{"id":2405,"date":"2019-06-28T21:47:00","date_gmt":"2019-06-28T21:47:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405"},"modified":"2026-04-12T12:04:25","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:25","slug":"dekadanse-og-svartmetall","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405","title":{"rendered":"Dekadanse og svartmetall"},"content":{"rendered":"\n
\n

Men da Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u201cSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u201d<\/p>\nFriedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra<\/em> (1883).<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883. Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger kunne b\u00e6re det moderne mennesket som vokste frem, og m\u00e5tte erstattes av et nytt, hvor mennesket kunne utvikle seg til fulle, uten religionens p\u00e5bud og forbud.<\/p>\n\n\n\n

Men det skulle vise seg at en slik verdifrihet ble for grensel\u00f8s, og slavemennesket s\u00f8kte tilbake til gudene.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\n

Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n

NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, 28.06.2019 (27 min). https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201906\/MKRD07000519<\/a>.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\"Satyricon,
Satyricon, The Shadowthrone<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Noen som nekter \u00e5 underkaste seg Gud er svartmetall-bandet Satyricon, noe som kommer tydelig frem p\u00e5 l\u00e5ta \u00abHvite-Krists D\u00f8d\u00bb, fra 1994-utgivelsen The Shadowthrone<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Artist<\/strong>: Satyricon<\/li>\n\n\n\n
  • Utgivelse<\/strong>: The Shadowthrone<\/em><\/li>\n\n\n\n
  • \u00c5r<\/strong>: 1995<\/li>\n\n\n\n
  • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
  • L\u00e5t<\/strong>: \u00abHvite-Krists D\u00f8d\u00bb<\/li>\n\n\n\n
  • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
  • Sted<\/strong>: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    Den norske svartmetallen som oppsto p\u00e5 andre halvdel av 1980-tallet, og som Satyricon var en fremtredende del av, var en musikalsk bevegelse i opposisjon til sjangeren death metal. Samtidig var den en ideologisk bevegelse i opposisjon til sm\u00e5borgerlig konformitet, og ufri moralisme. Kjernen i motsetningen var konflikten mellom det frie individet og det indoktrinerende systemet.<\/p>\n\n\n\n

    Kristendommen ble raskt symbolet p\u00e5 denne undertrykkende makten. Den ble ansett som p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 forhindre individets progressive utvikling og videre individualisering. Den l\u00f8d ogs\u00e5 verditom og hul, uten kontakt med virkeligheten; et uttrykk for et samfunn i verdimessig forfall.  <\/p>\n\n\n\n

    Knyttet til denne forestillingen om et samfunn i forfall, var forestillingen om at en kommende gullalder skulle avl\u00f8se endetiden. For svartmetallen var det den f\u00f8r-kristne, norr\u00f8ne tiden, gjennom mytiske universer som J. R. R. Tolkiens E\u00e4<\/em> eller H. P. Lovecrafts Cthulu<\/em>-mytologi som ble forbildet for den nye tidsalderen. Noen av disse mytiske universene ble ogs\u00e5 skapt av ut\u00f8verne selv, slik som Thorns Grymyrk<\/em> og Immortals Blashyrkh<\/em>. En slik refortryllende forestilling kalles gjerne \u00abmillenarisme<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

    Millenarisme-teorien er en vanlig m\u00e5te \u00e5 tolke svartmetallens ideologiske fundament p\u00e5, blandet med en god dose satanisme, individorientering og antikonvensjonalisme. Problemet er at selv om millenarismen er en n\u00f8dvendig<\/em> del av bildet, s\u00e5 synes den ikke \u00e5 kunne forklare svartmetallens anemiske d\u00f8dslengsel, dypt fragmentariske, lett divergerende og tilfeldige id\u00e9univers, og ikke minst innbitt individualistiske verdensanskuelse og verdis\u00f8ken. Hvorfor s\u00f8ke videre om man har svaret?<\/p>\n\n\n\n

