{"id":1823,"date":"2020-11-25T16:26:00","date_gmt":"2020-11-25T16:26:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823"},"modified":"2026-04-12T12:03:54","modified_gmt":"2026-04-12T12:03:54","slug":"den-dekadente-svartmetallen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823","title":{"rendered":"Den dekadente svartmetallen"},"content":{"rendered":"\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u00abSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u00bb<\/p>\n<cite>Friedrich Nietzsche, Slik talte <em>Zarathustra<\/em> (1883\u20135\/1944), s. 25.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5\/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger kunne b\u00e6re det moderne mennesket som vokste frem. De gamle verdiene m\u00e5tte erstattes av nye som kunne hjelpe det moderne mennesket til \u00e5 utvikle seg til sitt fulle potensial, uten religionens p\u00e5bud og forbud.<\/p>\n\n\n\n<p>Det skulle vise seg at en slik verdifrihet ble for grensel\u00f8s, og slavemennesket s\u00f8kte tilbake til gudene. Men, hundre \u00e5r senere skulle Nietzsches ord hentes frem igjen. Hans radikale tanker ble sentrale da den ekstreme musikksjangeren black metal, eller p\u00e5 norsk svartmetall, bygget seg et filosofisk og ideologisk fundament.<\/p>\n\n\n\n<p>I denne tredje delen av <em>Norsk svartmetall spesial<\/em>, skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else av svartmetallen gjennom \u00e5 analysere den som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse, med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los. Denne episoden heter \u00abDen dekadente svartmetallen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<!--more-->\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg\" alt=\"Helge Kaasin\" class=\"wp-image-1208\" width=\"244\" height=\"244\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg 1000w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-150x150.jpg 150w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-768x768.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 244px) 100vw, 244px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Helge Kaasin, forfatter M\u00f8rke meditasjoner.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"has-base-color has-contrast-background-color has-text-color has-background has-link-color wp-elements-7f695d541ecfe848b426e6289a84f1f1\">I <em>Norsk svartmetall spesial<\/em> fors\u00f8ker jeg i en f\u00f8ljetong p\u00e5 fire deler \u00e5 avdekke noen av b\u00e6rebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget p\u00e5. F\u00f8ljetongen ble skrevet til og sendt p\u00e5 NRK P2 rett i etterkant av at NRK-dokumentarserien <em><a href=\"https:\/\/tv.nrk.no\/se?s=helvete\">Helvete<\/a><\/em> gikk p\u00e5 NRK2 i september og oktober 2020. Les ogs\u00e5 gjerne NRK-artikkelen \u00ab<a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/det-ar-jag-som-ar-doden-1.15117277\">Det \u00e4r jag som \u00e4r d\u00f6den<\/a>\u00bb som ble skrevet til dokumentarserien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt p\u00e5 <a href=\"mailto:helge@kaasin.no\">helge@kaasin.no<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Norsk svartmetall spesial<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Del 1: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1605\">Den levende d\u00f8de<\/a><\/li>\n\n\n\n<li>Del 2: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1744\">Maskespill og skog<\/a><\/li>\n\n\n\n<li>Del 3: Den dekadente svartmetallen<\/li>\n\n\n\n<li>Del 4: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1915\">Det dekadente overmennesket<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-subtle-background-background-color has-background is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<h2 class=\"wp-block-heading has-large-font-size\">Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n<p>NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, <em>Norsk svartmetall spesial (3:4) \u2013 Den dekadente svartmetallen<\/em>, 25.11.2020 (56 min). <a href=\"https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202011\/MKRS10000620\">https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202011\/MKRS10000620<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kapitler<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#ideologiske-kjennetegn\">Ideologiske kjennetegn<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#forstadslede\">Forstadslede<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#dekadansen\">Dekadansen<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#hvordan-leve-uten-verdier\">Hvordan leve uten verdier?<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#dekadanseproblemet\">Dekadanseproblemet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#den-aktive-nihilist\">Den aktive nihilist<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#den-radikale-friheten\">Den radikale friheten<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#forakten\">Forakten<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#likfugl\">Likfugl<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999.jpg\" alt=\"Satyricon, The Shadowthrone (1994). Foto: Discogs.\" class=\"wp-image-966\" width=\"279\" height=\"276\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999-300x297.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 279px) 100vw, 279px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Satyricon, <em>The Shadowthrone<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Satyricon<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>The Shadowthrone<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1995<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abHvite-Krists D\u00f8d\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde:<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"ideologiske-kjennetegn\">Ideologiske kjennetegn<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1890\" width=\"276\" height=\"368\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0-225x300.jpg 225w\" sizes=\"auto, (max-width: 276px) 100vw, 276px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Friedrich Nietzsche, <em>Slik talte Zarathustra<\/em> (1883\u20135\/1944).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Den norske svartmetallen som oppsto p\u00e5 andre halvdel av 1980-tallet, og som Satyricon etterhvert ble en fremtredende del av, er en <em>musikalsk<\/em> bevegelse i opposisjon til den etterhvert s\u00e5 polerte og kommersialiserte sjangeren death metal.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig er svartmetallen en <em>filosofisk-ideologisk<\/em> bevegelse med s\u00e6rlige kjennetegn. Det er tre slike som stadig trekkes frem, ogs\u00e5 i denne serien, nemlig <em>radikal individualisme<\/em>, <em>irrasjonalitet<\/em>, og <em>millenarisme<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen synes i disse tre kjennetegnene \u00e5 st\u00e5 i en stadig spenning mellom Apollon og Dionysos i Nietzsches analyse av det apollinske og det dionysiske.<\/p>\n\n\n\n<p>De kreftene i mennesket som setter grenser, individualiserer, maner til selvkontroll og orden, og forherliger illusjonen og skj\u00f8nnheten, kaller Nietzsche apollinske. I kontrast kaster de dionysiske kreftene oss ut i kaos og beruselse, ut i forherligelse av naturen, instinktene, lyst- og smerteopplevelser, oppl\u00f8st og tilintetgjort individualitet, eksesser og \u00f8deleggelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen synes \u00e5 \u00f8nske \u00e5 forene disse kreftene p\u00e5 en s\u00e6regen m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>I svartmetallen ligger det en iboende spenning mellom radikal individualisme og flokktilh\u00f8righet, og et febrilt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 akseptere begge disse motpolene samtidig. Dette er en spenning som en rekke avvikende subkulturer kjenner p\u00e5. I kampen for egen s\u00e6regenhet m\u00e5 de bli sett, og dermed fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 forst\u00e5 dem. Men om alle rundt forst\u00e5r dem, st\u00e5r de ikke lenger ut som noe s\u00e6regent. Dette gj\u00f8r at enhver kommersialisering av svartmetallen er et ambivalent foretagende for akt\u00f8rene. Musikken skal v\u00e6re for de f\u00e5, samtidig som det er bra at mange liker det, og at det selger godt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen feirer det primale og irrasjonelle, noe som samtidig er en kritikk av f\u00f8lelsesl\u00f8s rasjonalisme og utvannet sekularisert kristendom. Svartmetallen er i opposisjon til sm\u00e5borgerlig konformitet og ufri moralisme. Det frie individet er i konflikt med det indoktrinerende systemet.