a>).<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Svartmetallens ikoniske maske er som kjent det hvite liksminkede ansiktet, med m\u00f8rke tegninger rundt \u00f8yne og gjerne munn. Det er dette ansiktet maleren Russell Nachman benytter seg av, \u00e5penbart fordi det har en aura av mystikk rundt seg. Masken skjuler noe, og avsl\u00f8rer noe ved menneskene som b\u00e6rer dem.<\/p>\n\n\n\n Sammen med ansiktsmaskene maskerte svartmetallens ut\u00f8vere seg ogs\u00e5 med pseudonymer; artistnavn som ogs\u00e5 samtidig skjuler og avsl\u00f8rer. Maskeringen skaper en scenepersonlighet som lever ved siden av privatpersonen. Denne m\u00f8rke dobbeltgjengeren eller nattmennesket er det jeg kaller svartmetall-karakteren.<\/p>\n\n\n\n I f\u00f8rste del av Norsk svartmetall spesial<\/em> (1:4), med undertittelen \u00abDen levende d\u00f8de<\/a>\u00bb, fulgte jeg bevegelsen fra humoristiske ungdomsstreker til drap og ildsp\u00e5settelse hos en av svartmetallens aller viktigste pionerer, bandet Mayhem. Parallelt med denne kriminelle bevegelsen skjedde det en musikalsk og sjangerideologisk utvikling som jeg analyserte gjennom Mayhems vokalist Pelle \u00abDead\u00bb Ohlins sykelige interesse for d\u00f8den og menneskets nattside, frem til han tok livet av seg i p\u00e5sken 1991.<\/p>\n\n\n\n Gjennom analyser av begreper som \u00abnattmenneske\u00bb, \u00abliminalitet\u00bb og \u00abokkultasjon\u00bb belyste jeg ulike sider av Pelles, og dermed svartmetallens utenforskap, d\u00f8dslengt og maskering.<\/p>\n\n\n\n I denne delen skal jeg dykke videre ned i svartmetallens maskering, via oskoreia, via overskridelse, og via et begrep om \u00ababjeksjon\u00bb eller utst\u00f8ting, f\u00f8r jeg endelig er tilbake i den skogen Pelle mente han kom fra og ville d\u00f8 i, og ser p\u00e5 skogens betydning for svartmetallen.<\/p>\n\n\n\n Som bergensbandet Orcustus sier helt til slutt i l\u00e5ta \u00abCoil\u00bb fra sin selvtitulerte 2009-utgivelse:<\/p>\n\n\n\n Orcustus tok navnet sitt fra en fanzine som Emperors dav\u00e6rende trommeslager B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun skrev i en kort periode p\u00e5 90-tallet.<\/p>\n\n\n\n Liksminke skal ikke brukes i hverdagen, sa B\u00e5rd Eithun i et intervju gjengitt i den norske fanzinen Slayer Magazine. Han utdyper at liksminke-masken kun skal brukes n\u00e5r man f\u00f8ler at man kommer n\u00e6rmere m\u00f8rket, eller f\u00f8ler seg i ett med m\u00f8rket, og m\u00f8rke gjerninger skal skje. N\u00e5r slike gjerninger skjer, sier Eithun, s\u00e5 ser han p\u00e5 seg selv som et nattens kreatur. Et barn av m\u00f8rket. Kort tid etter intervjuet i 1994 ble han fengslet for drapet p\u00e5 33 \u00e5r gamle Magne Andreassen p\u00e5 Lillehammer.<\/p>\n\n\n\n I intervjuet setter Eithun en skarp grense mellom bruk av liksminke knyttet til nattens m\u00f8rke gjerninger, og det maskel\u00f8se hverdagslivet. Han sier ogs\u00e5 indirekte at disse m\u00f8rke gjerningene m\u00e5 anses som \u00abulovlige\u00bb. Ikke n\u00f8dvendigvis kriminelle, men i alle fall overskridende i forhold til samfunnets normer og moral.<\/p>\n\n\n\n We only use corpspaint during photo sessions and gigs (of course). It might happen that we use it some other times too, but then it must be something real important, because it is usually a lot of work to paint a good corpspainting (not to forget the horrible job getting it off). When we, under a gig or during a photo session, are using corpspaint, we are usually in a state of mind that makes us feel like we are getting nearer darkness (and maybe even one with darkness). Corpspaint shouldn’t be used every day. It should only be used when you feel like some dark event would happen (an extremely bloody gig og fire breathing during a photo session). At such events, I look at myself as one of the creatures of the night…..child of darkness.<\/p>\nB\u00e5rd Eithun intervjuet i Slayer 10, 1995. Kristiansen (2011), s. 275. Merk at \u00abcorpsepaint\u00bb gjennomg\u00e5ende er stavet feil som \u00abcorpspaint\u00bb<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Intervjuet med Eithun siteres i artikkelen \u00abCorpsepaint as Necro-Minsrtelsy, or Towards the Re-Occultation of Black Metal\u00bb fra 2014 av den amerikanske filosofen Drew Daniel (Daniel, 2014, s. 40\u201341).<\/p>\n\n\n\n Daniel p\u00e5peker at liksminke-masken kommuniserer noe kraftfullt, totemisk og ikke-normalt, som ikke bare skiller maskeb\u00e6reren tydelig fra hverdagen, men som ogs\u00e5 gir en kraft til den som b\u00e6rer masken. Liksminke-masken kan ikke bli \u00abet tilbeh\u00f8r til hverdagslivet\u00bb, skriver Daniel.