{"id":2618,"date":"2025-11-09T19:08:51","date_gmt":"2025-11-09T19:08:51","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2618"},"modified":"2026-04-13T09:29:23","modified_gmt":"2026-04-13T09:29:23","slug":"nietzsche-eller-kanskje-ikke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=2618","title":{"rendered":"Nietzsche, eller kanskje ikke?"},"content":{"rendered":"\n

P\u00e5 baksiden av omslaget til Bathorys Twilight Of The Gods<\/em> fra 1991 finner vi et sitat underskrevet med \u00abFriedrich Nietzsche 1871\u00bb. Bathory har gjennom utgivelser som denne hatt stor p\u00e5virkning p\u00e5 fremveksten av den norske svartmetallscenen p\u00e5 sen 80-tall og tidlig 90-tall. Trolig fikk flere av de som lyttet til Bathory og skapte egne bautaer i norsk svartmetallhistorie p\u00e5 samme tid, ogs\u00e5 en interesse for \u00e5 lese tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844\u20131900) gjennom sitatet p\u00e5 baksiden av Bathorys Twilight Of The Gods<\/em>. Men kommer sitatet egentlig fra Nietzsche? Eller har Bathory, med tekstforfatter og kreativ leder Thomas B\u00f6rje \u00abQuorthon\u00bb Forsberg (1966\u20132004) holdt oss for narr i over 30 \u00e5r?<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\"\"
Bathory, Twilight Of The Gods<\/em> (1991). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Thomas B\u00f6rje \u00abQuorthon\u00bb Forsberg (1966\u20132004). Foto: Ukjent.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er mange eksempler p\u00e5 svartmetallartister som benytter seg av tekster skrevet av Friedrich Nietzsche. Enten som en inspirasjonskilde, gjennom direkte sitater eller intertekstuelle referanser. S\u00e6rlig er det Nietzsches frigj\u00f8ring av mennesket fra gudegitte normer, egenutvikling og ansvarliggj\u00f8ringen av menneskets for \u00e5 finne egne verdier og selv velge det livet det \u00f8nsker, som appellerer til svartmetallen. Oppsummert kan vi si at svartmetallen identifiserer seg med overmenneskets intellektuelle sprang vekk fra den kristne slavemoralen. Det \u00e5 stille seg over andre ved \u00e5 ha forst\u00e5tt noe andre ikke har forst\u00e5tt, er en viktig del av svartmetallens ideologi.<\/p>\n\n\n\n

Det svenske f\u00f8rstegenerasjons svartmetallbandet Bathory, som startet i 1983, er alts\u00e5 et slikt band som benytter seg av Nietzsches tekster b\u00e5de som inspirasjonskilde, gjennom direkte sitater og intertekstuelle referanser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jos\u00e9 Luis Cano Barr\u00f3n, From Hades to Valhalla\u2026 BATHORY – The Epic Story<\/em> (2024).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Friedrich Nietzsche 1871?<\/h2>\n\n\n\n

Jeg tok kontakt med Jos\u00e9 Luis Cano Barr\u00f3n, som har skrevet den uoffisielle biografien From Hades to Valhalla\u2026 BATHORY – The Epic Story<\/em> fra 2024 om bandet for \u00e5 h\u00f8re om hans mening om Nietzsche-sitatet som er trykket p\u00e5 omslaget til Bathorys 1991-utgivelse Twilight Of The Gods<\/em>, og underskrevet med \u00abFriedrich Nietzsche 1871\u00bb. Er dette sitatet skrevet av Nietzsche, eller er det ikke det? Han kunne ikke svare verken bekreftende eller avkreftende p\u00e5 dette, men han kunne fortelle meg at Forsberg leste mye Nietzsche:<\/p>\n\n\n\n

