Moby-Dick<\/em> har mange lag, og er i tr\u00e5d med sin intenderte tvetydighet blitt beh\u00f8rig tolket i ulike retninger, ikke bare i musikken. Sentralt i fortellingen st\u00e5r mennesket Ahabs kamp mot sj\u00f8monsteret Moby Dick. Den store hvite hvalen er assosiert med b\u00e5de det gode og det onde, med naturen og med Gud. Med sin livsf\u00f8rsel dypt nede i det ville og m\u00f8rke havet representerer den livets, og naturens mysterium, i opposisjon til mennesket og kaptein Ahab. Den representerer grensene for menneskets makt over naturen, og derigjennom p\u00e5 samme tid, grensene mot fornuften og mot Gud.<\/p>\n\n\n\nDerfor har ogs\u00e5 monsteret v\u00e6rt et yndet tema for artister som st\u00e5r i de innerste m\u00f8rke b\u00e5sene i det musikalske fj\u00f8set.<\/p>\n\n\n\n
Mastodon synes s\u00e6rlig interesserte i det monstr\u00f8se. Navnet \u00abmastodon\u00bb selv er hentet fra det utd\u00f8dde snabeldyret mastodont, som d\u00f8de ut etter den siste istiden etter fem millioner \u00e5r p\u00e5 landjorda. Mastodontene ble i utgangspunktet feilaktig antatt \u00e5 v\u00e6re en type mammut, og fikk dermed slektsnavnet \u00abmammut\u00bb i 1799. Men den lange forhistorien med fragmentariske funn og uklare tolkninger har gjort at slekten har f\u00e5tt flere navn opp gjennom historien. I 1841 fikk den faktisk ogs\u00e5 navnet \u00ableviathan\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Tittelen p\u00e5 Mastodon-utgivelsen \u2013 Leviathan<\/em> \u2013 er i den j\u00f8disk-kristne mytologien navnet p\u00e5 et kjempestort sj\u00f8uhyre som ofte fremstilles som en mellomting mellom en slange og en drage. Uttrykket har over tid blitt et synonym for ethvert sj\u00f8uhyre eller havmonster.<\/p>\n\n\n\nLeviathan<\/em> er ogs\u00e5 en av de mest ber\u00f8mte og innflytelsesrike b\u00f8ker skrevet innen politisk filosofi, utgitt i 1651, av den engelske filosofen Thomas Hobbes. I verket argumenterer Hobbes for en sterk eneveldig statsstyring som en vei ut av naturtilstanden og alles krig mot alle. <\/p>\n\n\n\n\n- Artist<\/strong>: Resurrection<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Social \/ Contract<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2013<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: The Social Contract (feat. Chad Ruhling)<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: Belgia<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Hobbes tanker sprang ut av nesten ti \u00e5r med borgerkrig i England i hans samtid, og han mente at den eneste m\u00e5ten \u00e5 unng\u00e5 en slik r\u00e5 naturtilstand p\u00e5, var ved passiv, blind lydighet mot en eneveldig hersker. Denne lydigheten inngikk i en samfunnspakt, en pakt som gjenspeiles p\u00e5 forsiden av boken hvor den kronede Leviathans torso er tegnet som en kompositt av 300 personer, som representerer samfunnet selv.<\/p>\n\n\n\n
Allerede p\u00e5 f\u00f8rsteutgivelsen Remission<\/em> omhandlet Mastodon monstre i l\u00e5ter som \u00abCrusher Destroyer\u00bb, \u00abWhere Strides the Behemoth\u00bb, og \u00abOl’e Nessie\u00bb. \u00abNessie\u00bb refererer selvsagt til sj\u00f8uhyret i Loch Ness, mens \u00abbehemoth\u00bb er et dyr som nevnes i samme \u00e5ndedrag som leviathan i Jobs bok i Det gamle testamente. Behemoth omtales som et fryktinngytende og uovervinnelig vesen, og mange mener beskrivelsen av kreaturet er inspirert av flodhesten.<\/p>\n\n\n\nIf\u00f8lge en j\u00f8disk legende er behemoth, leviatan og fuglen ziz, monstre som skal spille en rolle p\u00e5 dommens dag. Da skal de til slutt drepes og serveres som mat.<\/p>\n\n\n\n
Og selvsagt er det et band som har tatt navnet \u00abBehemoth\u00bb; nemlig det popul\u00e6re antireligi\u00f8se blackened death metal-bandet fra Polen, med Adam \u00abNergal\u00bb Darski i spissen, som startet bandet som fjorten\u00e5ring i 1991. Da han var 22 kom bandets fjerde album, Satanica<\/em>. Dette albumet starter med et brak med l\u00e5ta \u00abDecade of Therion\u00bb.<\/p>\n\n\n\n\n- Artist<\/strong>: Behemoth<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Satanica<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 1999<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Decade of Therion<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: Polen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\u00abTherion\u00bb er gresk for \u00abdyr\u00bb eller \u00abbeist\u00bb, og brukes som betegnelse p\u00e5 Dyret eller Dyret i \u00c5penbaringen i Johannes\u2019 \u00e5penbaring i Det nye testamente. Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 bruke det greske uttrykket \u00abTo Mega Therion\u00bb som betyr \u00abDet store Dyret\u00bb. To Mega Therion<\/em> er for\u00f8vrig tittelen p\u00e5 svartmetallens pionerer Celtic Frosts andre langspiller fra 1985.<\/p>\n\n\n\nOg jeg antar at Behemoths tittel \u00abDecade of Therion\u00bb er et takknemlig nikk til Celtic Frost.<\/p>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Celtic Frost<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Morbid Tales<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 1984<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Dance Macabre<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: Sveits<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Betegnelsen \u00abDyret i \u00c5penbaringen\u00bb er tvetydig, da to dyr nevnes i apokalypsefortellingen fra Johannes\u2019 h\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste dyret beskrives som \u00e5 komme opp av havet og ha syv hoder og ti horn, og kroner p\u00e5 hvert av hornene. Dette beistet er \u00e5 finne i artisten H. R. Gigers verk Satan I<\/em> som pryder omslaget p\u00e5 Celtic Frosts To Mega Therion<\/em>. Verket viser et behornet og flerhodet monster som sikter en st\u00e5lkrampe mot ansiktet p\u00e5 tilskueren. Spretterten er formet av Jesu lidende legeme p\u00e5 korset. Motivet pryder for\u00f8vrig ogs\u00e5 den tatoverte ryggen til Satyricon-frontmann Sigurd Wongraven. Giger er ogs\u00e5 kjent som skaperen av monstrene i Alien-filmene, og han har v\u00e6rt et eget tema for en tidligere m\u00f8rk meditasjon.<\/p>\n\n\n\nDet andre dyret i \u00c5penbaringen er beskrevet som \u00e5 komme ut av jorden, se ut som et lam, men snakke som en drage. Det f\u00e5r menneskene til \u00e5 tilbe det f\u00f8rste dyret, og er senere blitt kalt \u00abDen falske profet\u00bb. Sammen med dragen \u2013 Satan \u2013 og det syvhodede dyret \u2013 Antikrist \u2013 former de i noen tolkningstradisjoner Den vanhellige treenighet som st\u00e5r i opposisjon til Den hellige treenighet. <\/p>\n\n\n\n
Det f\u00f8rste dyret er tradisjonelt tolket som Romerriket og spesielt keiser Nero. Dyret i \u00c5penbaringen refereres ogs\u00e5 til med tallet 666 eller 616. Begge disse tallene kan tolkes numerologisk til \u00e5 bety \u00abNero\u00bb. Keiser Nero var en brutal leder og en tyranniske kristenforf\u00f8lger som kom til makten like etter Jesu d\u00f8d i \u00e5r 50.<\/p>\n\n\n\n
Det andre dyret er tolket til \u00e5 v\u00e6re den romerske statsreligionen eller det j\u00f8diske religi\u00f8se systemet i det f\u00f8rste \u00e5rhundret som konspirerte med romerne for \u00e5 undertrykke den tidlige kristne kirken.<\/p>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Iron Maiden<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: The number of The Beast<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 1982<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: The number of The Beast<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>: Heavy rock<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: England<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Enhj\u00f8rninger, hippogriffer, minotaurer, mannbj\u00f8rner, varulver, sj\u00f8ormer, sfinxer, drager, og erymanthiske villsvin. Disse, og hundrevis av andre, er fabeldyr, uhyrer, eller monstre som lever og har levd side om side med menneskene i uminnelige tider, og kommet til uttrykk i mytologi, legender og skrekk-fiksjoner.<\/p>\n\n\n\n
De eldste kjente monsterfigurer laget av mennesker er l\u00f8vemennene fra Hohlenstein-Stadel-grotten i dagens Tyskland. De er antatt \u00e5 v\u00e6re mellom 35\u201340.000 \u00e5r gamle. Figurene viser en oppreist menneskeskikkelse med l\u00f8vehode, sk\u00e5ret ut i mammut-elfenben med et flintverkt\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n
Det er liten tvil om at monstre har hatt en sentral plass i menneskenes tankeunivers i uminnelige tider.<\/p>\n\n\n\n