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 er det nettopp det den tidligere nevnte New York-maleren Russell Nachman gj\u00f8r i sine bilder. Han setter liksminke-masken inn i hverdagslivet, og skildrer, som galleri-presentasjonen av hans kunst p\u00e5peker, en harlekin av v\u00e5r tid, en moderne joker, representert som svartmetallklovner som ufrivillige b\u00e6rere av en uuttalt sannhet: \u00abd\u00e5rskapen bak alle v\u00e5re masker\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Den amerikanske musikkviteren Woodrow James Steinken knytter i sin masteroppgave \u00abMusic as Transgression: Masking and Sonic Abjection in Norwegian Black Metal\u00bb (Steinken, 2018)<\/span> og i den senere artikkelen \u00abNorwegian Black Metal, Transgression, and Sonic Abjection\u00bb i tidsskriftet Metal Music Studies<\/em> (Steinken, 2019) den narraktige 1500-tallets harlekin til nettopp svartmetallen, men da i form av dypere og langt eldre r\u00f8tter tilbake til harlekins demoniske opphav. Han siterer ogs\u00e5 intervjuet med B\u00e5rd Eithun, og knytter svartmetallens maskering og Eithuns m\u00f8rke gjerninger til moralsk uakseptabel og kriminell adferd.<\/p>\n\n\n\n Steinken tar utgangspunkt i at svartmetallens liksminke-maske skaper en m\u00f8rk dobbeltgjenger til privatpersonen bak masken, det jeg har kalt svartmetall-karakteren.<\/p>\n\n\n\n Svartmetall-vokalen, eller rettere svartmetall-skriket<\/em>, anser Steinken som en maskering av privatpersonens stemme. Vi har alts\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re med en trefoldig maskering i svartmetallens tilfelle: en maskering av navnet<\/em> gjennom pseudonymer, en maskering av ansiktet<\/em> gjennom liksminke-maske, og en maskering av stemmen<\/em> gjennom svartmetall-skriket.<\/p>\n\n\n\n Svartmetallens maskeringen gj\u00f8r at privatpersonens humanitet kan holdes unna, sier Steinken, noe som muliggj\u00f8r og ogs\u00e5 forsterker svartmetall-karakterens musikalske og kriminelle overskridelser. Disse overskridelsene er det Steinken finner i Eithuns \u00abm\u00f8rke gjerninger\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I sin analyse benytter Steinken et begrep som filosofen og psykoanalytikeren Julia Kristeva har unders\u00f8kt n\u00f8ye i sin bok Powers of Horror<\/em> fra 1980. Verket har undertittelen An Essay on Abjection<\/em>, og det er nettopp begrepet \u00ababjeksjon\u00bb som Steinken velger \u00e5 bruke i sin analyse av svartmetallens overskridelser og maskering.<\/p>\n\n\n\n Uttrykket kommer fra latin abjisere<\/em>, som betyr \u00e5 kaste ut. I Kristevas analyse er et abjekt det som verken er meg eller verden, verken subjekt eller objekt, noe foraktelig og derfor metafysisk vanskelig \u00e5 plassere. Urin, blod, spytt, negler, h\u00e5r, og ekskrementer forlater kroppen, subjektet, og plasseres utenfor oss som abjekter, avskyelige deler av oss som har en udefinerbar status. Liket er ogs\u00e5 et abjekt. Det er ikke lenger en person, men heller ikke en ikke-person. Det er noe gjenkjennelig, men samtidig noe ugjenkjennelig og fremmedgjort over den d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n Abjeksjon inneb\u00e6rer med andre ord at dette frast\u00f8tende eller uhyggelige kan utl\u00f8se en impuls til \u00e5 st\u00f8te det fra seg, fremfor \u00e5 anerkjenne det som en del av deg selv, eller som likt deg selv. Abjekter er dermed liminale; grenseoverskridende og tabubelagte grenseelementer.<\/p>\n\n\n\n Kristeva benytter uttrykket for \u00e5 beskrive en ubevisst kroppslig og driftstyrt logikk som g\u00e5r forut for, gjennomsyrer og overskrider v\u00e5re meningsb\u00e6rende spr\u00e5klige tegn og konstruksjoner. Denne driftsstyrte logikken beveger seg mellom abjeksjon og begj\u00e6r, mellom det som st\u00f8ter meg bort fra noe eller noen, og det som driver meg mot noe eller noen. I begj\u00e6ret trekkes jeg mot relasjoner og mening, mens jeg i abjeksjonsprosessen mister mening, og min s\u00e5rbarhet som levende vesen avsl\u00f8res.<\/p>\n\n\n\n Kristeva sporer denne frast\u00f8tingsprosessen tilbake til mors liv, da jeg var en kropp styrt av begj\u00e6r, og omsluttet av en annens kropp. Utenfor livmoren forsvant denne sameksistensen, og den f\u00f8rste abjeksjonen var generert; en avvisning av dette som ikke lenger er meg. En grense ble med dette trukket opp mellom innvendig subjekt og utvendig objekt, og starten p\u00e5 en l\u00f8srivende identitetsprosess var i gang. Som en f\u00f8lge av denne avgrensingen som abjeksjonen skaper, s\u00e5 oppst\u00e5r en begj\u00e6rlig lengsel mot utopien etter \u00e5 finne tilbake til denne omsluttede sameksistensen.