{"id":907,"date":"2022-02-07T20:54:00","date_gmt":"2022-02-07T20:54:00","guid":{"rendered":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907"},"modified":"2026-04-19T17:22:51","modified_gmt":"2026-04-19T17:22:51","slug":"oppi-fjellet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907","title":{"rendered":"Oppi fjellet"},"content":{"rendered":"\n<p>I februar 1995 kom supergruppen Storm ut med sitt debutalbum <em>Nordavind<\/em>, en sammensmelting av gamle tradisjonsrike folketoner og svartmetall.<sup data-fn=\"0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c\" class=\"fn\"><a href=\"#0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c\" id=\"0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c-link\">1<\/a><\/sup> Storm startet som en duo best\u00e5ende av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven fra Satyricon, og Gylve Fenris \u00abFenriz\u00bb Nagell fra Darkthrone. Mot slutten av prosessen med \u00e5 skape <em>Nordavind<\/em> fikk de med seg vokalist Kari Ruesl\u00e5tten fra The 3rd and the Mortal.<sup data-fn=\"a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d\" class=\"fn\"><a href=\"#a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d\" id=\"a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d-link\">2<\/a><\/sup> Dette tilf\u00f8rte utgivelsen finesse og musikalsk for\u00f8kelse, men f\u00f8rte ogs\u00e5 til en bitter strid. Mer om det siden.<\/p>\n\n\n\n<!--more-->\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1000\" height=\"1000\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1208\" style=\"width:250px;height:250px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde.jpg 1000w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-150x150.jpg 150w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/profilbilde-768x768.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1000px) 100vw, 1000px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Helge Kaasin, forfatter M\u00f8rke meditasjoner.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"has-base-color has-contrast-background-color has-text-color has-background has-link-color wp-elements-22fbd0df4fe87d53efb1213d23269098\">Denne artikkelen er spekulativ. Den stiller en del sp\u00f8rsm\u00e5l som ut\u00f8verne denne artikkelen omhandler trolig ville kunne svare p\u00e5 om de blir spurt, men stiller ogs\u00e5 en hel rekke sp\u00f8rsm\u00e5l og kommer med p\u00e5stander som de nok ikke ville kunne svare p\u00e5. Kulturelle strukturer p\u00e5virker enkeltpersoner uten at de n\u00f8dvendigvis er seg selv bevisst det. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re spekulativ \u00f8nsker jeg at artikkelen skal leve. Jeg vil l\u00f8pende innplassere rettelser, innspill og detaljer i artikkelen, merket med dato og navn om \u00f8nskelig. S\u00e5 om noen av dere lesere har innspill, innsigelser, sp\u00f8rsm\u00e5l eller flere detaljer, skriv det inn i kommentarfeltet nederst, eller send meg en e-post p\u00e5 <a href=\"mailto:helge@kaasin.no\">helge@kaasin.no<\/a>. Og om de omtalte artistene er interessert i \u00e5 komme med sine tanker s\u00e5 ville ingenting v\u00e6rt bedre.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"kapitler\">Kapitler<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#kontroversen\">Kontroversen<\/a>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#rueslatten-angrer\">Ruesl\u00e5tten angrer<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#wongraven-angrer\">Wongraven angrer<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#fenriz-entrer-scenen\">Fenriz entrer scenen<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#om-nordavind\">Om <em>Nordavind<\/em><\/a>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#pillarguritoppen-og-folque\">Pillarguritoppen og Folque<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#litt-mer-om-skrifttypene\">Litt mer om skrifttypene<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#resten-av-heftet\">Resten av heftet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#asbjorn-fra-medalhus\">Asbj\u00f8rn fra Medalhus<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#latene\">L\u00e5tene<\/a>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"#innferd\">Innferd<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#mellom-bakkar-og-berg\">Mellom bakkar og berg<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#haavard-hedde\">Haavard Hedde<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#villemann\">Villemann<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#nagellstev\">Nagellstev<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#oppi-fjellet\">Oppi fjellet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#langt-borti-lia\">Langt borti lia<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#lokk\">Lokk<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#noregsgard\">Noregsgard<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#utferd\">Utferd<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#oppunder-skrent-og-villmark\">Oppunder skrent og villmark<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#konklusjon\">Konklusjon<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#sporsmal\">Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"#kilder\">Kilder<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"597\" height=\"587\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-950\" style=\"width:299px;height:294px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432.jpg 597w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432-300x295.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 597px) 100vw, 597px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Isengard, <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"500\" height=\"490\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372973-1274482800.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-949\" style=\"width:299px;height:294px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372973-1274482800.jpg 500w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372973-1274482800-300x294.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Ulver, <em>Bergtatt \u2013 Et Eeventyr i 5 Capitler <\/em>(1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Nordavind<\/em> er kanskje h\u00f8ydepunktet for den norske svartmetallens dragning mot den nasjonalromantiske diktningen og de tradisjonelle folketonene, i et \u00e5r med flere utfordrere. I 1995 ga nemlig Ulver ut <em>Bergtatt \u2013 Et Eeventyr i 5 Capitler<\/em>, bandet Wongraven \u2013 med Sigurd Wongraven i spissen \u2013 ga ut <em>Fjelltronen<\/em>, og Isengard \u2013 Gylve Fenris Nagells soloprosjekt \u2013 ga ut <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>. Det er i denne sammenhengen ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne Darkthrones Tarjei Vesaas-hyllest p\u00e5 sistel\u00e5ten \u00abSn\u00f8 og granskog (Utferd)\u00bb p\u00e5 albumet <em>Panzerfaust<\/em>. Vesaas-diktet \u00abSn\u00f8 og granskog\u00bb kan tolkes nasjonalromantisk, selv om det er av en mer modernistisk st\u00f8pning.<\/p>\n\n\n\n<p>Norr\u00f8n ideologi, og nasjonalromantiske tekster og billeduttrykk var selvsagt allerede en integrert del av den norske svartmetallen, men tekstene er som oftest suget fra eget bryst, tungt inspirert av folketro, eventyr og middelalderkultur generelt. Musikken p\u00e5 sin side er sjelden basert, men kun inspirert, av folketoner. Ulver bruker p\u00e5 <em>Bergtatt<\/em> ikke bare tekster inspirert av den gamle bergtatt-folketroen, skrevet p\u00e5 gammel gotisk dansk-norsk, men bruker mange stilistiske musikalske grep og instrumenter (i hovedsak fl\u00f8yte, akustisk gitar og flerstemt sang) hentet fra folketonene i senmiddelalderen.