{"id":2085,"date":"2019-07-12T12:52:00","date_gmt":"2019-07-12T12:52:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2085"},"modified":"2026-04-12T12:04:24","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:24","slug":"skapelsen-av-blast-beats","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2085","title":{"rendered":"Skapelsen av blast beats"},"content":{"rendered":"\n

Dagens M\u00f8rke meditasjoner skal ta for seg utviklingen av ett av svartmetallens tidligste kjennetegn, nemlig trommeteknikken blast beats. Men f\u00f8r vi beveger oss inn i den m\u00f8rke fortiden, skal vi h\u00f8re litt fra den m\u00f8rke n\u00e5tiden. Den oppmerksomme lytter b\u00f8r merke seg trommetakten, som ikke er blast beats, men en mer opphavlig teknikk jeg skal komme tilbake til.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\n

Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n

NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, 12.07.2019 (27 min). https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201907\/MKRD07001519<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\"\"
Dead Cross, Dead Cross<\/em> (2017). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Her er Dead Cross fra debutalbumet med samme navn fra 2017, og l\u00e5ta Seizure and Desist<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Artist<\/strong>: Dead Cross<\/li>\n\n\n\n
  • Utgivelse<\/strong>: Dead Cross<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • \u00c5r<\/strong>: 2017<\/li>\n\n\n\n
  • Plateselskap<\/strong>:\u00a0Ipecac Recordings<\/li>\n\n\n\n
  • L\u00e5t<\/strong>: \u00abSeizure and Desist\u00bb<\/li>\n\n\n\n
  • Sjanger<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
  • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Dead Cross er et s\u00e5kalt superband, best\u00e5ende av gitarist Mike Crain og bassist Justin Pearson fra Retox og flere andre band, trommeslager Dave Lombardo fra Slayer, og Mike Patton fra Faith No More. De to sistnevnte, Dave og Mike har ogs\u00e5 tidligere spilt sammen i Fant\u00f4mas.<\/p>\n\n\n\n

    Jeg var nylig p\u00e5 konsert med bandet. De spilte p\u00e5 Rockefeller i Oslo, og de spilte malingen av murveggene der inne, med tung, hard, vilter og eksperimentell hardcore punk, dandy dandert av Mike Pattons n\u00e6rmest psykotiske vokal p\u00e5 en seng av metall.<\/p>\n\n\n\n

    Jeg har elsket Mike Patton siden jeg oppdaget Faith No More skikkelig etter \u00e5 ha kj\u00f8pt kassetten med Angel Dust<\/em> like etter at den ble utgitt sommeren 1992 p\u00e5 et stort kj\u00f8pesenter p\u00e5 den franske solkysten, nettopp i the Land Of Sunshine<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

      \n
    • Artist<\/strong>: Faith No More<\/li>\n\n\n\n
    • Utgivelse<\/strong>: Angel Dust<\/em><\/li>\n\n\n\n
    • \u00c5r<\/strong>: 1992<\/li>\n\n\n\n
    • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
    • L\u00e5t<\/strong>: \u00abLand Of Sunshine\u00bb<\/li>\n\n\n\n
    • Sjanger<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
    • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Men jeg har elsket Dave Lombardos trommespill, og Slayer lenger enn Mike Patton; helt siden jeg for f\u00f8rste gang i 1986 h\u00f8rte det jeg vil betegne som verdens beste metallskive, uansett sjanger, nemlig Reign In Blood<\/em>. Starten p\u00e5 Angel Of Death<\/em> markerte begynnelsen p\u00e5 en ny \u00e6ra i metallen, og for meg, og jeg f\u00e5r g\u00e5sehud og klump i halsen av lykke, hver gang jeg h\u00f8rer den.<\/p>\n\n\n\n

