{"id":2031,"date":"2020-05-02T18:18:00","date_gmt":"2020-05-02T18:18:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031"},"modified":"2026-04-12T12:03:59","modified_gmt":"2026-04-12T12:03:59","slug":"syk-genialitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031","title":{"rendered":"Syk genialitet"},"content":{"rendered":"\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Og jeg skulle mene at den sykdom som virker skapende og skjenker geni, sykdom som tar hinderne h\u00f8yt til hest, som sprenger fra klippe til klippe i dristig rus \u2013 er livet tusen ganger kj\u00e6rere enn den sunnhet som labber til fots. Aldri har jeg h\u00f8rt noe dummere enn at det bare kan komme noe sykt fra den som er syk. [&#8230;] En hel horde og generasjon av kjernesunn og mottakelig ungdom styrter seg over verket til den syke genius, til den som sykdommen har gjort genial [&#8230;]<\/p>\n<cite>Thomas Mann, <em>Doktor Faustus<\/em> (1947), s.277\u2013278.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Slik overbeviser Satans sendebud Mefistofeles den ambisi\u00f8se komponisten Adrian Leverk\u00fchn til \u00e5 la seg besmitte av kj\u00f8nnssykdommen syfilis for \u00e5 f\u00e5 kunstnerisk inspirasjon gjennom galskap, i den tyske forfatteren Thomas Manns monumentale romanverk <em>Doktor Faustus<\/em> fra 1947.<\/p>\n\n\n\n<!--more-->\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-392086-1457835768-6218.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2038\" width=\"294\" height=\"294\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-392086-1457835768-6218.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-392086-1457835768-6218-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-392086-1457835768-6218-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 294px) 100vw, 294px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Septicflesh, <em>Sumerian Daemons<\/em> (2003). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Denne andre delen av Pandemi spesial, skal handle om syk genialitet i pandemiens kj\u00f8lvann.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Septicflesh<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Sumerian Daemons<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2003<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abFaust\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 05:10<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Death metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Hellas<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:25px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg\" alt=\"Helge Kaasin\" class=\"wp-image-1208\" width=\"244\" height=\"244\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg 1000w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-150x150.jpg 150w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-768x768.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 244px) 100vw, 244px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Helge Kaasin, forfatter M\u00f8rke meditasjoner.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"has-base-color has-contrast-background-color has-text-color has-background has-link-color wp-elements-1f84a310b179c41c6497a7c9f93bd6b9 wp-block-paragraph\">I <em>Pandemi spesial<\/em> fors\u00f8ker jeg i en f\u00f8ljetong p\u00e5 tre deler \u00e5 avdekke metallmusikkens bruk av sykdomsepidemier som allegorier: om hvordan pest og pandemier, syfilisgalskap og spedalsk utenforskap har inspirert musikken. F\u00f8ljetongen ble skrevet og sendt p\u00e5 NRK P2 i et nedstengt Norge under den f\u00f8rste v\u00e5ren av koronapandemien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt p\u00e5 <a href=\"mailto:helge@kaasin.no\">helge@kaasin.no<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Pandemi spesial<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Del 1: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=1978\">Pandemien som viral allegori<\/a><\/li>\n\n\n\n<li>Del 2: Syk genialitet<\/li>\n\n\n\n<li>Del 3: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2251\">Spedalsk utenforskap<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-subtle-background-background-color has-background is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<div class=\"wp-block-group has-tertiary-background-color has-background has-global-padding is-layout-constrained wp-container-core-group-is-layout-dc9862a4 wp-block-group-is-layout-constrained\" style=\"padding-top:var(--wp--preset--spacing--30);padding-right:var(--wp--preset--spacing--30);padding-bottom:var(--wp--preset--spacing--30);padding-left:var(--wp--preset--spacing--30)\">\n<h2 class=\"wp-block-heading has-large-font-size\" style=\"padding-top:0;padding-right:0;padding-bottom:0;padding-left:0\">Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, <em>Pandemi spesial (2:3) \u2013 Syk genialitet<\/em>, 02.05.2020 (57 min). <a href=\"https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202005\/MKRS10000220\">https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/202005\/MKRS10000220<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kapitler<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#det_ensomme_geniet\">Det ensomme geniet Nietzsche<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#faustisk_djevelpakt\">Faustisk djevelpakt<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#overmennesket\">Overmennesket<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#geniets_fall\">Geniets fall<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#syfilis\">Syfilis<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#galskapen\">Galskapen<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#det_regeloverskridende_geniet\">Det regeloverskridende geniet og Kant<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"det_ensomme_geniet\">Det ensomme geniet Nietzsche<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3678290-1598194028-1926.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2040\" width=\"275\" height=\"275\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3678290-1598194028-1926.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3678290-1598194028-1926-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3678290-1598194028-1926-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 275px) 100vw, 275px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Ihsahn, <em>Eremita<\/em> (2012). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Ihsahn<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Eremita<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2012<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abIntrospection\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 05:37<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 omslaget til 2012-utgivelsen <em>Eremita<\/em> av den norske artisten Ihsahn finner vi ett av de mest kjente bildene av den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche, etter at han gled inn i lammende galskap, trolig grunnet syfilis.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vegard Sverre \u00abIhsahn\u00bb Tveitan ble kjent som vokalist, gitarist og keyboardist i det legendariske svartmetallbandet Emperor. Bandet startet opp i 1991, og ble lagt p\u00e5 is ti \u00e5r og fire kritikerroste album senere. Etter et par band i perioden etter Emperor, har Ihsahn de siste 15 \u00e5rene fokusert p\u00e5 solokarrieren sin.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I intervjuer forteller Ihsahn om inspirasjonen bak <em>Eremita<\/em>, som betyr \u00aberemitt\u00bb p\u00e5 latin. Han forteller at det \u00e5 trekke seg tilbake har v\u00e6rt viktig for han i hans intellektuelle og musikalske utvikling. I sin egen studioeremitasje lager Ihsahn l\u00e5tene sine i ensomhet. Han forteller at dette nok gir seg uttrykk i musikken han lager, og hvordan han ser p\u00e5 livet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Gjennom hele sin karriere har Ihsahn tatt for seg mytiske figurer som har vendt konformiteten ryggen, og funnet sin egen vei. Nietzsche er en slik figur. Ihsahn forteller at han gjennom solokarrieren sin har v\u00e6rt sterkt inspirert av Nietzsches verker.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I et brev skriver Nietzsche:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jeg velger ensomheten for \u00e5 slippe \u00e5 drikke av alles sisterne. N\u00e5r jeg er blant de mange lever jeg som de mange gj\u00f8r, og jeg tror ikke jeg virkelig tenker. Etter en tid virker det alltid som om de vil forvise meg selv fra meg selv, og frar\u00f8ve meg sjelen min.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/9788205404793-768x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2051\" width=\"280\" height=\"373\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/9788205404793-768x1024.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/9788205404793-225x300.jpg 225w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/9788205404793.jpg 872w\" sizes=\"auto, (max-width: 280px) 100vw, 280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Thomas Mann, Doktor Faustus (1947). Foto: Krimklubben.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ihsahn forteller at han ogs\u00e5 er inspirert av symbolikken knyttet til Johann Wolfgang von Goethes skuespill <em>Faust<\/em> som endelig ble ferdig i 1832. Goethes Faust er basert p\u00e5 den samme myten om Johann Faust som inspirerte Thomas Mann til \u00e5 skrive sin <em>Doktor Faustus<\/em> over hundre \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fortellingen om Johann Faust er kjent fra reformasjonstiden p\u00e5 1500-tallet. Doktor Faust var en l\u00e6rd som overskred grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med Satan, gjennom sendebudet Mefistofeles.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-459392-1371004702-6707.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2043\" width=\"280\" height=\"280\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-459392-1371004702-6707.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-459392-1371004702-6707-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-459392-1371004702-6707-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 280px) 100vw, 280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Deicide, <em>Deicide<\/em> (1990). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Mefistofeles er en demon utsendt fra Satan, og opptrer for f\u00f8rste gang i litteraturhistorien i denne Faust-legenden, men har i ettertiden v\u00e6rt brukt i mange litter\u00e6re sammenhenger. Skikkelsen har inspirert mange, ogs\u00e5 de amerikanske death metal-veteranene Deicide.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Deicide<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Deicide<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1990<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abMephistopheles\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 03:34<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Death metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"faustisk_djevelpakt\">Faustisk djevelpakt<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Djevelpakten er et offer, hvor man ofrer noe man har kj\u00e6rt for \u00e5 oppn\u00e5 noe man har kj\u00e6rere. Slik den norr\u00f8ne gudeh\u00f8vdingen Odin ofret sitt \u00f8ye for \u00e5 drikke av kunnskapens br\u00f8nn, Mimes br\u00f8nn, og forst\u00e5 den verden han hadde skapt. Han stakk ogs\u00e5 sitt spyd inn i siden sin for \u00e5 l\u00e6re om smerte, og han hang i verdenstreet Yggdrasil i ni d\u00f8gn, d\u00f8den n\u00e6r, for \u00e5 fravriste verden sine hemmeligheter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Odin ofret sitt \u00f8ye, sin kropp, og nesten sitt liv. Faust ofret sin sjel. Begge ofret de for kunnskap og storhet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Angsten for middelm\u00e5dighet og begj\u00e6ret etter storhet driver ogs\u00e5 Thomas Manns Adrian Leverk\u00fchn til \u00e5 selge sin sjel til Satan. Han lar seg smitte med syfilis av en prostituert som viser seg \u00e5 v\u00e6re Satans verkt\u00f8y. Adrian kaller den prostituerte opp etter den tropiske, nesten gjennomsiktige, sommerfuglen \u00abHetaera Esmeralda\u00bb. Han ofrer sin mentale helse, og m\u00e5 gi avkall p\u00e5 kj\u00e6rligheten, i bytte mot 24 \u00e5r med genialitet. En ikke uvanlig inkubasjonstid f\u00f8r den tredje og siste fase av syfilis setter inn.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Leverk\u00fchns galskap og demoniske inspirasjon, f\u00f8rer som en f\u00f8lge av pakten til en helt ekstraordin\u00e6r musikalsk kreativitet. Han finner i boken opp tolvtoneteknikken, en oppfinnelse som i det virkelige liv er tilskrevet den \u00f8sterrikske komponisten Arnold Sch\u00f6nberg. For\u00f8vrig ble Sch\u00f6nberg irritert p\u00e5 Thomas Mann fordi han brukte ham som modell i boken.