<\/p>\n\n\n\n<p>Storm og Isengard tar det hele et musikalske steg lenger mot uttrykket fra den norske folkemusikken, men med en viktig forskjell dem i mellom. For selv om Isengard p\u00e5 <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> benytter seg delvis av tekster fra kjente norske diktere, s\u00e5 er det kun Storm som bruker b\u00e5de tekst og tone fra den norske musikalske folkearven.<\/p>\n\n\n\n<p>Det virker som om dette med \u00e5 smelte sammen folketoner og svartmetall var noe man liksom m\u00e5tte f\u00e5 utl\u00f8p for i sjangeren, som en slags katarsis, en renselse. Hovedakt\u00f8rene Wongraven og Nagell la i alle fall denne legeringen mer eller mindre til side i \u00e5rene etter 1995.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"598\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-411001-1307820954.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-955\" style=\"width:299px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-411001-1307820954.jpg 598w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-411001-1307820954-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-411001-1307820954-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 598px) 100vw, 598px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Lumsk, <em>\u00c5smund Fr\u00e6gdejevar<\/em> (2003). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"591\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-766314-1344950490-7495.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-954\" style=\"width:300px;height:296px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-766314-1344950490-7495.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-766314-1344950490-7495-300x296.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Windir, <em>S\u00f3knardalr<\/em> (1997). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Bindingene mellom den nasjonalromantiske folkemusikken og svartmetallen var likevel s\u00e5 tett at det dukket opp andre akt\u00f8rer i kj\u00f8lvannet av Wongraven og Nagells pionerarbeid med de norske folketonene. Windir kom med <em>S\u00f3knardalr<\/em> i 1997, G\u00e5te med <em>Jygri<\/em> i 2002, Lumsk med <em>\u00c5smund Fr\u00e6gdejevar<\/em>, Glittertind med <em>Evige Asatro<\/em>, og \u00c1smegin med <em>Hin vordende sod &amp; s\u00f8<\/em>, alle i 2003, samt Myrkgrav med <em>Trollskau, skr\u00f8mt og k\u00f8labrenning<\/em> i 2006,for \u00e5 liste opp noen av de norske. Ingen av disse nevnte lever nok opp til den standarden Nagell setter for hva som er god folk metall mange \u00e5r senere i kommentarsporet til <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Folk metal should in most cases be deleted. I think it&#8217;s a horrible form of music actually. And I might have contributed to that. I might also have contributed to [&#8230;] make decent folk metal songs that aren&#8217;t spastic and merry and all that junk that came later on in the nineties.<\/p>\n<cite><em>Isengard (1995), kommentarsporet til \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Nagells uttalelser passer godt overens med den standarden han og Wongraven ogs\u00e5 setter for hva som er ekte folk metall i heftet som er en del av omslaget til <em>Nordavind<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Storm ble f\u00f8dt av Wongraven&#8217;s [sic.] sinn grunnet en sterk nasjonalf\u00f8lelse og en ivrig hunger etter \u00e5 spille folketoner fra sitt staute hjemland. Han fikk med seg Nagell og dermed var slaget i gang. Sammen fikk de smelte den uttrykksformen de til vanlig er vant med inn i gamle folketoner, noe som aldri har blitt gjort p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r og heller ikke kan gj\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten om det ikke kommer rett fra hjertet. Og det er i h\u00f8yeste grad tilfelle her. Alle musikalske fremf\u00f8ringer er gjort med fullt overlegg. Da \u00abNordavind\u00bb var mer eller mindre ferdig fikk Wongraven med seg nok en person som hadde samme bakgrunn for dette som han selv. Denne gang i form av en kvinne. Kari Ruesl\u00e5tten [sic.] f\u00f8lsomme og vakre stemme sammen med Nagell og Wongraven&#8217;s [sic.] grimme og staute vokalmessige uttrykksformer gir en skarp kontrast som utgj\u00f8r det resultatet Storm \u00f8nsket. \u00abNordavind\u00bb er nasjonalromantikk av h\u00f8yeste grad. Alts\u00e5 en hyllest til Norge. Den m\u00e5 ikke forveksles med noe annet. Som sikkert mange vet har alle tre medlemmene av Storm sine egne grupper. Men kommer likevel til \u00e5 fortsette \u00e5 levere denne type musikk for \u00e5 tenne den nasjonale gl\u00f8den i deres hjerter. Fremtiden ser norsk ut!<\/p>\n<cite><em>Storm (1995), s. 5 i CD-heftet.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"597\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372795-1373039741-6931.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-965\" style=\"width:300px;height:299px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372795-1373039741-6931.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372795-1373039741-6931-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-372795-1373039741-6931-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Satyricon, <em>Dark Medieval Times<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"593\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-966\" style=\"width:300px;height:297px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-4914535-1379275676-7999-300x297.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Satyricon, <em>The Shadowthrone<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Kravet til ekte folk metall er at det kommer fra hjertet. P\u00e5 samme m\u00e5te som svartmetallen selv. Den m\u00e5 v\u00e6re <em>true<\/em>, som i <em>true Norwegian black metal<\/em>. Det er flere interessante aspekter ved denne teksten som ogs\u00e5 ble brukt som promoteringstekst og pressemelding ved lanseringen av <em>Nordavind<\/em> i februar 1995. Dette skal jeg komme inn p\u00e5 litt senere.<\/p>\n\n\n\n<p>At b\u00e5de Wongraven og Nagell p\u00e5 denne tiden hadde en sterk interesse for folkemusikken er tydelig, ogs\u00e5 i utgivelsene som f\u00f8rer opp mot <em>Nordavind<\/em>. Det er merkbart at Wongraven i Satyricon benytter folketonene som inspirasjon b\u00e5de p\u00e5 debuten <em>Dark Medieval Time<\/em>s og p\u00e5 oppf\u00f8lgeren <em>The Shadowthrone<\/em>, begge fra 1994.<\/p>\n\n\n\n<p>Nagell virker ogs\u00e5 inspirert av folketonene i det han gj\u00f8r med Darkthrone, men mest tekstlig p\u00e5 andre- og tredjeutgivelsen <em>Under a Funeral Moon<\/em> (1993) og <em>Transilvanian Hunger<\/em> (1994), og mer b\u00e5de tekstlig og musikalsk p\u00e5 <em>Panzerfaust<\/em> (1995) som tidligere nevnt. Etter dette synes folketonene \u00e5 avta noe for b\u00e5de Satyricon og Darkthrone med henholdsvis utgivelsene <em>Nemesis Divina<\/em> (1996) og <em>Total Death<\/em> (1996a), selv om \u00abRavnajuv\u00bb skulle f\u00e5 bli med p\u00e5 den nasjonalromantiske samleutgivelsen <em>Crusade from the North<\/em> (1996) som vi skal se senere.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-379857-1358252744-5461.