      \"\"
      Slayer, Reign In Blood<\/em> (1986). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
        \n
      • Artist<\/strong>: Slayer<\/li>\n\n\n\n
      • Utgivelse<\/strong>: Reign In Blood<\/em><\/li>\n\n\n\n
      • \u00c5r<\/strong>: 1986<\/li>\n\n\n\n
      • Plateselskap<\/strong>:\u00a0Geffen Records<\/li>\n\n\n\n
      • L\u00e5t<\/strong>: \u00abAngel Of Death\u00bb<\/li>\n\n\n\n
      • Sjanger<\/strong>: Thrash metal<\/li>\n\n\n\n
      • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Den som h\u00f8rer n\u00f8ye etter p\u00e5 Slayers Angel Of Death<\/em> vil h\u00f8re at trommeslager Dave Lombardo spiller de hurtigste partiene av l\u00e5ten med en trommeteknikk som kalles \u00abskank\u00bb. Den samme han benytter seg av i Dead Cross.<\/p>\n\n\n\n

        Skank spilles hurtig i to fjerdedeler hvor basstrommeslaget og skarptrommeslaget alternerer p\u00e5 slag \u00e9n og to, mens hi-haten spiller p\u00e5 alle slagene. Skank begynner vanligvis med basstromme p\u00e5 f\u00f8rsteslaget, s\u00e5kalt skank upbeat, men kan ogs\u00e5 starte med skarptrommeslaget for skank downbeat. Trommeslageren Derek Roddy kaller skanken en rask og aggressiv polka, i sin bok The evolution of blast beats<\/em>.  <\/p>\n\n\n\n

        Allerede p\u00e5 f\u00f8rsteskiva til Slayer, Show No Mercy<\/em> fra 1983, er skanken p\u00e5 plass fra f\u00f8rste takt.<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • Artist<\/strong>: Slayer<\/li>\n\n\n\n
        • Utgivelse<\/strong>: Show No Mercy<\/em><\/li>\n\n\n\n
        • \u00c5r<\/strong>: 1983<\/li>\n\n\n\n
        • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
        • L\u00e5t<\/strong>: \u00abEvil Has No Boundaries\u00bb<\/li>\n\n\n\n
        • Sjanger<\/strong>:\u00a0Thrash metal<\/li>\n\n\n\n
        • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Men hvor kommer s\u00e5 uttrykket \u00abskank\u00bb fra? Skank er opprinnelig en dans som oppsto i 50- og 60-tallets jamaicanske dansehaller hvor ska ble spilt. Dansen, og musikken, ble adoptert av britiske mods og skinheads p\u00e5 60-tallet, og fikk et oppsving p\u00e5 70- og 80-tallet med punken og hardcore-punken.<\/p>\n\n\n\n

          Dansen inneb\u00e6rer \u00e5 sette det ene benet frem mens man l\u00f8fter kneet, for s\u00e5 \u00e5 gjenta bevegelsen med det andre benet, for deretter \u00e5 bevege begge f\u00f8ttene tilbake. Danseren holder albuene b\u00f8yd og knytter nevene. Den h\u00f8yre h\u00e5nden kommer fremover n\u00e5r det venstre benet er fremme, og omvendt. N\u00e5r h\u00e5nden ikke er b\u00f8yd fremover beveges den tilbake til hoften. Danseren ser ut til \u00e5 ut\u00f8ve en slags stillest\u00e5ende l\u00f8pende bevegelse.<\/p>\n\n\n\n

          Punkerne stakk hendene ut til siden for \u00e5 dytte andre dansende, og slik oppsto mosh-piten, eller moshing, en virvel av aggressivt dansende.<\/p>\n\n\n\n

          Men hvorfor tok Slayer med seg en dans fra Jamaica da de i 1981 var med \u00e5 forme en helt ny musikalsk sjanger, nemlig thrash metal? Thrash metal var delvis en reaksjon p\u00e5 glam metal. Glam metal hadde tatt det sene 70-tallets heavy metal og myknet det. Thrash metal tok utgangspunkt i heavy metal og tilf\u00f8rte hardcore punkens anti-holdninger og aggressivitet. Dermed ble skanken med p\u00e5 lasset, og mosh-piten ble ett av thrash metalens emblemer.<\/p>\n\n\n\n

          I mai 1996 kom Slayers hyllest til noen av inspirasjonskildene sine, p\u00e5 hardcore punk-skiva Undisputed Attitude<\/em>. Den f\u00f8rste l\u00e5ta er en medley av l\u00e5tene \u00abDisintegration\u00bb og \u00abFree Money\u00bb fra debutskiva Just An American Band<\/em> med hardcore-bandet Verbal Abuse, som kom i 1983.<\/p>\n\n\n\n

