![\"Helge](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg\")
I Norsk svartmetall spesial<\/em> fors\u00f8ker jeg i en f\u00f8ljetong p\u00e5 fire deler \u00e5 avdekke noen av b\u00e6rebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget p\u00e5. F\u00f8ljetongen ble skrevet til og sendt p\u00e5 NRK P2 rett i etterkant av at NRK-dokumentarserien Helvete<\/a><\/em> gikk p\u00e5 NRK2 i september og oktober 2020. Les ogs\u00e5 gjerne NRK-artikkelen \u00abDet \u00e4r jag som \u00e4r d\u00f6den<\/a>\u00bb som ble skrevet til dokumentarserien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt p\u00e5 helge@kaasin.no<\/a>.<\/p>\n\n\n\n NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, Norsk svartmetall spesial (4:4) \u2013 Det dekadente overmennesket<\/em>, 26.11.2020 (56 min). https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202011\/MKRS10000720<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n Gjennom forrige dels analyse fant jeg at svartmetall-karakteren plages av modernitetens tap av absolutte sannheter og verdier. Akkurat som det plager de litter\u00e6re dekadentene p\u00e5 sent 1800-tall. De lider begge av det som er kalt dekadanseproblemet, et meningstap, en nihilisme, formulert som: Gud er d\u00f8d<\/em>, eller hvordan leve uten verdier<\/em>?<\/p>\n\n\n\n Svartmetall-karakterens nihilisme og forakt for egen utilstrekkelige menneskenatur, samt den gr\u00e5 norske virkeligheten p\u00e5 slutten av 1980-tallet f\u00f8rte til en lengsel vekk fra seg selv og inn i en dr\u00f8m om en ny norsk storhetstid, fri fra slavemoralens kultur, flokkens kuvarme og kristendommens undertrykkende forordninger.<\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 snu sentrale kristne symboler p\u00e5 hodet, og identifisere seg med radikal annerledeshet, ble svartmetall-karakteren gitt den sjokkeffekten som beh\u00f8vdes for \u00e5 spille ut svartmetallens allmaktsfantasier<\/em>. Disse allmaktsfantasiene kommer til uttrykk gjennom ekstreme, autorit\u00e6re holdninger, ekstrem musikk, selvmord, drap og kirkebranner.<\/p>\n\n\n\n Og det er i denne m\u00f8rke ursuppa at Nietzsches begrep \u00abovermenneske\u00bb trer frem.<\/p>\n\n\n\n Overmennesket og svartmetallens allmaktsfantasier er noe av det jeg skal unders\u00f8ke i denne fjerde og siste delen av Norsk svartmetall spesial<\/em>. Denne delen har jeg kalt \u00abDet dekadente overmennesket\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Oslobandet Hat klarer i sin l\u00e5t \u00abOvermenneske\u00bb fra 2011-utgivelsen Vortex of Death<\/em> \u00e5 sette ord p\u00e5 svartmetallens paradoksale flukt, eller utst\u00f8telse inn i en alternativ virkelighet. Denne utst\u00f8tingen har jeg tidligere i denne serien omtalt som abjeksjon<\/em>. Dette er en m\u00e5te \u00e5 overskride og dehumanisere seg selv p\u00e5, som splitter subjektet i to. Frast\u00f8tende ytringer og handlinger blir mulige og levd ut i praksis under dekket av svartmetallens liksminke-maske. <\/p>\n\n\n\n Svartmetall-karakteren kan gj\u00f8re andre og verre ting med masken p\u00e5, enn privatpersonen under masken kan gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n I denne form\u00f8rkede, abjekte tilv\u00e6relsen, hvor m\u00f8rke gjerninger skjer, er det at overmennesket kommer til syne.<\/p>\n\n\n\n Slik g\u00e5r teksten til Hats \u00abOvermenneske\u00bb:<\/p>\n\n\n\n L\u00e5ten oppsummerer godt det jeg har kalt meningstap og forstadslede. Den oppsummerer ogs\u00e5 godt flukten fra forstadsleden, det jeg har omtalt som abjeksjon, det vil si svartmetall-karakterens utst\u00f8ting fra samfunnet for\u00f8vrig, og inn i en refortryllet stolt fortid, eller inn i en utenforst\u00e5ende form\u00f8rket posisjon som levende d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Jeg har behandlet denne utst\u00f8tingen som en dekadent-nihilistisk bevegelse gjennom Nietzsches buldrende erkl\u00e6ring om Guds d\u00f8d. Mens den passive<\/em> nihilismen if\u00f8lge Nietzsche er sykeliggjort vilje til makt som vendes mot seg selv og blir vilje til intet, eller dekadanse \u2013 s\u00e5 er den aktive<\/em> nihilismen en feiring av at religi\u00f8se og moralske livstolkninger er g\u00e5tt i oppl\u00f8sning. Den aktive nihilisten driver nihilismen til sin ytterste grense for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 fullende seg selv, og dermed vinne over den.