\n

I think Q read all the Nietzche stuff, and even knew that his sister reworked much of the Nietzche before and after his death1<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Her viser Barr\u00f3n til det faktum at Nietzsches antisemittiske s\u00f8ster Elisabeth F\u00f6rster-Nietzsche (1846\u20131935) gjorde sin brors tekster antisemittiske i tiden etter at Nietzsche forsvant inn i en lammende galskap, og etter hvert d\u00f8de.
Sitatet p\u00e5 omslaget til Twilight Of The Gods<\/em> lyder slik, inkludert skrivefeil og underlig tegnsetting:<\/p>\n\n\n\n

\n

O, what harm do we not bring upon ourself in search of the utter freedom in this modern age of madness. Man will need to ask herself:  \u2013 «now that we seek to record all our origin, we have also proven that god is not. Who will now tell us so that we will listen, when we have broken the last of the laws of nature when we shouted »  Freedom. Liberty »  and held nothing against the elimination of the first «?  One may indeed fear this era, for it is not only the moment of truth and of repentance. For it is also truly\u2026\u2026\u2026.. The Twilight of the Gods!2<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Da jeg leste sitatet f\u00f8rste gang ble jeg sittende og lure p\u00e5 fra hvilken av Nietzsches tekster det er hentet fra. Ordene og ordlyden er p\u00e5 mange m\u00e5ter typisk for Nietzsche: det er vidl\u00f8ftig, svulstig, og fylt av ord som vekker f\u00f8lelser. Setningene liksom pisker oss og v\u00e5r n\u00e5tid med ford\u00f8mmelse.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Richard Wagner, 1871. Foto: Wikimedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"Friedrich
Friedrich Nietzsche, 1882. Foto: Wikimedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Teksten er skrevet p\u00e5 engelsk og sitatet er alts\u00e5 tidfestet til 1871, og det slutter med ordene \u00abThe Twilight of the Gods\u00bb. Det var dette som f\u00f8rst gjorde meg litt mistenksom, fordi boken Nietzsche skrev, og som kalles Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer<\/em> p\u00e5 engelsk, ble nemlig ikke skrevet f\u00f8r i 1888, og utgitt i 1889, 17\u201318 \u00e5r senere. P\u00e5 tysk heter boken G\u00f6tzen-D\u00e4mmerung, oder, Wie man mit dem Hammer philosophiert<\/em>, og p\u00e5 norsk heter den blant annet Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammeren<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Uttrykket G\u00f6tzen-D\u00e4mmerung<\/em> er p\u00e5viselig et stikk til fjerde og siste del av Richard Wagners (1813\u20131883) opera Nibelungenringen<\/em> fra 1876. Denne delen heter G\u00f6tterd\u00e4mmerung<\/em> p\u00e5 tysk og Twilight of the gods<\/em> p\u00e5 engelsk.<\/p>\n\n\n\n