Tradisjonelt kom monstrene annetsteds fra. Fra kartenes hvite felter, fra fjerne steder og forgangne tider. Men ettersom grensene for de n kjente verden har ekspandert, s\u00e5 har monstrenes naturlige habitater krympet.<\/p>\n\n\n\n
Verden synes n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 gjennom-saumfart at det ikke lenger er plass for innf\u00f8dte monstre. I steden komponerer vi nye, importerer utenomjordiske, og benytter kunstig intelligens, eller nye teknologier som erstatninger for de fryktsomme \u00abandre\u00bb i b\u00f8ker, tv-serier, filmer og i musikken.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes monstre som er dyr, enten dyr som finnes, dyr som er satt sammen av ulike deler av andre dyr, abnorme dyr, eller oppfunne dyr. Det finnes utenomjordiske monstre, kunstige monstre, og religi\u00f8se monstre, eller demoner. Det finnes mennesker som er monstre, abnorme mennesker, og mennesker som transformerer seg til monstr\u00f8se dyr. Og det finnes levende d\u00f8de, b\u00e5de dyr og mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Frem til relativt nylig ble monstre i n\u00e6rmilj\u00f8et, slik som deformerte barn og tohodede kalver, sett p\u00e5 som resultatet av berettiget guddommelig vrede. Politiske motstandere blir den dag i dag avbildet med monstr\u00f8se trekk, og oppkonstruerte raser og folkeslag blir dehumanisert og derigjennom gjort til monstre gjennom effektive rutiner for sosial utst\u00f8ting. Selv om enhj\u00f8rninger og pelsfisker ikke lenger anses som mulige innenfor verdens taksonomi, s\u00e5 skaper vi fortsatt et skille mellom oss, og de andre.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig har de klassiske monstrene opp gjennom historien representert en vidunderlig diversitet av guddommelige kreaturer, skapt av en leken gudestyrt natur. Mangt et eksotisk dyr og menneske er opp gjennom tidene blitt satt p\u00e5 pidestall til allmuens forlystelse og gru.<\/p>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Cetus<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Bowhead [Single]<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2016<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Bowhead<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Gojira<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: From Mars To Sirius<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2005<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Unicorn<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>:<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
I 1914, i anledning hundre\u00e5rsjubil\u00e9et av Grunnloven fra 1814, bygget man 20 primitive hytter i et hj\u00f8rne av Vigelandsparken i Oslo, og plasserte 80 kongolesiske barn, kvinner og menn der slik at Osloborgerne kunne biv\u00e5ne eksotisk annerledeshet i trygge omgivelser. Det var en publikumssuksess uten like, og utstillingen vakte et spekter av f\u00f8lelser, fra begeistring til vemmelse og raseri. De omreisende kongoleserne ble endog av Dagbladet kalt \u00aben bande grisete, tiggende danselabaner nede fra febersumpene i Zulu\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Opprinnelig tenkte man at samer ville holde som attraksjon god nok p\u00e5 hviteste Frogner, men arrang\u00f8ren syntes det ble for usmakelig \u00e5 vise frem stemmeberettigede norske borgere for penger. Akk ja.<\/p>\n\n\n\n
Hundre \u00e5r senere ble kongoleserne nok en gang stilt ut som eksotisk annerledes, i tillegg til barbariske og korrupte, i et av norsk medias mest spektakul\u00e6re snuoperasjoner. To eventyrlystne, skruppell\u00f8se og v\u00e5penglade leiesoldater unnslapp nordmenns morderstempel og utst\u00f8ting, gjennom demonisering av en hel stats rettssystem og moral.<\/p>\n\n\n\n
Som vokalist Nils Meseke i svenske Septekh sier i en bloggpost: \u00abWe are the beast. As are you.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Septekh<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Pilgrim<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2018<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Kongo<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: Sverige<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