<\/p>\n\n\n\n Nietzsche er gjennom sin litter\u00e6re figur Zarathustra talsmann for en fullstendig, moralsk individualisme, og r\u00e5der mennesket til \u00e5 finne sin egen dyd, sin egen vei. Han er dermed ogs\u00e5 talsmann for en radikal frihet<\/em> p\u00e5 individets vegne, en frihet til \u00e5 overskride seg selv, og selv v\u00e6re garantist for gyldigheten av egne verdier.<\/p>\n\n\n\n Denne friheten til \u00e5 overskride seg selv uttrykker bandet Hat i teksten til l\u00e5ten \u00abOvermenneske\u00bb, ved at svartmetall-karakteren fritas fra konsekvens og fornuft ved \u00e5 skape sitt \u00abeget univers der vanvidd hersker\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Og det er i dette alternative, utst\u00f8tte og form\u00f8rkede universet at svartmetall-karakteren anses \u00e5 v\u00e6re et overmenneske. Men er han egentlig det?<\/p>\n\n\n\n Dermed er vi i posisjon til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 Nietzsches mest misforst\u00e5tte begrep, nemlig \u00abovermennesket\u00bb. I begrepet \u00abovermenneske\u00bb finner jeg alts\u00e5 n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 det jeg omtaler som svartmetallens allmaktsfantasier<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Eller for \u00e5 si det med Darkthrone og l\u00e5ten \u00abQuintessence\u00bb fra 1994-utgivelsen Panzerfaust<\/em>, hvor svartmetall-krigeren og kvinnenedleggeren hylles:<\/p>\n\n\n\n \u00ab\u2013 La oss se oss selv i \u00f8ynene\u00bb, begynner Friedrich Nietzsche sin bok Antikrist<\/em>, skrevet f\u00f8r, men f\u00f8rst utgitt etter hans mentale sammenbrudd i 1895. Han fortsetter:<\/p>\n\n\n\n Vi er hyperboreere, \u2013 vi vet godt nok hvor avsides vi lever. \u00abHverken til lands eller til vanns vil du finne veien til hyperboreerne\u00bb: det visste allerede Pindar om oss. Hinsides norden, isen, d\u00f8den \u2013 v\u00e5rt<\/em> liv, v\u00e5r<\/em> lykke \u2026 Vi har avdekket lykken, vi vet veien, vi fant utgangen ut av hele \u00e5rtuseners labyrint. Hvem ellers<\/em> var det som fant den? \u2013 Det moderne menneske, kanskje? \u00abJeg vet hverken ut eller inn; jeg er alt som hverken vet ut eller inn,\u00bb sukker det moderne menneske \u2026 Av denne<\/em> moderniteten ble vi syke, \u2013 av den tiltaksl\u00f8se fred, av det feige kompromiss, av hele den dydige urensligheten til det moderne Ja og Nei. Denne toleranse og hjertets largeur<\/em> som \u00abtilgir\u00bb alt fordi den \u00abforst\u00e5r\u00bb alt, er Scirocco for oss. Heller leve hvor der er is enn blant moderne dyder og andre sydlige vinder! \u2026 Vi var tapre nok, vi sk\u00e5nte hverken oss selv eller andre: men vi visste lenge ikke hvorhen<\/em> vi skulle med v\u00e5r tapperhet. Vi ble dystre, man kalte oss fatalister. V\u00e5r<\/em> uavvendelige skjebne var<\/em> overfloden, spenningen, oppdemmingen av kreftene. Vi t\u00f8rstet etter lyn og d\u00e5d og holdt oss lengst mulig vekk fra sveklingenes lykke, fra \u00abhengivelsen\u00bb \u2026 Det var torden i v\u00e5r luft, naturen som vi er, ble form\u00f8rket \u2013 for<\/em> vi hadde ingen vei<\/em>. Formel for v\u00e5r lykke: et Ja, et Nei, en rett linje, et m\u00e5l<\/em> \u2026<\/p>\nFriedrich Nietzsche, Antikrist<\/em> (1895\/2003), s. <\/em>37\u201338.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Dette Nietzsche-sitatet kunne v\u00e6rt svartmetallens uformulerte programerkl\u00e6ring. \u00abVi er hyperboreere\u00bb, \u00abVi t\u00f8rstet etter lyn og d\u00e5d\u00bb og \u00abDet var torden i v\u00e5r luft\u00bb skriver Nietzsche. I samme ordelag kvitterte Darkthrone med utgivelsen A Blaze in the Northern Sky<\/em> i 1992.<\/p>\n\n\n\n \u00abVi er hyperboreere\u00bb, skriver Nietzsche, og med \u00abvi\u00bb mener han \u00abovermenneskene\u00bb. If\u00f8lge gresk mytologi var hyperboreerne et mytisk folk som levde langt nord for Hellas, i Hyperborea. Dette er landet bortenfor Boreas, bortenfor nordavinden.<\/p>\n\n\n\n Hyperborea skulle v\u00e6re et gudben\u00e5det idealsamfunn, med \u00e5ret delt inn i \u00e9n fortl\u00f8pende dag og \u00e9n fortl\u00f8pende natt. Dette antyder en beliggenhet i midnattsolen og m\u00f8rketidens land, i arktiske str\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n Hyperborea er ikke hjemme for grekerne, det er borte. Hyperborea er isen, kulden og utenforskapets hjemsted, det er annerledeslandet, hvor enhver m\u00e5 klare seg selv, og stole p\u00e5 seg selv. Hyperborea er Nietzsches hjemsted, overmenneskets hjemsted, og naturlig nok ogs\u00e5 svartmetallens hjemsted.