          La oss f\u00f8rst h\u00f8re hvordan Slayer tolker l\u00e5ta Disintegration<\/em>, og deretter originalen med Verbal Abuse.<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • Artist<\/strong>: Slayer<\/li>\n\n\n\n
          • Utgivelse<\/strong>: Undisputed Attitude<\/em><\/li>\n\n\n\n
          • \u00c5r<\/strong>: 1996<\/li>\n\n\n\n
          • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
          • L\u00e5t<\/strong>: \u00abDisintegration\u00bb<\/li>\n\n\n\n
          • Sjanger<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
          • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
              \n
            • Artist<\/strong>: Verbal Abuse<\/li>\n\n\n\n
            • Utgivelse<\/strong>: Just An American Band<\/em><\/li>\n\n\n\n
            • \u00c5r<\/strong>: 1983<\/li>\n\n\n\n
            • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
            • L\u00e5t<\/strong>: \u00abDisintegration\u00bb<\/li>\n\n\n\n
            • Sjanger<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
            • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              Slayer er en av de fire store innen thrash metal. De tre andre er Megadeth, Anthrax og Metallica. Allerede i 1987 kom Metallicas hylles til sine inspirasjonskilder med EP-en The $5.98 EP – Garage Days Re-Revisited<\/em>. Metallica valgte i st\u00f8rre grad enn Slayer \u00e5 fronte hardrock- og metallband som Diamond Head, Holocaust, Killing Joke og Budgie som sine inspirasjonskilder, men de fant ogs\u00e5 rom for litt amerikansk horror punk, og skank, nemlig fra Misfits. P\u00e5 l\u00e5ta \u00abGreen Hell\u00bb i medleyen \u00abLast Caress \/ Green Hell\u00bb, kan man tydelig h\u00f8re skanken. Det er verdt \u00e5 merke seg at ex-Slayer-trommis Dave Lombardo, ved siden av \u00e5 spille i Dead Cross og i Suicidal Tendencies, ogs\u00e5 spiller i Misfits. Men her er Metallicas versjon:<\/p>\n\n\n\n

                \n
              • Artist<\/strong>: Metallica<\/li>\n\n\n\n
              • Utgivelse<\/strong>: The $5.98 EP – Garage Days Re-Revisited<\/em><\/li>\n\n\n\n
              • \u00c5r<\/strong>: 1987<\/li>\n\n\n\n
              • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
              • L\u00e5t<\/strong>: \u00abLast Caress \/ Green Hell\u00bb<\/li>\n\n\n\n
              • Sjanger<\/strong>:\u00a0Thrash metal<\/li>\n\n\n\n
              • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                En avart av skanken, er blast beats, ett av svartmetallens tidigere annonserte kjennemerker. Men blast beats oppsto ikke med svartmetallen.<\/p>\n\n\n\n

                Blast beats oppsto fra et behov for \u00e5 kunne spille s\u00e5 fort som mulig. Om man tar skank og kutter det ene slaget p\u00e5 hi-haten, f.eks. det som i skank sl\u00e5s samtidig med skarptromma, s\u00e5 blir det langt enklere \u00e5 \u00f8ke tempoet, og holde ut lenger.<\/p>\n\n\n\n

                Da Mick Harris erstattet den dav\u00e6rende trommeslageren i det innflytelsesrike grindcore-bandet Napalm Death i 1985, fikk han bandet opp i nye hastighetsrekorder ved \u00e5 spille det han etterhvert kalte \u00abblast beats\u00bb. Vi kan h\u00f8re det i l\u00e5ta \u00abThe Kill\u00bb fra albumet Scum<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

                  \n
                • Artist<\/strong>: Napalm Death<\/li>\n\n\n\n
                • Utgivelse<\/strong>: Scum<\/em><\/li>\n\n\n\n
                • \u00c5r<\/strong>: 1985<\/li>\n\n\n\n
                • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                • L\u00e5t<\/strong>: \u00abThe Kill\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                • Sjanger<\/strong>:\u00a0Grindcore<\/li>\n\n\n\n
                • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                  Scum<\/em> best\u00e5r for\u00f8vrig av hele 28 l\u00e5ter, inkludert det som m\u00e5 v\u00e6re en av verdens korteste l\u00e5ter, nemlig \u00abYou Suffer\u00bb som er akkurat 1 sekund og 316 hundredeler lang. Vi kan koste p\u00e5 oss \u00e5 h\u00f8re den ogs\u00e5, bare for \u00e5 minne oss p\u00e5 at livet er kort.<\/p>\n\n\n\n