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-962\" style=\"width:300px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-379857-1358252744-5461.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-379857-1358252744-5461-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-379857-1358252744-5461-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Total Death <\/em>(1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"593\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381946-1272836464.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-957\" style=\"width:300px;height:297px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381946-1272836464.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381946-1272836464-300x297.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Isengard, <em>Vinterskugge<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>B\u00e5de Wongraven og Nagell kanaliserte som regel folketoneinteressen sin inn i andre prosjekter, utenfor hovedbandet sitt, ogs\u00e5 utenfor deres felles prosjekt Storm.<\/p>\n\n\n\n<p>Gjennom de tre demoene <em>Spectres over Gorgoroth<\/em> (1989), <em>Horizons<\/em> (1991) og <em>Vandreren<\/em> (1993) som til sammen utgj\u00f8r Isengards f\u00f8rsteutgivelse, samleren <em>Vinterskugge<\/em> fra 1994, ser vi utviklingen til Nagell fra r\u00f8ff svartmetall med metallriff til mer folkemusikkpregede l\u00e5ter som instrumentalen \u00abFanden lokker til stupet\u00bb som er basert p\u00e5 en tradisjonsl\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n<p>Ogs\u00e5 i sideprosjektet D\u00f8dheimsgard, hvor Nagell spiller bass p\u00e5 f\u00f8rsteutgivelsen <em>Kronet til Konge<\/em> (1995),<sup data-fn=\"d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1\" class=\"fn\"><a href=\"#d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1\" id=\"d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1-link\">3<\/a><\/sup> kommer folketonene til syne p\u00e5 introen til l\u00e5ten \u00abMidnattskogens Sorte Kjerne\u00bb. Her gj\u00f8r ogs\u00e5 Nagell en vokal som likner sv\u00e6rt den messende og rene vokalstilen han bruker p\u00e5 <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>, p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>, og p\u00e5 \u00abSn\u00f8 og granskog (Utferd)\u00bb p\u00e5 <em>Panzerfaust<\/em>. Vi h\u00f8rer ogs\u00e5 et sv\u00e6rt virtuost basspill spesielt p\u00e5 denne l\u00e5ten, trolig inspirert av det samme som han selv forteller at inspirerte han p\u00e5 <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>, s\u00e6rlig p\u00e5 l\u00e5ten \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb, nemlig bassist Gary Thains spill p\u00e5 Uriah Heeps album <em>Sweet Freedom<\/em> fra 1973.<sup data-fn=\"a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292\" class=\"fn\"><a href=\"#a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292\" id=\"a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292-link\">4<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"601\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1918693-1556643574-1264.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-945\" style=\"width:300px;height:301px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1918693-1556643574-1264.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1918693-1556643574-1264-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1918693-1556643574-1264-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Uriah Heep, <em>Sweet Freedom<\/em> (1973). Foto. Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-367873-1512036406-3943.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-944\" style=\"width:300px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-367873-1512036406-3943.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-367873-1512036406-3943-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-367873-1512036406-3943-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">D\u00f8dheinsgard, <em>Kronet til Konge<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Vi ser samtidig en gryende eksperimentering med synthesizer p\u00e5 denne tiden. P\u00e5 <em>Vinterskugge<\/em> brukes den p\u00e5 instrumentall\u00e5tene \u00abIn the Halls and Chambers of Stardust the Crystallic Heavens Open\u00bb og \u00abBergtrollets Gravferd\u00bb. P\u00e5 Isengards andreutgivelse <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>, brukes synthesizer kun p\u00e5 instrumentall\u00e5ten \u00abI ei Gran borti Nordre \u00c5sen\u00bb. Det er uklart hvem som spiller synthesizer p\u00e5 \u00abIntro\u00bb og \u00abOutro\u00bb p\u00e5 D\u00f8dheimsgards <em>Kronet til Konge<\/em>, men verken Bj\u00f8rn \u00abAldrahn\u00bb Dencker eller Yusaf \u00abVicotnik\u00bb Parvez er oppf\u00f8rt p\u00e5 noen utgivelser med \u00e5 ha bidratt p\u00e5 keyboard. Det er alts\u00e5 trolig at det er Nagell som spiller synthesizer p\u00e5 <em>Kronet til Konge<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>For Nagell n\u00e5dde bruken av synthesizer sitt h\u00f8ydepunkt p\u00e5 de to utgivelsene <em>Caravans to Empire Algol<\/em> (1994) og <em>Transmissions from Empire Algol<\/em> (1995) med m\u00f8rk ambient-soloprosjektet Neptune Towers, utgitt p\u00e5 Moonfog Productions, Sigurd Wongravens plateselskap.<sup data-fn=\"77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564\" class=\"fn\"><a href=\"#77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564\" id=\"77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564-link\">5<\/a><\/sup> I Darkthrone ble ikke synthesizer brukt f\u00f8r p\u00e5 den tidligere omtalte l\u00e5ten \u00abSn\u00f8 og granskog (Utferd)\u00bb fra <em>Panzerfaust<\/em> (Darkthrone, 1995). Siden ble vel ikke synthesizer brukt p\u00e5 noen Darkthrone-utgivelse f\u00f8r p\u00e5 l\u00e5ten \u00abLost Arcane City of Upp\u00e5kra\u00bb som femte og siste l\u00e5t p\u00e5 <em>Eternal Hails\u2026\u2026<\/em> (Darkthrone, 2021).<sup data-fn=\"7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01\" class=\"fn\"><a href=\"#7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01\" id=\"7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01-link\">6<\/a><\/sup> Der bruker Nagell en Moog synthesizer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"597\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231484-1228578019.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-938\" style=\"width:300px;height:299px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231484-1228578019.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231484-1228578019-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231484-1228578019-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Neptune Towers, <em>Transmissions from Empire Algol<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"597\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-264347-1351034631-8802.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-936\" style=\"width:299px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-264347-1351034631-8802.jpg 597w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-264347-1351034631-8802-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 597px) 100vw, 597px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Neptune Towers, <em>Caravans to Empire Algol<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Samtidig utforsker ogs\u00e5 Wongraven synthesizeren og gir ut albumet <em>Fjelltronen<\/em> (1995) med supergruppen Wongraven p\u00e5 sitt eget selskap Moonfog. Wongraven besto for \u00f8vrig av Vegard Sverre \u00abIhsahn\u00bb Tveitan fra Emperor og perkusjonisten Hans-Kristian Kjos S\u00f8rensen. M\u00f8rk ambient eller dungeon synth er noe Tveitans Emperor-makker H\u00e5vard \u00abMortiis\u00bb Ellefsen gjorde til sitt foretrukne uttrykk fra debututgivelsen <em>F\u00f8dt til \u00e5 herske<\/em> fra 1994 og til dags dato.