<\/p>\n\n\n\n En senere betegnelse p\u00e5 Hyperborea er \u00abThule\u00bb. Thule er et sted som blant andre Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes assosierer seg med og for eksempel benytter som navn p\u00e5 sitt kontroversielle nettsted Thulean Perspective.<\/p>\n\n\n\n \u00abUnder a bloodred moon in the cold wastes of Thule\u00bb synger bergensbandet Immortal p\u00e5 l\u00e5ten \u00abCold Winds of Funeral Dust\u00bb fra debututgivelsen Diabolical Fullmoon Mysticism<\/em> fra 1992.<\/p>\n\n\n\n Nietzsche avsl\u00f8rer v\u00e5re verdier som viljen til makt; dermed mister de sin allmenngyldige, eviggyldige og legitimerende karakter. Det mennesket som innser dette og p\u00e5 tross av det, bejaer livet, blir selv garantisten for gyldigheten av egne verdier. Det er dette mennesket Nietzsche kaller overmennesket<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Overmennesket g\u00e5r ikke i flokkens takt, men finner sin egen vei, sine egne verdier, sine egne dyder og sine egne Ja og Nei, hinsides kristendommens rett og galt. Overmennesket er Nietzsches symbol p\u00e5 det frie mennesket.<\/p>\n\n\n\n Overmennesket er bejaende til livet slik det er, men er ogs\u00e5 destruktiv der det m\u00e5 rive ned hindringer for at livsbejaelsen skal blomstre. \u00c5 si ja til livet betyr ogs\u00e5 \u00e5 si ja til det tragiske<\/em> i livet ved siden av det positive. Det er dette Nietzsche betegner som amor fati<\/em>: elsk din skjebne. Det betyr ikke at man skal v\u00e6re forn\u00f8yd med det man har, men man skal omfavne drivet til forandring, til ens egen vilje til makt, til nyskapning.<\/p>\n\n\n\n Den norske filosofen Jon Hellesnes sier det slik:<\/p>\n\n\n\n Den aktive nihilisten seier eit dionysisk ja til alt jordisk og nei til alle ideale konstruksjonar. Men eit ja til det jordiske livet krev ogs\u00e5 aksept av alle tilfeldige samantreff, hell og uhell, forandring og d\u00f8d. Dette er amor fati<\/strong>, elsk av lagnaden. Kunsten til ja-seiaren er \u00e5 kunne elske livet ogs\u00e5 i sine mest r\u00e5 og grufulle former, inkludert krig og massakrer.<\/p>\nJon Hellesnes, Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg<\/em> (2014), s. 23\u201324.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Nietzsche setter opp tre st\u00f8rrelser: herren<\/em>, slaven<\/em> og presten<\/em>. Herren har i utgangspunktet satt verdiene selv, utfra seg selv. Han har bejaet seg selv og sin styrke, og kalt det som f\u00f8lger for godt. De som ikke lever opp til herrens standarder er dermed d\u00e5rlige.<\/p>\n\n\n\n De som har ligget under for herrene er slavene. Ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r mot sin tilstand har de gjort oppr\u00f8r gjennom moralen. I deres oppdemte hat og misunnelse mot herrene har de ford\u00f8mt dem og kalt dem onde. Gradvis har denne slavemoralen seiret, sier Nietzsche, slik at ikke bare legger de svake hindringer i veien for de sterke, men de sterke ford\u00f8mmer ogs\u00e5 sin egen styrke.<\/p>\n\n\n\n Mennesket blir sykt av \u00e5 ikke utagere. Dette er noe Nietzsche anerkjenner at skjer i alle samfunnsstrukturer, for mennesket kjenner et ubehag ved \u00e5 inng\u00e5 i samfunn. For alle m\u00e5 tilpasse seg samfunnet, og legge en demper p\u00e5 sine naturlig utagerende krefter. Jo kraftigere de naturlige instinktene er tuktet, jo voldsommere vil menneskene utagere n\u00e5r kreftene slippes fri. N\u00e5r kreftene for lenge tuktes vil de vende seg innover, og mennesket vil gj\u00f8re skade p\u00e5 seg selv.<\/p>\n\n\n\n Det er presten som har som oppgave \u00e5 se til og passe p\u00e5 disse kulturens sykeliggjorte. Presten er if\u00f8lge Nietzsche en mellomting mellom herren og slaven. Han tilh\u00f8rer herrene, og har kraft til \u00e5 styre, hemme og oppdra, men er selv syk. Han tolker smerten som ond samvittighet og all lidelse som for\u00e5rsaket av skyld. Han forkynner at mennesket selv er skyld i sine plager, fordi mennesket har syndet. Prestens makt er avhengig av synderen, og religions-medisinen demper ulystf\u00f8lelsen ved livet, men gj\u00f8r synderen avhengig av medisinen, og forsterker dermed ogs\u00e5 sykdommen.