G\u00f6tterd\u00e4mmerung<\/em> \u2013 hvor G\u00f6tter<\/em> betyr \u00abguder\u00bb og D\u00e4mmerung<\/em> betyr \u00abskumring\u00bb \u2013 oversettes gjerne til norsk som ragnarok<\/em>, som i norr\u00f8n mytologi er navnet p\u00e5 verdens undergang, men det oversettes ogs\u00e5 mer direkte som gudenes skumringstid<\/em>, alts\u00e5 deres snarlige endelikt \u2013 som i tr\u00e5d med den norske oversettelsen av ragnarok<\/em> skal bety \u00abgudenes fall\u00bb. Det norr\u00f8ne ragnar\u01ebkr<\/em> er et ord sammensatt av ragna<\/em>, fra regin<\/em>, \u00abguder\u00bb og r\u01ebk<\/em>, \u00abutvikling, skjebne\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r Nietzsche benytter seg av ordet G\u00f6tzen<\/em> fremfor G\u00f6tter<\/em> \u00f8nsker han \u00e5 fremheve at det han skriver om ikke er en gud, som i god<\/em> p\u00e5 engelsk, men en falsk gud, en avgud, idol<\/em> p\u00e5 engelsk. Hos Nietzsche er det alts\u00e5 en falsk gud, en avgud som faller. Og denne avguden er kristendommens Gud.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Walter Kaufmann, Nietzsche, Philosopher, Psychologist, Antichrist<\/em> (1950). Foto: Wikimedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I artikkelen \u00abFriedrich Nietzsche and the Shakespeare Authorship Controversy\u00bb fra 2007 refererer Robert Sean Brazil til Walter Kaufmann, som i sin bok Nietzsche, Philosopher, Psychologist, Antichrist<\/em> fra 1950, hevder at Nietzsche ble inspirert til bruken av begrepet G\u00f6tzen<\/em>\/idol<\/em> av Francis Bacons (1561\u20131626) essay Novum Organum<\/em> fra 1620.3<\/a><\/sup> Her lister Bacon opp det han kaller The Four Idols<\/em>, eller fire utbredte fordommer som hindrer den frie vitenskapelige forskningen. Store norske leksikon lister de opp som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Francis Bacon (1561\u20131626), ca. 1731. Kunstner: John Vanderbank, kopi av et maleri av ukjent kunstner fra ca. 1618. Foto: Wikimedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
    \n
  1. Idola tribus<\/em> (stammens idoler) skyldes den menneskelige naturen, tilb\u00f8yeligheten til \u00e5 tolke naturen antropomorfisk etter menneskelig m\u00f8nster.<\/li>\n\n\n\n
  2. Idola specus<\/em> (hulens fordommer) skyldes individuelle s\u00e6regenheter og tilb\u00f8yeligheter.<\/li>\n\n\n\n
  3. Idola fori<\/em> (torgets fordommer) beror p\u00e5 spr\u00e5kets makt over tanken.<\/li>\n\n\n\n
  4. Idola theatri<\/em> (teatrets idoler) skyldes v\u00e5r svakhet for herskende tradisjoner og autoriteter.4<\/a><\/sup><\/li>\n<\/ol>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

    N\u00e5r Nietzsche benytter seg av begrepet G\u00f6tzen<\/em> s\u00e5 er det for \u00e5 presentere kristendommen som en fordom vi b\u00f8r kvitte oss med for \u00e5 frigj\u00f8re sinnet.<\/p>\n\n\n\n

    Noe annet som gjorde meg mistenksom med Bathorys Nietzsche-sitat var skrivefeilene og den underlige tegnsettingen. I f\u00f8rste setning st\u00e5r det \u00abO, what harm do we not bring upon ourself<\/strong>\u00bb, hvor det burde st\u00e5tt ourselves<\/em> som siste ord. Det er tvilsomt om Nietzsche, eller en oversetter av Nietzsche, ville skrevet \u00abMan will need to ask herself<\/strong>\u00bb! Gud er skrevet som et substantiv \u2013 \u00abgod\u00bb \u2013 og ikke egennavn (med stor forbokstav). Det er ogs\u00e5 underlige avstander mellom tegnsettingen, og sv\u00e6rt mange punktum etter \u00abtruly\u00bb, noe jeg ikke har sett forekomme i Nietzsches tekster.<\/p>\n\n\n\n

    For \u00e5 teste om sitatet likevel finnes i Nietzsches tekstlige korpus plukket jeg ut en rekke sentrale ord og uttrykk, oversatte dem til tysk, og lette i korpuset slik det er presentert i Digitale Kritische Gesamtausgabe<\/em> p\u00e5 nettsiden Nietzsche Source<\/em> (http:\/\/www.nietzschesource.org\/<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

    Sentral st\u00e5r uttrykket \u00abTwilight of the Gods\u00bb helt i slutten av sitatet. Det finnes 21 passasjer i 20 ulike tekster hvor Nietzsche benytter seg av ordlyden \u00abG\u00f6tterd\u00e4mmerung\u00bb. I brevene benytter han som oftest uttrykket i sammenhenger hvor det refereres til Wagners opera Nibelungenringen<\/em> som ble uroppf\u00f8rt i 1876, fem \u00e5r etter 1871.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Erwin Rohde (1845\u20131898). Foto: Wikimedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    I et brev til filolog-kollega Erwin Rohde (1845\u20131898) datert 23.11.1871 skriver Nietzsche om Wagner at \u00abDer zweite Akt der G\u00f6tterd\u00e4mmerung ist vor 3 Tagen fertig geworden.\u00bb,5<\/a><\/sup> noe som bevitner at Nietzsche allerede i 1871 kjente til denne delen av verket.<\/p>\n\n\n\n