<\/p>\n\n\n\n Vestfold og Telemark-bandet Haust er p\u00e5 2010-utgivelsen The Powers of Horror<\/em> inspirert av Julia Kristevas bok med samme navn.<\/p>\n\n\n\n I sin analyse av svartmetallen som en overskridende musikalsk sjanger, bruker musikkviter Woodrow Steinken Julia Kristevas begrep om abjeksjon for \u00e5 forklare maskeringens rolle i musikalske og kriminelle overskridelser.<\/p>\n\n\n\n Svartmetall-artisten st\u00f8ter ut svartmetall-karakteren, privatpersonens nattmenneske, slik at svartmetall-karakteren fremst\u00e5r som et abjekt, noe som b\u00e5de er en del av privatpersonen, men ogs\u00e5 noe avskyelig der ute i verden, frakoblet privatpersonen. Svartmetall-karakteren har en udefinerbar, liminal, grenseoverskridende status.<\/p>\n\n\n\n Svartmetallens maskering f\u00f8rer alts\u00e5 til en splittelse av subjektet i to, mellom den private borgeren, og den offentlige svartmetall-karakteren.<\/p>\n\n\n\n Rommet som oppst\u00e5r mellom disse to subjektene veiledes av stemmen, if\u00f8lge Steinken. Svartmetall-skriket splitter og smelter sammen igjen de to subjektene, og representerer samtidig den kroppslige og emosjonelle smerten ved prosessen.<\/p>\n\n\n\n Kanskje er det slik at skriket b\u00e5de representerer det utst\u00f8tte og utst\u00f8tingen, selve uttrykket for den smerten det er \u00e5 d\u00f8, og smerten ved livet selv, den eksistensielle angsten, slik Munch uttrykker det i sitt ber\u00f8mte bilde Skrik<\/em>?<\/p>\n\n\n\n Maskeringen blir et middel for \u00e5 leve to liv: ett som privat borger i et samfunn, og ett som svartmetall-karakter som overskrider kriminelle og musikalske grenser. Denne abjeksjonen eller utst\u00f8tingen er politisert og estetisert gjennom sceniske og kriminelle handlinger, skriver Steinken.<\/p>\n\n\n\n Den maskerte svartmetall-karakterens liksminke representerer d\u00f8den, og det er gjennom en forestilling om ikke-eksistens at politisk umulige ytringer og abjeksjoner, alts\u00e5 frast\u00f8tende ytringer og handlinger, blir mulige og levd ut i praksis. Svartmetall-karakteren kan gj\u00f8re andre ting, verre ting, under dekket av masken, enn privatpersonen under masken kan.<\/p>\n\n\n\n Musikkviteren Woodrow Steinken trekker som tidligere nevnt historiske linjer mellom den narraktige harlekin og svartmetallens maskebruk. Dette har ogs\u00e5 med overskridelser \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n I starten av denne artikkelen snakket jeg om New York-maleren Russell Nachmans motiver med liksminkede personer satt i dagligdagse omgivelser. Den norske tegneren Sverre Malling karakteriserer Nachmans motiver som infame harlekiner, og mener at han i maleriene sine avdekker overskridelsens fascinasjon og rus, med en frimodig glede over l\u00f8srivelsen fra tingenes orden.<\/p>\n\n\n\n Det er denne \u00aboverskridelsens fascinasjon og rus\u00bb og \u00abl\u00f8srivelsen fra tingenes orden\u00bb som Steinken finner i Harlekins opprinnelseshistorie, og som han knytter an til svartmetallens maskebruk.<\/p>\n\n\n\n Harlekin er den satiriske og parodiske hovedtjeneren til den gjerrige kj\u00f8pmannen Pantalone fra det klassiske italienske improvisasjonsteateret commedia dell’arte<\/em> som oppstod p\u00e5 1500-tallet. Men opprinnelsen til denne akrobatiske og joker-aktige figuren med en drakt best\u00e5ende av rombiske rutem\u00f8nstre i sterke kontrastfarger, kan spores enda lenger tilbake i tid.<\/p>\n\n\n\n Faktisk s\u00e5 langt tilbake som til et fenomen som p\u00e5 norsk heter Oskoreia, men som internasjonalt g\u00e5r under samlebetegnelsen \u00abden ville jakt\u00bb. Betegnelsen \u00abden ville jakt\u00bb favner en rekke avarter av den gammelgermanske forestillingen om \u00abden rasende h\u00e6ren\u00bb, som ble sluppet l\u00f8s rundt liminalfasen som oppsto mellom julehelga og nytt\u00e5rshelga.<\/p>\n\n\n\n Romjula var ansett som en overgangsperiode mellom ett \u00e5rs avslutning, og et annet \u00e5rs begynnelse. Begrepet \u00abromjul\u00bb kommer fra det norr\u00f8ne \u00abr\u00famheilagr\u00bb og betyr \u00abikke fullt s\u00e5 strengt hellig\u00bb. Onde makter var ute i denne liminale fasen, og gjorde livet farlig.