<\/p>\n\n\n\n<p>Synthesizer blir ogs\u00e5 brukt p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>, men er kun h\u00f8rbar p\u00e5 \u00abInnferd\u00bb og \u00abUtferd\u00bb, de to korte instrumentall\u00e5tene som starter og avslutter albumet. Det er Wongraven som trakterer synthesizeren p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. Det synes som om b\u00e5de Wongraven og Nagell mener at synthesizer har mest \u00e5 gj\u00f8re som et instrument som setter stemningen i de mer dr\u00f8mmende og rolige musikalske sekvensene enn i selve folketonene. Enten som selvstendige intro- og outro-l\u00e5ter, eller som intro, outro eller broer i andre l\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"300\" height=\"300\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1515491-1290557496.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-960\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1515491-1290557496.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1515491-1290557496-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Mortiis, <em>F\u00f8dt til \u00e5 herske<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"595\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231482-1333555685.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-947\" style=\"width:300px;height:298px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231482-1333555685.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231482-1333555685-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-231482-1333555685-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Wongraven, <em>Fjelltronen<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"kontroversen\">Kontroversen<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"592\" height=\"598\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/kvalm_nasjonalromantikk.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-934\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/kvalm_nasjonalromantikk.png 592w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/kvalm_nasjonalromantikk-297x300.png 297w\" sizes=\"auto, (max-width: 592px) 100vw, 592px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00abKvalm \u201cnasjonalromantikk\u201d\u00bb kalte musikkavisen Puls <em>Nordavind<\/em> da den kom i februar 1995, og siterer presseskrivet som er identisk med det som st\u00e5r trykket p\u00e5 heftet til utgivelsen, og som jeg siterte over:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Plateselskapets presseskriv beskriver prosjektet p\u00e5 f\u00f8lgende nasjonalistiske m\u00e5te: \u201cStorm ble f\u00f8dt av Wongravens sinn grunnet en sterk nasjonalf\u00f8lelse og en ivrig hunger etter \u00e5 spille folketoner fra sitt staute hjemland\u2026 Alle musikalske fremf\u00f8ringer er gjort med fullt overlegg\u2026 \u2018Nordavind\u2019 er nasjonalromantikk av h\u00f8yeste grad, alts\u00e5 en hyllest til Norge. Den m\u00e5 ikke forveksles med noe annet. Som sikkert mange vet har alle tre medlemmene av Storm sine egne grupper, men kommer likevel til \u00e5 fortsette \u00e5 levere denne type musikk for \u00e5 tenne den nasjonale gl\u00f8den i deres hjerter. Fremtiden ser norsk ut!\u201d<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Puls runder av notisen med f\u00f8lgende lakoniske bemerkning:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Vi kan vel si det slik at ikke alle de tre medlemmene i framtida ser ut til \u00e5 ville \u201clevere denne type musikk for \u00e5 tenne den nasjonale gl\u00f8den\u201d \u2026<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det er alts\u00e5 Storms tredje medlem Kari Ruesl\u00e5tten som if\u00f8lge denne notisen ikke vil v\u00e6re med lenger, og som skapte en av mange kontroverser i det norske svartmetallmilj\u00f8et p\u00e5 1990-tallet. Men f\u00f8r vi g\u00e5r dypere inn i denne pikante saken skal jeg si litt om musikkavisen Puls\u2019 forhold til svartmetall.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen hadde ganske d\u00e5rlige k\u00e5r i den ellers s\u00e5 solide musikkavisen. Puls\u2019 hardrock-orakel Thor-Rune Haugen er ikke n\u00e5dig n\u00e5r han omtaler death og speed metal i artikkelen \u00abSpeed metal under lupen\u00bb fra 1987.<sup data-fn=\"afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e\" class=\"fn\"><a href=\"#afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e\" id=\"afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e-link\">7<\/a><\/sup> Han mener Venom burde v\u00e6rt et parodiband, og han \u00abler 10 ganger s\u00e5 mye av dem som av Bad News og Spinal Tap til sammen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignfull size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"739\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-1024x739.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-969\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-1024x739.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-300x217.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-768x555.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-1536x1109.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-2048x1479.png 2048w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-13.53.04-1200x867.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Puls (1987), nr. 12, desember 1987, s. 46\u201347.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"450\" height=\"449\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1654545-1299508191.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-973\" style=\"width:300px;height:298px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1654545-1299508191.jpg 450w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1654545-1299508191-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1654545-1299508191-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 450px) 100vw, 450px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Venom, <em>Die Hard<\/em> [Singel] (1983). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-805174-1364285537-7290.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-975\" style=\"width:300px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-805174-1364285537-7290.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-805174-1364285537-7290-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-805174-1364285537-7290-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Mayhem, <em>Deathcrush<\/em> (1987). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste gang han satte p\u00e5 singelen <em>Die Hard<\/em> (Venom, 1983) skriver han at han lo s\u00e5 han pissa p\u00e5 seg: \u00abEi sm\u00f8rje av gr\u00f8tete gitarer og en stemme som h\u00f8rtes ut som Joe Cocker i ferd med \u00e5 bli kvalt av en tre meters pyton\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Om Mayhem og deres debututgivelse <em>Deathcrush<\/em> (1987), som han hevder \u00e5 like ganske godt fordi de \u00ab<em>er s\u00e5 over the top<\/em>\u00bb, ber han om at de tar kontakt slik at de kan \u00abfortelle hvilken hastighet dette skal spilles p\u00e5\u00bb. Han finner til slutt ut av 33 rpm er den mest sannsynlige hastigheten \u00e5 spille platen p\u00e5, men selv p\u00e5 den hastigheten \u00abl\u00e5t det omtrent som Nancy Reagan i ferd med \u00e5 bli fingerkj\u00f8rt av kaptein Krok\u00bb.