    Faktisk opptrer uttrykket \u00abG\u00f6tterd\u00e4mmerung\u00bb f\u00f8rste gang i Nietzsches tekster allerede i et fragment fra 1869,6<\/a><\/sup> men da brukt som et substantiv om Evripides tidsalder. Evripides (ca. 485 \u2013 ca. 406 fvt.) var den seneste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.<\/p>\n\n\n\n

    Ved siden av brevet til Erwin Rohde dukker uttrykket \u00abG\u00f6tterd\u00e4mmerung\u00bb opp \u00e9n annen gang i en tekst fra 1871, nemlig i stykket Sokrates und die griechische Trag\u00f6die<\/em> fra 18.06.1871. Her uttaler Nietzsche seg om den greske tragediedikteren Aiskhylos (ca. 525 \u2013 ca. 456 fvt.) og hans (antatte) tragedie Promethevs i lenker<\/em>, om den greske titanen Promethevs som trosset gudene og ga menneskene ilden. Promethevs ble straffet av Zevs ved \u00e5 lenkes til to s\u00f8yler og f\u00e5 hakket ut den regenererende leveren sin av Zevs \u00f8rner.<\/p>\n\n\n\n

    P\u00e5 samme m\u00e5te testet jeg begreper som modern<\/em>\/modern<\/em>, madness<\/em>\/Wahnsinn<\/em>\/Verr\u00fccktheit<\/em>\/Irrsinn<\/em>\/Tollheit<\/em>, freedom<\/em>\/liberty<\/em>\/freiheit<\/em>, laws of nature<\/em> \/ Naturgesetze<\/em>, og repentance<\/em>\/Bu\u00dfe<\/em>\/Reue<\/em>), uten hell.<\/p>\n\n\n\n

    Jeg kan dermed med 99 prosent sikkerhet si at sitatet ikke er skrevet av Nietzsche, og derfor trolig av Forsberg selv.<\/p>\n\n\n\n

    Analyse av innholdet i sitatet<\/h2>\n\n\n\n

    Hva s\u00e5 med innholdet og betydningen i sitatet, kan det tilskrives Nietzsche?<\/p>\n\n\n\n

    La oss f\u00f8rst oversette sitatet til norsk og stykke det opp i dets individuelle setninger, som vi deretter nummerer for oversiktens skyld:<\/p>\n\n\n\n

    S1<\/td>O, what harm do we not bring upon ourself in search of the utter freedom in this modern age of madness.<\/td>\u00c5, hvilken skade bringer vi ikke over oss selv p\u00e5 jakt etter den fullstendige frihet i denne moderne galskapens tidsalder.<\/td><\/tr>
    S2<\/td>Man will need to ask herself:  \u2013 «now that we seek to record all our origin, we have also proven that god is not.<\/td>Mennesket m\u00e5 sp\u00f8rre seg selv: \u2013 «n\u00e5 som vi s\u00f8ker \u00e5 registrere hele v\u00e5r opprinnelse, har vi ogs\u00e5 bevist at gud ikke finnes.<\/td><\/tr>
    S3<\/td>Who will now tell us so that we will listen, when we have broken the last of the laws of nature when we shouted »  Freedom. Liberty »  and held nothing against the elimination of the first «? <\/td>Hvem skal n\u00e5 fortelle oss p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi lytter, n\u00e5r vi har brutt den siste av naturlovene da vi ropte »  Frihet. Libertet » og holdt ingenting opp mot eliminering av den f\u00f8rste «?<\/td><\/tr>
    S4<\/td>One may indeed fear this era, for it is not only the moment of truth and of repentence.<\/td>Man kan virkelig frykte denne epoken, for det er ikke bare et sannhetens og angerens \u00f8yeblikk.<\/td><\/tr>
    S5<\/td>For it is also truly\u2026\u2026\u2026.. The Twilight of the Gods!<\/td>For det er ogs\u00e5 i sannhet\u2026\u2026\u2026.. gudenes skumringstid!<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

