{"id":400,"date":"2014-04-14T08:44:02","date_gmt":"2014-04-14T06:44:02","guid":{"rendered":"http:\/\/appendiks.kaasin.no\/?p=400"},"modified":"2026-04-12T12:04:47","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:47","slug":"om-a-falle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=400","title":{"rendered":"Om \u00e5 falle"},"content":{"rendered":"\n

Vi mennesker rager opp over jorden, vanligvis et sted mellom 150 og 200 cm h\u00f8yt. Vi er bundet til denne jorden med bare 15 % av kroppslengden v\u00e5r. Det m\u00e5 et helt menasjeri av muskler til for \u00e5 holde oss p\u00e5 f\u00f8ttene. Svikter disse, eller vi mister balansen av en annen \u00e5rsak; ja, da faller vi. Et fall fra menneskeh\u00f8yde kan skade oss skj\u00f8re skapninger, avhengig av hvor veltrente og unge vi er.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

\n

Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n

Radioinnslag p\u00e5 Limbo, NRK P13, 13. april 2014:\u00a0radio.nrk.no\/serie\/limbo-p13\/muhr45001514\/13-04-2014#t=2h32m33s<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

Det \u00e5 potensielt kunne falle er noe vi lever med til daglig. Fallet er en negasjon av v\u00e5rt oppeg\u00e5ende, kontrollerte liv, en negasjon av det vi holder kj\u00e6rt. Derfor er ogs\u00e5 fallet noe symbolsk; et fall i livet, er et fall ned fra karrierestigen, ned fra toppen, ned i rennesteinen. B\u00f8rskursene faller, og Romerriket falt. Kongen er konge til Dovre faller. Vi faller gjennom n\u00e5r vi feiler. L\u00f8vet faller av tr\u00e6rne p\u00e5 h\u00f8sten. Noe d\u00f8r. Og nordamerikanerne kaller den \u00e5rstiden for \u00abfall\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Verden er sett fra menneskenes plass, her oppe, med hodet i himmelen. Det er ikke uten grunn at vi har valgt \u00e5 ha gudehimmelen over oss og helvete nede i jorden. Du skal ikke se ned p\u00e5 noen, du skal se opp til. Og n\u00e5r noe faller oss inn, s\u00e5 faller det fra oven. Som lyn fra klar himmel.<\/p>\n\n\n\n

Vi faller for fristelser. Det store syndefallet. And we fall in love. Vi graviterer s\u00e5 og si mot avmakten, fanget i v\u00e5re ikke-rasjonelle, dyriske drifter. Menneskelivet er en balansegang mellom avgrunn og oppreisthet, mellom avmakt og makt, mellom frav\u00e6r av kontroll og kontroll. Fallet lurer rundt neste sving.<\/p>\n\n\n\n

Vi faller i s\u00f8vn. N\u00e5r vi sovner gj\u00f8r vi noe av det skumleste vi kan gj\u00f8re som mennesker; vi kobler oss fra verden og hengir oss til den ensomme hjernen. Ytre stimuli opph\u00f8rer \u00e5 eksistere for oss. Vi har ikke lenger kontroll over verken kroppen v\u00e5r eller den delen av kroppen v\u00e5r vi kaller hjernen. Bevisstheten er sl\u00e5tt av.<\/p>\n\n\n\n

Mange av oss har opplevd s\u00e5kalte s\u00f8vnrykk, det vil si ufrivillig rykkende bevegelser og en f\u00f8lelse av \u00e5 falle, rett f\u00f8r vi sovner. Musklenes slapphet, og det at vi er i ferd med \u00e5 finne ro, kan bli fortolket av hjernen som en f\u00f8lelse av at kroppen faller. Dermed vekker hjernen kroppen med et rykk. F\u00f8lelsen av fall oppleves som helt reell og kan f\u00e5 oss til \u00e5 v\u00e5kne tiln\u00e6rmet panikkslagne.<\/p>\n\n\n\n

Jeg opplever ofte s\u00f8vnrykk. Det er neppe fordi jeg er s\u00e5 frisk til sinns. En gang l\u00e5 jeg i en slags livets t\u00f8rrdokk p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene etter en mislykket overfart til Island. Jeg ble eskortert av b\u00e5ten etter en serie d\u00e5rlige beslutninger og spritshots, som f\u00f8rte til slitte familieb\u00e5nd, bl\u00e5merker i ansiktet og knekt mellomfotsbein. Jeg var langt nede. Hver dag brukte jeg til \u00e5 gruble p\u00e5 hvor livet mitt skulle f\u00f8re meg herfra \u2013 bortsett fra et snarlig fly hjem, og ikke p\u00e5 Islandsk brevandring p\u00e5 aktive vulkaner. I det jeg skulle sovne etter slike sjeleborrende dager, fikk jeg f\u00f8lelsen av \u00e5 falle, kroppen v\u00e5knet med et rykk, jeg strammet beinmusklene og det knekte mellomfotsbeinet ble rykket i, noe som selvsagt f\u00f8rte til at jeg skrek i smerte.<\/p>\n\n\n\n

Etter noen slike opplevelser begynte jeg \u00e5 frykte det \u00e5 sovne. Dessverre \u00f8ker sjansen for slike s\u00f8vnrykk n\u00e5r man er sliten og engstelig.<\/p>\n\n\n\n

Det er sv\u00e6rt vanlig med s\u00e5kalte falldr\u00f8mmer ogs\u00e5 i den dype s\u00f8vnen.<\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde i min barndom stadig slike dr\u00f8mmer om fall. Jeg kunne l\u00f8pe over en stor flate hvor det til stadighet \u00e5pnet seg store hull jeg akkurat unngikk \u00e5 falle ned i. I alle fall for en stund. Til slutt vant kreftene over meg og jeg falt. Dypt.<\/p>\n\n\n\n

Falldr\u00f8mmer sies \u00e5 v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 usikkerhet, ustabilitet og engstelse. Man f\u00f8ler seg overveldet og ute av kontroll i sitt v\u00e5kne liv. Og det er selvsagt fallets ukontrollerbare egenskap som speiler ens v\u00e5kne livs utfordringer. Jeg var full av uro og undring som barn. Ikke minst for ikke \u00e5 lykkes p\u00e5 skolen, eller i andre av livets utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Sigmund Freuds dr\u00f8mmeteori indikerer falldr\u00f8mmer at man vurderer \u00e5 gi etter for en seksuell lyst eller impuls. Man mangler diskresjon.<\/p>\n\n\n\n

Bibelske interpretasjoner d\u00f8mmer naturligvis ogs\u00e5 falldr\u00f8mmer som noe negativt. Slike dr\u00f8mmer sies \u00e5 relatere til at man ikke f\u00f8lger Guds retningsanvisninger p\u00e5 ens vei gjennom livet.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror ikke jeg har hatt falldr\u00f8mmer i voksen alder. P\u00e5 tross av at jeg mangler b\u00e5de diskresjon og gudetro.<\/p>\n\n\n\n

Tilslutt faller vi d\u00f8de om og inn i d\u00f8den. Vi sovner inn. Det endelige fallet. Fallet inn i det ukjente, inn i den evigheten vi kom fra, og vel i grunn aldri har v\u00e6rt utenfor. Vi var bare unt et lysglimt av bevissthet en stakket stund.<\/p>\n\n\n\n

Den fam\u00f8se Burzum har etter min mening laget den vakreste l\u00e5ten om fall; Jeg faller<\/em>, p\u00e5 utgivelsen Fallen<\/em> fra 2011.<\/p>\n\n\n\n

\"Burzum<\/a><\/figure>\n\n\n\n