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/J._Sprenger_and_H._Institutoris_Malleus_maleficarum._Wellcome_L0000980-723x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2052\" width=\"290\" height=\"411\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/J._Sprenger_and_H._Institutoris_Malleus_maleficarum._Wellcome_L0000980-723x1024.jpg 723w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/J._Sprenger_and_H._Institutoris_Malleus_maleficarum._Wellcome_L0000980-212x300.jpg 212w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/J._Sprenger_and_H._Institutoris_Malleus_maleficarum._Wellcome_L0000980-768x1088.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/J._Sprenger_and_H._Institutoris_Malleus_maleficarum._Wellcome_L0000980.jpg 1024w\" sizes=\"auto, (max-width: 290px) 100vw, 290px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Heinrich Kramer,&nbsp;<em>Malleus Maleficarum<\/em> (1487). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er dokumentert flere tilfeller av djevelpakter, ogs\u00e5 i Norge. Heinrich Kramers <em>Malleus Maleficarum<\/em>, eller <em>Heksehammeren<\/em> fra 1487 diskuterer flere slike djevelpakter, alle inng\u00e5tt av kvinner. Boken er den mest kjente avhandlingen om heksekunst, og var en h\u00e5ndbok for inkvisitorer under hekseprosessene.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3256053-1322939921.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2054\" width=\"283\" height=\"283\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3256053-1322939921.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3256053-1322939921-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-3256053-1322939921-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 283px) 100vw, 283px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Djevel, <em>D\u00f8dssanger<\/em> (2011). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Heksehammeren<\/em> og hekseprosessene har naturlig nok v\u00e6rt til inspirasjon for en rekke svartmetallband opp gjennom tidene. Ogs\u00e5 for norske Djevel.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Djevel<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>D\u00f8dssanger<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2011<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abDa Kvinnene Brant\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 06:35<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er naturligvis ikke helt tilfeldig at jeg bruker akkurat Djevels l\u00e5t \u00abDa Kvinnene Brant\u00bb for \u00e5 illustrere hekseprosessene. Jeg kunne for\u00f8vrig ogs\u00e5 brukt sistel\u00e5ten p\u00e5 utgivelsen, \u00abPaktens ende &#8211; i Satans eie\u00bb, som samtidig ville illustrert djevelpakter. Men det er et poeng til, nemlig at trommeslageren som tok over trommestikkene i Djevel fra 2017 er ingen ringere enn tidligere bandkollega av Ihsahn i Emperor, B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"overmennesket\">Overmennesket<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun var sentral i svartmetallmilj\u00f8et p\u00e5 starten av 1990-tallet. Han jobbet et \u00e5rs tid i Mayhem-gitarist \u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseths legendariske platebutikk Helvete, f\u00f8r han drepte en homofil mann p\u00e5 Lillehammer i 1992. Etter sigende fordi denne kom med seksuelle tiln\u00e6rmelser til Eithun. Like etter drapet brant han ned Holmenkollen kapell i Oslo, sammen med \u00d8ystein Aarseth og Aarseths senere drapsmann, Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes. Eithun ble i 1994 d\u00f8mt til 14 \u00e5rs fengsel for drapet. Han ble l\u00f8slatt i 2003.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-397480-1590247399-2858.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2056\" width=\"281\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-397480-1590247399-2858.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-397480-1590247399-2858-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-397480-1590247399-2858-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Zyklon, <em>World Ov Worms<\/em> (2001). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Eithun leste Nietzsche mens han satt fengslet. Og det sier seg selv at Eithun hadde et godt \u00f8ye til Faust-myten med \u00abFaust\u00bb som sitt artistnavn. I februar 2001 ga Tomas \u00abSamoth\u00bb Haugen, gitarist og tidligere Emperor-kollega, ut <em>World ov Worms<\/em> med sitt sideprosjekt Zyklon. Tekstene er skrevet av Eithun fra sin fengselscelle.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Zyklon<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>World Ov Worms<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2001<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abWorm World\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 04:15<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Teksten til l\u00e5ten \u00abWorm World\u00bb, som til de andre l\u00e5tene p\u00e5 utgivelsen, er sv\u00e6rt misantropiske, og skrevet av B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun. Blant annet finner vi f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Man breeds ignorance and fatality.<br>Empty eyes and a soul forsaken, an intellect like zero,<br>Reasons for pandemic genocide.<\/pre>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><span style=\"font-size: revert;\">Nietzsche var sterkt inspirert av den samtidige, men eldre tyske filosofen og syfilis-fellen, Arthur Schopenhauer. Han st\u00f8ttet Schopenhauers ateisme, men la ikke like stor vekt p\u00e5 medlidenheten. Nietzsche skrev om de altruistiske dydene i den kristne tradisjonen som de underordnede massers svar p\u00e5 sin undertrykte stilling. Denne underdanige slavemoralen mente Nietzsche dessverre hadde erstattet de gamle grekernes maktmoral og krigsverdier.<\/span><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Reasons for pandemic genocide.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nietzsche var sterkt inspirert av den samtidige, men eldre tyske filosofen og syfilis-fellen, Arthur Schopenhauer. Han st\u00f8ttet Schopenhauers ateisme, men la ikke like stor vekt p\u00e5 medlidenheten. Nietzsche skrev om de altruistiske dydene i den kristne tradisjonen som de underordnede massers svar p\u00e5 sin undertrykte stilling. Denne underdanige slavemoralen mente Nietzsche dessverre hadde erstattet de gamle grekernes maktmoral og krigsverdier.