{"id":2098,"date":"2019-07-23T22:34:00","date_gmt":"2019-07-23T22:34:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098"},"modified":"2026-04-12T12:04:24","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:24","slug":"katarsis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098","title":{"rendered":"Katarsis"},"content":{"rendered":"\n<p>I ti\u00e5ret mellom 1956 og 1965 improviserte den avd\u00f8de italienske avantgarde-komponisten Giachinto Scelsi en rekke stykker p\u00e5 ondiola, en tidlig versjon av et elektronisk keyboard. Noen av disse stykkene ble siden transkriberte og samlet under overskriften <em>Trilogia<\/em> \u2013 <em>Menneskets tre aldre<\/em>, noe han kalte sin auditive autobiografi.<\/p>\n\n\n\n<!--more-->\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-tertiary-background-color has-background is-layout-flow wp-container-core-group-is-layout-761bec92 wp-block-group-is-layout-flow\" style=\"padding-top:var(--wp--preset--spacing--30);padding-right:var(--wp--preset--spacing--30);padding-bottom:var(--wp--preset--spacing--30);padding-left:var(--wp--preset--spacing--30)\">\n<h2 class=\"wp-block-heading has-large-font-size\">Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n<p>NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, 23.07.2019 (27 min). <a href=\"https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201907\/MKRD07002219\">https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201907\/MKRD07002219<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>NRK P2. Spillerom. M\u00f8rke meditasjoner (innslag), 11.01.2017 (kort versjon). <a href=\"https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/spillerom-hovedsending\/sesong\/201701\/MKRM01000817#t=30m2s\">https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/spillerom-hovedsending\/sesong\/201701\/MKRM01000817#t=30m2s<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Giachinto Scelsi \/ Frances-Marie Uitti.<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Trilogia\/Ko-Tha<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1982<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>: Et&#8217;Cetera<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Ygghur<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Klassisk\/kammermusikk<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: Roma, Italia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><em>Trilogia<\/em> best\u00e5r av <em>Triphon<\/em> fra 1956 med undertitlene <em>Ungdom \u2013 Energi \u2013 Bevegelse<\/em>, <em>Dithome<\/em> fra 1957 med undertitlene <em>Voksen alder \u2013 Energi \u2013 Tanke<\/em>, og tilslutt stykket <em>Ygghur<\/em> fra 1961 og 1965. Det var dette stykket vi h\u00f8rte et utdrag fra, og det har undertitlene <em>Alderdom \u2013 Minner \u2013 Katarsis<\/em>. <em>Trilogia<\/em> er spesielt omtalt i boken <em>The Cambridge Companion to the Cello<\/em> fra 1999, som et s\u00e6rlig komplekst stykke \u00e5 spille.<\/p>\n\n\n\n<p>Dagens M\u00f8rke meditasjoner skal handle om alderdom, minner og katarsis.<\/p>\n\n\n\n<p>Det \u00e5 skulle v\u00e6re en annen, f\u00f8le annerledes, og tenke annerledes, synes \u00e5 v\u00e6re uforenlig med ens f\u00f8lelse av et enhetlig selv over tid. Men, i retrospekt, og om man velger \u00e5 ha en \u00e5penhet til forandring, opplever man at de tankene man hadde i ungdommen virker underlig \u2013 ikke akkurat foreldede \u2013 men naive og liksom i et forskrudd v\u00e5rlig lys. Jegets r\u00f8de tr\u00e5d kan synes besynderlig tynn, s\u00e5 tynn at jegets enhet kan v\u00e6re i fare; hvem var egentlig den ungdommelige versjonen av en selv, sett fra den middelaldrendes st\u00e5sted?<\/p>\n\n\n\n<p>Ungdommens voldsomme potens og hybris synes i prospekt ikke \u00e5 skulle avta sett fra ungdommen selv. Uroen, den dirrende og retningsl\u00f8se energien synes \u00e5 skulle vare livet ut. Men livet t\u00e6rer p\u00e5 en. Voksenlivet kommer ikke n\u00f8dvendigvis som et onde. Det kan komme som en lise og befrielse fra all ungdommelig usikkerhet og forvirring. Den t\u00f8ylesl\u00f8se ungdommelige bevegelsen erstattes av det modne menneskets rettede energi og ettertenksomhet.