    \"Enslaved,
    Enslaved, Blodhemn<\/em> (1998). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Det er ingenting i svartmetallens uttrykk som tyder p\u00e5 at denne gjengen skulle komme til \u00e5 bo lykkelig sammen i et f\u00f8r-kristent langhus p\u00e5 J\u00e6ren med lekende barn, rosenr\u00f8de ferme kvinner i hektisk aktivitet og et brekende mylder av sm\u00e5fe som stadig forstyrret far som vekselvis fors\u00f8ker \u00e5 slipe sverdet i forberedelse til nok en krig, eller fors\u00f8ker \u00e5 dyrke Satan, eller Odin, litt avhengig av dagsformen.<\/p>\n\n\n\n

      \n
    • Artist<\/strong>: Enslaved<\/li>\n\n\n\n
    • Utgivelse<\/strong>: Blodhemn<\/em><\/li>\n\n\n\n
    • \u00c5r<\/strong>: 1998<\/li>\n\n\n\n
    • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
    • L\u00e5t<\/strong>: \u00abI Lenker Til Ragnarok\u00bb<\/li>\n\n\n\n
    • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
    • Sted<\/strong>: <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

      Jeg skal i denne m\u00f8rke meditasjonen fors\u00f8ke \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else av den norske svartmetallens fundament gjennom \u00e5 analysere den som en dekadent kulturhistorisk bevegelse.<\/p>\n\n\n\n

      \"Mayhem,
      Mayhem, Deathcrush<\/em> (1987). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
        \n
      • Artist<\/strong>: Mayhem<\/li>\n\n\n\n
      • Utgivelse<\/strong>: Deathcrush<\/em><\/li>\n\n\n\n
      • \u00c5r<\/strong>: 1987<\/li>\n\n\n\n
      • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
      • L\u00e5t<\/strong>: \u00ab(Weird) Manheim\u00bb<\/li>\n\n\n\n
      • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
      • Sted<\/strong>: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

        Det finnes en ikonisk billedserie av det tidlige Mayhem, tatt p\u00e5 Langhus stasjon i Akershus, i 1987. De svarthvite bildene viser gitarist \u00d8ystein Aarseth og bassist J\u00f8rn Stubberud, tidvis sittende, og tidvis liggende, p\u00e5 trebenken i venteskuret p\u00e5 den andre siden av sporet for stasjonsbygningen. Kroppspositurene er oppgitte, slappe, som i en dyp tristesse. De ser ut som trette unge menn, uten tiltak, uten fremtid.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

        \"\u00d8ystein
        \u00d8ystein Aarseth og J\u00f8rn Stubberud fra Mayhem p\u00e5 Langhus stasjon i 1987. Foto: Mayhem.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

        Bak dem, spraymalt p\u00e5 den avflassede malte plankeveggen, er det skrevet \u00abMAYHEM\u00bb med tynne, store svarte bokstaver. F\u00f8rste vertikale strek p\u00e5 f\u00f8rste M, og andre vertikale strek p\u00e5 andre M er tegnet lange med en tverrstrek over, slik at de danner to oppned-kors. <\/p>\n\n\n\n

        \u00abMayhem\u00bb betyr kaos. Men p\u00e5 Langhus stasjon var det en stille ro.<\/p>\n\n\n\n

        Jeg pleier \u00e5 benytte begrepet \u00abforstadslede\u00bb p\u00e5 det fenomenet disse bildene synes \u00e5 beskrive. Disse gutta trengte en forandring. Og det fort.<\/p>\n\n\n\n

          \n
        • Artist<\/strong>: Mayhem<\/li>\n\n\n\n
        • Utgivelse<\/strong>: Deathcrush<\/em><\/li>\n\n\n\n
        • \u00c5r<\/strong>: 1987<\/li>\n\n\n\n
        • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
        • L\u00e5t<\/strong>: \u00abDeathcrush\u00bb<\/li>\n\n\n\n
        • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
        • Sted<\/strong>: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

          Om det sykliske verdensbildet og dekadanse i historien<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