<\/p>\n\n\n\n I boken Antikrist<\/em> hevder Nietzsche ikke bare at kristendommens gamle verdisett er t\u00f8mt for verdi, men ogs\u00e5 at kristendommen i seg selv er en nihilistisk bevegelse, som l\u00e6rer menneskene \u00e5 mistro seg selv, sin kropp og livet selv. I sin higen etter det hinsidige og livet etter d\u00f8den, s\u00e5 er ikke lenger livet selv livets h\u00f8yeste verdi. Gjennom kristendommen har det oppst\u00e5tt en benektelse og en syndiggj\u00f8ring av alt som er kropp og virkelighet, til fordel for en illusjon om et evig liv i himmelriket etter d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n Nietzsche hevder at hans samtids samfunn er et sykt samfunn, fordervet av kristendommens slavemoral. Et menneske som fornekter sin natur kaller han et fordervet menneske, et dekadent menneske, et menneske som fors\u00f8ker \u00e5 bed\u00f8ve sin smerte og distrahere sin sjel med aktiviteter og annen stimuli.<\/p>\n\n\n\n Mennesket m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 erkjenne at normaliteten er en sykdom, og g\u00e5 inn i sykdommen, inn i nihilismen, se tomheten i de tradisjonelle verdiene, og komme seg gjennom det. Alt som oppfattes som avvik fra normen, alt som oppfattes som sykt, er et sunnhetstegn sier Nietzsche, for det viser at helbredelsesprosessen er i gang.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 langt henger svartmetallen godt med. Svartmetall-karakteren er b\u00e5de syk av modernitetens nihilisme, og fornektelse av egen natur. Svartmetall-karakteren s\u00f8ker seg vekk fra luftig \u00e5nd og himmelstreben, og lengter til blodet, krigen, skogen og jorden.<\/p>\n\n\n\n Hamar-bandet Troll m\u00e5 ha lest Nietzsche, og uttrykker sitt syn p\u00e5 svartmetall-karakterens ny-satanistiske overlegenhet p\u00e5 l\u00e5ten \u00abNeo-Satanic Supremacy\u00bb. I teksten sier de blant annet:<\/p>\n\n\n\n Det kan synes paradoksalt i Trolls tekst at i bakkant av Guds d\u00f8d, og i higen etter \u00e5 v\u00e6re sin egen herre, ikke slave, s\u00e5 hengir svartmetall-karakteren i dette tilfellet seg til en ny herre, nemlig Satan. <\/p>\n\n\n\n Men i svartmetall-ideologien er denne nye m\u00f8rke herren ikke en herre som behandler sine unders\u00e5tter som lam, men som l\u00e6rer dem \u00e5 v\u00e6re ulver.<\/p>\n\n\n\n Slik synger Troll avslutningsvis, og viser med all tydelighet at etter Guds d\u00f8d, og avsl\u00f8ringene av kristendommens lag p\u00e5 lag av forherligende l\u00f8gner, s\u00e5 viser naturen og menneskelivet seg slik det virkelig er; grotesk og vidunderlig p\u00e5 samme tid. Her griper svartmetall-karakteren sin egen skjebne med begj\u00e6r. Og gjennom dette amor fati skal svartmetall-karakteren svinge seg opp og gj\u00f8re seg selv til herre.<\/p>\n\n\n\n Dere ensomme av i dag, dere som skiller dere ut, dere skal engang bli et folk: av dere som valgte dere ut selv, skal det vokse fram et utvalgt folk: og av det overmennesket.<\/p>\nFriedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra<\/em> (1883\u20135\/1944), s. 83.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Sier Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra. Og slik tenker jeg at ogs\u00e5 svartmetall-karakteren finner sin flokk, blant de utvalgte.<\/p>\n\n\n\n Hos Nietzsche er det motsatte av \u00abovermennesket\u00bb, \u00abdet siste mennesket\u00bb, et menneske som har funnet lykken i en ambisjons- og lidenskapsl\u00f8s omgang med verden. \u00abDet siste mennesket\u00bb dyrker den lille lykken, den lille sosialdemokraten som s\u00f8ker varme hos sin neste i flokken, inne i kuvarmen.<\/p>\n\n\n\n \u00abDet siste mennesket\u00bb skyr de som stikker seg frem. De er talspersoner for forfatter Aksel Sandemoses Jantelov<\/em>. Det gjelder \u00e5 demonstrere at man er som \u00abfolk flest\u00bb. Det er \u00abdet siste mennesket\u00bb, forstadens verdipoliti, som svartmetall-karakteren snur ryggen til.<\/p>\n\n\n\n Og det er \u00abdet siste mennesket\u00bb rockebandet Raga Rockers og tekstforfatter Michael Krohn gj\u00f8r narr av i tittell\u00e5ten Maskiner i Nirvana<\/em> fra 1984. Dette er p\u00e5 samme tid som tidlige svartmetallband som Mayhem startet sitt<\/em> oppr\u00f8r mot det konforme gr\u00e5 og p\u00e5 mange m\u00e5ter kulturelt avmagrede 1980-tallets Norge.<\/p>\n\n\n\n Raga Rockers oppr\u00f8r kommer i en mindre ekstrem form enn Mayhems, men synes \u00e5 ha samme rot, nemlig forstadsleden:<\/p>\n\n\n\n 23 \u00e5r etter Maskiner i Nirvana<\/em>, i 2007, ga Raga Rockers for\u00f8vrig ut albumet \u00dcbermensch<\/em>, tysk for overmenneske, hvor Michael Krohn raljerer over Hollywoods vellykkede som viser vei for menneskeheten.<\/p>\n\n\n\n Inspirert av tidlige utenlandske svartmetallgrupper som Venom, Hellhammer og Bathory ble det norske bandet Mayhem etablert i 1984, og ble starten p\u00e5 en ny norsk<\/em>, andre b\u00f8lge av svartmetall. Medlemmene i bandet var p\u00e5 den tiden 16\u201317 \u00e5r gamle.