{"id":820,"date":"2019-06-26T23:00:00","date_gmt":"2019-06-26T23:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820"},"modified":"2026-04-12T12:04:25","modified_gmt":"2026-04-12T12:04:25","slug":"dune","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820","title":{"rendered":"Dune"},"content":{"rendered":"\n<p>Iron Maidens 7 minutter og 28 sekunder lange l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb avslutter det kritikerroste albumet <em>Piece of Mind<\/em> fra 1983. Arbeidstittelen p\u00e5 \u00abTo Tame a Land\u00bb var \u00abDune\u00bb. Og l\u00e5ten er basert p\u00e5 den amerikanske science fiction-forfatteren Frank Herberts kritikerroste roman <em>Dune<\/em>, som kom i 1965. <em>Dune<\/em> er den mestselgende science fiction-romanen noensinne, med over 12 millioner solgte eksemplarer.<\/p>\n\n\n\n<p>Men da Iron Maiden spurte seg for om de kunne bruke \u00abDune\u00bb som tittel p\u00e5 l\u00e5ten sin, fikk de blankt avslag, med f\u00f8lgende begrunnelse: \u00abFrank Herbert liker ikke rockeband, spesielt ikke heavy rock-band, og absolutt ikke band som Iron Maiden.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Teksten p\u00e5 \u00abTo Tame a Land\u00bb starter slik:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">He is the King of all the land\nIn the Kingdom of the sands\nOf a time tomorrow\nHe rules the sandworms and the Fremen\nIn a land amongst the stars\nOf an age tomorrow\nHe is destined to be a King\nHe rules over everything\nIn the land called planet Dune<\/pre>\n\n\n\n<!--more-->\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\">\n<div class=\"wp-block-group has-tertiary-background-color has-background is-layout-flow wp-container-core-group-is-layout-761bec92 wp-block-group-is-layout-flow\" style=\"padding-top:var(--wp--preset--spacing--30);padding-right:var(--wp--preset--spacing--30);padding-bottom:var(--wp--preset--spacing--30);padding-left:var(--wp--preset--spacing--30)\">\n<h2 class=\"wp-block-heading has-large-font-size\">Sendt som radio<\/h2>\n\n\n\n<p>NRK P2. M\u00f8rke meditasjoner, 26.06.2019 (27 min). <a href=\"https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201906\/MKRD07000119\">https:\/\/radio.nrk.no\/serie\/moerke-meditasjoner\/sesong\/201906\/MKRD07000319<\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Iron Maiden<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Piece of Mind<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1983<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: To Tame a Land<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>:&nbsp;Heavy metal<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: England<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Selv om Frank Herbert etter sigende ikke likte rockeband, s\u00e5 lot han den eksentriske regiss\u00f8ren David Lynch hyre rockebandet Toto, med hjelp av Brian Eno som produsent, til \u00e5 lage musikken til filmatiseringen av <em>Dune<\/em> i 1984.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Toto<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Dune (Desert Theme)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Herbert gikk ogs\u00e5 god for filmen, siden den handlingsmessig la seg tett opp til boken, men den ble ingen suksess, ei heller kritikerrost. Hovedkritikken gikk ut p\u00e5 at handlingen i filmen var rotete og ustrukturert. De d\u00e5rlige kritikkene og katastrofale bes\u00f8kstallene gjorde at planene om en oppf\u00f8lger ble lagt til side. Filmen regnes blant de st\u00f8rste h\u00f8ybudsjetts film-fiaskoer i filmhistorien.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5ret er 10191. P\u00e5 den golde \u00f8rkenplaneten Arrakis, ogs\u00e5 kjent som Dune, produseres det h\u00f8yt verdsatte krydderet melange, som universet er helt avhengig av. Krydderet gir noen evnen til fremsynthet, det er livsforlengende, og kan b\u00f8ye rommet, noe som gj\u00f8r det mulig \u00e5 reise i tid, og dermed ogs\u00e5 over lange avstander.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 Arrakis lever de hardf\u00f8re innf\u00f8dte, kalt Fremens. Sentralt i deres religion er sp\u00e5dommen om at en messias, kalt Kwisatz Haderach, vil komme og lede dem p\u00e5 veien til lyset. Klanen Harkonnen, med den onde svevende og fete baron Vladimir Harkonnen i spissen, driver Fremens hardt for \u00e5 produsere nok melange-krydder.