<\/p>\n\n\n\n Den ville jakt er enten en nattlig skare eller oskorei av gjenferd, sl\u00e5sskjemper, mordere, drukkenbolter, bedragere, l\u00f8saktige kvinner, tusser og troll p\u00e5 ildsprutende hester, eller en enkelt jeger til hest med hunder, slik tilfellet er med Odin eller andre ledere i noen fortellinger. <\/p>\n\n\n\n Navnet \u00abHarlekin\u00bb oppsto som en fransk uttale av det gammelengelske Herla Cyning eller King Herla, en forkledd utgave av Odin som leder av \u00abden ville jakt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Oskorei er det mytologiske grunnlaget for den eldgamle norske tradisjonen med julebukk. I denne tradisjonen sto fruktbarhetsofferet bukken i sentrum da ungdomsgjenger gikk fra g\u00e5rd til g\u00e5rd for mat og drikke, utkledde som demoner. Ondskapen var en integrert del av tradisjonen, og bukken som djevelens forkledning har siden overlevd, helt inn i svartmetallen.<\/p>\n\n\n\n Som maskert julebukk var man ikke lenger seg selv, man tr\u00e5dte p\u00e5 et vis utenfor seg selv og det etablerte bondesamfunnets normer og regler. Man tok p\u00e5 seg djevelens ham, og abjiserte eller st\u00f8tte seg selv ut av samfunnet ved \u00e5 vise frem det m\u00f8rke som bor i alle mennesker.<\/p>\n\n\n\n I den gamle julebukktradisjonen med raiding av g\u00e5rder, var det slik at den i ungdomsgjengen som fikk avsl\u00f8rt sin identitet, mistet masken. Dermed mistet personen ogs\u00e5 retten og kraften til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 ugjerningene. Umaskert skled deltakeren tilbake til samfunnet, og ble igjen rammet av dets normer og regler.<\/p>\n\n\n\n Dette med kraften i masken tar Woodrow Steinken tak i. Man kan gj\u00f8re andre ting med maske enn uten maske. Gjennom masken fjerner man seg fra den kulturen man til vanlig er en del av. Masken tilsl\u00f8rer, skjuler eller kamuflerer b\u00e6rerens egentlige identitet.<\/p>\n\n\n\n Gjennom masken gj\u00f8r svartmetall-artistene seg til en annen, og noe annerledes, noe som ogs\u00e5 appellerer til publikums behov for det som er annerledes.<\/p>\n\n\n\n Mayhem-vokalist Pelle \u00abDead\u00bb Ohlin f\u00f8lte seg som en levende d\u00f8d. Og han ville v\u00e6re d\u00f8d. Han \u00f8nsket \u00e5 fremheve, eller uttrykke at han var som et lik gjennom sin maske. En oppfatning som til dels deles av senere vokalist i Mayhem, Attila Csihar, som ogs\u00e5 oppfatter liksminken som en maske som gj\u00f8r at man fremst\u00e5r som ikke-menneskelig. Siden har liksminke-masken blitt ett av svartmetallens mest fremtredende visuelle kjennetegn.<\/p>\n\n\n\n Det norske maskekledde bandet Khold har latt seg inspirere av Oskoreia med l\u00e5ten \u00abOskorei\u00bb fra 2005-utgivelsen Krek<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Svartmetallens maskering er rituell, p\u00e5 lik linje med julebukktradisjonen.<\/p>\n\n\n\n Pelle Ohlin gravde ned kl\u00e6rne sine i jorda slik at de skulle lukte av d\u00f8d. Han tok vare p\u00e5 d\u00f8de fugler til de gikk i oppl\u00f8sning i plastposene de l\u00e5 i, og \u00e5ndet inn lukten av dem f\u00f8r opptredener for \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse av d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Gjennom ritualene som gjerne omtales \u00absom \u00e5 komme i den riktige stemningen\u00bb p\u00e5f\u00f8rer svartmetall-artisten seg \u2013 eller utst\u00f8ter \u2013 gjennom masken, en annen identitet.<\/p>\n\n\n\n Men masken m\u00e5 brukes med omhu, den er for m\u00f8rke gjerninger i B\u00e5rd Eithuns ord.<\/p>\n\n\n\n Og masken kan fange. Mayhem-gitarist \u00d8ystein Aarseth fremsto mer djevelsk og infam enn han var. Han bygget seg opp en karakter han gikk helt inn i, og ikke slapp, selv ikke for sine n\u00e6rmeste. Han nektet \u00e5 slippe masken, sier Snorre Ruch i et intervju i Moynihan og S\u00f8derlinds bok Lords of Chaos<\/em> (1998, s. 134). Ruch er den innovative Thorns-gitaristen som i en periode spilte i Mayhem, og ble d\u00f8mt som delaktig i drapet p\u00e5 \u00d8ystein Aarseth.<\/p>\n\n\n\n \u00d8ystein Aarseths maskering synes dermed \u00e5 v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 fremheve og forsterke deler av sin personlighet han ikke fant s\u00e5 sterk.<\/p>\n\n\n\n Men masken blir ikke bare en indikator p\u00e5 svartmetall-artistens doble liv gjennom \u00e5 skjule, avsl\u00f8re eller fremheve deler av personligheten. Den er ogs\u00e5 et fysisk tegn p\u00e5 de overskridende gjerningene som utf\u00f8res, kriminelle eller musikalske. Det er et skille mellom ordnede, produktive borgerlige gjerninger, og irrasjonelle, hatefulle svartmetall-gjerninger.