L\u00f8rdag kveld den 11. februar 1989 kunne man for tretti kroner biv\u00e5ne det som ble den siste rockekonserten arrangert p\u00e5 Laagendalsmuseet i Kongsberg p\u00e5 lenge. Disse blanke kroner investert i norsk hardrocks fremtid ble nemlig fort til judaspenger da politiet kom og stoppet arrangementet f\u00f8r alle bandene fikk spilt. Bitre t\u00e5rer blandet seg med \u00f8l, men \u00e5rsaken var \u00e5penbar for alle involverte; knust toalettporselen og m\u00f8bler, samt dritings mindre\u00e5rige, var noe \u00f8vrigheta ikke kunne la passere. Det ble f\u00f8rste og siste gang Monsters of Rock ble arrangert i Kongsberg.<\/p>\n\n\n\n
Jeg spilte trommer i et av bandene, Sanatorium, jeg var en av arrang\u00f8rene, og jeg tegnet plakaten til arrangementet. B\u00e5de arrangementsnavnet \u00abMonsters of Rock\u00bb og plakatsymbolet, en knyttet h\u00e5nd, var tyvl\u00e5nt. Knyttneven kom fra Blitz-plakater. Navnet kom fra den \u00e5rlige festivalen i Donington Park i England som ironisk nok ikke ble avholdt akkurat i 1989, etter to tragiske d\u00f8dsfall i trengselen foran scenen \u00e5ret f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
V\u00e5rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avmonstrifisere hardrocken og dens langh\u00e5rete ut\u00f8vere lyktes ikke, snarere tvert imot. Vi fremsto som st\u00f8rre monstre enn vi var fra f\u00f8r. Vi var og ble annerledes. Og det var jo det vi ville v\u00e6re ogs\u00e5. Men samtidig anerkjennes.<\/p>\n\n\n\n
Dette vanskelig forenlige f\u00f8lelseskonglomeratet er kjent for de fleste som engang har v\u00e6rt ungdommer, men det har ogs\u00e5 skapt grobunn for en hel industri av filmer og litter\u00e6re uttrykk; nemlig om monsteret som ikke finner seg til rette, men som tilslutt blir elsket for den det er. Quasimodo fra Victor Hugos roman Ringeren i Notre Dame<\/em> fra 1831, og Skj\u00f8nnheten og udyret<\/em>, en fortelling popularisert av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont i 1740-\u00e5rene, er to kjente eksempler p\u00e5 slike tosidige skikkelser som p\u00e5 samme tid er monstr\u00f8se\/onde, og gode.<\/p>\n\n\n\n\n- Artist<\/strong>: David Bowie<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Heroes<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 1977<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Beauty and the Beast<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>: Rock<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>:\u00a0England<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Hos slike gotiske monste ligger monstr\u00f8siteten utenp\u00e5, og skjuler det gode innvendige. Det er alts\u00e5 ikke et samsvar mellom det ytre og det indre. I s\u00e5 m\u00e5te kan vi kategorisere monstre i tre ulike typer.<\/p>\n\n\n\n
Det homogene, eller ensartede monsteret er det enkleste, der hvor monsteret er monster tvers gjennom, b\u00e5de i ytre fremtoning, og i sitt indre sjelsliv.<\/p>\n\n\n\n
Det heterogene, eller forskjelligartede monsteret kan deles inn i to klasser, det ytre monsteret, og det indre monsteret.<\/p>\n\n\n\n
Vi har til n\u00e5 i dagens M\u00f8rke meditasjoner belyst det homogene monsteret, og det ytre heterogene monsteret. Det vi ikke har belyst er det indre heterogene monsteret, der hvor for eksempel fremtoningen er i skikkelsen av et menneske, mens det i sjelens dyp bor et monster. Et annet navn p\u00e5 denne klassen monstre er det forbryterske monsteret.<\/p>\n\n\n\n
Kulturelt har man ofte benyttet homogene monstre som et bilde p\u00e5 det indre heterogene, eller forbryterske monsteret. Men det finnes ogs\u00e5 utallige direkte kulturelle uttrykk for det forbryterske monsteret. Kanskje mest kjent i skikkelse av en massemorder.<\/p>\n\n\n\n
Massemorderen har st\u00e5tt i fokus for det amerikanske ekstrem-metall-bandet Macabre siden oppstarten i 1985, og i en slik grad at de har d\u00f8pt sin egen genre for \u00abmurder metal\u00bb. De fleste tekstene er basert p\u00e5 sanne historier om infame personer. De har g\u00e5tt s\u00e5 langt i sin research av slike forbryterske monstre, at de har m\u00f8tt og blitt kjent med flere d\u00f8mte massemordere.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 alle utgivelsene deres, og det er blitt et tosifret antall, med titler som Gloom<\/em>, Murder Metal<\/em>, Unabomber<\/em>, Grim Scary Tales<\/em> og Human Monsters<\/em>, er temaene for l\u00e5tene massemordere.