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Klaus Schulze<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Dune<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1979<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Dune<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Giedi Prime er hjemplaneten til Harkonnen-klanen, mens planeten Caladan huser Atreides-riket, de gode i fortellingen om Dune, ledet av hertug Leto Atreides. P\u00e5 planeten Kaitain, bor den maktsyke og svikefulle Padishah keiser Shaddam IV. Han har makt over universet.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle kongehusene har interesse av \u00e5 f\u00e5 kontroll over krydderproduksjonen p\u00e5 Arrakis. Slik oppst\u00e5r konflikten mellom de mektige imperiene.<\/p>\n\n\n\n<p>Keiser Shaddam IV frykter at den popul\u00e6re hertug Leto Atreides vil ta keisertittel fra ham, og legger sammen med baron Harkonnen en felle for ham. Keiseren tildeler Atreides-klanen enerett p\u00e5 h\u00f8sting av krydder p\u00e5 Arrakis, men planlegger \u00e5 forr\u00e5de dem med hjelp av Harkonnen-klanen.<\/p>\n\n\n\n<p>Hertug Leto blir drept, men s\u00f8nnen, Paul Atreides viser seg \u00e5 v\u00e6re den messias Fremen-folket har ventet p\u00e5. Han f\u00f8rer Fremens inn i et blodig og mange\u00e5rig oppr\u00f8r mot Harkonnen og keiseren.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg til Harkonnens soldater og vannmangel, m\u00e5 Paul og Fremens-oppr\u00f8rerne unng\u00e5 gigantiske, mangfoldige meter lange sandormer, s\u00e5kalte \u00abSha\u00ef Hulud\u00bb, som spiser mennesker og \u00f8delegger innh\u00f8stingsmaskinene.<\/p>\n\n\n\n<p>Men den unge viljesterke Paul og hans Fremen-krigere vinner til slutt makten over krydderplaneten Arrakis.<\/p>\n\n\n\n<p>Filmen er interessant \u00e5 se p\u00e5, og det er en rekke interessante skuespillere med, blant andre flere gjengangere i David Lynch\u2019 filmer, som f.eks. Jack Nance, Kyle MacLachlan, og Brad Dourif. I tillegg finner vi kjente skuespillere som Linda Hunt, Sean Young, og Max von Sydow, samt artisten Sting.<\/p>\n\n\n\n<p>Karakterene i filmen er dog veldig karikerte, og for oss som etterhvert er blitt s\u00e5 godt vant til at store historier spilles ut over mange lange TV-serie-episoder, s\u00e5 virker filmen som et kort synopsis av boken.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg s\u00e5 filmen <em>Dune<\/em> for f\u00f8rste gang i stuen i et nedslitt bofellesskap p\u00e5 en fuktig reise til Bournemouth i 1991, og noen f\u00e5 \u00e5r etter stiftet jeg bekjentskap med dataspillet <em>Dune II: Battle for Arrakis<\/em>, noe som skulle bli starten p\u00e5 en lang kj\u00e6rlighet i studie\u00e5rene. <em>Dune II<\/em> er et innflytelsesrikt real time strategispill fra 1992, fundert p\u00e5 Dune-universet.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Paul S. Mudra, Frank Klepacki, Dwight K. Okahara<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Dune 2: The Battle for Arrakis (1992) by Westwood (<a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=YeiQmIlsLIM\">https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=YeiQmIlsLIM<\/a><em>)<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1992<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Spice Trip (12:18)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Elektronika<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>I spillet m\u00e5 man velge \u00e5 v\u00e6re ett av tre rivaliserende hus; Atreides, Harkonnen eller Ordos, og forsvare og etablere st\u00f8ttekonstruksjoner og konstruksjoner som forvalter melange-krydder, under stadige angrep av de to andre husene, samt sandormer. Dette enkle spillet st\u00e5r for meg som det beste dataspillet noensinne, og da jeg nylig testet en emulatorversjon av spillet klarte jeg nesten ikke \u00e5 rive meg l\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n<p>Frank Herbert skrev fem oppf\u00f8lgere til <em>Dune<\/em>, og etter forfatterens d\u00f8d i 1986, er det kommet 14 oppf\u00f8lgere skrevet av Kevin J. Andersen og Herberts s\u00f8nn Brian.<\/p>\n\n\n\n<p>Det interessante er at popul\u00e6rkulturen i liten grad har fanget hva Herbert egentlig problematiserer i <em>Dune<\/em>-b\u00f8kene.<\/p>\n\n\n\n<p>B\u00e5de Iron Maidens l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb og David Lynchs film <em>Dune<\/em> dyrker helten Paul Atreides frigj\u00f8ringskamp. Men Herbert hadde en teori om at superhelter \u2013 inkludert religi\u00f8se superhelter, eller messiaser \u2013 er \u00f8deleggende for menneskeheten. Selv om vi skulle finne en virkelig og ufeilbarlig helt, s\u00e5 vil til slutt feilbarlige d\u00f8delige overta og korrumpere maktstrukturene som uvegerlig dannes omkring en slik leder.