<\/p>\n\n\n\n<p>Kristendommen ble fra starten av symbolet p\u00e5 denne undertrykkende makten. Den anses \u00e5 forhindre individets progressive utvikling, og videre individualisering. Kristendommen lyder ogs\u00e5 verditom og hul, uten kontakt med virkeligheten. Alt i alt et uttrykk for et samfunn i verdimessig forfall.<\/p>\n\n\n\n<p>Knyttet til denne forestillingen om et samfunn i forfall, er forestillingen om at en kommende gullalder skal avl\u00f8se endetiden, og kutte kristendommens lenker. For svartmetallen var det den f\u00f8r-kristne, norr\u00f8ne tiden, som ble forbildet for den nye tidsalderen. En slik refortryllende forestilling om verden kalles gjerne \u00abmillenarisme\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Eksemplene p\u00e5 millenarisme i norsk svartmetall er tall\u00f8se. S\u00e6rlig er det v\u00e5r hedenske fortid som \u00f8nskes gjenopplivet. Innslag av litter\u00e6re konstruksjoner som Pytheas\u2019 <em>Thule<\/em>, og H. P. Lovecrafts <em>Cthulu<\/em>-mytologi er blandet inn i dette.<\/p>\n\n\n\n<p>Bergenske Hades hyller et slikt nordlig refortryllet hedensk krigerunivers p\u00e5 l\u00e5tene \u00abThe Spirit of an Ancient Past\u00bb, \u00abGlorious Again the Northland Shall Become\u00bb, og p\u00e5 tittell\u00e5ten fra 1998-utgivelsen <em>&#8230;Again Shall Be<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Og dette har de til felles med sine bergenske kollegaer Immortal, som etablerte sitt eget refortryllede mytiske univers Blashyrkh.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-391439-1334450564.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1882\" width=\"278\" height=\"276\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-391439-1334450564.jpg 577w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-391439-1334450564-300x297.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-391439-1334450564-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 278px) 100vw, 278px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Enslaved, <em>Eld<\/em> (1997). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Et tredje eksempel er Sveio-bandet Enslaved som ser med lengsel tilbake til den norr\u00f8ne tiden p\u00e5 l\u00e5ten \u00abFor Lenge Siden\u00bb fra 1997-utgivelsen <em>Eld<\/em>. <\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Enslaved<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Eld<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1997<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap: Osmose Productions<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abFor Lenge Siden\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 08:08<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Haugesund\/Bergen, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Og Oslo-bandet Satyricon ser frem mot en ny tid etter verdens undergang p\u00e5 \u00abThe Dawn Of A New Age\u00bb fra 1997-utgivelsen <em>Megiddo<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Bergenske Burzum er heller ikke noe unntak. \u00abEa, Lord of the Depths\u00bb fra f\u00f8rsteutgivelsen <em>Burzum<\/em> fra 1991 henspiller p\u00e5 J. R. R. Tolkiens <em>E\u00e4<\/em> og hans mytologiske univers. \u00abBudstikken\u00bb fra 2011-utgivelsen <em>Fallen<\/em> gjenoppliver de gamle hedenske gudene.<\/p>\n\n\n\n<p>Slik uttrykker svartmetallens millenarisme et romantisk syn p\u00e5 naturen og en idealisert fortid, en lengsel tilbake til noe egentlig og ekte, som synes \u00e5 kunne forene radikal individualisme og flokktilh\u00f8righet, samtidig som irrasjonaliteten og instinktene settes i et slags inderlig system.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 tittell\u00e5ten fra 1992-utgivelsen <em>A Blaze In The Northern Sky<\/em> av Darkthrone, slutter l\u00e5ten med f\u00f8lgende h\u00e5pefulle profeti og allmaktsfantasi:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">We are a Blaze in the Northern Sky\nThe next thousand Years Are OURS<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2624225-1293806387.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1883\" width=\"281\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2624225-1293806387.jpg 500w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2624225-1293806387-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2624225-1293806387-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>A Blaze in the Northern Sky<\/em> (1992). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Darkthrone<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>A Blaze in the Northern Sky<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1992<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap: Peaceville<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abA Blaze in the Northern Sky\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 04:57<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>L\u00e5ten er et eksempel p\u00e5 det som kalles millenarisme i svartmetallen, en lengsel tilbake til en fordums tid. Samtidig er l\u00e5ten et eksempel p\u00e5 svartmetallens allmaktsfantasier. I siste strofe synger Ted \u00abNocturno Culto\u00bb Skjellum: \u00abDe neste tusen \u00e5r er V\u00c5RE\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"forstadslede\">Forstadslede<\/h2>\n\n\n\n<p>De tre kjennetegnene <em>radikal individualisme<\/em>, <em>irrasjonalitet<\/em>, og <em>millenarisme<\/em> er en vanlig m\u00e5te \u00e5 forklare svartmetallens filosofisk-ideologiske fundament p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let er om disse tre kjennetegnene er <em>utt\u00f8mmende<\/em> for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av det som satte gnisten til granbaret en gang p\u00e5 midten av 1980-tallet, i det sosialdemokratiske post-jappetids-Norge.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om disse egenskapene synes \u00e5 v\u00e6re <em>n\u00f8dvendige<\/em>, s\u00e5 synes de ikke fullt ut \u00e5 kunne forklare svartmetallens anemiske d\u00f8dslengsel, maskespill, kristendomshat, allmaktsfantasier, og stadige s\u00f8ken etter et nytt gyldig verdigrunnlag. Hvorfor s\u00f8ker svartmetall-karakteren videre om han har svaret?<\/p>\n\n\n\n<p>Det er lite i svartmetallens uttrykk som tyder p\u00e5 at svartmetall-karakteren egentlig passer til \u00e5 bo lykkelig i et f\u00f8r-kristent langhus p\u00e5 J\u00e6ren. Dyrkende jord, med lekende barn og et brekende mylder av sm\u00e5fe rundt bena, og rosenr\u00f8de ferme kvinner i hektisk huslig aktivitet.<\/p>\n\n\n\n<p>Bortsett fra at det vel er noenlunde slik Burzums Varg Vikernes \u2013 eller Louis Cachet som han n\u00e5 kaller seg \u2013 har innrettet seg, p\u00e5 et sm\u00e5bruk i Frankrike. Blant fermenterte gr\u00f8nnsaker, kurrende duer og h\u00f8ns, og p\u00e5 et blandingsm\u00e5l av fransk og norsk, lager Louis Cachet lekev\u00e5pen til barna, mens husfruen filmer for sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig synes det \u00e5 ligge noe mer under her, ogs\u00e5 hos den aldrende Louis Cachet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det kan synes som om vi trenger \u00e5 n\u00e6rme oss svartmetall-karakteren, med andre teoretiske midler for bedre \u00e5 forst\u00e5 <em>\u00e5rsaken<\/em> til <em>radikal individualisme<\/em>, <em>irrasjonalitet<\/em>, og <em>millenarisme<\/em>, og <em>anemiske d\u00f8dslengsel<\/em>, <em>maskespill<\/em>, <em>kristendomshat<\/em>, <em>allmaktsfantasier<\/em>, og <em>stadige s\u00f8ken etter et nytt verdigrunnlag<\/em>. Kanskje m\u00e5 vi se til mer metafysiske \u00e5rsaker.