{"id":428,"date":"2014-05-11T22:46:32","date_gmt":"2014-05-11T20:46:32","guid":{"rendered":"http:\/\/appendiks.kaasin.no\/?p=428"},"modified":"2026-04-12T12:04:46","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:46","slug":"disseksjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=428","title":{"rendered":"Disseksjon"},"content":{"rendered":"

Radioinnslag p\u00e5 Limbo, NRK P13, 11. mai\u00a02014:\u00a0radio.nrk.no\/serie\/limbo-p13\/muhr45001914\/11-05-2014#t=1h1m12s<\/a><\/p>\n

S\u00e5 er vel tiden kommet til \u00e5 trykke hendene ned i feite tarmer, rive tak i noe bukmuskelatur og slite det hele ut av bukveggen. Det er p\u00e5 tide \u00e5 snakke litt om disseksjon. Disseksjon kommer av latin, og betyr \u00e5 skj\u00e6re i stykker. Disseksjonen har lenge ligget metallens hjerte n\u00e6rt, spesielt den undersjangeren av death metal som benevnes som gore metal.<\/p>\n

<\/p>\n

\"Mortal<\/a><\/p>\n

Men la oss f\u00f8rst f\u00e5 orden p\u00e5 begrepene her. Det \u00e5 utf\u00f8re en disseksjon betyr \u00e5 blottlegge og isolere de enkelte organer, dvs. muskler, \u00e5rer, nerver osv. for \u00e5 kunne studere deres form, forl\u00f8p, innbyrdes leie og funksjon. Disseksjon benyttes for \u00e5 skaffe seg en anatomisk oversikt over de forskjellige kroppsdeler p\u00e5 et angjeldende sted, ogs\u00e5 ved operasjoner p\u00e5 levende mennesker, ikke bare d\u00f8de. N\u00e5r det er snakk om operative inngrep p\u00e5 d\u00f8de, snakker vi om en obduksjon, en autopsi eller lik\u00e5pning.<\/p>\n

Vi mennesker er fascinerte av v\u00e5r egen kropp, og vi er det eneste levende vesenet p\u00e5 denne planeten som geniunt lurer p\u00e5 hva som befinner seg der inne, og hvilken funksjon det har. \u00c5 dissekere noe for \u00e5 l\u00e6re om det synes som en menneskelig refleks.<\/p>\n

I Norge, som i resten av Europa, var disseksjon forbudt i hundrevis av \u00e5r, fra ca. \u00e5r 100. F\u00f8rst i ca. 1750 ble disseksjon av menneskelik igjen foretatt i v\u00e5rt land, selv om det hadde v\u00e6rt lov i andre Europeiske land i et par hundre \u00e5r allerede. En lege i Bergen og en i Oslo fikk den gang kongelig tillatelse til \u00e5 \u00abanatomere bortd\u00f8ede schlaver\u00bb for bel\u00e6ring av kirurger og jordm\u00f8dre. Og det var i gammel tid alltid de straffed\u00f8mte og henrettede som fikk sitt indre anatomiske liv brettet ut. N\u00e5 til dags er det snarere deres ofre som f\u00e5r denne tvilsomme \u00e6ren.<\/p>\n

\"Klaus<\/a>
Klaus Hanssen<\/figcaption><\/figure>\n

I 1888 d\u00f8r den norske legen Joachim Georg Wiesener av gallestenskolikk. Han fikk tyfoidfeber p\u00e5 sin bryllupsreise, og utviklet som en f\u00f8lge av dette gallestein. Disse sprenger seg etterhvert ut av gallebl\u00e6ren og inn i andre indre organer som leveren hans. Hans beste venn og kollega Klaus Hanssen v\u00e5ker over ham p\u00e5 hans sv\u00e6rt smertefulle d\u00f8dsleie. Disse to er en del av et ungt og progressivt kollegium av leger som forkaster mye av den gamle medisinen og hengir seg til den moderne bakteriologien.<\/p>\n

Blant disse var ogs\u00e5 Klaus Hanssens bror Gerhard Henrik Armauer Hansen, Norges mest kjente medisiner gjennom tidene, mannen som oppdaget leprabasillen og fant \u00e5rsaken til spedalskhet, eller Hansen\u2019s disease, som det heter i store deler av verden.<\/p>\n

Joachim Georg Wiesener d\u00f8r alts\u00e5 i store smerter i 1888. Hans praktisk anlagte og lite sentimentale venn Klaus Hanssen tar raskt farvel, f\u00f8r han foretar en grundig obduksjon av sin ikke engang kalde kompis. Han vil finne ut av om Wieseners selvdiagnostikk var rett. Det var den, og Hanssen skrev om dette, p\u00e5 siden etter Wieseners minneord i tidsskriftet Medicinsk Revue<\/i>, som han selv grunnla i Bergen fire \u00e5r tidligere. Klaus Hanssen bruker alts\u00e5 obduksjonfunnene til \u00e5 hylle sin venns egenskaper som lege i dennes nekrolog.<\/p>\n

Wiesener hadde i 1880 selv f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 obdusere fiolinvirtuosen Ole Bull da denne d\u00f8de av magekreft, og noterte seg dennes gudeliknende fysikk. Han skriver i sin rapport utgitt i f\u00f8rste nummer av Tidsskrift for praktisk Medicin<\/i> i 1881:<\/p>\n

…om morgenen havde han bedet sin Hustru spille Mozarts Rekviem og taget Afsked med sin Familie. Obduktionen foretoges 6 Timer efter D\u00f8den…<\/p><\/blockquote>\n

Fra min Praxis. Ole Bulls Sygehistorie med Obductionsresultat tilligemed nogle Bem\u00e6rkninger om Cancer ventriculi<\/i>. Tidsskrift for praktisk Medicin, 1881.<\/p>\n

Klaus Hanssen p\u00e5 sin side obduserte Edvard Grieg da denne d\u00f8de i 1907 og noterte seg at denne hadde en ussel kropp, men et stort hjerte. Grieg var som filosofen Immanuel Kant bare 1.52 m h\u00f8y.<\/p>\n

I sin innholdsrike bok p\u00e5 nesten 800 sider om disseksjonens kulturhistorie, Gjennom kj\u00f8ttet<\/i><\/a>, fra 2009, noterer Espen Stueland sammenhengen mellom disseksjon og den moderne vitenskapen som oppstod i den gryende opplysningstidens rasjonalisme p\u00e5 1600-tallet hos filosofer som Ren\u00e9 Descartes, Francis Bacon, Thomas Hobbes, og ikke minst etterhvert den tidligere nevnte Kant.<\/p>\n

Stueland peker p\u00e5 at disseksjon lenge er benyttet som metafor ikke bare i dagligtalen og litteraturen, men ogs\u00e5 i filosofien som synonymt med \u00abanalyse\u00bb, det greske ordet for \u00e5 bryte opp, eller oppl\u00f8sning. I analysen brytes et sakskompleks ned i dens bestanddeler for deretter \u00e5 unders\u00f8kes. I syntesen bygges det opp igjen. Det siste lar seg neppe gj\u00f8re s\u00f8ml\u00f8st etter disseksjon av et menneske. Og etter disseksjonen fortsetter forr\u00e5tnelsen ufortr\u00f8dent videre.<\/p>\n

Her er death metal-veteranene Mortal Decay med l\u00e5ta Anatomy Turned Chaotic Puzzle<\/i> fra utgivelsen The Blueprint for Blood Spatter<\/i> fra 2013.<\/p>\n