<\/p>\n\n\n\n<p>Herbert planla opprinnelig en underholdende roman om slike messianske kramper som periodisk overmanner menneskeheten, men f\u00f8lte etterhvert at han trengte en mer seri\u00f8s ramme rundt dette tankegodset.<\/p>\n\n\n\n<p>Ideen til en slik ramme ble unnfanget da Herbert som journalist i 1957 skulle skrive en artikkel om landbruksdepartementet i USAs fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stabilisere de mobile sanddynene i Florence, Oregon. Artikkelen fikk han aldri fullf\u00f8rt, men unders\u00f8kelsene resulterte i en interesse for \u00f8kologi som han inkorporerte i sitt forfatterskap, og som noen \u00e5r senere kulminerte i <em>Dune<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>I <em>Dune<\/em> er det planetologen Liet Kynes som er den mest kunnskapsrike karakteren n\u00e5r det gjelder planeten Arrakis og dens \u00f8kologi. Han har laget en plan, som st\u00f8ttes av Fremens, om \u00e5 reetablere store gr\u00f8ntarealer p\u00e5 Arrakis, ved hjelp av vannet Fremens over lang tid og med stor m\u00f8ye har klart \u00e5 samle i stor magasiner.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Bernard Szajner<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Z (aka Bernard Szajner) Presents Visions of Dune<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1979<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Sha\u00ef Hulud<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Elektronika<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Liets far, Pardot, oppdaget i sin tid at krydderet melange er et biprodukt av sandormenes livssyklus. Krydderet er som tidligere omtalt, essensielt for opprettholdelsen av infrastrukturen i universet, noe som igjen betyr at sandormene for enhver pris m\u00e5 bevares. Vann er giftig for sandormene, s\u00e5 de vil ikke kunne overleve p\u00e5 et revegetert Arrakis. Derfor er store \u00f8rkenomr\u00e5der bevart i Liets plan for utviklingen av planeten.<\/p>\n\n\n\n<p>For Herbert var mangfoldet viktig. Og i det ligger ogs\u00e5 det at de organismene vi synes minst om eller som synes minst viktige, kan spille en avgj\u00f8rende, om enn ved f\u00f8rste \u00f8yekast, skjult rolle. Her er vi ved et sentralt og bevisst paradoksalt poeng for Herbert, nemlig at det er det innbyggerne p\u00e5 Arrakis frykter mest som viser seg \u00e5 v\u00e6re det mest verdifulle for dem.<\/p>\n\n\n\n<p>Innbakt i dette poenget, ligger ogs\u00e5 et annet av Herberts sentrale poenger, nemlig at han ser med stor mistenksomhet p\u00e5 enkle l\u00f8sninger p\u00e5 komplekse problemer. Om befolkningen p\u00e5 Arrakis kun hadde fokus p\u00e5 \u00e5 revegetert planeten p\u00e5 bekostning av sandormene, ville de uforvarende samtidig \u00f8delagt sitt eget livsgrunnlag.<\/p>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge kommentatoren Leonard M. Scigaj, anvender Herbert fysikeren Werner Heisenbergs uskarphetsprinsipp for \u00e5 peke p\u00e5 slik tenkning. Heisenbergs uskarphetsprinsipp uttrykker det faktum at man i kvantemekanikken ikke samtidig presist kan m\u00e5le b\u00e5de posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel. En av m\u00e5lingene m\u00e5 v\u00e6re upresis for at den andre skal v\u00e6re presis.<\/p>\n\n\n\n<p>Herberts sosiologiske anvendelse av dette prinsippet fors\u00f8ker \u00e5 sette fingeren p\u00e5 at vi i v\u00e5r fiksering p\u00e5 enkle l\u00f8sninger p\u00e5 komplekse problemer overser viktige faktorer som kan kullkaste gjennomf\u00f8ringen av slike l\u00f8sninger. Fokus p\u00e5 noe vil naturlig gj\u00f8re noe annet uskarpt, som et slags politisk tunellsyn.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg skal raskt ta for meg to eksempler p\u00e5 dette, det ene knyttet an til Herberts anti-messianisme, det andre paradoksalt nok i opposisjon til Herberts \u00f8kologiske ramme rundt fortellingen om Dune, nemlig \u00f8rkenspredning. Men begge har felles rot i troen p\u00e5 at en autoritet, et objekt, en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, et system eller en maskin vil v\u00e6re det endelige svaret p\u00e5 de problemene vi har. Dette kan vi kalle absolutisme, eller <em>troen p\u00e5 den endelige l\u00f8sningen<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Kurt Stenzel<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Jodorowsky&#8217;s Dune (Original Motion Picture Soundtrack)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2015<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Arrakis<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Filmmusikk<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Da