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-805174-1364285537-7290.jpg\" alt=\"Mayhem, Deathcrush (1987). Foto: Discogs.\" class=\"wp-image-1614\" width=\"275\" height=\"275\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-805174-1364285537-7290.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-805174-1364285537-7290-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-805174-1364285537-7290-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 275px) 100vw, 275px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Mayhem, <em>Deathcrush<\/em> (1987). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Mayhem<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Deathcrush<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1987<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00ab(Weird) Manheim\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 02:57<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Det finnes en serie med ikoniske fotografier av det tidlige norske svartmetallbandet Mayhem, tatt p\u00e5 Langhus stasjon i Akershus, i 1987. De svarthvite fotografiene viser gitarist \u00d8ystein Aarseth og bassist J\u00f8rn Stubberud, tidvis sittende, og tidvis liggende, p\u00e5 trebenken i venteskuret p\u00e5 den andre siden av sporet for stasjonsbygningen. Kroppspositurene er oppgitte, slappe, som i en dyp tristesse. De ser ut som trette unge menn, uten tiltakslyst, uten fremtid.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"800\" height=\"651\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1885\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg 800w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1-300x244.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1-768x625.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">\u00d8ystein Aarseth og J\u00f8rn Stubberud fra Mayhem p\u00e5 Langhus stasjon i 1987. Foto: Mayhem.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Bak dem, spraymalt p\u00e5 den avflassede malte plankeveggen, er det skrevet \u00abMAYHEM\u00bb med tynne, store svarte bokstaver. F\u00f8rste og siste M er skrevet slik at de danner to oppned-kors.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abMayhem\u00bb betyr kaos. Men p\u00e5 Langhus stasjon var det en stille ro.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg pleier \u00e5 bruke begrepet \u00abforstadslede\u00bb p\u00e5 det fenomenet disse fotografiene synes \u00e5 avtegne. Disse gutta trengte en forandring. Og det fort.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Mayhem<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Deathcrush<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1987<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abDeathcrush\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 03:32<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"dekadansen\">Dekadansen<\/h2>\n\n\n\n<p>I 1987 kom Mayhems debut, EP-en <em>Deathcrush<\/em>. I november 1987 var det slutt p\u00e5 jappetiden i Norge. Det medf\u00f8rte etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Norge var blitt et mer klassedelt samfunn i \u00e5rene med oppgang og jappetid, og de verdiene som var grodd ut av griskheten, falt mange tungt for brystet.<\/p>\n\n\n\n<p>Det p\u00e5f\u00f8lgende postmoderne 90-tallets Norge, var en nedgangstid. Og det var knyttet dommedagsprofetier til \u00e5r 2000-problemet med datasystemer. Alt dette kan leses som slutten av en forfallstid, som sammenfalt med \u00e5rtusenskiftet.<\/p>\n\n\n\n<p>Hundre \u00e5r tidligere, p\u00e5 slutten av 1800-tallet, s\u00e5 mange frem mot et nytt \u00e5rhundre med h\u00e5p og store forventninger. Kapitalismen og kolonialismen blomstret, flere fikk h\u00f8yere utdanning, middelklassen vokste, og b\u00e5de arbeiderklassen og kvinnene fikk politisk makt gjennom \u00e5 organisere seg. Nye oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser gjorde livet lettere for flere.<\/p>\n\n\n\n<p>Men, det var noen, gjerne fra det gamle aristokratiet, som motsatte seg disse forandringene, og som tok seg i \u00e5 se bakover, med nostalgisk lengsel, p\u00e5 de gamle verdiene og det gamle styresettet som n\u00e5 forfalt. Noen av disse ble kalt \u00abdekadenter\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>I dagligtalen maner uttrykket \u00abdekadanse\u00bb frem bilder av overflod og ekstravagant utsvevende livsf\u00f8rsel. Uttrykket kommer fra latin og er satt sammen av \u00abde-\u00bb som betyr ned, og \u00abcadere\u00bb som betyr \u00e5 falle. En norsk oversettelse kan da v\u00e6re \u00abforfall\u00bb, eller \u00abnedgang\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Begrepet benyttes om perioder av kulturhistorien som har v\u00e6rt preget av nedgangstider, eller det siste d\u00f8ende stadium av en epoke, og med fatalistisk forbruk som et fremtredende kjennetegn; hvorfor ikke feste i dag n\u00e5r alt likevel er tapt i morgen? Den senromerske keisertiden er et kjent eksempel. Et annet er som nevnt overgangen fra det 19. til det 20. \u00e5rhundre.<\/p>\n\n\n\n<p>Begrepet \u00abdekadanse\u00bb er assosiert med begrepet \u00abfin de si\u00e8cle\u00bb som generelt henviser til \u00e5rhundreslutt, men som oftest benyttes som betegnelse p\u00e5 \u00e5rene fra 1880 til frem til den f\u00f8rste verdenskrigen endelig br\u00f8t ut i 1914; som tordenv\u00e6r og regn etter trykkende hete.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange, ogs\u00e5 legestanden, mente at europeiske samfunn ved det 19. \u00e5rhundrets slutt hadde blitt slappe og degenererte, og behovet for en revitaliserende krig var sterkt. I den sykliske kulturhistorietenkningen er dekadansen forstadiet til apokalypsen eller Ragnarok. Og ut av katastrofens aske skulle den nye tiden gjenoppst\u00e5 som fugl f\u00f8niks.<\/p>\n\n\n\n<p>Filosofer som Oswald Spengler og Friedrich Nietzsche benyttet seg av dekadanse-begrepet i sin kulturhistorie-tenkning, og Arthur Schopenhauer p\u00e5virket det kulturelle uttrykket med sitt pessimistiske tankegods.<\/p>\n\n\n\n<p>Hos Nietzsche er den europeiske kulturen kommet til et veiskille p\u00e5 slutten av 1800-tallet. De gamle verdiene, kristendommens verdier, har snudd seg mot seg selv, avsl\u00f8rt seg selv, og dermed blitt t\u00f8mt for mening. Blant de intellektuelle sprer pessimisme og meningstomhet seg. Nietzsche lar sin vismann Zarathustra formulere dette i sitt ber\u00f8mte \u00abGud er d\u00f8d\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Min p\u00e5stand i denne tredje delen av <em>Norsk svartmetall spesial<\/em> er at det er likhetstrekk ved den pessimisme og meningstomhet dekadentene p\u00e5 slutten av 1800-tallet kjente p\u00e5, og den pessimisme og meningstomhet svartmetallen balet med p\u00e5 slutten av 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>I l\u00e5ten \u00abDeconsecrate\u00bb, som betyr <em>\u00e5 avvigsle<\/em> p\u00e5 norsk, kaller det norske svartmetallbandet Mayhem religionen for en \u00ab<em>telepatisk illusjon injisert i massepatologi<\/em>\u00bb og befaler f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">I order all symbols crumble\nI order the consumption of all churches<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-974489-1507812986-4760.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1880\" width=\"279\" height=\"279\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-974489-1507812986-4760.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-974489-1507812986-4760-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-974489-1507812986-4760-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 279px) 100vw, 279px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Mayhem, <em>Ordo Ad Chao<\/em> (2007). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>L\u00e5ten \u00abDeconsecrate\u00bb er fra 2007-utgivelsen <em>Ordo Ad Chao<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Mayhem<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Ordo Ad Chao<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2007<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap: Season of Mist<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abDeconsecrate\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 4:07<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"hvordan-leve-uten-verdier\">Hvordan leve uten verdier?<\/h2>\n\n\n\n<p>Dekadansen \u2013 slik den ble forst\u00e5tt i 1880-\u00e5rene \u2013 var assosiert med sykdom, degenerering og oppr\u00f8r. Den var ond, fruktbar og sensuell, men ogs\u00e5 ekstremt intellektuell.<\/p>\n\n\n\n<p>Begrepet \u00abdekadanse\u00bb benyttes ogs\u00e5 om en <em>litter\u00e6r<\/em> sjanger i denne perioden, hvor <em>dekadenten<\/em> har en sentral plass.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-20.35.24-632x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1842\" width=\"280\" height=\"454\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-20.35.24-632x1024.png 632w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-20.35.24-185x300.png 185w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-20.35.24.png 702w\" sizes=\"auto, (max-width: 280px) 100vw, 280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Per Thomas Andersen, <em>Dekadanse i nordisk litteratur 1880\u20131900<\/em> (1992). Foto: Nasjonalbiblioteket.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Per Thomas Andersen, beskriver i sin omfangsrike bok <em>Dekadanse i nordisk litteratur 1880\u20131900<\/em> fra 1992, den litter\u00e6re dekadenten som en antihelt; fysisk svak eller degenerert, og mentalt ustabil.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er i denne litteraturen en fascinasjon for fysisk og moralsk degenerasjon \u2013 gjerne gjennom slekters gang \u2013, forfall og korrupsjon. I kontrast til den romantiske bevegelsen, er det <em>kunstige<\/em> verdsatt h\u00f8yere enn det naturlige. Dekadansen fokuserte p\u00e5 eksistensielle temaer, og var samtidig b\u00e5de religi\u00f8s og blasfemisk.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 omslaget av f\u00f8rsteutgaven av Per Thomas Andersens bok, er det avbildet et maleri fra 1894, av den finske kunstneren Akseli Gallen-Kallela. Maleriet viser fire velkledde unge menn rundt et feststemt bord. To av mennene stirrer tomt fremfor seg. Bak ses fullm\u00e5nen og konturene av m\u00f8rke tr\u00e6r, en meningers viltvoksende skog. Den tredje mannen sover med hodet p\u00e5 bordet, og den fjerde, maleren selv, st\u00e5r halvt oppreist, n\u00e6r omfavnet av flammende vinger, skapelsens mirakel. Bildet heter <em>Symposium<\/em>, men i originalskissene til arbeidet skulle bildet hete <em>Problemet<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"752\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-1024x752.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1840\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-1024x752.jpg 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-300x220.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-768x564.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-1536x1128.jpg 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion-1200x881.jpg 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Gallen_Kallela_Symposion.jpg 1800w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Akseli Gallen-Kallela, <em>Symposium<\/em> (1894). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse fire unge finske dekadanse-mennene minner om de to unge mennene p\u00e5 Langhus stasjon, og synes \u00e5 bale med det samme problemet, den samme leden.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er etter min mening visse likhetstrekk mellom dekadanselitteraturens anemiske antihelt, og svartmetall-karakteren. Selv om svartmetall-karakteren p\u00e5 mange m\u00e5ter fremst\u00e5r som en sterk, kald, individualistisk og ond kriger, s\u00e5 fremst\u00e5r han samtidig som anemisk og androgyn, malt i liksminke, sykelig degenerert og labil.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetall-karakteren fremst\u00e5r p\u00e5 samme m\u00e5te som dekadanselitteraturens antihelt: nemlig motsetningsfylt sterk-syk, grotesk-sensuell, og styggvakker.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om det er visse <em>fysiske<\/em> fellestrekk mellom 1880-tallets litter\u00e6rt fremstilte dekadent, og slik 1980-tallets svartmetall-karakter fremstilles, og fremstiller seg selv, s\u00e5 har de to karakterene mer interessante <em>metafysiske<\/em> fellestrekk.<\/p>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge Per Thomas Andersen er det sentrale metafysiske sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles i dekadanselitteraturen: <em>hvordan leve uten verdier?<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Min p\u00e5stand er at det er det samme sp\u00f8rsm\u00e5let svartmetall-karakteren stiller seg. Og som hos flere av de unge dekadanselitteraturforfatterne i 1880-\u00e5rene \u2013 ogs\u00e5 norske \u2013, s\u00e5 stakk b\u00f8ker av dikterfilosofen Friedrich Nietzsche opp av baklommen ogs\u00e5 p\u00e5 svartmetallut\u00f8verne hundre \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n<p>Men ogs\u00e5 andre filosofer ble tilsynelatende lest, i alle fall av Solefald med filosof, forfatter og poet Cornelius Jakhelln i spissen. I deres l\u00e5t <em>\u00ab<\/em>Philosophical Revolt<em>\u00bb<\/em> fra 1997-utgivelsen <em>The Linear Scaffold<\/em>, lyder deler av teksten slik:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Confucius, Lao-Tse,\nSocrates, Plato,\nSchopenhauer, Nietzsche,\nSartre &amp; Beauvoir\nDefend the name of nobility itself\nThe art of intellectual reflection<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-370307-1491147732-3590.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1877\" width=\"278\" height=\"268\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-370307-1491147732-3590.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-370307-1491147732-3590-300x289.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 278px) 100vw, 278px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Solefald, <em>The Linear Scaffold<\/em> (1997). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Solefald<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>The Linear Scaffold<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1997<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap: Avantgarde Music<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abPhilosophical Revolt\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 05:46<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Kristiansand, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"dekadanseproblemet\">Dekadanseproblemet<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_98901.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1875\" width=\"280\" height=\"407\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_98901.jpg 660w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_98901-206x300.jpg 206w\" sizes=\"auto, (max-width: 280px) 100vw, 280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Arne Garborg, <em>Tr\u00e6tte M\u00e6nd<\/em> (1891).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Allerede fra 1875 av ble den tyske filosofen Friedrich Nietzsche lest av norske intellektuelle som Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, Arne og Hulda Garborg. Nietzsche p\u00e5virket dermed f\u00f8dselen til en av de f\u00e5 norske dekadanse-romanene, nemlig <em>Tr\u00e6tte M\u00e6nd<\/em> av Arne Garborg fra 1891.