{"id":404,"date":"2014-04-20T21:00:43","date_gmt":"2014-04-20T19:00:43","guid":{"rendered":"http:\/\/appendiks.kaasin.no\/?p=404"},"modified":"2026-04-12T12:04:47","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:47","slug":"om-det-absurde-paskespesial","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=404","title":{"rendered":"Om det absurde \u2013 p\u00e5skespesial"},"content":{"rendered":"

Radioinnslag p\u00e5 Limbo, NRK P13, 20. april 2014:\u00a0radio.nrk.no\/serie\/limbo-p13\/muhr45001614\/20-04-2014#t=58m44s<\/a><\/p>\n

P\u00e5ske er uten tvil den religi\u00f8se h\u00f8ytiden som er mest p\u00e5trengende for oss ikke-religi\u00f8se. Dens f\u00f8rst triste, deretter glade budskap, velter ut over oss i mediene; kirkeorglene pumper og g\u00e5r i radioen, og utallige Jesuser spikres opp, p\u00e5 mer eller mindre velsnekrede kors i tv-apparatene.<\/p>\n

<\/p>\n

Samtidig som Jesus for n<\/em>-te gang lider p\u00e5 korset for v\u00e5re synder, gjenoppst\u00e5r, og etter et lengre intermesso blir hentet opp til sin far som ikke egentlig er hans far, men en del av ham selv i en tvilsom treenighet med den hellige \u00e5nd, s\u00e5 knasker vi marsipan, g\u00e5r skiturer, drikker utepils, m\u00e5ker hyttetaket, mesker oss med krim og leter etter hareegg.<\/p>\n

Verden er herlig motsetningsfylt og ikke minst absurd. Herlig absurd. Eller, s\u00e5 er den ogs\u00e5 fryktinngytende absurd, deprimerende absurd. I alle fall hvis vi kakker hull p\u00e5 det lille malte eggeskallet i fantastiske farger som vi kan kalle livsglede, som ligger som et beskyttende lag over, og holder p\u00e5 plass livets mer utflytende og forml\u00f8se deler. \u00c5 ha det som plommen i egget, heter det, \u00e5 ligge i et beskyttende lag av eggehvittens polstring og bak eggeskallets skjold. Det er et godt sted \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

Men n\u00e5r vi kakker hull p\u00e5 livsgledens tynne skall skuer vi med ett inn i et veldig meningsl\u00f8st univers som ikke har noen medf\u00f8lelse eller omtanke for v\u00e5re sm\u00e5 liv. Om vi f\u00f8des, lever eller d\u00f8r er fra universets perspektiv helt uvesentlig. Vi skuer inn i det som er hinsides godt og ondt, for \u00e5 si det med Friedrich Nietzsche.<\/p>\n

Denne kapasiteten til \u00e5 se utover oss selv, og p\u00e5 oss selv utenfra, s\u00e5 og si fra evighetens synsvinkel, uten \u00e5 finne et fotfeste for mening, er det den norske filosofen Peter Wessel Zapffe kalte det tragiske, og det den franske filosofen Albert Camus kalte det absurde.<\/p>\n

F\u00f8dsel<\/h2>\n

Zapffe kaller f\u00f8dselen en d\u00f8dsdom, og d\u00e5pen en siste olje. D\u00f8den er en retroaktiv abort, fordi alle livslengder, korte eller lange liv, er uten betydning i forhold til selve dommen. Vi skal f\u00f8des, leve v\u00e5re liv og d\u00f8 uten at det har noen mening i det hele tatt, og vi vet det. Dette er det tragiske.<\/p>\n

Camus tar utgangspunkt i selvmordet, fordi det egentlige altoverskyggende filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5let man m\u00e5 stille seg som menneske er: hvorfor skal jeg leve?<\/p>\n

Da jeg for f\u00f8rste gang s\u00e5 inn i \u00f8ynene p\u00e5 mine nyf\u00f8dte d\u00f8tre, var det begge ganger som om jeg s\u00e5 inn i evigheten. Jeg s\u00e5 en anklage i de dypt m\u00f8rke, fantastisk vakre \u00f8ynene, en anklage som sa: hvorfor? Jeg hadde satt ut i livet noe som ikke hadde bedt om \u00e5 bli satt ut i livet, noe som ikke var og som n\u00e5 var blitt. Hvorfor har jeg n\u00e5 engang gitt disse sm\u00e5 menneskene livet? Fordi jeg synes barn er s\u00f8te og morsomme? Fordi jeg vil bruke mye av min v\u00e5kne tid til enten \u00e5 degge for dem som en slave eller bekymre meg for dem?<\/p>\n

Min f\u00f8rstef\u00f8dte p\u00e5 4 \u00e5r spurte ved middagsbordet her om dagen: hvorfor m\u00e5 man bli voksen? Fordi man skal lage barn, svarte jeg. Og s\u00e5 skal man d\u00f8, tilf\u00f8yde jeg. Ikke lett \u00e5 ha en filosoffar. Og absolutt ikke en filosoffar med hang til m\u00f8rk musikk og brutale realiteter. Men dette er da ogs\u00e5 svaret til v\u00e5r tids kanskje mest profilerte ateist Richard Dawkins i hans mest kjente vitenskapelige bok The Selfish Gene<\/em> fra 1976. Vi er overlevelsesmaskiner, vi er kj\u00f8ret\u00f8y for genene som styrer oss, kj\u00f8ret\u00f8y som blir kastet vekk s\u00e5 snart vi har levert v\u00e5r viktige kodede informasjon videre til den neste generasjonen gjennom reproduksjon, for \u00e5 sitere mannen fritt. Genene kopieres fra generasjon til generasjon slik at de, og bare de, er ud\u00f8delige.<\/p>\n

La oss spille litt musikk som passer til tematikken. Danske Cerekloth ga i 2013 ut skiva In the Midst of Life We are in Death<\/em>. Vi skal h\u00f8re l\u00e5ta Praeludi um + Born of the Void<\/em>.<\/p>\n

\"Cerekloth<\/a><\/p>\n