          I 1987 kom Mayhems debut, EP-en Deathcrush<\/em>. I november 1987 var det slutt p\u00e5 jappetiden i Norge. Det medf\u00f8rte etterk rigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Norge var blitt et mer klassedelt samfunn i \u00e5rene med oppgang og jappetid, og de verdiene som var grodd ut av griskheten, falt mange tungt for brystet. Det p\u00e5f\u00f8lgende postmoderne 90-tallets Norge, med nedgangstider og dommedagsprofetiene knyttet til \u00e5r 2000-problemet med datasystemer, kan leses som slutten p\u00e5 en forfallstid.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

          Hundre \u00e5r tidligere, p\u00e5 slutten av 1800-tallet, s\u00e5 mange frem mot et nytt \u00e5rhundre med h\u00e5p og store forventninger. Kapitalismen og kolonialismen blomstret,  flere fikk h\u00f8yere utdanning, middelklassen vokste, og b\u00e5de arbeiderklassen og kvinnene fikk politisk makt gjennom \u00e5 organisere seg. Nye oppfinnelser og vitenskapelige oppdagelser gjorde livet lettere for flere.<\/p>\n\n\n\n

          Men, det var noen, gjerne fra det gamle aristokratiet, som motsatte seg disse forandringene, og som tok seg i \u00e5 se bakover i tid, p\u00e5 de gamle verdiene og det gamle styresettet, med nostalgisk lengsel. Noen av disse ble kalt \u00abdekadenter\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

          I dagligtalen maner uttrykket \u00abdekadanse\u00bb frem bilder av overflod og ekstravagant utsvevende livsf\u00f8rsel. Uttrykket kommer fra latin og er satt sammen av \u00abde-\u00bb som betyr ned, og \u00abcadere\u00bb som betyr \u00e5 falle. En norsk oversettelse kan da v\u00e6re \u00abforfall\u00bb, eller \u00abnedgang\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

          Begrepet benyttes om perioder av kulturhistorien som har v\u00e6rt preget av nedgangstider, eller det siste hend\u00f8ende stadium av en epoke. Den senromerske keisertiden er et kjent eksempel. Et annet er det forrige \u00e5rhundreskiftet.<\/p>\n\n\n\n

          \"Arne
          Arne Garborg, Tr\u00e6tte M\u00e6nd<\/em> (1891).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

          Filosofer som Oswald Spengler og Friedrich Nietzsche benyttet seg av dekadanse-begrepet i sin kulturhistorie-tenkning, og Arthur Schopenhauer p\u00e5virket det kulturelle uttrykket med sitt pessimistiske tankegods. \u00abDekadanse\u00bb benyttes ogs\u00e5 om en litter\u00e6r<\/em> retning i denne perioden, og Nietzsche p\u00e5virket f\u00f8dselen til en av de f\u00e5 norske dekadanse-romanene, Tr\u00e6tte M\u00e6nd<\/em> av Arne Garborg, og b\u00e5de Nietzsche og Schopenhauer har satt sitt preg p\u00e5 svartmetallen.<\/p>\n\n\n\n

          Begrepet \u00abdekadanse\u00bb er knyttet an til begrepet \u00abfin de si\u00e8cle<\/em>\u00bb som generelt henviser til \u00e5rhundreslutt, men som oftest er betegnelsen p\u00e5 \u00e5rene fra 1880 til  frem til den f\u00f8rste verdenskrigen endelig br\u00f8t ut i 1914, som tordenv\u00e6r og regn etter trykkende hete. <\/p>\n\n\n\n

          Mange mente generelt at samfunnet ved \u00e5rhundrets slutt hadde blitt slapt og degenerert, ogs\u00e5 legestanden, og behovet for en revitaliserende krig var sterkt. I den sykliske kulturhistorietenkningen er dekadansen forstadiet til apokalypsen eller Ragnarok. Og ut av katastrofens aske skal den nye tiden gjenoppst\u00e5 som fugl f\u00f8niks.<\/p>\n\n\n\n

          \"Mayhem,
          Mayhem, Grand Declaration of War<\/em> (2000). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

          Mayhems episke mesterverk Grand Declaration of War<\/em> (2000) bygger p\u00e5 tekster av Nietzsche, og viser nettopp bevegelsen fra den endelige krigen til den nye tiden.<\/p>\n\n\n\n