<\/p>\n\n\n\n<p>Hovedpersonen her er Gabriel Gram, som slites mellom bohemlivet og sine bindinger til borgerlige konvensjoner. Som de to Mayhem-musikerne p\u00e5 Langhus stasjon hundre \u00e5r senere, s\u00e5 savner Gabriel Gram et fotfeste i livet. Grams lengsel etter kvinnen l\u00f8per sammen med lengselen etter religion og mystikk. Romanen er et elegant oppgj\u00f8r med det vi kan kalle <em>dekadanseproblemet<\/em>, et problem Gabriel Gram i sin dagbok uttrykker slik:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><em>Er der en Gud? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Er der en Sj\u00e6l? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Skal vi leve eller d\u00f8? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Har Livet en Mening? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Hvorfor existerer jeg? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Existerer jeg i det hele taget? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb \u2013\u2013 Kan vi i det hele taget vide noget? \u2013\u2013 \u00abVi v\u00e9d ikke.\u00bb<\/em><\/p>\n<cite>Arne Garborg, <em>Tr\u00e6tte M\u00e6nd<\/em> (1891), s. 209.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/0AW8pln75gOynNxSeTUAs5KLXjips1fRYP5TbB7P_285x.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1847\" width=\"280\" height=\"441\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/0AW8pln75gOynNxSeTUAs5KLXjips1fRYP5TbB7P_285x.jpg 285w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/0AW8pln75gOynNxSeTUAs5KLXjips1fRYP5TbB7P_285x-190x300.jpg 190w\" sizes=\"auto, (max-width: 280px) 100vw, 280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Jon Hellesnes, <em>Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg<\/em> (2014). Foto: Samlaget.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Mange s\u00e5 alts\u00e5 m\u00f8rkt p\u00e5 fremtiden ved inngangen til det 20. \u00e5rhundre, trass i bedre livsvilk\u00e5r. De svartsynte la til grunn b\u00e5de at livsmening bare er mulig innenfor en religion, eller ut fra et metafysisk system, og at grunnlaget for alt slikt var forsvunnet for alltid. Dette skriver den norske filosofen Jon Hellesnes i sin bok <em>Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg<\/em> fra 2014.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8r visste man svarene p\u00e5 Gabriel Grams sp\u00f8rsm\u00e5l, de var selvsagte. Men etter Guds d\u00f8d visste man ikke lenger.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00ab<em>Dei forventa eit forferdeleg resultat<\/em>\u00bb, skriver Hellesnes, og fortsetter: \u00ab<em>eit kollektivt tap av livsmeining<\/em>\u00bb (Hellesnes, 2014, s. 23).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-402689-1163872623.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1873\" width=\"287\" height=\"295\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-402689-1163872623.jpg 583w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-402689-1163872623-292x300.jpg 292w\" sizes=\"auto, (max-width: 287px) 100vw, 287px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Satyricon, Volcano (2002). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Hvordan leve uten verdier?<\/em> er alts\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let Nietzsche stiller gjennom sin buldrende deklarasjon av Guds d\u00f8d, og som Arne Garborgs Gabriel Gram stiller gjennom sitt \u00ab<em>Vi v\u00e9d ikke<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallartisten Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven stiller det samme sp\u00f8rsm\u00e5let gjennom uttrykket \u00ab<em>Life is nothing but untimely answers to our existential fear-questions<\/em>\u00bb p\u00e5 bonusl\u00e5ten \u00abExistential Fear-Questions\u00bb fra Satyricons 2002-utgivelsen <em>Volcano<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Og Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let i sin evige s\u00f8ken etter den rette n\u00f8kkelen til \u00e5 gjen\u00e5pne porten til en svunnen bedre f\u00f8r-kristen tid p\u00e5 l\u00e5ten \u00abFeeble Screams from Forests Unknown\u00bb fra Burzums selvtitulerte debutalbum fra 1992.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Further on Lies Eternal Search\nFor Theories to Lift the Gate\nOnly Locks Are Made Stronger\nAnd More Keys Lost as Logic Fades\nIn the Pool of Dreams the Water Darkens\nFor the Soul That's Tired of Search<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-413444-1322302253.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1871\" width=\"275\" height=\"275\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-413444-1322302253.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-413444-1322302253-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-413444-1322302253-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 275px) 100vw, 275px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Burzum, <em>Burzum<\/em> (1992). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Burzum<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Burzum<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1992<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap: Deathlike Silence Productions<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abFeeble Screams from Forests Unknown\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 07:28<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Bergen, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"den-aktive-nihilist\">Den aktive nihilist<\/h2>\n\n\n\n<p>Fundamentet under de tradisjonelle kristne verdiene ble rykket vekk med Guds d\u00f8d. Disse verdiene var ikke lenger sanne. Dette beredte grunnen for et filosofisk standpunkt som i sin vanligste eksistensielle form argumenterer for at livet er uten objektiv mening, hensikt eller av vesentlig verdi, s\u00e5kalt <em>nihilisme<\/em> \u2013 et uttrykk hentet fra det latinske \u00abnihil\u00bb, som betyr \u00abintet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Dermed l\u00e5 det to veier \u00e5pne for nihilisten: \u00e5 de-cadere \u2013 falle ned \u2013 som dekadenten, sammen med det gamle falske verdigrunnlaget, eller \u00e5 bygge et nytt fundament. Nietzsche ble en talsmann for det siste. Opp mot den <em>passive nihilismen<\/em> stilte han den <em>aktive nihilismen<\/em>, en feiring av at religi\u00f8se og moralske livstolkninger gikk i oppl\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n<p>Filosofen Jon Hellesnes skriver om Nietzsches synspunkt:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Ein aktiv nihilist driv nihilismen til sine ytste grenser for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 overskride seg sj\u00f8lv. Han vil vinne over nihilismen ved \u00e5 fullende den.<\/p>\n<cite>Jon Hellesnes, <em>Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg<\/em> (2014), s. 23.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Den moderne kunnskapen om verden har ingen plass for Gud, hevder Nietzsche, og uten Gud, som til n\u00e5 har v\u00e6rt betingelsen for en meningsfull tilv\u00e6relse, og for muligheten av en moral i det hele tatt, svinner hele verdigrunnlaget hen. Men, det er ikke tilv\u00e6relsen som er t\u00f8mt for verdi, hevder Nietzsche, det er v\u00e5re kategorier, v\u00e5re begreper om tilv\u00e6relsen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes ingen gitte verdier, verken gudegitte eller gitt av naturen, og langt mindre noen standard for vurderinger av slike verdier. All verdi tilskrives verden av oss, og som s\u00e5dan kan, og b\u00f8r verdiene skiftes ut. For de verdiene vi har basert v\u00e5r kultur p\u00e5 til n\u00e5, har med n\u00f8dvendighet, og vil med n\u00f8dvendighet f\u00f8re oss inn i nihilismen, hevder han.<\/p>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge Nietzsche m\u00e5 man ta nihilismen p\u00e5 seg og gjennomleve den, fullende den, for deretter gjennom eksperimentering skape sine egne verdier, verdier som naturlig springer ut av kroppen som en bejaelse av livet. Dette er den aktive nihilismen.