jeg var barn og ungdom p\u00e5 70- og 80-tallet fikk \u00f8rkenspredning stor oppmerksomhet, men stilnet p\u00e5 90-tallet. \u00c5rsaken til det var at forskning etterhvert viste at generell \u00f8rkenspredning, slik den ble fremstilt i media og andre steder, verken er et stort eller s\u00e6rlig alvorlig milj\u00f8problem. Det handler if\u00f8lge Store Norske leksikon snarere om lokale variasjoner i nedb\u00f8rsmengder over tid i den tropiske delen av verden. De siste \u00e5rtusener har det v\u00e6rt flere lengre t\u00f8rre og v\u00e5te perioder i verdens \u00f8rkenomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n<p>Det var den franske skogforskeren Lavauden som i 1927 for f\u00f8rste gang brukte begrepet \u00ab\u00f8rkenspredning\u00bb om den allerede etablerte ideen om at \u00f8rkenomr\u00e5der utvider seg eller blir dannet p\u00e5 grunn av lokal menneskelig aktivitet. Denne ideen hadde sitt utspring i hvordan kolonimakten i Afrika s\u00e5 p\u00e5 afrikanernes forhold til eget naturgrunnlag allerede p\u00e5 starten av 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 stoppe \u00f8rkenspredningen for\u00e5rsaket av afrikanernes overdrevne utnyttelse av naturen, ble en del av den s\u00e5kalte <em>hvite manns byrde<\/em>. Kampen mot \u00f8rkenspredning inngikk dermed som en del av europeernes selvp\u00e5lagte moralske plikt til \u00e5 spre europeisk sivilisasjon, vitenskap og fornuft til de s\u00e5kalte <em>tilbakest\u00e5ende omr\u00e5dene<\/em> i verden. Mange mener at denne ovenfra og ned-holdningen gikk i arv fra kolonistene til de etterhvert uavhengige statene, FN og mange bistandsorganisasjoner, da kolonitiden var over.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>:&nbsp;&nbsp;Richard Pinhas<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Chronolyse<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1978<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Paul Atreides<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Ved \u00e5 p\u00e5tvinge afrikanerne europeisk tankegods og vaner, trodde europeerne at de kunne redde dem fra dem selv, og ogs\u00e5 hindre \u00f8rkenens fremrykking. Ved \u00e5 utslette j\u00f8der og andre s\u00e5kalte avvikere kunne Det Tredje Riket endelig f\u00e5 bukt med sine utfordringer. I Trumps Amerika vil harde utenrikspolitiske fronter og proteksjonisme l\u00f8se alle problemer.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne troen p\u00e5 den endelige l\u00f8sningen knytter an til messiasdyrkingen, nettopp fordi en&nbsp; messias i sin kjerne er en slik endelig l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n<p>I <em>Dune<\/em> er fremstillingen av en mannlig Kwisatz Haderach, en messias, det endelige m\u00e5let for s\u00f8sterskapet Bene Gesserit. Bene Gesserit er en viktig sosial, religi\u00f8s og politisk kraft, med overmenneskelige evner, i keiserens tjeneste. Gjennom utallige generasjoner med avl er tiden straks kommet til at en mannlig Kwisatz Haderach blir f\u00f8dt. Men Lady Jessica velger \u00e5 f\u00e5 et guttebarn med hertug Leto, istedenfor det planlagte jentebarnet som skulle bli mor til den neste messias. Dermed blir deres s\u00f8nn Paul Atreides den mannlig Kwisatz Haderach, f\u00f8dt \u00e9n generasjon for tidlig.<\/p>\n\n\n\n<p>For Fremens er det denne gamle messiaslegenden som g\u00e5r i oppfyllelse n\u00e5r Paul kommer til Arrakis og leder oppr\u00f8ret mot de onde makthaverne. Denne legenden, som andre religi\u00f8se legender i <em>Dune<\/em>-universet, er bevisst plantet hos Fremens gjennom s\u00e5kalte religi\u00f8se teknikker, som legger et solid trosgrunnlag for at en Bene Gesserit senere kan op pfylle en profeti som veileder, beskytter eller p\u00e5 en annen m\u00e5te komme i posisjon til \u00e5 manipulere de troende.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er Bene Gesserit-fraksjonen Missionaria Protectiva som st\u00e5r ansvarlige for denne typen religi\u00f8s ingeni\u00f8rkunst, og som utnytter den kraften religion kan spille. Disse mytene g\u00e5r under fellesbetegnelsen Panoplia Prophetica. En av de viktigste mytene, og ett av de viktigste arbeidene til Missionaria Protectiva er nettopp \u00e5 forberede riket p\u00e5 dets Kwisatz Haderach.