<\/p>\n\n\n\n<p>I alderdommen s\u00f8ker vi \u00e5 finne fred med oss selv og det livet vi har levd. \u00c5 skulle d\u00f8 er den livsforandring vi frykter mest, og \u00f8nsket om \u00e5 d\u00f8 i fred synes \u00e5 v\u00e6re et plaster p\u00e5 livets store \u00e5pne banes\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n<p>I alderdommens tilbakeskuen trekkes linjene fra start til slutt. Sammenhenger og valg analyseres. Evner vi \u00e5 forene oss med det levde livet v\u00e5rt? Tilfreds med fortellingen om livet kan man kanskje trekke sitt siste sukk i fred med seg selv?<\/p>\n\n\n\n<p>Hva betyr s\u00e5 fred i denne sammenhengen? Det er naturlig \u00e5 tenke det som en f\u00f8lelsesterskel, som etterf\u00f8lges av en fornyelse, en lukking eller forsoning. Man kunne med Aristoteles kalle det \u00abkatarsis\u00bb; fra gresk \u00abrenselse\u00bb, noe nettopp Scelsi gj\u00f8r. \u00abYgghur\u00bb betyr <s>for \u00f8vrig<\/s> \u00abkatarsis\u00bb p\u00e5 sanskrit.<\/p>\n\n\n\n<p>Begrepet \u00abkatarsis\u00bb ble brukt av den klassiske greske filosofen Aristoteles som betegnelse p\u00e5 den renselse av sjelen en tilskuer til en gresk tragedie f\u00e5r gjennom utl\u00f8sning for vonde f\u00f8lelser.<\/p>\n\n\n\n<p>Katarsis benyttes ogs\u00e5 i psykoanalysen. Ved \u00e5 gjenoppleve vanskelige f\u00f8lelser vil pasienten kunne oppn\u00e5 en forsoning og lukking av disse f\u00f8lelsene.<\/p>\n\n\n\n<p>Katarsis-begrepet er siden benyttet i en rekke sammenhenger, og defineres n\u00e5 som et plutselige overveldende f\u00f8lelsesmessige klimaks eller sammenbrudd som etterf\u00f8lges av fornyelse og et nytt liv.<\/p>\n\n\n\n<p>Det nye livet som oppst\u00e5r i m\u00f8te med d\u00f8den er det levde livet i et nytt lys. For oss som alltid lever livet p\u00e5 det fulleste i retrospekt og i prospekt, er dette en tr\u00f8st p\u00e5 den siste dag. Dette fordrer selvsagt at vi v\u00e5ger \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 eget liv.<\/p>\n\n\n\n<p>Det at Scelsi trekker begrepene \u00abminner\u00bb og \u00abkatarsis\u00bb inn i sin musikalske utlegging av alderdommen, kan tolkes som den muligheten og evnen man som menneske har for \u00e5 kunne lage en konsistent fortelling om seg selv og sitt liv \u2013 trass i livets brudd og sprang \u2013 som ved livets slutt kan gi en f\u00f8lelse av renselse.<\/p>\n\n\n\n<p>Det amerikanske progressive svartmetallbandet Krallice fra New York City ga i 2015 ut langspilleren <em>Ygg Huur<\/em>, inspirert av nettopp Scelsi og hans <em>Ygghur<\/em>. Men selv om tomannsbandet fra starten i 2008 har \u00f8kt til fire, har de ikke innlemmet cello i sitt instrument-reportoir. Tremologitarer, rumlende bass, growling og blast beats er fortsatt ingrediensene i dette bandets uttrykk.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Krallice<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Ygg Huur<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2015<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>: Avantgarde Music<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Bitter Meditation<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Teknisk avantgarde svartmetall<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: New York, USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Vi h\u00f8rte l\u00e5ten <em>Bitter Meditation<\/em> fra 2015-utgivelsen <em>Ygg Huur<\/em> av Krallice.<\/p>\n\n\n\n<p>Scelsis tittel \u00abYgghur\u00bb og Krallices tittel \u00abYgg Huur\u00bb er lyder likt, men skrives p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Til forskjell fra Scelsi deler Krallice opp ordet i to, og legger til en \u00abu\u00bb i \u00abhuur\u00bb. Jeg skal ikke g\u00e5 for langt i spekulasjoner rundt det etymologiske her, for her st\u00e5r jeg p\u00e5 tynn is. Sikkert er det allikevel at \u00abygg\u00bb eller \u00abyggr\u00bb var ett av mange kallenavn p\u00e5 den norr\u00f8ne guden Odin. Vi finner uttrykket igjen i navnet p\u00e5 verdenstreet i den norr\u00f8ne mytologien: \u00abYggdrasil\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abYggdrasil\u00bb kommer av norr\u00f8nt \u00abygg\u00bb som betyr \u00abskrekkinngytende\u00bb og \u00abdrasill\u00bb som betyr \u00abhest\u00bb eller \u00abgalge\u00bb. Navnet \u00abYggdrasil\u00bb betyr \u00abOdins hest\u00bb og er en poetisk omskrivning av \u00e5 ri galgen, det vil si \u00e5 lide d\u00f8den ved hengning. Dette henspiller p\u00e5 en myte fra H\u00e5vam\u00e5l hvor Odin hengte seg selv for \u00e5 erverve seg kunnskap om \u00e5 skrive og tyde runer.<\/p>\n\n\n\n<p>Siden norr\u00f8nt og sanskrit etter sigende har felles utspring i urindoeuropeisk, kan det selvsagt v\u00e6re at sanskrit for \u00abkatarsis\u00bb, og norr\u00f8nt for \u00abfryktinngytende\u00bb har felles spr\u00e5klig rot, men det er jeg ikke i stand til \u00e5 verifisere.