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">H\u00e5pet hos Nietzsche l\u00e5 i fremveksten av nye mennesker som kunne overvinne slavemoralen og bane vei for det mennesket Nietzsche kaller overmennesket. I Guds og den konvensjonelle moralens frav\u00e6r, hevder Nietzsche \u2013 for Gud er d\u00f8d \u2013 s\u00e5 m\u00e5 overmennesket skape sin egen moralske kodeks.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1890\" width=\"282\" height=\"376\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0-225x300.jpg 225w\" sizes=\"auto, (max-width: 282px) 100vw, 282px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Friedrich Nietzsche, <em>Slik talte Zarathustra<\/em> (1885).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bildet p\u00e5 dette overmennesket hos Nietzsche finner vi f\u00f8rste gang i boken <em>Slik talte Zarathustra<\/em> fra 1885. Den 40 \u00e5r gamle vismannen Zarathustra kommer ned til landsbyen fra sin eremitthule i fjellene for \u00e5 dele sin kunnskap, etter \u00e5 ha brukt de siste ti \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 erverve seg visdom i ensomhet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er et godt stykke fra Nietzsches omvurdering av kristne verdier og et \u00f8nske om at menneskets skapende evner skal utvikle seg til sitt fulle potensial, og til \u00abpandemisk folkemord\u00bb i Eithuns anvendelse av Nietzsches tankegods. Det skal dog sies at Eithuns fortolkning fikk god drahjelp av Nietzsches antisemittiske og etterhvert nazistiske s\u00f8ster, som omskapte sin bror til en slags husfilosof i Hitlers tusen\u00e5rsrike. Der ble Nietzsches h\u00e5p for det sterke og frie menneskets fremtid omformulert til et hat mot annerledeshet, og en dyrking av noen utvalgte p\u00e5 bekostning av andre.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-484103-1363636778-3309.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2058\" width=\"282\" height=\"282\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-484103-1363636778-3309.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-484103-1363636778-3309-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-484103-1363636778-3309-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 282px) 100vw, 282px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Gorgoroth<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan)<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2003<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abProcreating Satan\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 03:41<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Bergensbandet Gorgoroth kom i 2003 med utgivelsen <em>Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan)<\/em>. Tittelen p\u00e5 dette albumet er \u00e5penbart inspirert av Nietzsches bok fra 1888 som p\u00e5 engelsk heter <em>Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer<\/em>. Teksten til l\u00e5ten \u00abProcreating Satan\u00bb er skrevet av vokalist i Gorgoroth p\u00e5 denne tiden, Kristian Eivind \u00abGaahl\u00bb Espedal.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I boken som p\u00e5 norsk heter <em>Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammeren<\/em> kritiserer Nietzsche datidens tyske kultur og ogs\u00e5 utenlandske kulturpersonligheter for \u00e5 v\u00e6re dekadente, nihilistiske og lite sofistikerte. I motsetning til disse hyller Nietzsche sterke personligheter som Julius C\u00e6sar, Napoleon Bonaparte, og den tidligere nevnte Johann Wolfgang von Goethe.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kristendommen f\u00e5r i kjent stil det glatte lag, og ikke kun som religion, men ogs\u00e5 som det dominerende normative verdisystemet i den vestlige verden. Nietzsche fremstiller kristendommen som en invertering av naturen og en fiendtlighet til livet; en medlidenhetens religion som opph\u00f8yer det som er sykelig og svakt, over det som er fullt av liv og vitalitet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den koblingen som Gorgoroth innf\u00f8rer mellom tittelen og undertittelen p\u00e5 utgivelsen <em>Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan)<\/em> er en kobling Nietzsche allerede selv gjorde. Hans <em>Twilight of the Idols<\/em>-bok var en tilgjengeliggj\u00f8ring av tankegodset han utviklet i den langt mindre tilgjengelige boken <em>Antikrist<\/em> som han ogs\u00e5 skrev i 1888. Den tyske tittelen <em>Der Antichrist<\/em> kan tolkes b\u00e5de som \u00abantikrist\u00bb i form av Satan, eller som \u00abden anti-kristne\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men Gorgoroths lefling med Nietzsches tankegods g\u00e5r lenger tilbake i tid enn 2003, ogs\u00e5 til tiden f\u00f8r Gaahl kom ombord, med tekstene til stifter av bandet, gitarist Roger \u00abInfernus\u00bb Tiegs. Titlene p\u00e5 utgivelsene <em>Antichrist<\/em> fra 1996, og <em>Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer<\/em> fra 1998 er \u00e5penbare referanser til Nietzsche.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kristian Eivind \u00abGaahl\u00bb Espedal er en \u00e5pent homofil svartmetallvokalist, billedkunstner, gallerist, klesdesigner og skuespiller som spiller eller har spilt i band som Gorgoroth, Trelldom, Gaahlskagg, Sigfader, Wardruna, Good Seed og Gaahls Wyrd. Han ble Spellemannprisvinner med Gaahls Wyrd i kategorien Metal n\u00e5 i 2020.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/0-2.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2060\" width=\"286\" height=\"452\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/0-2.jpeg 285w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/0-2-190x300.jpeg 190w\" sizes=\"auto, (max-width: 286px) 100vw, 286px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Erlend Erichsen, <em>Nasjonalsatanisten<\/em> (2005). Foto: Ark.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kristian Espedal har sonet to dommer for voldsbruk, og i den siste saken var han beskyldt for \u00e5 tappe neseblod fra offeret og true med \u00e5 drikke blodet. Gaahl er nok en stor inspirasjonskilde til karakteren Vinterblod i tidligere Gorgoroth-trommeslager Erlend Erichsens bok <em>Nasjonalsatanisten<\/em> fra 2005.