    Den f\u00f8rste setningen (S1) \u2013 \u00ab\u00c5, hvilken skade bringer vi ikke over oss selv p\u00e5 jakt etter den fullstendige frihet i denne moderne galskapens tidsalder.\u00bb \u2013 uttrykker en klage over menneskets streben etter absolutt frihet, og at en frihet som skulle frigj\u00f8re oss, n\u00e5 heller blir kilde til skade og \u00f8deleggelse. \u00abGalskapens tidsalder\u00bb antyder en moderne samtid hvor religion og moral er oppl\u00f8st i et kaotisk frihetsideal.<\/p>\n\n\n\n

    S2 sier at \u00abMennesket m\u00e5 sp\u00f8rre seg selv: \u2013 «n\u00e5 som vi s\u00f8ker \u00e5 registrere hele v\u00e5r opprinnelse, har vi ogs\u00e5 bevist at gud ikke finnes.\u00bb Denne setningen peker mot den moderne vitenskapens og historieskrivingens rolle i \u00e5 avskaffe gud. I det \u00f8yeblikket mennesket kartlegger sitt opphav \u2013 biologisk, historisk, psykologisk \u2013 har vi fjernet behovet for en guddommelig skapelse. Formuleringen \u00abproven that god is not\u00bb \/ \u00abbevist at gud ikke finnes\u00bb er en direkte gjenklang av Nietzsche\u2019s dekret om at Gud er d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

    S3 er slik: \u00abHvem skal n\u00e5 fortelle oss p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi lytter, n\u00e5r vi har brutt den siste av naturlovene da vi ropte »  Frihet. Libertet » og holdt ingenting opp mot eliminering av den f\u00f8rste «?\u00bb B\u00e5de \u00abfreedom\u00bb og \u00abliberty\u00bb kan oversettes med frihet<\/em> p\u00e5 norsk, men det finnes et skille i betydning mellom de to begrepene, derfor har jeg oversatt \u00abliberty\u00bb med libertet<\/em>. <\/p>\n\n\n\n

    Setningen hevder f\u00f8rst at vi har brutt den siste av naturlovene ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilegne oss friheten. I andre delsetning er det en referanse som er uklar. Refereres det til den f\u00f8rste av naturlovene? Til naturlovene som s\u00e5dan, og at vi ikke har gjort noe for \u00e5 beholde dem? Eller refereres det til at vi har beholdt libertet, og gjennom det fjernet friheten? I en slik tolkning m\u00e5 vi f\u00f8rst forst\u00e5 skillet mellom frihet<\/em> og libertet<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

    Libertet<\/em> kan defineres som \u00abtilstanden av \u00e5 v\u00e6re fri i samfunnet fra undertrykkende restriksjoner p\u00e5lagt av autoriteter p\u00e5 ens livsstil, oppf\u00f8rsel eller politiske synspunkter\u00bb. Libertet retter seg mot enkeltpersoner rett til \u00e5 kunne ta egne valg uten innblanding fra regjeringen eller andre institusjoner. Grunnleggende friheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet ligger i denne formen for frihet. Dette er en frihet som begrenser statens makt over enkeltindividet.<\/p>\n\n\n\n

    Frihet, derimot, viser til evnen en enkeltperson har til \u00e5 handle eller tenke som man vil uten \u00e5 bli hindret av ytre krefter. Det er ofte forbundet med ideen om selvbestemmelse og jakten p\u00e5 lykke. Frihet er et mer generelt begrep som kan brukes p\u00e5 et bredt spekter av aktiviteter, fra \u00f8konomisk frihet til personlig frihet. Dette er en mer generell frihet fra enhver ekstern p\u00e5virkning p\u00e5 enkeltindividet.<\/p>\n\n\n\n