<sup data-fn=\"08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502\" class=\"fn\"><a href=\"#08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502\" id=\"08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502-link\">8<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>\u00abBlack metal\u00bb nevnes i det hele tatt kun 38 ganger i avisen Puls\u2019 levetid, fra 1978\u20131996, og da for det meste i notiser og noen f\u00e5 anmeldelser. Det er litt underlig n\u00e5r dette fenomenet som skulle bli verdensomspennende skjedde rett utenfor vinduene p\u00e5 redaksjonslokalet til Norges mest meritterte musikkavis p\u00e5 den tiden. Jeg vil kalle det en unnlatelsessynd. Det meste som ble skrevet om svartmetall i Puls noensinne, var saken om Kari Ruesl\u00e5ttens oppgj\u00f8r med de to andre i Storm, Sigurd Wongraven og Gylve Fenris Nagell, v\u00e5ren 1995. Hele to store oppslag fikk denne saken, samt to notiser.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"rueslatten-angrer\">Ruesl\u00e5tten angrer<\/h3>\n\n\n\n<p>Den f\u00f8rste saken sto p\u00e5 trykk i nr. 7, som dekker uken fra 24. februar til 3. mars 1995. Under ordspills-overskriften \u00abStorm rundt \u201cNordavind\u201d\u00bb angrer en s\u00f8nderknust Ruesl\u00e5tten p\u00e5 at hun har deltatt p\u00e5 Storm-platen <em>Nordavind<\/em> som if\u00f8lge Puls \u00abvekker nasjonalistiske assosiasjoner\u00bb.<sup data-fn=\"f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d\" class=\"fn\"><a href=\"#f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d\" id=\"f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d-link\">9<\/a><\/sup> Ruesl\u00e5tten er redd for at hennes planlagte soloprosjekt etter den nylige avgangen som vokalist i The 3rd and the Mortal skal bli lagt i ruin.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"951\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_rundt_nordavind-1024x951.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-978\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_rundt_nordavind-1024x951.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_rundt_nordavind-300x279.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_rundt_nordavind-768x713.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_rundt_nordavind.png 1177w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hun sier f\u00f8lgende til musikkavisen:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Jeg forvisset meg p\u00e5 forh\u00e5nd om at denne platen ikke skulle inneholde noen ekstreme tekster, men s\u00e5 har de i ettertid improvisert en ny slutt p\u00e5 \u201cOppi fjellet\u201d i studio[.] [&#8230;] Jeg reagerte kraftig da jeg h\u00f8rte de hadde forandret teksten, men var dessverre ikke sterk nok til \u00e5 si nei. N\u00e5 vil jeg bare at folk skal glemme det. Jeg f\u00f8ler meg helt knust, f\u00f8ler at jeg har mistet alt. Men folk m\u00e5 godta at jeg har gjort en feil, og se meg som det mennesket jeg er, som den artisten jeg er.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Avisen, med journalist Mode Steinkjer bak pennen, skriver videre om \u00abOppi fjellet\u00bb at:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Teksten inneholder blant annet den nasjonalistisk ladede strofen; \u201c&#8230;en grusom d\u00f8d til hver en mann\/som ikke hyller v\u00e5rt faderland\u201d og \u201c&#8230; om du noengang lukter kristenmanns blod\/oppi fjellet oppi fjellet\/s\u00e5 hent \u00f8ksa og hugg dem ned\/oppi fjellet oppi fjellet.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 7, s. 9.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1452\" height=\"2048\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1174\" style=\"width:300px;height:451px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n.jpg 1452w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-213x300.jpg 213w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-726x1024.jpg 726w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-768x1083.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-1089x1536.jpg 1089w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-1200x1693.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1452px) 100vw, 1452px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Nordic Vision, 1995(3).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I mars samme \u00e5r kom Sigurd Wongraven med et tilsvar til Puls og Mode Steinkjer i den norske svartmetall-fanzina Nordic Vision. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan reaksjonene p\u00e5 utgivelsen <em>Nordavind<\/em> har v\u00e6rt i Norge sier Wongraven:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 The reactions have been very good, and we have got a lot of press coverage. The lefties do of course hate us since we hail our nation. Storm is intelligent, grim music for intelligent Norwegian citizens and everybody else who has some interest in Norway and this type of music. If we were a bit more simplistic and pathetic I guess the rock scene in Trondheim would love us, hah!<\/p>\n<cite><em>Nordic Vision, 1995(3). Se: <a href=\"https:\/\/members.tripod.com\/black_metal\/satyricon\/storm.html\">https:\/\/members.tripod.com\/black_metal\/satyricon\/storm.html<\/a>.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan utgivelsen er blitt mottatt av den norske pressen sier han:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"286\" height=\"416\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-14.50.56.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-980\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-14.50.56.png 286w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-28-kl.-14.50.56-206x300.png 206w\" sizes=\"auto, (max-width: 286px) 100vw, 286px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013It&#8217;s a bit early to say anything. The 3rd and the mortal fan from the Norwegian christian music paper &laquo;Puls&raquo; (ko)Mode Steinkjer has attempted to drag me and Fenriz down in the mud. If I become dictator in Norway one misty morning, people like him will be the first to die.<\/p>\n<cite><em>Nordic Vision, 1995(3).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Denne drapstrusselen blir referert til i en notis i Puls nr. 14, uken 26. mai til 9. juni 1995, p\u00e5 side 10.<\/p>\n\n\n\n<p>Men f\u00f8r denne notisen kommer i Puls, s\u00e5 f\u00f8lges saken opp videre av Mode Steinkjer i nummeret etter at Kari Ruesl\u00e5tten sto frem som angrende, alts\u00e5 i Puls nr. 8, 3. til 10. mars 1995. Og denne gangen g\u00e5r Wongraven til et slapt motangrep. Storm (med Wongraven som talsperson) angrer nemlig ogs\u00e5!<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"wongraven-angrer\">Wongraven angrer<\/h3>\n\n\n\n<p>Wongraven stiller seg uforst\u00e5ende til at Kari Ruesl\u00e5tten kunne synge inn en plate og bruke tre m\u00e5neder p\u00e5 et samarbeid uten \u00e5 vite hva tekstene handler om.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-large wp-duotone-unset-1\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"553\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_angrer-1024x553.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-983\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_angrer-1024x553.