<\/p>\n\n\n\nP\u00e5 konseptalbumet Dahmer<\/em> fra \u00e5r 2000 tar Macabre for seg den nekrofile amerikanske massemorderen, seksualforbryteren og kannibalen Jeffrey Lionel Dahmer, kjent som Milwaukee-kannibalen, eller Milwaukee-monsteret. Over 26 l\u00e5ter blir massemorderens brutale liv og d\u00f8d, fortalt.<\/p>\n\n\n\nVi skal f\u00f8rst h\u00f8re om Dahmers trettende mord, den 27. mai 1991, p\u00e5 den fjorten \u00e5r gamle gutten Konerak Sinthasomphone. Konerak ble dopet ned og fikk injisert saltsyre i hjernen, f\u00f8r Dahmer forlot den hjelpel\u00f8se gutten i leiligheten sin uten tilsyn, for \u00e5 kj\u00f8pe \u00f8l. Da han returnerte fra butikken oppdaget han Konerak naken og desorientert ute p\u00e5 gaten, mens tre unge jenter desperat fors\u00f8kte \u00e5 hjelpe han.<\/p>\n\n\n\n
Da politiet kom, klarte Dahmer \u00e5 overbevise dem om at han og Konerak var kj\u00e6rester, og at ungdommen bare var beruset. Etter at Konerak var tilbake i leiligheten til Dahmer, og politiet hadde forlatt \u00e5stedet, injiserte massemorderen mer saltsyre inn i hjernen p\u00e5 sitt tilfeldige offer. Denne gangen med fatale f\u00f8lger. Hodet hans ble siden plassert i fryseren, mens kroppen ble delt opp.<\/p>\n\n\n\n
\n- Artist<\/strong>: Macabre<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Dahmer<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2000<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Konerak<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Uttrykket \u00abmonster\u00bb har sitt utspring i latinske \u00abmonstrare\u00bb \u2013 i fortid \u00abmonstrum\u00bb \u2013 som betyr \u00e5 stille ut eller \u00e5 peke ut. Monstre er dermed i sin essens demonstrative. De avsl\u00f8rer, viser og tydeliggj\u00f8r, p\u00e5 en ofte ukomfortabel m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n
Det gotiske monsteret, og monstrene fra verdenskartenes hvite felter har det til felles med sosiale, fysiske, psykiske og kulturelle avvikere i mange avskygninger, at de tydeliggj\u00f8r karakteristikker vi som samfunn finner det vanskelig \u00e5 anerkjenne. I s\u00e5 m\u00e5te har de fungert som viktige sosiale verkt\u00f8y. De setter grenseverdiene for hva som er normalt.<\/p>\n\n\n\n
Monstre skremmer oss. Det har alltid v\u00e6rt deres viktigste funksjon. Men gjennom dette, fjerner de samtidig hva vi finner skremmende ved oss selv. Vi kan avreagere i iakttagelsen av monstrenes skremmende annerledeshet, vi kan dyrke deres ekstremiteter, f\u00f8r vi rolig ikler oss v\u00e5r egen ganske s\u00e5 normale hud og rustning, og kjenner at v\u00e5r egen rarhet ikke burde ber\u00f8ve oss nattes\u00f8vnen.<\/p>\n\n\n\n
Jeffrey Lionel Dahmers monstr\u00f8se personlighet sikret han til slutt en brutal d\u00f8d. <\/p>\n\n\n\n
En medfange av Dahmer, ogs\u00e5 fra Milwaukee, ved navn Christopher J. Scarver, klarte \u00e5 f\u00e5 med seg en halvmeter lang metallstang fra treningsrommet p\u00e5 Colombia Corectional Institution i Portage, Wisconsin, hvor de begge satt fengslet, en novemberdag i 1994, og slo Dahmer og en annen medfange i hjel med denne stumpe gjenstanden.<\/p>\n\n\n\n
Dahmer var upopul\u00e6r blant medfangene, og Scarver oppga som en av grunnene for drapet, at Dahmer plaget medfanger ved \u00e5 leke med fengselsmaten sin og ketchup p\u00e5 en slik m\u00e5te at matfatet liknet avkuttede menneskelemmer.<\/p>\n\n\n\n
Scarver har f\u00e5tt sin egen l\u00e5t p\u00e5 Macabres utgivelse Dahmer<\/em>. Men i den p\u00e5f\u00f8lgende l\u00e5ta, den 25. og nest siste l\u00e5ten, er Dahmer d\u00f8d: \u00abDahmer\u2019s Dead\u00bb. Farvel monster!<\/p>\n\n\n\n\n- Artist<\/strong>: Macabre<\/li>\n\n\n\n
- Utgivelse<\/strong>: Dahmer<\/li>\n\n\n\n
- \u00c5r<\/strong>: 2000<\/li>\n\n\n\n
- Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- L\u00e5t<\/strong>: Dahmer\u2019s Dead<\/li>\n\n\n\n
- Sjanger<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Sted<\/strong>: USA<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I 2004 kom amerikanske Mastodon med den suksessrike l\u00e5ta \u00abBlood and Thunder\u00bb p\u00e5 deres andre utgivelse Leviathan. Konseptet og tekstene p\u00e5 utgivelsen er basert p\u00e5 Herman Melvilles verdenskjente roman Moby-Dick fra 1851. Romanen skildrer en fangstreise ombord p\u00e5 skipet Pequod, sett gjennom \u00f8ynene til jeg-fortelleren Ishmael. Skipets hevngjerrige kaptein Ahab er besatt av jakten p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2343,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388,686],"tags":[],"class_list":["post-2335","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb","category-spillerom-nb"],"yoast_head":"\n