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Forndom<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Dau\u00f0ra Dura<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2016<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Den grymma h\u00e4sten<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Folk<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: Sverige<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Krallice sier selv at de er inspirert av Scelsis <em>Ygghur<\/em>, og nevner ikke om de har hatt baktanker ved \u00e5 dele opp Scelsis \u00abYgghur\u00bb i to til \u00abYgg Huur\u00bb, og dermed \u00e5pnet opp for norr\u00f8ne mytologiske konnotasjoner, noe som selvsagt aldri ligger langt unna n\u00e5r man snakker om svartmetall.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Referansene til Scelsis flyktige og s\u00e5vidt b\u00f8lgende cello-droner er presise, og gir en ramme for hva Colin Marston og co. i Krallice unders\u00f8ker. Og selv om <em>Ygg Huur<\/em> gror ut av samme muld som svartmetallens tidlige innnovat\u00f8rer la sine fr\u00f8 i, s\u00e5 er dette et godt stykke unna grantr\u00e6r, forstadslede og ungdomsoppr\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p>Krallices <em>Ygg Huur<\/em> er som Scelsis <em>Ygghur<\/em> et voldsomt tettpakket og vanskelig tilgjengelig skaperverk hvor den musikalske unders\u00f8kelsesiveren feier alle sjangre, melodier og riff til side, og konsentrerer seg om evig skiftende rytmer i samklang med sm\u00e5 forandringer i toneh\u00f8yde. L\u00e5tene er s\u00e5 krevende i alle sine musikalske buktninger, at instrumentene glir inn i hverandre, bytter plass og maner lytteren inn i en s\u00e6regen introvert tilstand.<\/p>\n\n\n\n<p>Musikken til b\u00e5de Scelsi og Krallice improviserer seg frem, og valgene som tas gj\u00f8res momentant. Musikken speiler livet i dets abstraherte avbrutte perspektiv, og ikke gjennom dagliglivets repetisjoner, slik vi er vant til gjennom vers og refreng.<\/p>\n\n\n\n<p>Er det \u00e9n ting denne musikken krever, s\u00e5 er det innlevelse. Uten innlevelse, uten et \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 musikken i m\u00f8te p\u00e5 dens egne premisser, s\u00e5 faller man utenfor og gjennomlever en eller annen preferert f\u00f8lelse av forakt eller kjedsomhet.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te er det n\u00e5r man skal forholde seg til sitt livs vei. Lever man seg inn i sitt eget levde liv, ser forandringene, skiftene, justeringene, samspillet som en del av en st\u00f8rre fortelling, noe sammenhengende, noe p\u00e5byggende, s\u00e5 ser man kanskje et meningsfullt hele som kan rense en, og gi en ro, gi katarsis, sent i livet.<\/p>\n\n\n\n<p>Men la meg si det med komponistens stemme; etterrasjonalisering er langt enklere n\u00e5r man har hatt en viss grad av rasjonalitet i selve komposisjonen.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Krallice<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Ygg Huur<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2015<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>: Avantgarde Music<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Over Spirit<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Teknisk avantgarde svartmetall<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: New York, USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Vi h\u00f8rte l\u00e5ten <em>Over Spirit<\/em> fra 2015-utgivelsen <em>Ygg Huur<\/em> av Krallice.<\/p>\n\n\n\n<p>Et trekk ved mange av komposisjonene til Krallice, som vi ogs\u00e5 h\u00f8rte i l\u00e5ten jeg akkurat spilte, og tidvis hos Scelsi, er bruken av sv\u00e6rt hurtig repeterende anslag p\u00e5 samme tone over lengre tid, noe som gir en illusjon av at tonen holdes lenge.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><em>Tremolo<\/em> eller <em>tremolo picking<\/em>, er et s\u00e6rlig kjennetegn ved svartmetallen. Tremolo synes \u00e5 gi musikken et nerv\u00f8st og p\u00e5g\u00e5ende preg som passer sjangeren godt.<\/p>\n\n\n\n<p>En av de tidligste og legendariske norske svartmetallutgivelsene hvor tremolobruken er markant, er tittell\u00e5ten p\u00e5 Mayhems <em>De Mysteriis Dom Sathanas<\/em>, fra 1994.