                    \n
                  • Artist<\/strong>: Napalm Death<\/li>\n\n\n\n
                  • Utgivelse<\/strong>: Scum<\/em><\/li>\n\n\n\n
                  • \u00c5r<\/strong>: 1985<\/li>\n\n\n\n
                  • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                  • L\u00e5t<\/strong>: \u00abYou Suffer\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                  • Sjanger<\/strong>:\u00a0Grindcore<\/li>\n\n\n\n
                  • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                    Trommeteknikken blast beats oppsto langt tidligere enn med Napalm Death selvsagt. Det finnes innslag i jazz fra f\u00f8r 70-tallet, og ogs\u00e5 i 70-tallets hardrock, men det er igjen med hardcore-punken at man kan finne opphavet som i alle fall inspirerte de som inspirerte svartmetall-ut\u00f8verne.<\/p>\n\n\n\n

                    Wikipedia mener \u00e5 ha belegg for at den svenske hardcore punk-gruppa Asocial allerede p\u00e5 sin 1982-demo How Could Hardcore Be Any Worse<\/em> brukte blast beats.<\/p>\n\n\n\n

                      \n
                    • Artist<\/strong>: Asocial<\/li>\n\n\n\n
                    • Utgivelse<\/strong>: How Could Hardcore Be Any Worse<\/li>\n\n\n\n
                    • \u00c5r<\/strong>: 1982<\/li>\n\n\n\n
                    • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                    • L\u00e5t<\/strong>: \u00abAsocial Attack\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                    • Sjanger<\/strong>:\u00a0Hardcore<\/li>\n\n\n\n
                    • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                      Wikipedia viser ogs\u00e5 til andre tidlige l\u00e5ter hvor blast beats figurerer, som f.eks. l\u00e5ta No Sense<\/em> fra 1985-utgivelsen Dirty Rotten EP<\/em> med hardcore-bandet Dirty Rotten Imbeciles, forkortet D.R.I., thrash metal-legendene Sepulturas l\u00e5t Antichrist<\/em> fra 1985-EP-en Bestial Devastation<\/em>, og ikke minst l\u00e5ta \u00abMilk\u00bb fra 1985-utgivelsen Speak English or Die<\/em> med bandet Stormtroopers Of Death, forkortet S.O.D.<\/p>\n\n\n\n

                      Det er nemlig ved dette punktet i fortellingen at vi kommer tilbake til en av de fire store innen thrash metal, Anthrax.<\/p>\n\n\n\n

                      Anthrax er nok det av de fire store som har v\u00e6rt mest pop-kulturelt bevisste. De har utallige referanser i musikken sin, bruker humor, og de omfavner og bruker begreper som \u00abmosh\u00bb aktivt i deres merkevarebygging, som i l\u00e5ten Caught In a Mosh<\/em>. De lefler ogs\u00e5 uredd med \u00a0 andre musikalske sjangere, og lagde verdens f\u00f8rste rap metal-l\u00e5t, \u00abI\u2019m the Man\u00bb i 1987.<\/p>\n\n\n\n

                      I\u2019m the Man<\/em> er en parodi p\u00e5 stilen til Beastie Boys, og utropet \u00abyeah\u00bb fra megahiten deres \u00ab(You Gotta) Fight for Your Right (To Party)\u00bb kan h\u00f8res p\u00e5 l\u00e5ta. Ellers kan vi h\u00f8re musikalske og tekstlige referanser til den j\u00f8diske folkesangen Hava Nagila<\/em>, siden alle medlemmene i Beastie Boys, og to av medlemmene i Anthrax, blant dem gitarist og bandleder Scott Ian, er j\u00f8diske. De har ogs\u00e5 f\u00e5tt plass til utropet \u00abshut up\u00bb fra Run-D.M.C.\u2019s l\u00e5t \u00abYou Talk Too Much\u00bb, og litt fra Metallica-l\u00e5ten \u00abMaster of Puppets\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