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I den nylig utkommede artikkelen \u00abGaahl \u2013 Monster or Postmodern Prometheus? Masculinity, Class, and Norwegian Black Metal\u00bb (Hawins &amp; Nielsen, 2020) som omhandler Gaahls komplekse maskulinitet og likegyldighet som uttrykksform, hevder forfatterne Stan Hawkins og Nina Nielsen at Gaahl har skapt seg en slags halvgudlignende monsterbasert personlighet for \u00e5 forsterke sin opposisjonelle rolle, hvor dramaturgi er en viktig del av opplevelsen, og hvor det ekstreme og voldelige blir satt inn i en estetisk sammenheng. Det sentrale monsteret i svartmetallen er jo Satan, og Satan blir symbolet p\u00e5 det oppr\u00f8rske, individualistiske, maskuline og ikke-kristne som gjennomsyrer denne subkulturen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Hos Nietzsche finner vi det samme i det Dionysiske prinsipp som jeg snakket om i sammenheng med svartmetallens <em>enfant terrible<\/em> Varg Vikernes i meditasjonen om pandemien som viral allegori. For Nietzsche, som for Vikernes og ogs\u00e5 Gaahl, er det \u00e5 anerkjenne, og ikke frykte og fornekte, naturens brutalitet og destruktive kaos, med en estetikk som fanger livet slik det virkelig er, en m\u00e5te \u00e5 erfare det <em>sublime<\/em> p\u00e5, det som overskrider v\u00e5r normale fatteevne.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Svartmetallen, hevder forfatterne av artikkelen, subliminerer, dvs. opph\u00f8yer, overskridende uttrykk til en estetikk som blir grunnlaget for en kunstnerisk opplevelse.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00e5 kan vi kanskje si at den faustiske djevelpakten gj\u00f8r sykdommen til noe opph\u00f8yet, gjennom forskj\u00f8nnelse av offeret og den syke hjernen. Geniets lidelse ved \u00e5 skape opph\u00f8yes og iscenesettes i lys av det kunstneriske produktets opph\u00f8yde karakterer. For \u00e5 si det noe enklere: djevelpakten, som svartmetallen, gj\u00f8r det avskyelige vakkert.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-747953-1155375236.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2062\" width=\"282\" height=\"282\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-747953-1155375236.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-747953-1155375236-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-747953-1155375236-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 282px) 100vw, 282px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Judas Iscariot, <em>The Cold Earth Slept Below&#8230;<\/em> (1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Judas Iscariot<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>The Cold Earth Slept Below&#8230;<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 1996<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abNietzsche\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 09:32<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er den amerikanske multiinstrumentalisten Andrew Harris som st\u00e5r bak enmannsprosjektet Judas Iscariot, og utgivelsen <em>The Cold Earth Slept Below&#8230;<\/em> med l\u00e5ten \u00abNietzsche\u00bb. I starten het prosjektet <em>Heidegger<\/em>, etter en annen stor tysk filosof, Martin Heidegger. Til forskjell fra Nietzsche som ble brukt av naziideologene mot sin vilje, s\u00e5 var Heidegger mer positivt innstilt til nazismen. Det er ikke s\u00e5 rart at Judas Iscariot aka Andrew Harris har m\u00e5ttet t\u00e5le beskyldninger om nazisympatier. Noe han for\u00f8vrig tydelig har dementert.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"geniets_fall\">Geniets fall<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Friedrich Nietzsche vil som Adrian Leverk\u00fchn, Faust, Eithun, Gaahl og Ihsahn heve seg over middelm\u00e5digheten, gjennom \u00e5 bli ene-st\u00e5ende, som vismannen, som eremitten, som drapsmannen og kirkebrenneren, som voldsmannen, som geniet. For noen av dem er offeret for stort og f\u00f8rer dem inn i forfall og galskap. Nietzsches endelikt blir en modell for Adrian Leverk\u00fchns endelikt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De fremforhandlede 24 \u00e5r med genialitet kommer br\u00e5tt til en ende for Thomas Manns ambisi\u00f8se komponist. Den lange inkubasjonstiden for Leverk\u00fchns syfilis er over. Han er p\u00e5 slutten av djevelpakten stadig hjems\u00f8kt av sin besettelse for apokalypsen og dommedag, og synker stadig lenger ned mot et endelig sammenbrudd. Det skjer i en sosial tilstelning hvor Leverk\u00fchn tilst\u00e5r sin djevelpakt, f\u00f8r hans tale slutter \u00e5 gi mening. Den kreative komponisten er med ett redusert til en infantil pleiepasient, og lever slik de siste ti \u00e5rene av sitt liv.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Etter mange \u00e5r som frivillig eremitt g\u00e5r ogs\u00e5 Nietzsche inn i galskapen, og hodet lukker ham ufrivillig og endelig inn i ham selv. Den utl\u00f8sende \u00e5rsaken til det nerv\u00f8se sammenbruddet oppsto om morgenen den 3. januar 1889.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nietzsche ble anholdt av politiet i den italienske byen Torino, fordi han forstyrret ro og orden. Hendelsene som gikk forut for politiets inngripen er ikke verifiserte, men en fortelling som har f\u00e5tt fotfeste er at Nietzsche ble oppmerksom p\u00e5 en hest som ble pisket av sin eier i enden av Piazza Carlo Alberto. Eieren var frustrert fordi den sta hesten ikke ville bevege seg. Nietzsche l\u00f8p til i sinne, kastet seg om hestens hals for \u00e5 beskytte den, og kollapset deretter p\u00e5 gaten i t\u00e5rer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Han ble tatt h\u00e5nd om av en venn og f\u00f8rt til bostedet sitt i Torino. Der ble han liggende noen dager p\u00e5 sofaen i en vegetativ tilstand. Senere i januar ble han sendt til et psykiatrisk sykehus i Basel i Sveits, f\u00f8r han to uker senere ble flyttet til et psykiatrisk sykehus i Jena i Tyskland.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I Jena ble Nietzsche diagnostisert med <em>paralysis generalis<\/em>, eller syfilitisk hjernesykdom, den mest alvorlige formen for syfilis. Denne opptrer i tredje og siste stadium, gjerne 15\u201320 \u00e5r etter siste symptom i det andre stadium av syfilis.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"syfilis\">Syfilis<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Syfilis er en seksuelt overf\u00f8rbar infeksjonssykdom for\u00e5rsaket av bakterien <em>Treponema palladium<\/em>. F\u00f8rste stadium starter med s\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8nnsorganene. Deretter f\u00f8lger hudutslett av forskjellige typer i det andre stadiet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-13949417-1564718410-6323.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2064\" width=\"281\" height=\"278\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-13949417-1564718410-6323.jpg 599w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-13949417-1564718410-6323-300x297.