            \n
          • Artist<\/strong>: Mayhem<\/li>\n\n\n\n
          • Utgivelse<\/strong>: A Grand Declaration of War<\/em><\/li>\n\n\n\n
          • \u00c5r<\/strong>: 2000<\/li>\n\n\n\n
          • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
          • L\u00e5t<\/strong>: \u00abA Grand Declaration of War\u00bb<\/li>\n\n\n\n
          • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
          • Sted<\/strong>: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

            Dekadenten<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

            Dekadansen \u2013 slik den ble forst\u00e5tt i 1880-\u00e5rene \u2013 var assosiert med sykdom, degenerering og oppr\u00f8r. Den var ond, fruktbar og sensuell, men ogs\u00e5 ekstremt intellektuell. I dekadanselitteraturen var dekadenten vanligvis en antihelt; fysisk svak eller degenerert, og mentalt ustabil. Det var i denne litteraturen en fascinasjon for fysisk og moralsk degenerasjon, forfall og korrupsjon, og i kontrast til den romantiske bevegelsen, var det kunstige verdsatt h\u00f8yere enn det naturlige. Dekadansen fokuserte p\u00e5 eksistensielle temaer, og var samtidig b\u00e5de religi\u00f8s og blasfemisk.<\/p>\n\n\n\n

            De fleste av disse beskrivelsene passer godt p\u00e5 den tidlige norske svartmetallen. Selv om svartmetall-helten er en kald, individualistisk og ond kriger, s\u00e5 fremst\u00e5r han som fysisk svak og androgyn malt i liksminke, syklig degenerert og labil. Svartmetall-estetikken fremst\u00e5r som grotesk-sensuell og styggvakker.<\/p>\n\n\n\n

            Men, selv om flere av beskrivelsene er felles for dekadenten og svartmetall-helten, s\u00e5 b\u00f8r man ikke kun<\/em> se til slike ytre<\/em> kjennetegn for \u00e5 finne avgj\u00f8rende likhetstrekk mellom de to motkulturelle bevegelsene.<\/p>\n\n\n\n

            Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Per Thomas Andersen, legger i sin bok Dekadanse i nordisk litteratur 1880\u20131900<\/em> fra 1992, mer vekt p\u00e5 visse metafysiske<\/em> karakteristika av dekadansen.<\/p>\n\n\n\n

            If\u00f8lge Andersen er det sentrale metafysiske sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles i dekadanselitteraturen: hvordan leve uten verdier?<\/em> Og dette er det samme sp\u00f8rsm\u00e5let Nietzsche stilte gjennom sin buldrende deklarasjon av Guds d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

            \"\"
            Jean Sibelius, Lemmink\u00e4inen Suite Op. 22<\/em> (1896).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
              \n
            • Artist<\/strong>: Jean Sibelius<\/li>\n\n\n\n
            • Utgivelse<\/strong>: Lemmink\u00e4inen Suite Op. 22<\/em><\/li>\n\n\n\n
            • \u00c5r<\/strong>: 1896<\/li>\n\n\n\n
            • Plateselskap<\/strong>:\u00a0<\/li>\n\n\n\n
            • L\u00e5t<\/strong>: \u00abLemmink\u00e4inen’s Return\u00bb<\/li>\n\n\n\n
            • Sjanger<\/strong>: Klassisk<\/li>\n\n\n\n
            • Sted<\/strong>: Finland<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

              P\u00e5 omslaget av min utgave av boken, er det avbildet et maleri fra 1894, av den finske kunstneren Akseli Gallen-Kallela. Maleriet viser fire velkledde unge menn rundt et feststemt bord. To av mennene stirrer tomt fremfor seg. Bak ses fullm\u00e5nen og konturene av m\u00f8rke tr\u00e6r, en meningers viltvoksende skog. Den tredje mannen sover med hodet p\u00e5 bordet, og den fjerde, maleren selv, st\u00e5r halvt oppreist, n\u00e6r omfavnet av flammende vinger, skapelsens mirakel. Bildet heter Symposium<\/em>, men originalskissene til arbeidet het Problemet<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