<\/p>\n\n\n\n Mayhem hadde derfor ikke kommet s\u00e5 langt i sin bevissthet rundt eget oppr\u00f8r som den ti \u00e5r eldre Michael Krohn i Raga Rockers. P\u00e5 Mayhems debututgivelse Deathcrush<\/em> fra 1987 dreier tekstene seg om morbide avskyeligheter, med sjokkeffekten som eneste b\u00e6rende element i oppr\u00f8ret.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den andre utgivelsen fra bandet, det f\u00f8rste egentlige black metal-albumet De Mysteriis Dom Sathanas<\/em>, p\u00e5begynt i 1987, er det Pelle \u00abDead\u00bb Ohlin som har skrevet de fleste av tekstene. Disse omhandler Pelles dragning mot m\u00f8rk mystisisme og et utsyn p\u00e5 livet sett fra d\u00f8dens m\u00f8rke. Men da De Mysteriis Dom Sathanas<\/em> endelig kom ut i 1994 var Pelle d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Det er f\u00f8rst med Sven Erik \u00abManiac\u00bb Kristiansens inntreden som vokalist og tekstforfatter i Mayhem, at oppr\u00f8ret f\u00e5r en tydeligere filosofisk form og retning i tekstene til bandet. Dette kan h\u00f8res p\u00e5 EPen Wolf\u2019s Lair Abyss<\/em> fra 1997 og LPen Grand Declaration of War<\/em> fra 2000.<\/p>\n\n\n\n S\u00e6rlig tydelig er det p\u00e5 Grand Declaration of War<\/em> som er bygget p\u00e5 tekster av nettopp Nietzsche, og da s\u00e6rlig fra de to mest leste og siterte Nietzsche-b\u00f8kene innen svartmetallen, f\u00f8r nevnte Antikrist<\/em>, og boken som p\u00e5 engelsk heter Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer<\/em>. P\u00e5 norsk er sistnevnte oversatt til Avgudenes ragnarok \u2013 eller hvordan man \ufb01losoferer med hammeren<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Avgudenes ragnarok<\/em> ble som Antikrist<\/em> skrevet i en rasende fart i 1888, like f\u00f8r Nietzsche falt inn i galskapens m\u00f8rke i januar 1889. Den er et stadig oppkomme av voldsomme, vage, og tilsynelatende motstridende aforismer. Et perfekt grunnlag for m\u00f8rke svartmetalltekster.<\/p>\n\n\n\n I Avgudenes ragnarok<\/em> bryter Nietzsche med all filosofi som bygger tilv\u00e6relsen p\u00e5 antagelsen om en hinsidig og mer sann verden enn den vi lever v\u00e5re daglige liv i. Det er den dennesidige, reelle, og empiriske verden som er den eneste ene, hevder han.<\/p>\n\n\n\n De store fortellingene og nedarvede verdisystemene som utgj\u00f8r hele den vest-europeiske kulturens fundament, bruker Nietzsche flittig sin filosofiske hammer p\u00e5. B\u00e5de Platons id\u00e9l\u00e6re og kristendommens dualisme mellom kropp og sjel, og mellom den jordiske jammerdal og himmelens evige lykke, blir knust.<\/p>\n\n\n\n Nietzsche selv kalte boken en stor krigserkl\u00e6ring, derav tittelen p\u00e5 Mayhems Grand Declaration of War<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Men teksten til tittell\u00e5ten henter Mayhem fra helt i begynnelsen av Antikrist<\/em>. Vi kjenner igjen flere av setningene i denne teksten plukket direkte fra den tidligere siterte Nietzsche-teksten om hyperboreerne:<\/p>\n\n\n\n Strofene som p\u00e5 norsk blir \u00abHinsides norden, hinsides isen, hinsides d\u00f8den\u00bb, og \u00abDet var torden i v\u00e5r luft. Naturen som vi er, ble form\u00f8rket\u00bb er hentet direkte fra Nietzsches Antikrist<\/em> (s. 37 & 38).<\/p>\n\n\n\n I kjernen av Mayhems raseri ligger et \u00f8nske om \u00e5 knuse det best\u00e5ende falske, kristendommen, og erstatte det med noe ubundet og fritt. En ny tid!<\/p>\n\n\n\n Eller for \u00e5 si det med en annen ny-dekadent, Ari Behn, slik han uttrykte det i et gudben\u00e5det og fuktig \u00f8yeblikk p\u00e5 Theatercafeen 8. oktober 1993, sammen med kunstnervennene Bertrand Besigye og Henning Br\u00e5ten: \u00abVi er den nye vinen \u2013 den nye vinen skal sprenge flaskene!\u00bb<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 ble han b\u00e5ret ut av restauranten.<\/p>\n\n\n\n Mayhems album A Grand Declaration of War<\/em> bygger alts\u00e5 p\u00e5 tekster av Nietzsche, og viser nettopp bevegelsen fra den endelige krigen mot kristendommen og de gamle hule verdiene, og peker frem mot en ny tid hvor overmennesket, herrefolkene, og ikke slavene, skal regjere.