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Syphilis, <em>Coronary Artery Bypass Grafting<\/em> (2019). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Selv syfilisbakterien <em>Treponema palladium<\/em> har inspirert musikere, som f.eks. brutal death metal-bandet Syphilis. Et band best\u00e5ende av fire unge menn fra millionbyen Bandung i provinsen Vest-Java p\u00e5 Java i Indonesia. I kolonitiden ble byen kalt \u00abJavas Paris\u00bb fordi den var sterkt preget av europeisk kultur. Tro mot sjangeren har bandet en hang til sykdom og fordervelse, med l\u00e5ttitler som <em>Blood Squirting<\/em> og <em>Repture Of Blood Vessels<\/em>. Og alts\u00e5 <em>Bacterium Treponema Pallidium<\/em>. Alt med sjarmerende innslag av skrivefeil.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Syphilis<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>Coronary Artery Bypass Grafting<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2019<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abBacterium Treponema Pallidium\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 03:36<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Gore metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Indonesia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Fortsatt smittes ca. 12 millioner mennesker \u00e5rlig av syfilis i verden. 90 % av tilfellene er i utviklingsland. Hver 6. av 100.000 er smittet i snitt i Europa. I Norge er tallet under 100 sykdomstilfeller \u00e5rlig. Dessverre er syfilis p\u00e5 fremmarsj, selv om sykdommen enkelt kan behandles med antibiotika.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Syfilis er kjent som \u00abden store imitator\u00bb siden symptomene de &nbsp; n fremkaller likner flere andre sykdommer. Metaforisk er det interessant i denne sammenhengen nettopp fordi gjennom \u00e5 p\u00e5f\u00f8re seg selv syfilis og gj\u00f8re en avtale med Satan blir Adrian Leverk\u00fchn p\u00e5 et vis en annen enn han ville v\u00e6rt uten. Gjennom sykdommen imiterer han den naturgitte genialitet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er bekreftet tilfeller av syfilis helt tilbake til 1300-tallet, men fantes muligens ogs\u00e5 f\u00f8r det. I Europa kom det f\u00f8rste store utbruddet av sykdommen mellom 1494 og 1495 i Napoli i Italia under en fransk invasjon p\u00e5 den tiden. Fordi syfilis ble ansett \u00e5 ha blitt spredt av franskmennene ble den kalt den \u00abfranske sykdommen\u00bb av italienerne. Franskmennene p\u00e5 sin side kalte den den \u00abitalienske sykdommen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det fantes i tidligere tider mange teorier om opprinnelsen til syfilis. De fleste av dem s\u00e5 en kobling mellom syfilis og spedalskhet, og flere av dem mente sykdommen oppsto som et resultat av seksuell samkvem mellom en prostituert og en spedalsk. Spedalskhet er et tema jeg tar opp i en annen episode av M\u00f8rke meditasjoner, pandemi spesial.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Navnet \u00absyfilis\u00bb fikk sykdommen i diktet <em>Syphilis sive morbus gallicus<\/em>, p\u00e5 norsk <em>Syfilis, eller <\/em><em><\/em><em>den franske sykdommen<\/em>, av den italienske legen og poeten Girolamo Fracastoro, fra 1530. Diktet er om gjetergutten Syphius som forn\u00e6rmer solguden Apollon p\u00e5 grunn av den skoldende varmen fra solen. Apollon hevner seg ved \u00e5 p\u00e5f\u00f8re gjetergutten sykdommen som siden skulle b\u00e6re dennes navn. S\u00e5 rammer sykdommen byen, og selv hans konge, kong Alcithous av Ophyra, n\u00e5 Haiti, slipper ikke unna.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Syfilis rammer b\u00e5de h\u00f8yt og lavt p\u00e5 samfunnsstigen. Blant kjente kunstnere som fikk sykdommen er dikterne Karen Blixen, Charles Baudelaire, Heinrich Heine, Fjodor Dostojevskij og Oscar Wilde.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Malere som Eduard Manet, Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Goya, samt komponister som Ludwig van Beethoven, Robert Schumann og Franz Schubert led alle av syfilis. Selv gangsteren Al Capone ble rammet og d\u00f8de av sykdommen. Adolf Hitler led sannsynligvis ogs\u00e5 av syfilis.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kong Alcithous av Ophyra var heller ikke den eneste kongelige som ble rammet av syfilis. Tsar Ivan IV av Russland, bedre kjent som Ivan den grusomme, fikk sykdommen, samt Henrik III av Frankrike, Henrik VIII av England, og Georg IV av Storbritannia, for \u00e5 nevne noen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-15221429-1588303431-2223.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2066\" width=\"281\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-15221429-1588303431-2223.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-15221429-1588303431-2223-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-15221429-1588303431-2223-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Fleshgod Apocalypse, <em>King<\/em> (2016). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De tekniske virtuosene i det italienske brutal death metal-bandet Fleshgod Apocalypse har en l\u00e5t som heter <em>Syphilis<\/em> p\u00e5 sin 2016-utgivelse <em>King<\/em>. Om albumet sier de at kongefiguren representerer den modige delen av oss, den delen som b\u00f8r dyrkes og som skal reise seg fra disse m\u00f8rke tidene vi lever i. L\u00e5tene representerer ulike farer som truer denne indre kongens makt over oss.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Fleshgod Apocalypse<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>King<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2016<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abSyphilis\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 07:22<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Death metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Italia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"galskapen\">Galskapen&nbsp;<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Nietzsches syfilis-diagnose er omstridt, og muligens feilaktig, men noen endelig konklusjon er ikke gjort i saken.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">De siste ti \u00e5rene av sitt liv levde uansett Nietzsche \u2013 som sitt litter\u00e6re alter ego Adrian Leverk\u00fchn \u2013 som pleiepasient, f\u00f8rst hos sin mor, deretter hos sin s\u00f8ster, nazisten. Han ble etterhvert ute av stand til \u00e5 g\u00e5 og tale, og d\u00f8de av et siste av flere slag, 55 \u00e5r gammel i august 1900.