                        \n
                      • Artist<\/strong>: Anthrax<\/li>\n\n\n\n
                      • Utgivelse<\/strong>: I\u2019m the Man<\/em><\/li>\n\n\n\n
                      • \u00c5r<\/strong>: 1987<\/li>\n\n\n\n
                      • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                      • L\u00e5t<\/strong>: \u00abI\u2019m the Man\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                      • Sjanger<\/strong>:\u00a0Thrash metal<\/li>\n\n\n\n
                      • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                        Men, la oss komme tilbake til poenget. Vi m\u00e5 nemlig noen flere \u00e5r tilbake i tid, til 1985, da Anthrax var ferdige med spille inn deres andre album, Spreading the Disease<\/em>. De hadde mer studiotid tilgode, og f\u00f8r nevnte gitarist Scott Ian og trommeslager Charlie Benante tilkalte noen venner, \u00f8vde inn noen l\u00e5ter, og spilte inn det som skulle bli en av de mest innflytelsesrike crossover thrash metal-utgivelsene noensinne: Speak English or Die<\/em>, som kom ut noen m\u00e5neder f\u00f8r Anthrax\u2019 Spreading the Disease<\/em>. Prosjektet gikk under navnet Stormtroopers of Death, forkortet S.O.D.<\/p>\n\n\n\n

                        Det er mange ting som er interessant med dette albumet, ved siden av at det etter hans eget utsagn forandret livet til Pearl Jam-vokalist Eddie Vedder. Det mest interessante i denne sammenhengen kan lokaliseres til l\u00e5ta Milk<\/em>. Det er nemlig en av de f\u00f8rste l\u00e5tene med blast beats i metallen, noensinne. Og opphavsmannen var trommeslager Charlie Benante i Anthrax.<\/p>\n\n\n\n

                        Da han senere ble spurt om han fant opp blast beats sa han f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n

                        \n

                        Hvis du mener at jeg satt p\u00e5 rommet mitt og bestemte meg for \u00e5 finne det opp, s\u00e5 var det ikke slik. Greia var noe som hadde florert p\u00e5 New Yorks hardcore-scene i mange \u00e5r, men hadde ikke blitt brukt til andre ting. F\u00f8rste gang det virkelig skjedde, var p\u00e5 S.O.D.\u2019s Milk-l\u00e5t, s\u00e5 jeg antar at du kunne si at jeg hadde mye \u00e5 gj\u00f8re med det.<\/p>\nCharlie Benante<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

                          \n
                        • Artist<\/strong>: Stormtroopers Of Death (S.O.D.)<\/li>\n\n\n\n
                        • Utgivelse<\/strong>: Speak English or Die<\/em><\/li>\n\n\n\n
                        • \u00c5r<\/strong>: 1985<\/li>\n\n\n\n
                        • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                        • L\u00e5t<\/strong>: \u00abMilk\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                        • Sjanger<\/strong>:\u00a0Thrash metal<\/li>\n\n\n\n
                        • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                          To \u00e5r etter S.O.D.s utgivelse av Speak English or Die<\/em>, i 1987, kom Mayhems f\u00f8rste utgivelse, EP-en Deathcrush<\/em>, og svartmetallens andre b\u00f8lge var i gang. Denne gangen skulle svartmetallen v\u00e6re mer alvorlig, mer brutal, og ikke minst raskere, enn musikken fra den f\u00f8rste b\u00f8lgen av svartmetall, og skitnere og mer ekstrem enn b\u00e5de thrash og death metal. Da kom trommeteknikken blast beats godt med for trommeslagere uten lang fartstid og skolering innen slagverk.<\/p>\n\n\n\n

                            \n
                          • Artist<\/strong>: Mayhem<\/li>\n\n\n\n
                          • Utgivelse<\/strong>: Deathcrush<\/em><\/li>\n\n\n\n
                          • \u00c5r<\/strong>: 1987<\/li>\n\n\n\n
                          • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                          • L\u00e5t<\/strong>: \u00abDeathcrush\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                          • Sjanger<\/strong>:\u00a0Black metal<\/li>\n\n\n\n
                          • Sted<\/strong>: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                            Svartmetallen har mye \u00e5 takke punken for, og n\u00e5r moderne svartmetallband velger rocken fremfor punken som drivstoffet i musikken sin, da drar denne gamle bukken seg betenkt i skjegget.<\/p>\n\n\n\n