<\/p>\n\n\n\n Jeg har plassert svartmetall-karakteren inn i en noe paradoksal ideologisk posisjon. Jeg mener at svartmetall-karakteren, som dekadenten ved overgangen til det 20. \u00e5rhundre, lider av modernitetens verdinihilisme \u2013 et tap av meningstrygghet, og dermed en grunnleggende verdirelativisme. Dette er det jeg har kalt dekadanseproblemet, formulert som: Gud er d\u00f8d<\/em>, eller hvordan leve uten verdier<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Problemet dekadenten og svartmetall-karakteren dermed p\u00e5 samme m\u00e5te st\u00e5r overfor er hvordan dette meningstapet skal takles. Her har Nietzsche hjulpet oss i skillet mellom den passive og den aktive nihilismen. Den passive nihilismen f\u00f8rer ut i fortvilelse og forfall, ut i dekadanse. Den aktive nihilismen f\u00f8rer frem mot individualisme, verdifrihet, og i siste instans overmennesket. <\/p>\n\n\n\n Nietzsches overmenneske dyrker en grunnleggende verdirelativisme. Men det synes det ikke som om svartmetall-karakteren gj\u00f8r. Svartmetall-karakteren ikke bare fors\u00f8ker \u00e5 finne et nytt sett med solide verdier \u2013 rotfestet i en svunnen erkenorsk kultur \u2013 men hevder ogs\u00e5 hardnakket at dette nye settet med verdier er det riktige<\/em> settet, og felles for flere enn individet selv. Dette f\u00f8rer svartmetall-karakteren inn i allmaktsfantasier.<\/p>\n\n\n\n Nietzsches overmenneske derimot, har sagt Ja til evig nyskaping, Ja til livets stadige omskifteligheter og omdannelser, og skal ikke hvile p\u00e5 en seng av evigvarende verdier. Nietzsches overmenneske tar grep om seg selv, for det er en selv som skal overvinnes. Man skal heve seg over slavemenneskene, men man skal ikke bli en ny Gud. Det er det avvikende mennesket Nietzsche kaller overmennesket; det mennesket som tar egne valg, og finner sin egen vei gjennom livet.<\/p>\n\n\n\n Samtidig synes svartmetall-karakteren ikke helt \u00e5 tro p\u00e5 eget prosjekt, ikke egentlig ha en l\u00f8sning, men henge igjen i selve flukten, i selve abjeksjonen, utst\u00f8tingen. <\/p>\n\n\n\n Svartmetall-karakteren henger igjen i selve krigen mot kristendommen, og dveler ikke ved noen fredfull tid i etterkant av at kampene stilner. Svartmetallen synes ikke \u00e5 ha et politisk prosjekt i samfunnet, hvor oppr\u00f8ret f\u00f8rer frem til en ny fremtid, men snarere en form\u00f8rkning av det best\u00e5ende, det jeg tidligere har omtalt som okkultasjon.<\/p>\n\n\n\n Svartmetall-karakteren synes \u00e5 gj\u00f8re et oppr\u00f8r mot \u00e5 leve i n\u00e5tiden som s\u00e5dan, som en flukt ikke bare tilbake i tid, men ut av tiden. Gjennom melankoliens form\u00f8rkning av n\u00e5tiden og en nostalgisk tilbakeskuende bevegelse, posisjonerer svartmetall-karakteren seg hinsides virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n Som ideologisk bevegelse blir svartmetallen dermed aldri noen egentlig politisk<\/em> bevegelse, slik som f.eks. punken. Den posisjonerer seg s\u00e5 og si i skyggene av den politiske virkeligheten, i obskuritetens natt, og blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 grep om. Svartmetallen oppfattes mer som en kult med et parallelt virkelighetssyn enn som en reell meningsmotstander.<\/p>\n\n\n\n I l\u00e5ten Jeg faller<\/em> p\u00e5 2011-utgivelsen Fallen<\/em>, synger Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes, aka Burzum at han faller ned fra verdenstreet og tiden, nedover langs stammen til \u00abmaktenes ende, begynnelse og mening\u00bb, \u00abinn i d\u00f8den, ut fra d\u00f8den\u00bb, \u00abinn i m\u00f8rket, ut fra m\u00f8rket\u00bb, og \u00abgjennom tiden, ut fra tiden\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Tidligere i denne serien har vi v\u00e6rt innom begrepet \u00abekte\u00bb. Det var i forbindelse med skogen som svartmetallens hjemstavn. Det \u00abekte\u00bb har en sammenheng med det \u00e5 v\u00e6re en utenforst\u00e5ende, og endelig finne hjem, endelig f\u00f8le seg hjemme.<\/p>\n\n\n\n For autentisitet, eller det \u00abekte\u00bb, har en sentral plass i svartmetallen. Tenk bare p\u00e5 uttrykket \u00abtrue Norwegian black metal\u00bb, eller forstavelsen til bandet Mayhem: \u00abThe true Mayhem\u00bb. De to andre bandene som kalte seg \u00abMayhem\u00bb p\u00e5 den tiden norske Mayhem etablert seg, ble ikke ansett for \u00e5 v\u00e6re verdige til \u00e5 ha et slikt navn. Navnet \u00abMayhem\u00bb forplikter musikalsk, og ideologisk.<\/p>\n\n\n\n Svartmetallen synes \u00e5 s\u00f8ke det autentiske, det ekte.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r verden t\u00f8mmes for virkelighets- og personlighetskonstituerende verdier, alts\u00e5 de verdiene som rammer inn b\u00e5de v\u00e5r personlighet og verden rundt oss, s\u00e5 mister ogs\u00e5 mennesket sin hjemstavnsf\u00f8lelse i verden.