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">4. januar 1889, dagen etter det nerv\u00f8se sammenbruddet, skrev Nietzsche i alle fall 14 brev fra sin sofa i Torino. Og det kom flere i de p\u00e5f\u00f8lgende dagene. Alle brevene er underskrevet med <em>Dionysos<\/em> eller <em>Den korsfestede<\/em>. Og alle brevene b\u00e6rer preg av at de er skrevet av en psykotisk mann. I ett av brevene adresserte han kong Umberto I av Italia \u2013 som han aldri tidligere hadde korrespondert med \u2013 og skrev f\u00f8lgende korte beskjed, underskrevet med \u00ab<em>Den korsfestede<\/em>\u00bb:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Til min kj\u00e6re s\u00f8nn Umberto<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">M\u00e5 min fred v\u00e6re med deg. Jeg kommer tirsdag til Roma, og jeg vil gjerne f\u00e5 treffe deg sammen med hans hellighet paven.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Disse brevene, og for\u00f8vrig ogs\u00e5 hans b\u00f8ker fra tiden f\u00f8r sammenbruddet viser storheten og inspirasjonen som syfilis i siste fase noen ganger skjenker briljante og disiplinerte kreative sinn, ved at hjernevevet blir \u00f8delagt og hemninger fjernes. Men til slutt brister det hele. Storhet g\u00e5r over i storhetsvanvidd, og genialitet g\u00e5r over i galskap.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som sin litter\u00e6re skygge Adrian Leverk\u00fchn hadde Nietzsche et kort, hektisk, og produktivt liv.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Og ikke minst, et liv preget av syfilis, genialitet, og galskap.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-10618353-1501050312-1797.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2068\" width=\"281\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-10618353-1501050312-1797.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-10618353-1501050312-1797-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/R-10618353-1501050312-1797-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 281px) 100vw, 281px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Tyrant Wrath, 1979 (2019). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det svenske svartmetallbandet Tyrant Wrath har p\u00e5 sin 2019-utgivelse <em>1979<\/em> en l\u00e5t som heter \u00abChaos Genious\u00bb. Albumet skulle egentlige hete det samme som en annen l\u00e5t p\u00e5 albumet, <em>Year of the Dead<\/em>, men de forandret det til <em>1979<\/em>, det \u00e5ret medlemmene er f\u00f8dt, noe de mener nettopp er de d\u00f8des \u00e5r. \u00abChaos Genious\u00bb er en l\u00e5t som fint representerer det gale geniets kaotiske indre.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: Tyrant Wrath<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>1979<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2019<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abChaos Genious\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 09:14<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Black metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Sverige<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"det_regeloverskridende_geniet\">Det regeloverskridende geniet og Kant<\/h2>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">For den tyske filosofen Immanuel Kant, et noe mindre flamboyant geni, var genialitet av <em>naturen<\/em>, og dermed kunstnerens medf\u00f8dte produktive evne til \u00e5 skape kunst. I geniet er det naturen som gir reglene, gjennom geniet, og uten regler ingen kunst. Regell\u00f8s fremstilling er en selvmotsigelse, hevder Kant. Regelen som skal frembringe kunstnerens verk kan ikke uttenkes, kun naturen kan gi denne regelen. Geniet kan derfor ikke gj\u00f8re rede for hvordan sitt eget verk kom i stand. Men det finnes ogs\u00e5 genialt tull, derfor m\u00e5 geniet evne \u00e5 gj\u00f8re sin kunst eksemplarisk, som kan gi m\u00e5lestokk for andre verker. Hos Kant gir geniet kunsten nye regler, og skaper m\u00f8nstergyldig kunst.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette med \u00e5 ikke bare utvikle noe i tr\u00e5d med de gjeldende reglene, men faktisk finne et sett med nye regler, finner vi som tidligere nevnt i Nietzsches insistering p\u00e5 at i Guds og den konvensjonelle moralens frav\u00e6r, s\u00e5 m\u00e5 overmennesket skape sin egen moralske kodeks. Hos Nietzsche er det ham selv \u2013 i vismannen Zarathustras skikkelse \u2013 som skal vise vei.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/5601359_4872358.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2243\" width=\"273\" height=\"384\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/5601359_4872358.jpg 238w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/5601359_4872358-213x300.jpg 213w\" sizes=\"auto, (max-width: 273px) 100vw, 273px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Immanuel Kant, <em>Kritikk av d\u00f8mmekraften<\/em> (1790). Foto: Pax Forlag.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med boken <em>Kritikk av d\u00f8mmekraften<\/em> fra 1790 legger Kant uforvarende godt til rette for romantikkens dyrkning av det ensomme kunstneriske geniet. I romantikken opph\u00f8yes geniet, og dets isolasjon og ensomhet blir et adelsmerke. For \u00e5 komme i en opph\u00f8yet skapende tilstand og skape nye regler \u2013 ikke \u00ab<em>drikke av alles sisterne<\/em>\u00bb som vi h\u00f8rte Nietzsche si tidligere \u2013 s\u00e5 m\u00e5 geniet isolere seg, fjerne seg fra middelm\u00e5dighetens dagligliv, og hengi seg til det sublime.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Artikkelforfatterne Hawkins og Nielsen starter sin tekst med en scene fra dokumentarfilmen <em>True Norwegian Black Metal<\/em> fra 2007, hvor Kristian Eivind \u00abGaahl\u00bb Espedal i sort frakk og milit\u00e6rst\u00f8vler uanfektet og i h\u00f8yreist majestet skrider frem over fjellet i sn\u00f8v\u00e6r og t\u00e5ke, h\u00f8yt over hjemstedet Espedalen, mens filmskaperne fra Vice haster skjelvende av kulde etter.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som Friedrich Nietzsche trengte Adrian Leverk\u00fchn syfilisens hemningsbrytende kraft for \u00e5 evne \u00e5 bryte kunstens regler og skape nye. Som Thomas Manns Mefistofeles sier: \u00abAldri har jeg h\u00f8rt noe dummere enn at det bare kan komme noe sykt fra den som er syk.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/R-8192761-1456865229-3002.