              Disse unge finske dekadanse-mennene minner om de to unge mennene p\u00e5 Langhus stasjon, og synes \u00e5 bale med det samme problemet: hvordan leve uten verdier?<\/em><\/p>\n\n\n\n

              \"\"
              Burzum, Burzum<\/em> (1992). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
                \n
              • Artist<\/strong>: Burzum<\/li>\n\n\n\n
              • Utgivelse<\/strong>: Burzum<\/em><\/li>\n\n\n\n
              • \u00c5r<\/strong>: 1992<\/li>\n\n\n\n
              • Plateselskap<\/strong>:\u00a0Deathlike Silence Productions<\/li>\n\n\n\n
              • L\u00e5t<\/strong>: \u00abFeeble Screams from Forests Unknown\u00bb<\/li>\n\n\n\n
              • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
              • Sted<\/strong>: Bergen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

                N\u00e5r verden t\u00f8mmes for virkelighets- og personlighetskonstituerende verdier, mister ogs\u00e5 mennesket sin hjemstavnsf\u00f8lelse i verden. Den dekadente dandyen er et menneskebilde som dekadenten utpr\u00f8ver i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bebo virkeligheten etter verdienes forfall.<\/p>\n\n\n\n

                Andersen sammenligner dandyen med det postmoderne homo decorans<\/em>. Begge representerer det \u00abveltilpassede\u00bb mennesket (i g\u00e5se\u00f8yne) i hver sin situasjon. Som en m\u00e5te \u00e5 holde til i en dekonstruert virkelighet p\u00e5. Denne tilpasningen skjer ved at mennesket gir avkall p\u00e5 \u00e5 konstituere<\/em> verden, og n\u00f8yer seg med \u00e5 iscenesette<\/em> den.<\/p>\n\n\n\n

                Motpolen er det mistilpassede mennesket som ikke klarer \u00e5 m\u00f8te den dekonstruerte virkeligheten p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom fremmedf\u00f8lelse, solipsisme, personlig oppl\u00f8sning og forfall, regresjon \u2013 eller selvmord.<\/p>\n\n\n\n

                Den forl\u00f8sende krigen blir dermed ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke seg frem til og takle virkeligheten p\u00e5, med et inderlig \u00f8nske om \u00e5 kjenne p\u00e5 de egentlige kreftene, og endelig sette noen verdier p\u00e5 fast grunn.<\/p>\n\n\n\n

                Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tolke ogs\u00e5 svartmetall-helten inn i en slik kontekst, hvor vi nettopp kan se denne vekslingen mellom forfall og mestring, gjennom p\u00e5 den ene siden outrert og kreativt maskespill, og p\u00e5 den andre siden fortvilelse, d\u00f8dslengt og selvmord.<\/p>\n\n\n\n

                B\u00e5de dekadenten og svartmetall-helten b\u00e5de skyver virkeligheten unna gjennom forstillelse eller ironi, og begge fors\u00f8ker \u00e5 tre inn i virkeligheten igjen, gjennom utsvevende nytelse eller aksjoner som kirkebrann, drap og selvmord.<\/p>\n\n\n\n

                Denne dekadanse-vekslingen er en av grunnene til at jeg mener det er vanskelig \u00e5 tolke svartmetallen inn i en ren millenarisme.<\/p>\n\n\n\n

                Det dekadente samfunnet, det dekadente mennesket og den dekadente stil var preget av desintegrasjon, oppl\u00f8sning og splittelse; individ fremfor samfunn, detaljer fremfor helheter, bagateller framfor sammenhenger; sansenes diskontinuerlige spill fremfor personlighetens integrasjon.<\/p>\n\n\n\n

                Dekadenten ble f\u00f8rt inn i en grunnleggende relativisme som har ridd moderniteten siden. Denne relativismen ga grobunn for b\u00e5de skeptiske, hedonistiske og mystiske tankestr\u00f8mninger, samt skandalepregede protestholdninger som ga seg uttrykk i radikale inverteringer av overleverte verdisystemer.<\/p>\n\n\n\n