<\/p>\n\n\n\n<p>Nietzsche s\u00f8ker sannheten, og finner at sannheten er usann, at sannheten er en illusjon. Sannheten er <em>viljen til virkelighet<\/em>, at noe <em>skal v\u00e6re sant<\/em>. Vi har dermed en iboende <em>vilje til illusjon<\/em> i v\u00e5r s\u00f8ken etter sannheten. Sannheten inneholder ikke noe sant i seg selv, i betydningen av noe evig og allmenngyldig, den er snarere menneskenes skapte sannhet ut fra seg selv, sin situasjon og sine behov.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Viljen til makt<\/em> er Nietzsches metafor for livet selv. Alle livsprosesser har en iboende vilje til makt; alt vil seg selv, utbre seg selv, bemektige seg, og \u00f8ke sin makt.<\/p>\n\n\n\n<p>Men viljen til makt kan ogs\u00e5 sykeliggj\u00f8res, trenges tilbake, vendes mot seg selv, og bli vilje til intet. Denne nedbrutte vilje til liv er det Nietzsche kaller <em>dekadanse<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Kanskje er de to unge Mayhem-musikerne som ligger henslengt p\u00e5 benken p\u00e5 Langhus stasjon dekadenter, lidende av en nedbrutt livsvilje, en vilje til intet, som en del av det norske kristne samfunnets dekadanse. De kjente seg \u00e5penbart kulturelt trangbodde i et verdigr\u00e5tt Norge, og s\u00f8kte seg ut. Og dermed er de samtidig p\u00e5 vei ut av dekadansen. De er p\u00e5 s\u00f8ken etter et nytt sett med verdier, etter \u00e5 ha oppdaget hulheten i kristendommen og det norske samfunnets verdier.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen kan kanskje sies \u00e5 inneha b\u00e5de aktiv nihilisme \u2013 som er en ingrediens i det vi har kalt millenarisme \u2013 hvor gamle verdisett knuses og erstattes med nye, <em>og<\/em> sterke elementer av passiv nihilisme som trekker mot dekadent d\u00f8dslengt, meningstomhet og eksesser.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">My icon is the cross of Peter\nI turn the aeons\nI destroy dead dogmas\nAnd create the paradigms\nOf the new order<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-580058-1134050659.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1868\" width=\"278\" height=\"278\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-580058-1134050659.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-580058-1134050659-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 278px) 100vw, 278px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">1349, <em>Hellfire<\/em> (2005). Foto Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Slik uttrykker det norske svartmetallbandet 1349 svartmetallens aktive nihilisme i den \u2013 ikke tilfeldig \u2013 13 min og 49 sekunder lange tittell\u00e5ten fra 2005-utgivelsen <em>Hellfire<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: 1349<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Hellfire<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2005<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abHellfire\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 13:49<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Oslo, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"den-radikale-friheten\">Den radikale friheten<\/h2>\n\n\n\n<p>Den gamle moralen var allmenn, demokratisk og nivellerende, skriver Nietzsche. Den behandlet alle likt, og kjente ingen individuelle unntak. Denne standardiseringen mener han er et overgrep mot hvert eneste menneskes enest\u00e5ende muligheter. Nietzsches vismann Zarathustra er talsmann for en fullstendig, moralsk individualisme, og r\u00e5der mennesket til \u00e5 finne sin egen dyd.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Den enkelte m\u00e5 finne sin egen vei, fordi det finnes ingen felles vei for alle.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/pf5402ecc615abfda4744f8dbb12ea600.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1866\" width=\"276\" height=\"386\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/pf5402ecc615abfda4744f8dbb12ea600.jpg 420w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/pf5402ecc615abfda4744f8dbb12ea600-215x300.jpg 215w\" sizes=\"auto, (max-width: 276px) 100vw, 276px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Trond Berg Eriksen, <em>Nietzsche og det moderne<\/em> (1989). Foto: Deichman.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Man skal henge sin egen vilje som en lov over seg. Om ensomheten utenfor normfellesskapet blir aldri s\u00e5 tung \u00e5 b\u00e6re, er dette den eneste veien ut av \u201cmasse-egoismen\u201d.<\/p>\n<cite>Trond Berg Eriksen, <em>Nietzsche og det moderne<\/em> (1989), s. .<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Dette skriver professor Trond Berg Eriksen i sin bok <em>Nietzsche og det moderne<\/em> fra 1989.<\/p>\n\n\n\n<p>Her h\u00f8rer vi selvsagt Nietzsches ord, men vi h\u00f8rer ogs\u00e5 ordene til en annen svartmetall-helt, nemlig esoterikeren Aleister Crowley. Crowley stiftet i 1904 en ny religion ved navn Thelema, tatt fra det greske ordet for \u00abvilje\u00bb. Han utviklet et eget system for det han mente var religionens form\u00e5l, nemlig forening med Gud. Dette systemet kalte han \u00abmagick\u00bb, og definerte som kunsten og vitenskapen \u00e5 skape forandring i samsvar med viljen.<\/p>\n\n\n\n<p>Crowley \u00f8nsket gjennom Thelema \u00e5 b\u00e6re bud om en revolusjon i menneskets tanker, liv og samfunn, grunnlagt p\u00e5 den ene h\u00f8yeste lov som lyder: \u00ab<em>Gj\u00f8r hva du vil<\/em>\u00bb, alts\u00e5 at man skal opptre i samsvar med viljen, men ikke dermed gj\u00f8re som man lyster.<\/p>\n\n\n\n<p>Nietzsche er mye mer radikal og langt dypere i sin tenkning enn Crowley, men den radikale friheten, utenforskapet, og personlige arbeidsomme veien til en slags \u00abfrelse\u00bb har de i alle fall p\u00e5 overflaten felles. Noe som naturlig har appellert til s\u00f8kende og avvikende ungdom med lett sosial angst og hormonell hybris. Ungdom som s\u00e5rt trengte noen \u00e5ndelige veiledere i sitt oppr\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p>Han skriver videre:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Gjennom hele 90-tallet var det den ensomme og sinnsyke individualist, det tragiske sammenbrudd og det miskjente geni som sto i sentrum for nysgjerrigheten omkring Nietzsche.<\/p>\n<cite>Trond Berg Eriksen, <em>Nietzsche og det moderne<\/em> (1989), s. .<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Og n\u00e5r Berg Eriksen sier 90-tallet, s\u00e5 mener han <em>1890-tallet<\/em>. Men jeg mener at utsagnet ogs\u00e5 har gyldighet for svartmetallens lesningen av Nietzsche p\u00e5 <em>1990-tallet<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Berg Eriksen nevner boken <em>Den ensamme. <\/em><em>En motivstudie i det moderna genombrottets litteratur<\/em> av Thure Stenstr\u00f6m fra 1961. Der finner Berg Eriksen noe jeg mener ogs\u00e5 er gyldig for svartmetallkarakteren:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>[H]vordan titanismen og heltedyrkelsen fra f\u00f8rste del av \u00e5rhundret etter hvert fikk karakter av subjektive allmaktsfantasier. Heltens konfliktfylte og overspente ensomhet skyldes at han og forfatteren gjerne slites mellom en romantisk holdning og helt nye krav om deltagelse i samfunnet. Dr\u00f8mmen om h\u00f8yfjellets ensomhet, forakten for kvinnene, kuvarmen og den lille lykken \u2013 avvisningen av filisternes sm\u00e5sk\u00e5rne verden \u2013 gj\u00f8r ensomheten til geniets sentrale kjennetegn.<\/p>\n<cite>Trond Berg Eriksen, <em>Nietzsche og det moderne<\/em> (1989), s. 36.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Et annet sted skriver Berg Eriksen at:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Nietzsches virkning skyldes lesernes identifikasjonsbehov mer enn hans egne begreper og analyser. Mange miskjente og uleste forfattere betrakter Nietzsche som sin eneste bror. De smeltet sammen med hans ulykke for \u00e5 f\u00e5 del i hans gjenoppstandelse.