                            Det er fascinerende hvor mange nye elementer og musikkstiler som er blitt til ved at man bryter med instrumentene sine, presser de til det ytterste, og samtidig presser kroppen sin til det ytterste for \u00e5 gj\u00f8re noe annet, noe som ikke er gjort f\u00f8r. Brytningen mellom kropp og instrument, overkommelse av deres ulike begrensninger, driver musikken fremover i stadige meandersvinger som plukker opp p\u00e5virkninger her og teknikker der, og br\u00f8yter vei for nyvinninger som sakte innarbeides i eller utvikler nye sjangere.<\/p>\n\n\n\n

                            Jeg har mange ganger tenkt at et slagverk kunne v\u00e6rt s\u00e5 annerledes, med de muligheter vi har i dag. Men faktum er fortsatt at vi har fire lemmer vi har slagkraft i, og vi trenger rytmiske hjelpemidler som hi-hat eller ride-cymbal for \u00e5 holde takten st\u00f8dig. Vi er fortsatt mennesker, selv om teknologien, sammen med en kroppslig higen etter stadig overkommelse av seg selv og ytre hindre, driver utviklingen fremover.<\/p>\n\n\n\n

                            Samtidig utfordrer de kjente rammene oss til nyvinninger. At kroppen m\u00e5 overskride sine egne og ytre hindringer gir oss grenser vi m\u00e5 overkomme. Kreativiteten trenger disse grensene.<\/p>\n\n\n\n

                            Som den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty sier i f\u00f8rste del av sitt hovedverk, i den delen som heter Kroppens fenomenologi<\/em>:<\/p>\n\n\n\n

                            \n

                            Og snart kan den tilsiktede betydning ikke oppn\u00e5s ved kroppens naturlige midler; den m\u00e5 derfor bygge seg et redskap, og den utkaster en kulturverden omkring seg. P\u00e5 alle niv\u00e5er ut\u00f8ver den en og samme funksjon, som best\u00e5r i \u00e5 gi de \u00f8yeblikkelige, spontane bevegelser \u201cen smule gjentagende handling og uavhengig eksistens\u201d.<\/p>\nMaurice Merleau-Ponty, Kroppens fenomenologi<\/em>.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

                            Med en higen mot det mer ekstreme, og med hurtigere basstrommepedaler og trommestikketeknikker klarte de ufagl\u00e6rte trommeslagerne p\u00e5 starten av 80-tallet \u00e5 spille hurtigere enn tidligere. Slik oppsto skanken, og slik oppsto blast beats, og det fulgte med en hel kultur i teknikkens kj\u00f8lvann.<\/p>\n\n\n\n

                            S\u00e5 kan man undre seg over hvordan utviklingen vil g\u00e5 videre n\u00e5r man n\u00e5 har frigjort seg fra slagverkets begrensninger, og verken teknikken eller kroppen, men den kreative hjernen er den egentlige hindringen som m\u00e5 overkommes.<\/p>\n\n\n\n

                            Da er det litt godt \u00e5 tenke p\u00e5 at mennesket har en trang til \u00e5 se i bakspeilet. Den dagen slagverket er d\u00f8dt, vil slagverket gjenoppst\u00e5, med alle dets begrensninger, og med en aura av nostalgi.<\/p>\n\n\n\n

                            \"\"
                            Dead Cross, Dead Cross<\/em> (2017). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

                            S\u00e5 la oss spille litt mer Dead Cross, og feire den kreative nostalgien, og skanken. Her er l\u00e5ta Idiopathic<\/em> fra 2017-skiva Dead Cross<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

                              \n
                            • Artist<\/strong>: Dead Cross<\/li>\n\n\n\n
                            • Utgivelse<\/strong>: Dead Cross<\/em><\/li>\n\n\n\n
                            • \u00c5r<\/strong>: 2017<\/li>\n\n\n\n
                            • Plateselskap<\/strong>: <\/li>\n\n\n\n
                            • L\u00e5t<\/strong>: \u00abIdiopathic\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                            • Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
                            • Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
                              \n