    Det kan synes underlig med en p\u00e5stand om at vi har beholdt libertet, og gjennom det fjernet friheten. Statens moderate restriksjoner vil jo snarere f\u00f8re til st\u00f8rre personlig frihet. Dette virker som en lite plausibel tolkning, og jeg heller mer til at det som er intendert er et brudd med naturlovene gjennom s\u00f8ken etter absolutt frihet.<\/p>\n\n\n\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let som stilles i S3 m\u00e5 v\u00e6re: N\u00e5r vi i v\u00e5r frihetsrus har forkastet naturens lover,  hvem har da autoritet til \u00e5 veilede oss? Uttrykket \u00abelimination of the first\u00bb kan sikte til den f\u00f8rste loven<\/em>, alts\u00e5 den guddommelige eller naturlige grunnloven (livets orden, skapelsen, kanskje Gud selv). Mennesket har ropt \u00abFrihet!\u00bb, men i prosessen \u00f8delagt selve fundamentet for sin eksistens.<\/p>\n\n\n\n

    S4 hevder at \u00abMan kan virkelig frykte denne epoken, for det er ikke bare et sannhetens og angerens \u00f8yeblikk.\u00bb og S5 hevder at \u00abFor det er ogs\u00e5 i sannhet\u2026\u2026\u2026.. gudenes skumringstid!\u00bb. Det er grunn til \u00e5 se disse setningene samlet fordi de synes \u00e5 hevde at i denne moderne galskapens tidsalder (S1) s\u00e5 er det ikke kun en tid for anger og sannhet, men det er ogs\u00e5 en tid hvor gudene forsvinner. Det kan synes som om det er gudenes fall som er i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp for oss, og at det er dette vi b\u00f8r angre.<\/p>\n\n\n\n

    \u00abThe Twilight of the Gods\u00bb peker direkte mot verdens ende i norr\u00f8n og germansk mytologi, der gudene g\u00e5r under og en ny verden skal oppst\u00e5. Men i denne teksten brukes uttrykket i overf\u00f8rt betydning: V\u00e5r tidsalder er \u00abgudenes skumringstid\u00bb fordi alle guder, autoriteter og moralske absolutter er falt.<\/p>\n\n\n\n

    Denne teksten virker som \u00e5 st\u00e5 ganske langt unna det Nietzsche sto for. Vi skal la denne mistanken ligge for n\u00e5, og heller unders\u00f8ke en ledetr\u00e5d som kanskje vil gj\u00f8re betydningen til dette sitatet enklere \u00e5 forst\u00e5, en ledetr\u00e5d gitt av tidligere nevnte Jos\u00e9 Luis Cano Barr\u00f3n. Han skriver:<\/p>\n\n\n\n

    \n

    I suppose Quorthon did that quote, and, in my opinion,. is very related and connected to the lyrics of the song «Twilight of the Gods»7<\/a><\/sup><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

    Gudenes skumringstid<\/h2>\n\n\n\n

    If\u00f8lge Barr\u00f3n er det alts\u00e5 en semantisk sammenheng mellom sitatet og tittell\u00e5ta \u00abTwilight Of The Gods\u00bb p\u00e5 Twilight Of The Gods<\/em>. La oss se p\u00e5 teksten til denne l\u00e5ten, parallelt med en norsk oversettelse, oppsplitting og nummerering av versene. Teksten er gjengitt ulikt p\u00e5 ulike utgivelser, dvs. med en del skrivefeil jeg ikke vet om er fra Forsberg selv, eller er kommet til under fremstillingen av omslaget. Disse variasjonene er merket, og jeg har benyttet meg av den teksten som gir mest mening i sammenhengen.<\/p>\n\n\n\n