<\/p>\n<cite>Trond Berg Eriksen, <em>Nietzsche og det moderne<\/em> (1989), s. 37.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"forakten\">Forakten<\/h2>\n\n\n\n<p>Det synes alts\u00e5 n\u00e6rliggende \u00e5 knytte ogs\u00e5 <em>1990<\/em>-tallets m\u00f8rke kunstnere til subjektive allmaktsfantasier, individualisme, og forakten for den lille lykken i flokken. I svartmetallen samlet dette oppr\u00f8ret seg i invertering og hat. Hatet var rettet mot kristendommens kuvarme, og det var den ensomme svartmetall-helten som sto opp mot kristendommens makt.<\/p>\n\n\n\n<p>Gjennom dette skjedde en invertering av kristendommens Gud og symboler, og en identifikasjon med den individualistiske og mektige Satan-figuren. Satan viste en vei vekk fra flokken og kuvarmen, og ga samtidig sjangeren en passende sjokkeffekt p\u00e5 det litt firkantede og annerledesford\u00f8mmende Norge.<\/p>\n\n\n\n<p>Slik uttrykker bergensbandet Gorgoroth denne s\u00e6regne ideologiske posisjonen p\u00e5 l\u00e5ten \u00abPossessed (By Satan)\u00bb fra 1996-utgivelsen <em>Antichrist<\/em>. Tittelen er inspirert av Nietzsches bok <em>Antikrist<\/em> som han skrev ferdig i september 1888, men som f\u00f8rst ble utgitt etter hans mentale sammenbrudd i fra 1895. Teksten i l\u00e5ten handler blant annet om brenning av kirker.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Standing proud,\nIn the never-ending glare of the churches,\nBurning in the name of Satan!\n\nLike a thorn in the eye of God!\n\nThe sons of Satan,\nAre fighting in this holy war,\nThat has begun!\n\nNo one thought that you should survive to see the new...\nMillennium!<\/pre>\n\n\n\n<p>24 \u00e5r senere betaler fortsatt noen av svartmetallens mest provokative akt\u00f8rer ned p\u00e5 gjelden for en eller annen nedbrent kirke.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-367841-1271713604.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1859\" width=\"279\" height=\"279\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-367841-1271713604.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-367841-1271713604-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-367841-1271713604-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 279px) 100vw, 279px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Gorgoroth, <em>Antichrist<\/em> (1996).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Gorgoroth<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Antichrist<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1996<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abPossessed (By Satan)\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 04:50<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Bergen, Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/cover.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1864\" width=\"272\" height=\"378\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/cover.jpg 500w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/cover-216x300.jpg 216w\" sizes=\"auto, (max-width: 272px) 100vw, 272px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Lou Andreas-Salom\u00e9s, <em>Friedrich Nietzsche in seinen Werken<\/em> (1894).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00abNietzsche leid sj\u00f8lv av den store foragt\u00bb, skriver Arne Garborg i artikkelen Friedrich Nietzsche fra den f\u00f8rste utgaven av sitt eget nystiftede tidsskrift <em>Syn og segn<\/em> i 1895 (Garborg, 1895, s. 351). Dette skrev han etter en lesning av Lou Andreas-Salom\u00e9s (Nietzsches ulykkelige kj\u00e6rlighet) nylig utgitte bok <em>Friedrich Nietzsche in seinen Werken<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Garborg fortsetter:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-21.31.06.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1861\" width=\"282\" height=\"484\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-21.31.06.png 571w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/Skjermbilde-2022-08-26-kl.-21.31.06-175x300.png 175w\" sizes=\"auto, (max-width: 282px) 100vw, 282px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Arne Garborg,<em> Syn og segn <\/em>(1895). Foto: Nasjonalbiblioteket.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Det fine og djupt religi\u00f8se i han s\u00e5g med avhug ned p\u00e5 alt det altfor-menneskjelege og undermenneskjelege, som er v\u00e5r natur; redd og ufysen lengta han \u2013 \u00absom bogen etter si pil, som pili etter si stjerna\u00bb \u2013 burt fr\u00e5 dette \u00abmennesket\u00bb [\u2026] For kva er overmennesket? \u2013 Ei sj\u00f8lvidealisering. Eit hugsyn, eit apollinsk kunstverk, som stig lysande og forsonande upp av den ville livstummel i ein sterk menneskenatur, n\u00e5r striden i denne hev n\u00e5tt sit overm\u00e5l. Den uendelige sj\u00f8lvforagt, som tek sj\u00e6li, n\u00e5r ho soleis sig saman i sin \u00abundergang\u00bb, r\u00f8rer hugen upp i ein grenselaus lengt etter sin beste draum, og samlar viljen i eit tiltak so heilt, at bil\u00e6tet av dette som ein vilde vera, men ikkje er, liksom l\u00f8yser seg ut og vert livande for ein, f\u00e6r tilv\u00e6re.<\/p>\n<cite>Arne Garborg, Syn og segn (1895, s. 351).<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Denne beskrivelsen er etter min mening presis, ikke bare p\u00e5 Nietzsches natur, men ogs\u00e5 p\u00e5 svartmetall-karakterens natur.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"likfugl\">Likfugl<\/h2>\n\n\n\n<p>Nietzsches overmenneske er noe \u00e5 strekke seg etter for ethvert menneske, en apollinsk hildring som skal stige opp av den dionysiske menneskenaturen. Som vi husker mente Nietzsche, i alle fall i sine tidlige arbeider, at det apollinske og det dionysiske, bryter med hverandre i ethvert menneske og samfunn.<\/p>\n\n\n\n<p>Mens de apollinske kreftene innskrenker og setter grenser, individualiserer, forherliger illusjonen og skj\u00f8nnheten, maner til selvkontroll og orden, s\u00e5 kaster de dionysiske kreftene oss ut i kaos og beruselse, ut i forherligelse av naturen, instinktene, lyst- og smerteopplevelser, oppl\u00f8st og tilintetgjort individualitet, eksesser og \u00f8deleggelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Garborg mener at dr\u00f8mmen om overmennesket gror ut av forakt for egen natur, den utilstrekkelige menneskenaturen. Han mener at Nietzsche lengter vekk fra seg selv, hvordan han er konstituert gjennom slavemoralens kultur, gjennom flokkens mentalitet og kristendommens forordninger.<\/p>\n\n\n\n<p>Det synes \u00e5 ligge noe av den samme dragningen vekk fra seg selv, sin egen tvangstr\u00f8ye av kultur, i fotografiene av de to henslengte Mayhem-kroppene p\u00e5 Langhus stasjon den dagen i 1987.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_77876.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1856\" width=\"281\" height=\"337\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_77876.jpg 800w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_77876-250x300.jpg 250w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/image_77876-768x922.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Arne Garborg, <em>I Helheim<\/em> (1901).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>De svarthvite fotografiene viser gitarist \u00d8ystein Aarseth og bassist J\u00f8rn Stubberud, tidvis sittende, og tidvis liggende, p\u00e5 trebenken i stasjonens venteskur. Kroppspositurene er oppgitte, slappe, som i en dyp tristesse. De ser ut som trette unge menn, uten tiltakslyst, uten fremtid, og en sterk lengsel vekk.