<\/p>\n\n\n\n 1800-tallets dekadente dandy<\/em> er et menneskebilde som dekadenten utpr\u00f8ver i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bebo virkeligheten etter Guds d\u00f8d og verdienes forfall. P\u00e5 samme m\u00e5te fors\u00f8ker svartmetall-karakteren gjennom sine masker \u00e5 finne hjem, slik Mayhems Pelle \u00abDead\u00bb Ohlin fant seg hjemme i skogen og i d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n Litteraturprofessor Per Thomas Andersen sammenligner dandyen med det postmoderne homo decorans<\/em> \u2013 det dekorerende menneske, i sin bok om dekadanselitteraturen. N\u00e5r den store sannheten bakenfor den umiddelbare virkelighet er borte, s\u00e5 inneb\u00e6rer det at v\u00e6ren kun er i<\/em> fremtredelsen. Alt er spr\u00e5k, alt er diskurser, overflate og dekorasjon, og mennesket er ikke lenger et helhetlig subjekt.<\/p>\n\n\n\n B\u00e5de modernitetens dandy og postmodernitetens homo decorans representerer det \u00abveltilpassede mennesket\u00bb. Som en m\u00e5te \u00e5 holde til i en dekonstruert, verdit\u00f8mt virkelighet p\u00e5. Denne tilpasningen skjer ved at mennesket gir avkall p\u00e5 \u00e5 konstituere<\/em> eller fastsette verden, og n\u00f8yer seg med \u00e5 iscenesette<\/em> den.<\/p>\n\n\n\n Motpolen til det veltilpassede mennesket er det mistilpassede<\/em> mennesket som ikke klarer \u00e5 m\u00f8te den dekonstruerte virkeligheten p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom fremmedf\u00f8lelse, og solipsisme, personlig oppl\u00f8sning og forfall, regresjon \u2013 eller selvmord.<\/p>\n\n\n\n Per Thomas Andersens mistilpassede menneske oppfyller Nietzsches begrep om den passive nihilist. Men dandyen oppfyller ikke Nietzsches begrep om den aktive nihilist.<\/p>\n\n\n\n Vel godtar dandyen nihilismen, og fors\u00f8ker \u00e5 leve seg gjennom den, men uten \u2013 som Nietzsche foreskriver for den aktive nihilisten \u2013 \u00e5 rotfeste et nytt verdigrunnlag i seg selv. Det makter ikke dandyen, men han makter \u00e5 spille et maskespill.<\/p>\n\n\n\n For de som i overgangen til det 20. \u00e5rhundre ikke maktet \u00e5 spille, men fortsatte fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 finne et nytt verdigrunnlag i<\/em> verden, s\u00e5 ble deltakelse i den forl\u00f8sende f\u00f8rste verdenskrigen \u00e9n m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke seg frem til og takle den dekonstruerte virkeligheten p\u00e5, med et inderlig \u00f8nske om \u00e5 kjenne p\u00e5 de egentlige<\/em> kreftene, reorientere seg, og endelig sette noen verdier p\u00e5 fast grunn.<\/p>\n\n\n\n Den \u00f8sterrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde flere opphold i Norge mellom 1913 og 1950. I boken Det stille alvoret<\/em> fra 1994 forteller forfatterne Knut Olav \u00c5m\u00e5s og Rolf Larsen om denne privilegerte yngstes\u00f8nnen Ludwig fra en av Europas rikeste familier, som s\u00f8kte seg som frivillig til tjeneste i den f\u00f8rste verdenskrigen, trass i at han var fritatt grunnet en operasjon for dobbeltsidig brokk. Han s\u00f8kte seg ikke til krigen av patriotiske motiver, men av personlig-eksperimentelle grunner.<\/p>\n\n\n\n \u00c5m\u00e5s og Larsen skriver om Wittgenstein at:<\/p>\n\n\n\n Han hadde eit intenst \u00f8nske om \u00e5 ta p\u00e5 seg noe verkeleg vanskeleg, noe anna enn intellektuelt og \u00e5ndeleg arbeid. [\u2026] Wittgenstein ville utsetta seg for det mest ekstreme han kunne, for grenseerfaringane. Han ville ta og f\u00f8la p\u00e5 grensene for sin eigen usikre eksistens, leita etter eit fast punkt, og forma personlegdommen sin under dei hardaste vilk\u00e5r som kunne tenkst. [\u2026] Like etter krigsutbrotet skriv Wittgenstein: \u00abNo har eg sjanse til \u00e5 vera eit anstendig menneske, for eg st\u00e5r auge til auge med d\u00f8den.\u00bb \u00abDet er d\u00f8den som f\u00f8rst gir livet meining,\u00bb skriv han seinare.<\/p>\nKnut Olav \u00c5m\u00e5s & Rolf Larsen, Det stille alvoret<\/em> (1994), s. 32.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n Denne s\u00f8ken etter grenseerfaringer som rammer inn identiteten har jeg omtalt tidligere i denne serien. Svartmetall-karakteren utvikler nattmennesket i seg gjennom overskridelser. Disse grenseerfaringene konstituerer svartmetall-karakterens virkelighet, ikke som hos filosofen Wittgenstein ved \u00e5 gj\u00f8re seg selv som menneske mer anstendig, men ved \u00e5 gj\u00f8re det iscenesatte nattmennesket autentisk og ekte.<\/p>\n\n\n\n Slik uttrykker bergensbandet Aeternus svartmetallens krigerske kall, p\u00e5 l\u00e5ten \u00abBlodsverging\u00bb fra 1998-utgivelsen …And So the Night Became<\/em>.<\/p>\n\n\n\nNorsk svartmetall spesial<\/h2>\n\n\n\n