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: David Matthews<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Dune<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 1977<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: Song of the Bene Gesserit<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Jazz<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Man beh\u00f8ver ikke v\u00e6re melange-avhengig for \u00e5 se parallellene mellom Bene Gesserits arbeid og den russiske troll-fabrikken Internet Research Agency (IRA) som eksponerte millioner av amerikanere for falske nyheter i den hensikt \u00e5 skape kaos, uro og polarisering, noe som igjen styrket Donald Trumps presidentkandidatur. Vi kan spore noen av de samme mekanismene i den propagandistiske fremveksten av Hitler i mellomkrigstiden, og ogs\u00e5 i myten om menneskeskapt \u00f8rkenspredning.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette manipulerende religi\u00f8se maskespillet i <em>Dune<\/em>, og i siste instans troen p\u00e5 den endelige l\u00f8sningen, er som nevnt et aspekt ved historien som ikke kommer tydelig til overflaten i verken David Lynchs film <em>Dune<\/em> eller i Iron Maidens l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb. Til deres forsvar skal det sies at disse aspektene varsles om, men utvikles mer i oppf\u00f8lgerne til den f\u00f8rste boken.<\/p>\n\n\n\n<p>De siste setningene i Iron Maiden-l\u00e5ten uttrykker dog kjernen i alle messiasmyter, nemlig at den som skal komme skal v\u00e6re den som l\u00f8ser alle problemer:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">He'll make a stand\nAgainst evil and fire\nThat spreads through the land\nHe has the power\nTo make it all end<\/pre>\n\n\n\n<p>Paul Atreides villedede heroisme og misbruk av profetiske visjoner avsl\u00f8rer problematiske antagelser i v\u00e5r vestlige verden. Herbert knytter dette profetisk nok ogs\u00e5 opp mot v\u00e5r tids messias, nemlig teknologien.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00ab<em>Vestlig kultur<\/em>\u00bb, hevder han, \u00ab<em>er spesielt opptatt av absolutismen gjennom sin innsnevrede forestilling om en line\u00e6r pragmatisme knyttet til teknologi.<\/em>\u00bb I det hele tatt hviler v\u00e5r kultur, hevder han, solid plantet i en falsk \u00ab<em>antagelse om at vitenskapen kan gi oss en fremtid for menneskeheten, fri for ubehagelige overraskelser.<\/em>\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Hundrevis, om ikke tusenvis av artister er blitt inspirert av Frank Herberts <em>Dune<\/em>. Felles for de fleste er nok fascinasjonen for det landskapet og den stemningen Herbert setter i bokserien, men tematikken og ikke minst uttrykket varierer voldsomt.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har allerede spilt fra nevnte Iron Maiden, og Toto, men ogs\u00e5 fra den tyske elektronikapioneren Klaus Schulzes plate <em>Dune<\/em> fra 1979, fra musikken til dataspillet <em>Dune II<\/em>, og fra den franske elektronikapioneren Bernard Szajners plate <em>Visions of Dune<\/em> fra 1979.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har ogs\u00e5 spilt fra den amerikanske filmmusikkkomponisten Kurt Stenzels musikk til dokumentaren om den st\u00f8rste filmen som aldri er blitt noe av, <em>Jodorowsky\u2019s Dune<\/em> fra 2013, som er en historie for seg, og en dokumentar jeg p\u00e5 det varmeste anbefaler.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 har jeg spilt fra den franske filosofen, gitaristen og avantgardisten Richard Pinhas\u2019 utgivelse <em>Chronolyse<\/em> fra 1978, og fra jazzmusikeren David Matthews konseptalbum <em>Dune<\/em> fra 1977.<\/p>\n\n\n\n<p>Andre kjente artister og band som Fatboy Slim, Blind Guardian, Fear Factory, og Sleep har arbeidet med Dune-universet som inspirasjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Men i tr\u00e5d med denne spaltens m\u00f8rke profil, s\u00e5 har jeg valgt meg ett av de tyngre bandene med navnet \u00abDune\u00bb, denne gang skrevet med latinsk \u00abv\u00bb for \u00abu\u00bb som seg h\u00f8r og b\u00f8r innen sjangeren. Her er det skotske progressive sludge, stoner metal-bandet Dvne med l\u00e5ta \u00abThe Crimson Path\u00bb fra 2017-utgivelsen <em>Asheran<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Artist<\/strong>: Dvne<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Utgivelse<\/strong>: Asheran (https:\/\/songs-of-arrakis.bandcamp.com\/album\/asheran)<\/li>\n\n\n\n<li><strong>\u00c5r<\/strong>: 2017<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Plateselskap<\/strong>:&nbsp;<\/li>\n\n\n\n<li><strong>L\u00e5t<\/strong>: The Crimson Path<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sjanger<\/strong>: Doom\/sludge<\/li>\n\n\n\n<li><strong>Sted<\/strong>: Edinburgh, UK<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Iron Maidens 7 minutter og 28 