<\/p>\n\n\n\n Masken gj\u00f8r b\u00e6reren i stand til \u00e5 forhandle mellom kulturelle og antikulturelle identiteter. Ritualet som omkranser masken f\u00e5r dermed en liminal karakter, en grensekarakter.<\/p>\n\n\n\n Masken, hevder Woodrow Steinken, ikke bare omskaper svartmetall-artisten til svartmetall-karakteren, men st\u00f8ter fra seg, eller abjiserer svartmetallkarakteren.<\/p>\n\n\n\n Maskert, i sin abjekte, utst\u00f8tte tilv\u00e6relse, plasserer svartmetall-karakteren seg utenfor menneskeheten og den politiske virkeligheten. Som en nattens skapning. Som et nattmenneske, tvetydig og liminal. Midt mellom v\u00e6ren og ikke-v\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n Motsatsen til den produktive borgerens ordnede samfunnsomgivelser, opplyst av fornuften og den moderne LED-lampen, er skogens m\u00f8rke, irrasjonelle uryddighet. Skogen er nattmenneskets naturlige bolig, stedet svartmetall-karakteren s\u00f8kte seg til, og stedet Mayhem-vokalist Pelle \u00abDead\u00bb Ohlin lengtet tilbake til da han tok livet av seg i p\u00e5sken 1991.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 si det med Oslo-bandet Satyricon p\u00e5 l\u00e5ten \u00abInto the Mighty Forest\u00bb fra 1994-utgivelsen Dark Medieval Times<\/em>:<\/p>\n\n\n\n Jeg snakket i forrige del av Norsk svartmetall spesial, i artikkelen \u00abDen levende d\u00f8de<\/a>\u00bb, om Mayhem-vokalist Pelle \u00abDead\u00bb Ohlins sykelige dragning mot skogen. Pelle forteller i selvmordsbrevet sitt at han h\u00f8rer hjemme i skogen, og at han alltid har gjort det. Derfor ville han d\u00f8 i skogen. N\u00e5r han fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvorfor<\/em> han har en slik tilh\u00f8righet til skogen, s\u00e5 sier han bare at han aldri har f\u00f8lt seg som et menneske, at livet er en dr\u00f8m, og at han snart \u2013 i d\u00f8den \u2013 skal v\u00e5kne.<\/p>\n\n\n\n Jeg snakket om skogens m\u00f8rke, irrasjonelle uryddighet som appellerer til nattmennesket i oss, som en motsats til samfunnets stringente og kvelende organiserte ryddighet. Det er likevel verdt \u00e5 dykke litt dypere ned i denne materien, siden skogen har en s\u00e5 sentral plass, ikke bare i Pelles id\u00e9univers, men i hele svartmetall-sjangerens id\u00e9univers.<\/p>\n\n\n\n Skogen er svartmetallens hovedkulisse. Helt fra starten av har promobilder og plateomslag v\u00e6rt preget av grantr\u00e6r i silhuett, tynget ned av sn\u00f8 eller t\u00e5ke, nakne ensomme l\u00f8vtrestammer, eller uryddig kvist. Og b\u00e5de med og uten liksminke-maskerte svartmetallut\u00f8vere i skyggene. Fortellinger om svartmetallband som har g\u00e5tt seg vill i skogen p\u00e5 jakt etter gode promobilder er en st\u00e5ende vits.<\/p>\n\n\n\n Hundrevis av svartmetall-band, og tusenvis av l\u00e5ttitler og albumtitler innen sjangeren best\u00e5r av ord som har med skog \u00e5 gj\u00f8re.2<\/a><\/sup>Tall hentet fra Encyclopaedia Metallum<\/a> viser f.eks. at det er 160 band og 3842 l\u00e5ttitler som inkluderer \u00abforest\u00bb. 12 band og 279 l\u00e5ttitler inkluderer \u00abwood\u00bb. 42 band og 1052 l\u00e5ttitler inkluderer \u00abwoods\u00bb. 8 band og 75 l\u00e5ttitler har ordet \u00abskog\u00bb i seg.<\/span> \u00abKvist\u00bb er f.eks. navnet p\u00e5 et av de tidlige norske svartmetall-bandene.<\/p>\n\n\n\n Jeg skal utforske skogen med utgangspunkt i den n\u00e5 avd\u00f8de norske arkitekten Christian Norberg-Schulz arkitektur-teoretiske tekster. Et stadig tilbakevendende tema i b\u00f8kene hans er stedsforst\u00e5else som en fenomenologisk kvalitet, et vennskap til omgivelsene som ikke dekkes av demografiske, topografiske eller klimatologiske opplysninger. Han sp\u00f8r i boken Et sted \u00e5 v\u00e6re<\/em>, fra 1986, om hvilke steds-egenskaper det er vi m\u00e5 bli venner med for \u00e5 kunne bo? For meg blir dette et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor vi naturlig f\u00f8ler oss hjemme<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Norberg-Schulz n\u00e6rmer seg det nordiske landskapet gjennom \u00f8rkenen, det sydlige landskapet. \u00d8rkenen kjenner ikke individuelle steder, sier han, men er preget av en eneste \u2013 om enn noe variert \u2013 grunnkarakter. Her opplever man naturens mest absolutte egenskaper, ikke dets mangfold.