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2244\" width=\"294\" height=\"294\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/R-8192761-1456865229-3002.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/R-8192761-1456865229-3002-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/R-8192761-1456865229-3002-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 294px) 100vw, 294px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">\u00c5rabrot, <em>The Gospel<\/em> (2016). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det norske st\u00f8yrock-bandet \u00c5rabrots l\u00e5t <em>Faustus<\/em> fra 2016-utgivelsen <em>The Gospel<\/em> kan illustrere valgets kvaler rundt det \u00e5 bryte en pakt.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Artist: \u00c5rabrot<\/li>\n\n\n\n<li>Utgivelse: <em>The Gospel<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5r: 2016<\/li>\n\n\n\n<li>Plateselskap:<\/li>\n\n\n\n<li>L\u00e5t: \u00abFaustus\u00bb<\/li>\n\n\n\n<li>Lengde: 10:07<\/li>\n\n\n\n<li>Sjanger: Metal<\/li>\n\n\n\n<li>Sted: Norge<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Og jeg skulle mene at den sykdom som virker skapende og skjenker geni, sykdom som tar hinderne h\u00f8yt til hest, som sprenger fra klippe til klippe i dristig rus \u2013 er livet tusen ganger kj\u00e6rere enn den sunnhet som labber til fots. Aldri har jeg h\u00f8rt noe dummere enn at det bare kan komme noe [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2250,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388,626],"tags":[636,418,638,420,640,586,410],"class_list":["post-2031","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb","category-pandemi-spesial-nb","tag-bard-faust-eithun-nb","tag-kristian-count-grishnackh-vikernes-nb","tag-kristian-eivind-gaahl-espedal-nb","tag-oystein-euronymous-aarseth-nb","tag-tomas-samoth-haugen-nb","tag-vegard-sverre-ihsahn-tveitan-nb","tag-zyklon-nb"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.7 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Og jeg skulle mene at den sykdom som virker skapende og skjenker geni, sykdom som tar hinderne h\u00f8yt til hest, som sprenger fra klippe til klippe i dristig rus \u2013 er livet tusen ganger kj\u00e6rere enn den sunnhet som labber til fots. Aldri har jeg h\u00f8rt noe dummere enn at det bare kan komme noe [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-05-02T18:18:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:03:59+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1920\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/webp\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Syk genialitet\",\"datePublished\":\"2020-05-02T18:18:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:03:59+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031\"},\"wordCount\":4178,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/05\\\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp\",\"keywords\":[\"B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun\",\"Kristian \u00abCount Grishnackh\u00bb Vikernes\",\"Kristian Eivind \u00abGaahl\u00bb Espedal\",\"\u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth\",\"Tomas \u00abSamoth\u00bb Haugen\",\"Vegard Sverre \u00abIhsahn\u00bb Tveitan\",\"Zyklon\"],\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"Pandemi spesial\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031\",\"name\":\"Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/05\\\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp\",\"datePublished\":\"2020-05-02T18:18:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:03:59+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/05\\\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2020\\\/05\\\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp\",\"width\":1920,\"height\":1200,\"caption\":\"\u00abThe Ill Nietzsche\u00bb. Foto: Hans Olde\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2031#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Syk genialitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"Og jeg skulle mene at den sykdom som virker skapende og skjenker geni, sykdom som tar hinderne h\u00f8yt til hest, som sprenger fra klippe til klippe i dristig rus \u2013 er livet tusen ganger kj\u00e6rere enn den sunnhet som labber til fots. Aldri har jeg h\u00f8rt noe dummere enn at det bare kan komme noe [&hellip;]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2020-05-02T18:18:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:03:59+00:00","og_image":[{"width":1920,"height":1200,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","type":"image\/webp"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Syk genialitet","datePublished":"2020-05-02T18:18:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:03:59+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031"},"wordCount":4178,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","keywords":["B\u00e5rd \u00abFaust\u00bb Eithun","Kristian \u00abCount Grishnackh\u00bb Vikernes","Kristian Eivind \u00abGaahl\u00bb Espedal","\u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth","Tomas \u00abSamoth\u00bb Haugen","Vegard Sverre \u00abIhsahn\u00bb Tveitan","Zyklon"],"articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner","Pandemi spesial"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031","name":"Syk genialitet - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","datePublished":"2020-05-02T18:18:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:03:59+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","width":1920,"height":1200,"caption":"\u00abThe Ill Nietzsche\u00bb. Foto: Hans Olde"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2031#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Syk genialitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2020\/05\/Nietzsche_Olde_04_cropped.jpg.webp","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2031","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2031"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2031\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2289,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2031\/revisions\/2289"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2250"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2031"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2031"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2031"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}