sekunder lange l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb avslutter det kritikerroste albumet Piece of Mind fra 1983. Arbeidstittelen p\u00e5 \u00abTo Tame a Land\u00bb var \u00abDune\u00bb. Og l\u00e5ten er basert p\u00e5 den amerikanske science fiction-forfatteren Frank Herberts kritikerroste roman Dune, som kom i 1965. Dune er den mestselgende science fiction-romanen noensinne, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2311,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[388],"tags":[],"class_list":["post-820","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.6 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Dune - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Dune - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Iron Maidens 7 minutter og 28 sekunder lange l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb avslutter det kritikerroste albumet Piece of Mind fra 1983. Arbeidstittelen p\u00e5 \u00abTo Tame a Land\u00bb var \u00abDune\u00bb. Og l\u00e5ten er basert p\u00e5 den amerikanske science fiction-forfatteren Frank Herberts kritikerroste roman Dune, som kom i 1965. Dune er den mestselgende science fiction-romanen noensinne, [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-06-26T23:00:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-12T12:04:25+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune-1024x610.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1024\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"610\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Dune\",\"datePublished\":\"2019-06-26T23:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820\"},\"wordCount\":2547,\"commentCount\":0,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/dune.png\",\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820\",\"name\":\"Dune - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/dune.png\",\"datePublished\":\"2019-06-26T23:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-12T12:04:25+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/dune.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/06\\\/dune.png\",\"width\":2993,\"height\":1784,\"caption\":\"Foto: Utsnitt fra filmplakat\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=820#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Dune\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Dune - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Dune - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"Iron Maidens 7 minutter og 28 sekunder lange l\u00e5t \u00abTo Tame a Land\u00bb avslutter det kritikerroste albumet Piece of Mind fra 1983. Arbeidstittelen p\u00e5 \u00abTo Tame a Land\u00bb var \u00abDune\u00bb. Og l\u00e5ten er basert p\u00e5 den amerikanske science fiction-forfatteren Frank Herberts kritikerroste roman Dune, som kom i 1965. Dune er den mestselgende science fiction-romanen noensinne, [&hellip;]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2019-06-26T23:00:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-12T12:04:25+00:00","og_image":[{"width":1024,"height":610,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune-1024x610.png","type":"image\/png"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Dune","datePublished":"2019-06-26T23:00:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820"},"wordCount":2547,"commentCount":0,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune.png","articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820","name":"Dune - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune.png","datePublished":"2019-06-26T23:00:00+00:00","dateModified":"2026-04-12T12:04:25+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune.png","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune.png","width":2993,"height":1784,"caption":"Foto: Utsnitt fra filmplakat"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=820#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Dune"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2019\/06\/dune.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/820","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=820"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/820\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2313,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/820\/revisions\/2313"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=820"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=820"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=820"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}