                Denne nihilistiske relativismen, som jeg mener ogs\u00e5 preget svartmetall-milj\u00f8et hundre \u00e5r senere, ga seg uttrykk ogs\u00e5 i dette milj\u00f8et i en lemfeldig behandling og radikal invertering av symboler \u2013 som for eksempel Darkthrones bruk av begreper som \u00abarisk\u00bb og \u00abj\u00f8de\u00bb, samt deres og andres bruk av svastika, solkors, oppned-kors og andre satanistiske symboler som geita, og det inverterte pentagrammet.<\/p>\n\n\n\n

                N\u00e5r den store sannheten bakenfor den umiddelbare virkelighet er borte, s\u00e5 inneb\u00e6rer det at v\u00e6ren er i<\/em> fremtredelsen. Alt er spr\u00e5k, alt er diskurser, overflate og dekorasjon, og mennesket er ikke lenger et helhetlig subjekt, men en homo decorans<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

                Det er dette tapet av sentrale virkelighetskonstituerende verdier, eller mangelproblemet, som f\u00f8rte til dekadentens, og etter min mening ogs\u00e5 til svartmetall-heltens, forfallsf\u00f8lelse, pessimisme, livsangst, alderdomsf\u00f8lelelse, kulturtretthet og melankoli.<\/p>\n\n\n\n

                \"\"
                Darkthrone, A Blaze In the Northern Sky<\/em> (1991). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

                Svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan leve uten verdier ble dermed ikke for svartmetall-helten en realiserbar ny felles fortelling om et refortryllet f\u00f8r-kristent samfunn, men det ble som for Nietzsche og dekadenten en desperat individuell s\u00f8ken etter mening og virkelighetskonstituerende verdier, alternativt et postmoderne maskespill, eller d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n

                Blant de mest rastl\u00f8se s\u00f8kerne etter mening er Darkthrone, og starten p\u00e5 den norske svartmetallen var med andreutgivelsen deres, A Blaze In the Northern Sky<\/em>, fra 1991.<\/p>\n\n\n\n

                  \n
                • Artist<\/strong>: Darkthrone<\/li>\n\n\n\n
                • Utgivelse<\/strong>: A Blaze In the Northern Sky<\/em><\/li>\n\n\n\n
                • \u00c5r<\/strong>: 1992<\/li>\n\n\n\n
                • Plateselskap<\/strong>:\u00a0Peaceville<\/li>\n\n\n\n
                • L\u00e5t<\/strong>: \u00abA Blaze In the Northern Sky\u00bb<\/li>\n\n\n\n
                • Sjanger<\/strong>: Black metal<\/li>\n\n\n\n
                • Sted<\/strong>: Oslo<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                  Men da Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u201cSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u201d Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883). Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883. Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1890,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388],"tags":[],"class_list":["post-2405","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb"],"yoast_head":"\nDekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Dekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Men da Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u201cSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u201d Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883). Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883. Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-06-28T21:47:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:04:25+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"768\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Dekadanse og svartmetall\",\"datePublished\":\"2019-06-28T21:47:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405\"},\"wordCount\":2159,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/dam62515_0.jpg\",\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405\",\"name\":\"Dekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/dam62515_0.jpg\",\"datePublished\":\"2019-06-28T21:47:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/dam62515_0.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/08\\\/dam62515_0.jpg\",\"width\":768,\"height\":1024,\"caption\":\"Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883).\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=2405#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Dekadanse og svartmetall\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Dekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Dekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"Men da Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: \u201cSkulde det v\u00e6re mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke h\u00f8rt at gud er d\u00f8d!\u201d Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883). Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883. Den tyske dikterfilosofen s\u00e5 at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger […]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2019-06-28T21:47:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:04:25+00:00","og_image":[{"width":768,"height":1024,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Dekadanse og svartmetall","datePublished":"2019-06-28T21:47:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405"},"wordCount":2159,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405","name":"Dekadanse og svartmetall - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","datePublished":"2019-06-28T21:47:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","width":768,"height":1024,"caption":"Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883)."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2405#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Dekadanse og svartmetall"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/08\/dam62515_0.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2405","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2405"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2405\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2425,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2405\/revisions\/2425"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1890"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2405"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2405"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2405"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}