<\/p>\n\n\n\n Det sydlige \u00f8rkenlandskapets absolutte og monotone egenskaper knytter Norberg-Schulz til forestillingen om den eneveldige guden. I dette landskapet gir det mening med en himmelrettet horisontal vending mot Mekka, som et sentralt punkt i \u00f8rkenens labyrintiske uendelighet. For \u00f8rkenens innbyggere er det flaten og linjen som er de grunnleggende geometriske formene, former som underst\u00f8tter monoteistiske religi\u00f8se forestillinger.<\/p>\n\n\n\n I det nordiske landskap derimot, finner vi ikke \u00f8rkenens enkle fenomener. Vi finner en uoversiktlig, vekslende mangfoldighet, der overraskelser h\u00f8rer med til dagsorden. Kontrasten mellom \u00e5rstidene og de br\u00e5 klimaskiftene forsterker dette. Det nordiske landskapet, og i s\u00e6rdeleshet den nordiske skogen, gir en stor rikdom av individuelle steder og et mylder av naturkrefter. Skogens stadige skiftende former, skygger og bevegelser ga oss eventyrenes mangfold av tusser, nisser og troll. Og skogens uryddighet ga oss en myriade av komplekse norr\u00f8ne guder.<\/p>\n\n\n\n Den eldste norr\u00f8ne flerguds-religionen skilte ikke mellom det rene og det uryddige. Individualiteten og de indre sjelelige stridighetene mellom det gode og det onde, var alltid tilstede i alle gudene, som hos menneskene. Det var f\u00f8rst etter kristendommens \u2013 \u00f8rkenreligionens \u2013 fremvekst at f.eks. den norr\u00f8ne guden Balder ble tiln\u00e6rmet lik Jesus i sitt uskyldsrene homogene uttrykk.<\/p>\n\n\n\n I 1995 ga norske Ulver ut svartmetallklassikeren Bergtatt \u2013 Et eeventyr i 5 capitler<\/em>. Utgivelsen handler om en pike som har g\u00e5tt seg vill i skogen og m\u00f8ter m\u00f8rke og djevelske krefter, i form av de underjordiske. Albumets f\u00f8rste l\u00e5t heter betegnende nok \u00abCapitel I: I Troldskog faren vild\u00bb. Den uskyldsrene pikens vei inn i skogen representerer kristendommens \u2013 \u00f8rkenreligionens \u2013 inntreden og pervertering av de norske tradisjonene. Hun bergtas tilslutt av skogens m\u00f8rke naturkrefter.<\/p>\n\n\n\n Norske svartmetall-artister har siden starten betraktet samfunnets normer og retningslinjer som negative og frihetsber\u00f8vende, og omfavnet skogen som representant for det irrasjonelle, instinktet og menneskets naturlige drifter. Kontrasten mellom skogens ustrukturerte villskap og individualitet, og det str\u00f8mlinjeformede samfunnsfellesskapet, har funnet klangbunn i motsetningen mellom kristendommens dyrking av det fornuftsrene, stringente og dydige, kontra det uryddige, uregjerlige og lystfylte.<\/p>\n\n\n\n Skogens uryddige m\u00f8rke representerer nattsiden av samfunnets ryddige lys, og blir dermed nok et symbol p\u00e5 inverteringen fra lyst til m\u00f8rkt, eller okkulteringen, form\u00f8rkningen, svartmetallen p\u00e5f\u00f8rer tilh\u00f8reren. Skogen blir et abjekt, noe frast\u00f8tt fra samfunnet, noe vi har en opprinnelig tilh\u00f8righet til, men som vi i moderne tid skyver fra oss. Tilholdet i skogen blir ogs\u00e5 for svartmetall-karakteren en maskering fra samfunnet, eller av<\/em> samfunnsstrukturer.<\/p>\n\n\n\n Gjennom maskeringen som ikke bare skjuler, men ogs\u00e5 avsl\u00f8rer og inverterer, s\u00e5 avsl\u00f8res samfunnets maskespill, og skogens egentlig maskel\u00f8se realitet. Det er i skogen mennesket som ubundet og fri egentlig h\u00f8rer til, og ikke i samfunnets ordnede omgivelser og under dets oppdragende tvang.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge arkitekt Norberg-Schulz er en sjelelig identifisering med skogens kvaliteter naturlig for oss nordboere. Gjennom identifikasjonen med omgivelsene blir tilv\u00e6relsen meningsfull. En overensstemmelse mellom det ytre og v\u00e5rt indre kommer i stand, og vi finner v\u00e5r identitet, v\u00e5r plass.<\/p>\n\n\n\n Svartmetall-karakterens irrasjonelle driftsstyrte villskap fant seg ikke bare hjemme i skogen, men fant seg selv, sin identitet, i skogen.<\/p>\n\n\n\n I boken Mellom jord og himmel<\/em> fra 1992 starter Norberg-Schulz f\u00f8rste kapittel med \u00e5 sitere fra Tarjei Vesaas\u2019 novelle Siste-mann heim<\/em> fra samlingen Vindane<\/em> som kom i 1952. Her forteller Vesaas om unggutten Knut som er ute i skogen p\u00e5 t\u00f8mmerhogst. Dette har han v\u00e6rt med p\u00e5 mange ganger f\u00f8r, men denne dagen er han ufokusert i arbeidet. Han kjenner at det liksom er<\/em> noe med skogen. Vesaas skriver:<\/p>\n\n\n\n Her er du heime, Knut.<\/em><\/p>\n\n\n\n Kva? \u2013\u2013<\/p>\n\n\n\n Det var ingen som sa detta. Men det er detta som er p\u00e5 ferd i dag. Her er du heime. Ei herlig og sann og enkel verd opnar seg for han p\u00e5 den staden han er f\u00f8dd. Som ei kosteleg g\u00e5ve. Han st\u00e5r mellom alle desse falne trea, og desse tusen som st\u00e5r att. Det hender noko ved han i dag:<\/p>\n\n\n\n Skogen opnar seg for han. Hans eigen plass openberrar seg.