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg skal snakke mer om overmennesket og jakten p\u00e5 det ekte i neste og siste del av <em>Norsk svartmetall spesial<\/em>, med tittelen \u00abDet dekadente overmennesket\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Den intelligente og kreative j\u00e6rbuen Arne Garborg, som endte opp i Kunstnerdalen p\u00e5 Hvalstad i Asker med sin minst like intelligente og kreative hustru Hulda, har inspirert mange kunstnere, ogs\u00e5 i moderne tid. Svartmetallen intet unntak. Trondheimsbandet Manii, en avlegger av det mer kjente bandet Manes, hentet p\u00e5 2013-utgivelsen <em>Kollaps<\/em> tekster fra Garborgs <em>Haugtussa<\/em>-oppf\u00f8lger <em>I Helheim<\/em> fra 1901.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 l\u00e5ten \u00abLikfugl Flaksar\u00bb starter teksten slik:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Likfugl Flaksar\nMed blaae Vengir;\nOlme Udyr\nMed Augo ringjer.\n\nDet draumar og kravlar\nRundt i Ring\nMed ult Kryp\nOg ufysne Ting<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-4219046-1358871404-9326.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1857\" width=\"290\" height=\"290\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-4219046-1358871404-9326.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-4219046-1358871404-9326-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-4219046-1358871404-9326-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 290px) 100vw, 290px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Manii, <em>Kollaps<\/em> (2013). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Manii<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Kollaps<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2013<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abLikfugl Flaksar\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 06:26<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Trondheim, Norge<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u00abSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u00bb Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883\u20135\/1944), s. 25. Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5\/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1885,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388,502],"tags":[532,534,432,536,416,538,412,540,394,396,542,516,544,418,546,402,420,522,548,526,550,404,456,552,554],"class_list":["post-1823","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb","category-norsk-svartmetall-spesial-nb","tag-1349-nb","tag-akseli-gallen-kallela-nb","tag-aleister-crowley-nb","tag-arne-garborg-nb","tag-burzum-nb","tag-cornelius-jakhelln-nb","tag-darkthrone-nb","tag-enslaved-nb","tag-friedrich-nietzsche-nb","tag-gorgoroth-nb","tag-h-p-lovecraft-nb","tag-jon-hellesnes-nb","tag-jorn-necrobutcher-stubberud-nb","tag-kristian-count-grishnackh-vikernes-nb","tag-manii-nb","tag-mayhem-nb","tag-oystein-euronymous-aarseth-nb","tag-per-thomas-andersen-nb","tag-pytheas-nb","tag-satyricon-nb","tag-sigurd-satyr-wongraven-nb","tag-solefald-nb","tag-ted-nocturno-culto-skjellum-nb","tag-thure-stenstrom-nb","tag-trond-berg-eriksen-nb"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.4 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u00abSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u00bb Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883\u20135\/1944), s. 25. Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5\/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-11-25T16:26:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:03:54+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"800\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"651\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"26 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Den dekadente svartmetallen\",\"datePublished\":\"2020-11-25T16:26:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:03:54+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823\"},\"wordCount\":4952,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/mayhem_1.jpg\",\"keywords\":[\"1349\",\"Akseli Gallen-Kallela\",\"Aleister Crowley\",\"Arne Garborg\",\"Burzum\",\"Cornelius Jakhelln\",\"Darkthrone\",\"Enslaved\",\"Friedrich Nietzsche\",\"Gorgoroth\",\"H. P. Lovecraft\",\"Jon Hellesnes\",\"J\u00f8rn \u00abNecrobutcher\u00bb Stubberud\",\"Kristian \u00abCount Grishnackh\u00bb Vikernes\",\"Manii\",\"Mayhem\",\"\u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth\",\"Per Thomas Andersen\",\"Pytheas\",\"Satyricon\",\"Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven\",\"Solefald\",\"Ted \u00abNocturno Culto\u00bb Skjellum\",\"Thure Stenstr\u00f6m\",\"Trond Berg Eriksen\"],\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"Norsk svartmetall spesial\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823\",\"name\":\"Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/mayhem_1.jpg\",\"datePublished\":\"2020-11-25T16:26:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:03:54+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/mayhem_1.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/mayhem_1.jpg\",\"width\":800,\"height\":651,\"caption\":\"\u00d8ystein Aarseth og J\u00f8rn Stubberud fra Mayhem p\u00e5 Langhus stasjon i 1987. Foto: Mayhem.\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=1823#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Den dekadente svartmetallen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u00abSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u00bb Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883\u20135\/1944), s. 25. Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5\/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at [&hellip;]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2020-11-25T16:26:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:03:54+00:00","og_image":[{"width":800,"height":651,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"26 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Den dekadente svartmetallen","datePublished":"2020-11-25T16:26:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:03:54+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823"},"wordCount":4952,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","keywords":["1349","Akseli Gallen-Kallela","Aleister Crowley","Arne Garborg","Burzum","Cornelius Jakhelln","Darkthrone","Enslaved","Friedrich Nietzsche","Gorgoroth","H. P. Lovecraft","Jon Hellesnes","J\u00f8rn \u00abNecrobutcher\u00bb Stubberud","Kristian \u00abCount Grishnackh\u00bb Vikernes","Manii","Mayhem","\u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth","Per Thomas Andersen","Pytheas","Satyricon","Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven","Solefald","Ted \u00abNocturno Culto\u00bb Skjellum","Thure Stenstr\u00f6m","Trond Berg Eriksen"],"articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner","Norsk svartmetall spesial"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823","name":"Den dekadente svartmetallen - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","datePublished":"2020-11-25T16:26:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:03:54+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","width":800,"height":651,"caption":"\u00d8ystein Aarseth og J\u00f8rn Stubberud fra Mayhem p\u00e5 Langhus stasjon i 1987. Foto: Mayhem."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1823#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Den dekadente svartmetallen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/mayhem_1.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1823","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1823"}],"version-history":[{"count":60,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1823\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2296,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1823\/revisions\/2296"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1885"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1823"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1823"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1823"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}