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Mayhem<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: De Mysteriis Dom Sathanas<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1994<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: De Mysteriis Dom Sathanas<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Black Metal<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: Norge<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Tremolo ble f\u00f8rste gang dokumentert brukt av den italienske 1600-talls-komponisten Claudio Monteverdi i operaen <em>Il combattimento di Tancredi e Clorinda<\/em>, komponert i 1628. \u00abCombattimento\u00bb betyr kampmusikk.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Claudio Monteverdi \/ Jean-Claude Malgoire, La Grande \u00c9curie et la Chambre du Roy &amp; Andr\u00e1s Lacz\u00f3<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Monteverdi: Il combattimento di Tancredi e Clorinda, SV 153<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1988<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Il combattimento di Tancredi e Clorinda, SV 153: Torna l&#8217;ira ne&#8217; cori e li trasporta<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Klassisk<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: Italia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Tremolo er ogs\u00e5 sv\u00e6rt mye benyttet p\u00e5 strengeinstrumentet balalaika i russisk og annen \u00f8st-europeisk folkemusikk. Mandolin- og marimbaspillere benytter seg ogs\u00e5 av denne teknikken.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 fiolin er tremolo ofte brukt sammen med en annen musikkteknisk finurlighet som heter <em>sul ponticello<\/em>. Ved \u00e5 spille n\u00e6r broen p\u00e5 instrumentet f\u00e5r man et tynt sp\u00f8kelsesaktig uttrykk, noe som svartmetallen, om ikke n\u00f8dvendigvis teknisk, men i alle fall stemningsmessig, har tatt til seg.<\/p>\n\n\n\n<p>I noteskrift skrives vanligvis tremolo med tre tverrstreker p\u00e5 notestammene, bortsett fra p\u00e5 \u00e5ttendelsnoter hvor det er to, eller p\u00e5 sekstendelsnoter hvor det er \u00e9n strek.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 se likhetstrekk med navngivingen av l\u00e5tene p\u00e5 en tidligere utgivelse av Krallice, nemlig <em>Years Past Matter<\/em> fra 2012.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Years Past Matter<\/em> inneholder 6 l\u00e5ter som heter 7, 8, 9, 10, 11 og 12 skrevet med kun streker, eller latinske ettall om man vil. L\u00e5tantallet synes dermed \u00e5 dobles ved navngivingen. Eller peker notasjonen p\u00e5 de l\u00e5tene som kommer etter de andre seks l\u00e5tene som skulle v\u00e6rt der?<\/p>\n\n\n\n<p>Tegnene er muligens en allusjon til s\u00e5kalt fengselsveggnotasjon; et velkjent tallsystem med grunntallet fem og en notasjon basert nettopp p\u00e5 streker. Det er uvisst hvorfor Krallice har utelatt den diagonale femtestreken som ville gjort titlene lesbare, men det har muligens med den manglende digitale st\u00f8tten av dette rudiment\u00e6re tallsystemet \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne opptellingen av \u00e5rene, dette livets flyt som n\u00e5r sitt klimaks i d\u00f8ds\u00f8yeblikket, synes \u00e5 passe tremoloens nerv\u00f8se tonale omgang. Fengselsnotasjonen er i motsetning til dimmelenka retrospektiv, den peker p\u00e5 det som har v\u00e6rt. P\u00e5 <em>Years Past Matter<\/em> synes opptellingen derimot \u00e5 v\u00e6re prospektiv, inn i d\u00f8den. Inn i \u00e5rene etter at materien har forlatt sjelen.<\/p>\n\n\n\n<p>Mine favoritter p\u00e5 <em>Years Past Matter<\/em> er episke <em>IIIIIIIIIIII<\/em> (12) og <em>IIIIIIIII<\/em> (9). Sistnevnte ender i noe som likner David Bowies <em>Warszawa<\/em> fra den f\u00f8rste skiva i Berlin-trilogien, <em>Low<\/em> fra 1977.<br>Her er Krallice med <em>IIIIIIIII<\/em> (9), fra 2012-utgivelsen <em>Years Past Matter<\/em>. Og legg merke til tremolo-gitaren.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Band<\/strong>: Krallice<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: <em>Years Past Matter<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2012<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>: Krallice<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: <em>IIIIIIIII<\/em> (9)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: eksperimentell svartmetall<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: New York City<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I ti\u00e5ret mellom 1956 og 1965 improviserte den avd\u00f8de italienske avantgarde-komponisten Giachinto Scelsi en rekke stykker p\u00e5 ondiola, en tidlig versjon av et elektronisk keyboard. Noen av disse stykkene ble siden transkriberte og samlet under overskriften Trilogia \u2013 Menneskets tre aldre, noe han kalte sin auditive autobiografi.