<\/p>\n\n\n\n Det er en viktig dag for eit menneske.<\/p>\nTarjei Vesaas, Vindane (1952, s. 102)<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n \u00abSlik blir Knut \u201csiste-mann heim\u201d\u00bb, skriver Norberg-Schulz. De andre g\u00e5r. Han m\u00e5 bare oppleve hvordan den veldige skogen ordner seg for natta. Knut blir ikke bare igjen for \u00e5 oppleve skogen, men for \u00e5 finne seg selv.<\/p>\n\n\n\n \u00abKnut opplever plutselig hva det vil si \u00e5 h\u00f8re til et sted, \u00e5 kjenne et sted\u00bb, fortsetter Norberg-Schulz. \u00abOg han opplever at dette stedet har bestemt hans egen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5, hans personlighet. Stedet \u201c\u00e5pner seg\u201d for ham, og dermed \u201chans egen plass\u201d. Livet blir \u201crett og sant\u201d gjennom denne tilknytningen; det f\u00e5r mening.\u00bb<\/p>\n\n\n\n I diktet Sn\u00f8 og granskog<\/em> fra diktsamlingen Kjeldene<\/em> fra 1946 uttrykker Vesaas denne samklangen mellom nordboeren og skogen, denne identifikasjonen med omgivelsene som gj\u00f8r tilv\u00e6relsen meningsfull og rik.<\/p>\n\n\n\n Dette skriver Vesaas i diktet Sn\u00f8 og granskog<\/em>. Det er liten tvil om at svartmetallen fant samklang i Vesaas lavm\u00e6lte omfavnelse av sn\u00f8en og granskogen. Oslo-bandet Darkthrone brukte nemlig hele diktet som tekst til l\u00e5ten \u00abSn\u00f8 og granskog (Utferd)\u00bb p\u00e5 albumet Panzerfaust<\/em> fra 1995.<\/p>\n\n\n\n Det er interessant at Darkthrone legger til en parentes med \u00abutferd\u00bb til Vesaas originale tittel. Vi finner oss hjemme blant sn\u00f8 og granskog, sier Vesaas, vi b\u00e6rer dette typiske innlandslandskapet med oss hvor vi enn g\u00e5r i verden, og s\u00f8ker alltid tilbake til det. Det gir oss tilh\u00f8righet.<\/p>\n\n\n\n Samtidig som diktet er en lavm\u00e6lt anerkjennelse av innlandslandskapet, s\u00e5 er det ogs\u00e5 en anerkjennelse av v\u00e5rt indre landskap, et bilde p\u00e5 tungsinnet, de m\u00f8rke tankene og f\u00f8lelsene vi alltid b\u00e6rer med oss, og som vi p\u00e5 en m\u00e5te finner tr\u00f8st og tilh\u00f8righet i. Melankolien n\u00e6res av den m\u00f8rke innlandsskogens vinterlige tyngde, og kaster medisinball med den.<\/p>\n\n\n\n For Vesaas er sn\u00f8 og granskog en vei inn, en vei tilbake, til m\u00f8rkets hjemlige favn. N\u00e5r Darkthrone legger til uttrykket \u00abutferd\u00bb i tittelen, signaliserer de at det er en vei ut, en vei vekk fra noe annet, en frihet fra noe tvungent, men allikevel en vei tilbake til noe opprinnelig som for Vesaas var n\u00e6rt, men for Darkthrone synes tapt. Denne s\u00f8ken tilbake til det tapte er det jeg i denne serien omtaler som millenarisme<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Det som tidlig st\u00e5r sentralt i svartmetallens ideologiske univers er denne trangen til \u00e5 l\u00f8srive seg fra samtidens b\u00e5nd gjennom oppr\u00f8r, og s\u00f8ke tilbake til noe opprinnelig tvangsl\u00f8st og illusjonsl\u00f8st. Denne s\u00f8ken er nettopp en s\u00f8ken ut av det uegentlige, og tilbake til en renere urtilstand, tettere p\u00e5 naturen, ogs\u00e5 den menneskelige naturen, hvor tanker og f\u00f8lelser ikke er bundet og tilsl\u00f8rte av falske ideologiske byggverk.<\/p>\n\n\n\n I den norske svartmetallen var det kristendommen og den tilsnurpete sm\u00e5borgeligheten som representerte dette falske ideologiske byggverket, og som hindret menneskets videre individualisering og egentlige natur i \u00e5 blomstre. Svartmetallen var og er et oppr\u00f8r, en s\u00f8ken ut av falskhet og tvang, en utferdstrang. En utst\u00f8ting fra samfunnet, en hvile i det stringente samfunnets direkte motsats, den rotete skogen.<\/p>\n\n\n\n Tilretteleggelsen av et sted \u00e5 bo er det Christian Norberg-Schulz kaller arkitektur. God og hensiktsmessig arkitektur fastholder omgivelsenes karakter, og er dermed ogs\u00e5 et uttrykk for v\u00e5rt indre. Stavkirken ligner i sin streben mot himmelen katedralen, men mens rommet i katedralen forklares av lys, s\u00e5 er stavkirken praktisk talt m\u00f8rk. Dette f\u00e5r if\u00f8lge Norberg-Schulz bare mening om vi opplever m\u00f8rket oppe i stavkirkens hvelving som det samme som lyset i Sydens kirker. Han skriver:<\/p>\n\n\n\n I Norden er det ikke lyset som fyller himmelrommet; bare sjelden er daghimmelen skyfri og \u00abstor\u00bb. Nattehimmelen derimot vider seg ut, og som en veldig stjernebes\u00e5dd hvelving omfatter den verden. Det var denne himmelen v\u00e5re forfedre tok med seg inn i stavkirken.