\n
Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n
Kapitler<\/h2>\n\n\n\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-373492-1337474254-8397.jpg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2892624-1306019685.jpg\")
\n
Overmennesket<\/h2>\n\n\n\n
M\u00f8rke kalde vinder\nomsv\u00f8per mitt sinn.\nNegativt tankesett\nbefester seg. Glede\nfordrevet av likegyldighet.\nT\u00e5ke er alt som er\ntilbake av mitt gamle jeg.\n\nEt konturl\u00f8st landskap\nHoldepunkter viskes ut.\nMenneskelig kontakt\nforsvinner. En alternativ\nvirkelighet oppst\u00e5r.\n\nFiendtlig\nParanoid\nHatefull\nPsykotisk\nOvermenneske\n\nFritatt for konsekvens\nog fornuft. I mitt eget\nunivers der vanvidd\nhersker.\n\nRett er galt\nog galt er rett.\n\nEn ferd i m\u00f8rket p\u00e5\nukjente stier. Alene\np\u00e5 jakt etter meg selv.\nD\u00f8den truer i det \nfjerne.<\/pre>\n\n\n\n
Og det er Nietzsches skille mellom passiv<\/em> nihilisme og aktiv<\/em> nihilisme som kan kaste litt lys over svartmetallens bevegelse fra nihilisme og meningstomhet til overmenneske, fra undertrykkelse og utenforskap, til allmaktsfantasier. Denne bevegelsen finnes ogs\u00e5 i Hats tekst der en alternativ virkelighet oppst\u00e5r:<\/p>\n\n\n\nHoldepunkter viskes ut.\nMenneskelig kontakt\nforsvinner. En alternativ\nvirkelighet oppst\u00e5r.\n\nFiendtlig\nParanoid\nHatefull\nPsykotisk\nOvermenneske<\/pre>\n\n\n\n
Fritatt for konsekvens\nog fornuft. I mitt eget\nunivers der vanvidd\nhersker.\n\nRett er galt\nog galt er rett.<\/pre>\n\n\n\n
Five million christians on a ride towards us\nOh, I slaughtered the bunch with one single hit (with my spear)\nFive million women so alone in the night\nOh, I had them all satisfied profusely (every night by myself)<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg\")
\n
Hyperboreere<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/0.jpeg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2624225-1293806387.jpg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-3280884-1599503546-7096.jpg\")
\n
Amor fati, eller, har du h\u00f8rt den om herren, slaven og presten?<\/h2>\n\n\n\n
\n
God is dead\nSubmit to the beast\nEmbrace the flames of hell\n\nNo sheep has the will of the wolf\nAnd no slave has the power of the master\nTime for something new and improved\nReligion proved to be a disaster<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2201895-1565518950-9621.jpg\")
\n
White lies upon lies upon lies\nA dead god all covered in flies\nYou lost before the war begun\nOur work here is done<\/pre>\n\n\n\n
\n
Maskiner i Nirvana<\/h2>\n\n\n\n
Ja, de har det s\u00e5 fint\nDe har det s\u00e5 bra\nDe har alt som de vil ha\nDe har n\u00e5dd sine m\u00e5l\nDe har det som grever\nDe r\u00e5tner foran TV og de kaller det \u00e5 leve\n\nDe er maskiner i nirvana\nDe har f\u00e5tt det som de vil<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-1767864-1341300038-7394.jpg\")
\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/avgudenes-ragnarok.jpg\")
Christendom\nReligion of pity\nGod of the sick\nWe have discovered our way\nWe know the road\nWe have found the way\nOut of millennia of labyrinth\nBeyond the north\nBeyond the ice\nBeyond death\nThere was a thunderstorm in our air\nThe nature which we are grew dark\nAll that proceeds from weakness we loathe\nWe declare not peace but war\n\nWe shall be unleashed now\nFrom darkness we create light\nBeware decaying humans\nFor we shall destroy\nWe are the way of millenniums to come<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-1699243-1350172853-9782.jpg\")
\n
Allmaktsfantasier<\/h2>\n\n\n\n
![\"Burzum](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2014\/04\/B-F-2011-TLD-1024x1024.jpg\")
\n
Det ekte<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/full.jpg.png\")
\n
Den liksminkede dandyen<\/h2>\n\n\n\n
Mektige norske sjeler\nBem\u00f8rket av norr\u00f8nsk trollskhet\nUt av taakesl\u00f8r, de vandret\nM\u00f8rke krigerske sjeler\nStolthet styrket av blod\nMajestetisk krigerske broderskap<\/pre>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/R-2028924-1400891843-2199.jpg\")