    <\/td>\u00abTwilight Of The Gods\u00bb<\/td>\u00abGudenes skumringstid\u00bb <\/td><\/tr>
    <\/td>V1<\/td><\/td><\/tr>
    VL1
    VL2
    VL3
    VL4<\/td>    		There is a serpent in every Eden
    Slick as grease and cold as ice
    There is a lie in every meaning
    Rest assured to fool you twice<\/td>    		Det finnes en slange i hvert Paradis
    Sleip som fett og kald som is
    Det finnes en l\u00f8gn i alle p\u00e5stander
    V\u00e6r sikker p\u00e5 at du vil la deg lure to ganger<\/td><\/tr>
    <\/td>V2<\/td><\/td><\/tr>
    VL5
    VL6
    VL7
    VL8<\/td>    		In this age of utter madness
    We maintain we are in control
    (And)*<\/sup> ending life before deliverance
    While countries are both bought and sold<\/td>    		I denne tidsalder av fullstendig galskap
    Opprettholder vi troen p\u00e5 at vi har kontroll
    Og avslutter liv f\u00f8r forl\u00f8sning
    Mens land b\u00e5de kj\u00f8pes og selges<\/td><\/tr>
    <\/td>V3<\/td><\/td><\/tr>
    VL9
    VL10
    VL11
    VL12<\/td>    		Holy writings**<\/sup> (and)*<\/sup> hokus-pokus
    Blaze of glory and crucifix
    Pre-priced***<\/sup> costly credit salvation#<\/sup>
    TV-preachers and dirty tricks<\/td>    		Hellige skrifters hokus-pokus
    \u00c6ren og krusifiksets flamme lyser opp
    Forh\u00e5ndsbetalt kostbar frelse p\u00e5 kreditt
    TV-predikanter og skitne triks<\/td><\/tr>
    <\/td>V4<\/td><\/td><\/tr>
    VL13
    VL14
    VL15
    VL16<\/td>    		Don’t trust nobodyIt will cost you much too##<\/sup> much
    Beware of the dagger
    It (will)###<\/sup> caress you at first touch<\/td>    		Ikke stol p\u00e5 noen
    Det vil koste deg altfor mye
    Vokt deg for dolken
    Den kj\u00e6rtegner deg ved f\u00f8rste ber\u00f8ring<\/td><\/tr>
    <\/td>V5<\/td><\/td><\/tr>
    VL17
    VL18<\/td>    		O, all small creatures
    It is the twilight of$<\/sup> the gods<\/td>    		\u00c5, alle sm\u00e5 skapningerDet er gudenes skumringstid<\/td><\/tr>
    <\/td>V6<\/td><\/td><\/tr>
    VL19
    VL20
    VL21
    VL22<\/td>    		When the foundations to our existence
    Begins to crumble one by one
    And legislations protects its breakers
    And he who was wrong but paid the most won<\/td>    		N\u00e5r grunnvollene for v\u00e5r eksistens
    Begynner \u00e5 smuldre \u00e9n etter \u00e9n
    Og lovene beskytter de som bryter dem
    Og han som tok feil, men betalte mest, vant<\/td><\/tr>
    <\/td>V7<\/td><\/td><\/tr>
    VL23
    VL24
    VL25
    VL26<\/td>    		Even the gods of countless religions
    Holds no powers against this tide
    Of degeneration because we have now found
    That there is no throne$$<\/sup> up there in the sky<\/td>    		Selv gudene fra utallige religioner
    Har ingen makt mot denne tidevannsb\u00f8lgen
    Av forfall fordi vi n\u00e5 har funnet ut
    At det ikke er noen trone der oppe i himmelen<\/td><\/tr>
    <\/td>V8<\/td><\/td><\/tr>
    VL27
    VL28
    VL29
    VL30<\/td>    		Run from this$$$<\/sup> fire
    It will burn your very soul
    Its flames reaching higher
    Come%<\/sup> this far there is no hold<\/td>    		L\u00f8p fra denne brannen
    Den vil brenne din sjel
    Dets flammer n\u00e5r h\u00f8yere
    Kommet s\u00e5 langt som n\u00e5 kan den ikke stoppe<\/td><\/tr>
    <\/td>V9<\/td><\/td><\/tr>
    VL31
    VL32
    VL33<\/td>    		O, all small creatures
    It is the twilight of$<\/sup> the gods
    (Twilight of the gods)<\/td>    		\u00c5, alle sm\u00e5 skapninger
    Det er gudenes skumringstid
    (Gudenes skumringstid)<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n