Monster - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Monster - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I 2004 kom amerikanske Mastodon med den suksessrike l\u00e5ta \u00abBlood and Thunder\u00bb p\u00e5 deres andre utgivelse Leviathan. Konseptet og tekstene p\u00e5 utgivelsen er basert p\u00e5 Herman Melvilles verdenskjente roman Moby-Dick fra 1851. Romanen skildrer en fangstreise ombord p\u00e5 skipet Pequod, sett gjennom \u00f8ynene til jeg-fortelleren Ishmael. Skipets hevngjerrige kaptein Ahab er besatt av jakten p\u00e5 […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-06-27T20:26:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:04:25+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1280\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"759\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Monster\",\"datePublished\":\"2019-06-27T20:26:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335\"},\"wordCount\":2889,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/mobydick.jpg\",\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"Spillerom\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335\",\"name\":\"Monster - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/mobydick.jpg\",\"datePublished\":\"2019-06-27T20:26:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/mobydick.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/mobydick.jpg\",\"width\":1280,\"height\":759,\"caption\":\"Foto: General Research Division, The New York Public Library. \\\"Boats attacking whales\\\" The New York Public Library Digital Collections. 1839.\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2335#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Monster\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Monster - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Monster - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"I 2004 kom amerikanske Mastodon med den suksessrike l\u00e5ta \u00abBlood and Thunder\u00bb p\u00e5 deres andre utgivelse Leviathan. Konseptet og tekstene p\u00e5 utgivelsen er basert p\u00e5 Herman Melvilles verdenskjente roman Moby-Dick fra 1851. Romanen skildrer en fangstreise ombord p\u00e5 skipet Pequod, sett gjennom \u00f8ynene til jeg-fortelleren Ishmael. Skipets hevngjerrige kaptein Ahab er besatt av jakten p\u00e5 […]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2019-06-27T20:26:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:04:25+00:00","og_image":[{"width":1280,"height":759,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Monster","datePublished":"2019-06-27T20:26:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335"},"wordCount":2889,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner","Spillerom"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335","name":"Monster - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","datePublished":"2019-06-27T20:26:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","width":1280,"height":759,"caption":"Foto: General Research Division, The New York Public Library. \"Boats attacking whales\" The New York Public Library Digital Collections. 1839."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2335#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Monster"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/mobydick.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2335","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2335"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2335\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2342,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2335\/revisions\/2342"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2343"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2335"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2335"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2335"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}