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2223,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388,686],"tags":[],"class_list":["post-2098","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb","category-spillerom-nb"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.3 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I ti\u00e5ret mellom 1956 og 1965 improviserte den avd\u00f8de italienske avantgarde-komponisten Giachinto Scelsi en rekke stykker p\u00e5 ondiola, en tidlig versjon av et elektronisk keyboard. Noen av disse stykkene ble siden transkriberte og samlet under overskriften Trilogia \u2013 Menneskets tre aldre, noe han kalte sin auditive autobiografi.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-07-23T22:34:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:04:24+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Katarsis\",\"datePublished\":\"2019-07-23T22:34:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:24+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098\"},\"wordCount\":1885,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/07\\\/a4116020237_10.jpg\",\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"Spillerom\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098\",\"name\":\"Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/07\\\/a4116020237_10.jpg\",\"datePublished\":\"2019-07-23T22:34:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:24+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/07\\\/a4116020237_10.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/07\\\/a4116020237_10.jpg\",\"width\":1200,\"height\":1200,\"caption\":\"Krallice, Years Past Matter\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2098#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Katarsis\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall","og_description":"I ti\u00e5ret mellom 1956 og 1965 improviserte den avd\u00f8de italienske avantgarde-komponisten Giachinto Scelsi en rekke stykker p\u00e5 ondiola, en tidlig versjon av et elektronisk keyboard. Noen av disse stykkene ble siden transkriberte og samlet under overskriften Trilogia \u2013 Menneskets tre aldre, noe han kalte sin auditive autobiografi.","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall","article_published_time":"2019-07-23T22:34:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:04:24+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":1200,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"9 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Katarsis","datePublished":"2019-07-23T22:34:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:24+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098"},"wordCount":1885,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner","Spillerom"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098","name":"Katarsis - M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","datePublished":"2019-07-23T22:34:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:24+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","width":1200,"height":1200,"caption":"Krallice, Years Past Matter"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2098#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Katarsis"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner \u2013 filosofi, kulturhistorie og metall","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/a4116020237_10.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2098","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2098"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2098\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2321,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2098\/revisions\/2321"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2223"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2098"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2098"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2098"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}