<\/p>\nChristian Norberg-Schulz, Mellom jord og himmel<\/em> (1992), s. 106.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Og det var denne kalde klare nattehimmelen den norske svartmetallen tok med seg over i musikken. De tok samtidig p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 frigj\u00f8re den stjernebes\u00e5dde hvelvingen fra stavkirkenes puristiske, trange og stringente reisverk med ildsp\u00e5settelse, og f\u00f8re den tilbake tronende over den uryddige skogen.<\/p>\n\n\n\n Skogen ble svartmetallens tilfluktssted. Utst\u00f8tt fra samfunnet, utst\u00f8tt fra dagliglivet, og utst\u00f8tt fra samfunnsborgerens ham, s\u00f8kte det liksminke-bemaskede nattmennesket ut i samfunnets nattside, den irrasjonelle, rotete og mystiske skogen.<\/p>\n\n\n\n Dette synger Vegard Sverre \u00abIhsahn\u00bb Tveitan p\u00e5 \u00abBeyond the Great Vast Forest\u00bb fra Emperors debutalbum In the Nightside Eclipse<\/em> fra 1994.<\/p>\n\n\n\n I neste del av Norsk svartmetall spesial<\/em> (3:4), kalt \u00abDen dekadente svartmetallen\u00bb, skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else av den norske svartmetallens filosofiske og ideologiske fundament gjennom \u00e5 analysere den som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los.<\/p>\nNorsk svartmetall spesial<\/h2>\n\n\n\n
\n
Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n
Kapitler<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
End it all\nAbsolute absence\nHail darkness<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-1682552-1548072267-9181.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/orcustus-36-756x1024.jpg\")
\n
Overskridelse og frast\u00f8ting<\/h2>\n\n\n\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/71CmsJZhVEL-670x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Powers_of_Horror_French_edition.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-3226079-1322261716.jpg\")
\n
Splittelsen av subjektet<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/skrik-high-809x1024.jpg\")
Harlekin og oskorei<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Flogel1862_03_Pantalone_und_Harlekin-655x1024.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/2880px-La_caza_salvaje_de_Odin_por_Peter_Nicolai_Arbo-1024x700.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-1072901-1219441064.jpg\")
\n
M\u00f8rke ritualer<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/images.jpeg\")
In Fog and Darkness\nI walk\nI disappear\nInto the mighty Forest<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-372795-1373039741-6931.jpg\")
\n
Kastet ut i skogen<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/pdf1845d989aea5762a5c504c22e4a569.jpg\")
\u00d8rkenreligionen<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372973-1274482800.jpg\")
\n
\u00c5 finne hjem<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-23-kl.-22.47.05.png\")
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/19475f7e10f56364c5dc3b1c203604400daf22efb86ea28aa3337120.jpeg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-23-kl.-22.58.50-1-701x1024.png\"){kind=spacer}
Samklang<\/h2>\n\n\n\n
Tale om heimsleg \u2013\u2013\nsn\u00f8 og granskog \ner heimsleg.\n\nFr\u00e5 f\u00f8rste stund\ner det v\u00e5rt.\nF\u00f8r nokon har fortalt det,\nat det er sn\u00f8 og granskog,\nhar det plass i oss \u2013\u2013\nog sidan er det der\nheile heile tida.\n\nMeterdjup fonn\nkring m\u00f8rke tre\n\u2013\u2013 det er for oss!\nInnblanda i v\u00e5r eigen ande.\nHeile heile tida,\nom ingen ser det,\nhar vi sn\u00f8 og granskog med.\n\nJa lia med sn\u00f8en,\nog tre ved tre\ns\u00e5 langt ein ser,\nkvar vi er\nvender vi mot det.\n\nOg har i oss ein lovnad\nom \u00e5 koma heim.\nKoma heim,\ng\u00e5 borti der,\nb\u00f8ye greiner,\n\u2013\u2013 og kjenne s\u00e5 det fer i ein\nkva det er \u00e5 vera der ein h\u00f8yrer til.\n\nHeile heile tida,\ntil det er sl\u00f8kt\ni v\u00e5re innlandshjarte.<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg\")
\n
Utferd<\/h2>\n\n\n\n
Stavkirken<\/h2>\n\n\n\n
\n
The frost submerge, the moon is on the rise\nHear the nocturnal howling of the wolves\n\nThe children of the night, they shall rise again\nResurrected through our gathering of the\nancient and evil<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-384565-1166043306.jpg\")
\n