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_angrer-300x162.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_angrer-768x415.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/storm_angrer.png 1179w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han forst\u00e5r at Storm kan oppfattes som nasjonalistisk svarer Wongraven:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Jeg forst\u00e5r det n\u00e5, men angrer p\u00e5 at jeg fremstilte det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te[.] [&#8230;] \u2013 Jeg tok utgangspunkt i den norske kulturarven, og \u00f8nsket \u00e5 kle den i metaldrakt. Bare fordi nazister og rasister misbruker det norske flagget og norr\u00f8ne symboler, er ikke det det samme som at det ikke skal v\u00e6re lov \u00e5 bruke disse symbolene. Norge h\u00f8rer til folk som er glad i Norge og norsk natur, sier Wongraven.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det er en ting som er underlig med den f\u00f8rste setningen i dette sitatet Puls gjengir fra Wongraven. Setningen \u00abJeg forst\u00e5r det n\u00e5, men angrer p\u00e5 at jeg fremstilte det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te\u00bb er underlig bygget opp. Det ville gitt mer mening n\u00e5r Mode Steinkjer bruker ordet \u00abmen\u00bb om det sto \u00abmen angrer <strong>ikke<\/strong> p\u00e5 at jeg fremstilte det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te\u00bb. Hvis meningen til Wongraven faktisk var at han angret, noe tittelen p\u00e5 saken definitivt sl\u00e5r fast, s\u00e5 burde setningen v\u00e6rt \u00abJeg forst\u00e5r det n\u00e5, <strong>og<\/strong> angrer p\u00e5 at jeg fremstilte det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te\u00bb. Her kan dog sitatstreken hjelpe oss, for om dette er et korrekt sitat, s\u00e5 kan Steinkjer ha gjengitt ordrett hva Wongraven muntlig sa. Om det da ble en pause etter \u00abJeg forst\u00e5r det n\u00e5,\u00bb f\u00f8r \u00abmen angrer p\u00e5 at jeg fremstilte det p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te\u00bb s\u00e5 vil det gi mer mening i muntlig tale.<\/p>\n\n\n\n<p>Det skal sies at Wongravens forsvar for sin egen fremstilling p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> i etterkant av denne sentrale setningen, samt tilsvaret til (ko)Mode Steinkjer i fanzinen Nordic Visions trolig i etterkant av dette intervjuet, tyder p\u00e5 at han <strong>ikke<\/strong> angrer p\u00e5 hvordan han fremstilte sin egen nasjonalf\u00f8lelse p\u00e5 Storm-utgivelsen.<\/p>\n\n\n\n<p>I et kort \u00f8yeblikk i intervjuet, n\u00e5r han blir spurt om hva Storm mener med tekstlinjene \u00abEn grusom d\u00f8d til hver mann\/som ikke hyller v\u00e5rt faderland\u00bb og \u00abOm du noengang lukter kristenmanns blod\/oppi fjellet oppi fjellet\/s\u00e5 hent \u00f8ksa og hugg dem ned\u00bb s\u00e5 svarer f\u00f8rst Wongraven litt unnskyldende med at det var Nagell som skrev teksten, men henter seg inn igjen fra entydig \u00e5 skyve skylden over p\u00e5 sin makker ved \u00e5 si:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Det er en ekstrem uttrykksm\u00e5te, som jeg har forsterket vokalmessig. Det er et oppgj\u00f8r mot de kristne. Mot den statlige rasismen som kristendommen er. Den eneste grunnen til at vi har kristendom i Norge er at det kristne h\u00f8gde den inn. Norge er opprinnelig et hedensk land, r\u00f8ttene v\u00e5re er 100% pur hedenske. Kristendommen har ingenting med Norge \u00e5 gj\u00f8re. Kristne hyller Israel. Norge er et vikingland.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Her er Mode Steinkjer s\u00e5pass erfaren journalist at han ikke lar invitten til \u00e5 pense inn p\u00e5 Israel-sp\u00f8rsm\u00e5let st\u00e5 ubenyttet. Han sp\u00f8r om det vil si at Israel er mindre verdt enn Norge, og Wongraven svarer:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Ja, det er min personlige mening. Israel er mindre verdt enn Norge. Det er et typisk kristenland.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Men p\u00e5 oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let fra Steinkjer om Wongraven mener at folk fra Israel er mindre verdt enn folk fra Norge, s\u00e5 svarer Wongraven klokt:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Nei! Man kan ikke la det g\u00e5 utover de som bor der. De er like mye verdt som folk i Norge.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"fenriz-entrer-scenen\">Fenriz entrer scenen<\/h3>\n\n\n\n<p>Uken etter, i Puls nr. 9 entrer Gylve Fenris Nagell scenen. Og han gj\u00f8r det med en dobbeltside. Alts\u00e5 halvannen gang s\u00e5 stort oppslag som Wongraven fikk. Nagell har sett seg lei p\u00e5 stemplet som rasist og vil snakke ut p\u00e5 det som er det f\u00f8rste intervjuet i offentligheten p\u00e5 tre \u00e5r. Igjen er det Mode Steinkjer som f\u00f8rer det hele i pennen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"599\" height=\"589\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1517936996-9690.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-989\" style=\"width:300px;height:295px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1517936996-9690.jpg 599w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1517936996-9690-300x295.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 599px) 100vw, 599px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Transilvanian Hunger<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Her kan det v\u00e6re greit \u00e5 minne om to ting som nok forklarer frav\u00e6ret av Nagell i offentlighetens lys i disse tre \u00e5rene. For det f\u00f8rste var det mange i svartmetallmilj\u00f8et som l\u00e5 lavt b\u00e5de under og etter rettsprosessene fra 1993 av. Disse endte blant annet med at tidligere Mayhem-bassist og eneste medlem av enmannsbandet Burzum, Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes ble d\u00f8mt til 21 \u00e5rs fengsel for drap p\u00e5 Mayhem-kollega \u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth, fors\u00f8k p\u00e5 brannstiftelse p\u00e5 Storetveit kirke i Bergen og for flere andre mindre lovbrudd. For det andre var det blitt stor st\u00e5hei med et p\u00e5f\u00f8lgende rasist- og nazist-stempel p\u00e5 Darkthrone etter kontroversielle uttallelser p\u00e5 og i kj\u00f8lvannet av utgivelsen <em>Transilvanian Hunger<\/em> i 1994.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 f\u00f8rsteutgaven av utgivelsen st\u00e5r det bak p\u00e5 omslaget med stor tekstst\u00f8rrelse i gotiske bokstaver helt \u00f8verst \u00abTrue Norwegian Black Metal\u00bb. Under listen med l\u00e5ter i to kolonner (A- og B-side) st\u00e5r det med like store gotiske bokstaver \u00abNorsk Arisk Black Metal\u00bb. Rett under i mindre tekstst\u00f8rrelse st\u00e5r det \u00abDarkthrone \/ Is For All \/ The Evil \/ In Man\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"462\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1171486776.gif.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-991\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1171486776.gif.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-399861-1171486776.gif-300x231.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Transilvanian Hunger<\/em> (1994). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Etter negativ mottakelse og p\u00e5trykk fra distribut\u00f8rene ble \u00abNorsk Arisk Black Metal\u00bb fjernet p\u00e5 senere utgivelser av <em>Transilvanian Hunger<\/em>. Men Nagell \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 inkludere en annen kontroversiell uttalelse p\u00e5 omslaget:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>We would like to state that Transilvanian Hungerstands beyond any criticism. If any man should attempt to criticize this LP, he should be thoroughly patronized for his obviously jewish behaviour<\/p>\n<cite><em>Pressemeldingen er trykket opp i Moynihan &amp; S\u00f8derlind (1998\/2003), s. 350.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Dette gjorde at det kokte over for Peaceville Records og sjefen Paul \u00abHammy\u00bb Halmshaw. I en pressemelding \u2013 hvor ogs\u00e5 Nagells krav ble gjengitt \u2013 gjorde Peaceville det klart at de ikke \u00f8nsket \u00e5 sensurere utgivelsen, men nektet samtidig \u00e5 promotere den.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"840\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.29.42-840x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1228\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.29.42-840x1024.png 840w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.29.42-246x300.png 246w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.29.42-768x936.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.29.42.png 950w\" sizes=\"auto, (max-width: 840px) 100vw, 840px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Moynihan &amp; S\u00f8derlind (1998\/2003), s. 350.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Darkthrone utformet deretter en offisiell beklagelse hvor de hevdet at bruken av ordet \u00abjew\/j\u00f8de\u00bb var ment som slang for \u00abidiotisk\u00bb. I noen milj\u00f8er p\u00e5 den tiden og muligens ogs\u00e5 i dag er nettopp bruken av uttrykket \u00abj\u00f8de\u00bb ment som nedsettende, om noe som er t\u00e5pelig, og egentlig ikke n\u00f8dvendigvis b\u00e6rer med seg noen av de gamle konnotasjonene som f\u00f8rte til holocaust. Men det er selvsagt ikke greit \u00e5 benytte denne typen tungt belastede ord p\u00e5 en nedsettende m\u00e5te i en offisiell uttalelse.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg st\u00e5r det i pressemeldingen at vedkommende som brukte ordet \u00abjew\/j\u00f8de\u00bb, alts\u00e5 Nagell, ikke leser aviser eller ser p\u00e5 fjernsynsnyheter og derfor \u00abhad no idea of the [racism] situation in the rest of Europe\u00bb og derfor \u00abcouldn\u2019t have had any idea that the word \u2018Jew\u2019 would offend anyone\u00bb. Vel, det er en tynn unnskyldning.<\/p>\n\n\n\n<p>Kilder viser til ulike hendelsesforl\u00f8p p\u00e5 denne historien. Moynihan &amp; S\u00f8derlind (1998\/2003, s. 350\u2013351) trykker opp faksimiler av begge presseskrivene b\u00e5de fra Peaceville og det p\u00e5f\u00f8lgende fra Darkthrone, men hevder at \u00abno one seemed to take much notice of [\u2026] that the album in question still featured the words \u201cNORWEGIAN ARYAN BLACK METAL\u201d prominently printed across the sleeve\u00bb. Dette betyr at de ikke tolker nettopp den p\u00e5skriften som starten p\u00e5 kontroversen, men snarere \u2013 som pressemeldingen fra Peaceville kan tyde p\u00e5 \u2013 bruker uttalelsen om \u00abobviously jewish behaviour\u00bb var starten p\u00e5 kontroverset. Jeg har brukt Peacevilles egen forklaring p\u00e5 hendelsen, og de er tydelige p\u00e5 at det var \u00abarisk\u00bb og ikke \u00abj\u00f8disk\u00bb som startet opptrinnet.<sup data-fn=\"3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6\" class=\"fn\"><a href=\"#3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6\" id=\"3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6-link\">10<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Det er fortsatt litt uklart for meg om determinativet \u00abthis\u00bb i setningen \u00abThe drummer insists that this statement be included on the sleeve of the forthcoming album, \u2018Transilvanian Hunger\u2019\u00bb peker p\u00e5 setningen om \u00abobviously jewish behaviour\u00bb eller p\u00e5 setningen om \u00abArisk Black Metal\u00bb (som ikke nevnes) i Peacevilles presseskriv. Det st\u00e5r videre at Peaceville-sjef Hammond har \u00abcomplying with that request\u00bb. Om det betyr at han tillot at setningen med \u00abjew\u00bb skulle trykkes i tillegg til setningen om \u00abarisk\u00bb eller om det bare betydde at setningen med \u00abarisk\u00bb skulle f\u00e5 st\u00e5 er uklart. Dette kan v\u00e6re noe av rot\u00e5rsaken til at hendelsesforl\u00f8pet fremstilles ulikt. Det er uansett ikke riktig som Wikipedia (den engelske) hevder, at Darkthrone unnskyldte seg for bruken av \u00abarisk\u00bb p\u00e5 utgivelsen i pressemeldingen. De unnskyldte seg kun for bruken av ordet \u00abj\u00f8de\/jew\u00bb i pressemeldingen som ble referert til av Peaceville.<sup data-fn=\"226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247\" class=\"fn\"><a href=\"#226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247\" id=\"226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247-link\">11<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"632\" height=\"906\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.30.12.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1229\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.30.12.png 632w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-05-kl.-16.30.12-209x300.png 209w\" sizes=\"auto, (max-width: 632px) 100vw, 632px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Moynihan &amp; S\u00f8derlind (1998\/2003), s. 351.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"596\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1019\" style=\"width:300px;height:298px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Panzerfaust<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Peaceville fant heller ikke Darkthrones unnskyldning s\u00e6rlig overbevisende. Bandet mente de deretter kun ville jobbe med norske akt\u00f8rer og gikk over til det norske plateselskapet Moonfog, deleid av Sigurd Wongraven.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 deres f\u00f8rste utgivelse p\u00e5 Moonfog, <em>Panzerfaust<\/em>, skrev Darkthrone derfor bak p\u00e5 plateomslaget:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>DARKTHRONE IS CERTAINLY NOT A NAZI-BAND NOR A POLITICAL BAND, THOSE OF YOU WHO STILL MIGHT THINK SO, YOU CAN LICK MOTHER MARY&#8217;S ASSHOLE IN ETERNITY.<\/p>\n<cite><em>Darkthrone, Panzerfaust (1995).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"596\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194566-7451.jpeg.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1021\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194566-7451.jpeg.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194566-7451.jpeg-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194566-7451.jpeg-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Panzerfaust<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Gylve Fenris Nagell har siden ogs\u00e5 v\u00e6rt tydelig p\u00e5 at uttalelsene i kontroversen med Peaceville ikke representerer hans mening og har beskrevet dem som motbydelige.<sup data-fn=\"32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e\" class=\"fn\"><a href=\"#32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e\" id=\"32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e-link\">12<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Uansett, i mars 1995 er Nagell klar for \u00e5 dementere ryktene om seg selv som rasist i musikkavisen Puls. Artikkelen lover \u00abFenriz i fri flyt\u00bb, og det er akkurat det vi f\u00e5r. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at humor har og er utrolig viktig i Nagells liv og virke, og i denne artikkelen er det det som kommer aller tydeligst frem. Som vi har sett kan denne humoren og l\u00f8sslupne omgangen med ord og uttrykk v\u00e6re direkte skadelig for omd\u00f8mmet til Nagell og Darkthrone, men i denne artikkelen faller det hele mer positivt ut for Nagell.<\/p>\n\n\n\n<p>Han svinger seg med uttalelser om at han leser tegneserien Bamse, som han hevder ogs\u00e5 den da allerede avd\u00f8de vokalist Per Yngve \u00abPelle\/Dead\u00bb Ohlin i Mayhem leste med stor glede. Han omtaler Olav den Hellige som \u00abOlav den Grelle\u00bb, og mener at Varg Vikernes\u2019 drap p\u00e5 \u00d8ystein \u00abEuronymous\u00bb Aarseth \u00abkom som ekorn(!) fra klar himmel\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignfull size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"742\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-1024x742.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1023\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-1024x742.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-300x217.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-768x557.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-1536x1113.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-2048x1485.png 2048w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Skjermbilde-2021-12-26-kl.-14.54.08-1200x870.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Puls, nr. 9, 1995, s. 20\u201321.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Mode Steinkjer kommer i l\u00f8pet av intervjuet inn p\u00e5 tematikken med den allerede siterte meldingen p\u00e5 <em>Panzerfaust<\/em>-utgivelsen om at Darkthrone ikke er et nazi-band. Nagell sier s\u00e5 f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Ja, og p\u00e5 den nye Isengard-skiva har jeg en liten speech som g\u00e5r ut p\u00e5 at jeg driter i farve eller kultur s\u00e5 lenge folk ikke har kristen livsverdi.<\/p>\n<cite><em>Puls, nr. 9, 1995, s. 20.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det overraskende her er ikke motstanden mot kristendom naturlig nok, men heller at han etter sigende skal ha noen slik tale p\u00e5 Isengard-utgivelsen <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>. P\u00e5 denne tiden er nemlig ikke <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> enn\u00e5 lansert. Den kom f\u00f8rst ut 3. juli 1995. Er det egentlig noen slik melding p\u00e5 denne utgivelsen? Det ser jeg n\u00f8yere p\u00e5 i en artikkelen om <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> som kommer senere.<\/p>\n\n\n\n<p>Nagell gj\u00f8r ingen flere st\u00f8rre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dementere ryktene om seg selv som nazist, annet enn \u00e5 vise til at han har deltatt p\u00e5 en antirasistisk demonstrasjon hvor han ble b\u00f8telagt av politiet, og at de som peker han ut som rasist aldri har snakket med ham. Og s\u00e5 forteller han om hvilken s\u00f8kende personlighet han er:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Selvmotsigende, i konstant forandring. Det eneste som er konstant med meg er at jeg er i konstant forandring. Det er greit at folk kan like det jeg har sagt for et par m\u00e5neder siden, men det betyr ikke at jeg trenger \u00e5 st\u00e5 for det. Egentlig er det jo helt meningsl\u00f8st \u00e5 intervjue meg i det hele tatt! Det eneste som betyr noe er humor. Jeg er helt besatt av humor.<\/p>\n<cite><em>Puls, nr. 9, 1995, s. 21.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>La oss komme tilbake til Storm og kontroversen med de tilf\u00f8yde tekstene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. S\u00e6rlig er det teksten som ble lagt til p\u00e5 slutten av \u00abOppi fjellet\u00bb som har v\u00e6rt tung \u00e5 svelge for Kari Ruesl\u00e5tten og for allmuen. Mode Steinkjer oppgir \u2013 i tr\u00e5d med Wongraven \u2013 Nagell som opphavsmann til setningen \u00abD\u00f8d til hver en mann \/ som ikke hyller v\u00e5rt faderland\u00bb. Nagell kommenterer:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 Jeg var drita, men jeg kan ikke skylde p\u00e5 det heller. Jeg mener ikke at d\u00f8d skal vente hver og en som ikke hyller Norge. Jeg husker ikke hvorfor jeg tok det helt ut. Det kan umulig [ha, sic.] v\u00e6rt for \u00e5 tekkes noen. Jeg har jo senere hatt heftige diskusjoner med Satyr, men jeg husker fremdeles ikke en dritt av den kvelden. Den kan jo ha noe \u00e5 gj\u00f8re med at jeg ville styrke nasjonalf\u00f8lelsen, du kan bli revet med. Som n\u00e5, n\u00e5r vi var p\u00e5 ferie p\u00e5 Otta, jeg og Tyr [Satyr, sic.]. Det er s\u00e5 sterkt, s\u00e5 far out \u00e5 bare tasse rundt i tre timer oppi fjellet og skrike ut \u00e5 f\u00e5 ekko tilbake \u2013 som ikke er digital!<\/p>\n<cite><em>Puls, nr. 9, 1995, s. 21.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Dette er en interessant uttalelse. For det f\u00f8rste peker det p\u00e5 turen til Otta og Pillarguritoppen som resulterte i fotografier av Nagell som ble brukt b\u00e5de p\u00e5 heftet til Storms <em>Nordavind<\/em>, men ogs\u00e5 som forsiden p\u00e5 omslaget til Isengards <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>. Mer om dette siden. For det andre, og av st\u00f8rre betydning er hvordan Nagell rotfester nasjonalf\u00f8lelsen i n\u00e6rkontakten med naturen og fjellet, og hvordan en slik overskridende og berusende erfaring kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fremskaffe et s\u00e5 sterkt uttrykk for en kj\u00e6rlighet til naturen og en p\u00e5f\u00f8lgende nasjonalf\u00f8lelse. Vi vet at allerede p\u00e5 denne tiden var Nagell opptatt av \u00e5 v\u00e6re i naturen.<\/p>\n\n\n\n<p>Nagell sier senere i intervjuet, noe som forsterker forst\u00e5elsen av svartmetallen som en tilbakeskuende og nasjonalromantisk bevegelse, at han gjennom sitt nye meditative space synth-prosjekt fors\u00f8ker \u00e5 gjenskape femtitallets lydbilde og den overveldende storhetsf\u00f8lelsen man i yngre steinalder fikk ved \u00e5 se opp p\u00e5 stjernehimmelen uten moderne vitenskapelige begreper for \u00e5 forst\u00e5 hva det var de egentlig s\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l fra Mode Steinkjer om han er f\u00f8dt noen tusen \u00e5r for sent s\u00e5 svarer Nagell:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Nja. Jeg trives veldig bra her n\u00e5. [&#8230;] Men siden du nevner dette med noen tusen \u00e5r tilbake \u2013 det skulle v\u00e6rt morsomt \u00e5 leve p\u00e5 den tiden og spent bein p\u00e5 Jesus.<\/p>\n<cite><em>Puls, nr. 9, 1995, s. 21.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Etter dette lille sleivsparket mot kristendommen har vi lagt grunnlaget for det som n\u00e5 kommer, nemlig en analyse av <em>Nordavind<\/em> med fokus p\u00e5 tekst og melodi. S\u00e6rlig skal vi dykke ned i sp\u00f8rsm\u00e5let som var utgangspunktet for at jeg i det hele tatt startet \u00e5 befatte meg med Storm-utgivelsen: <em>Nordavind<\/em> tar utgangspunkt i norske folketoner. Hvilke er dette, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te avviker de tekstlig og musikalsk i Storms versjoner?<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"om-nordavind\">Om <em>Nordavind<\/em><\/h2>\n\n\n\n<p>La oss \u2013 f\u00f8r vi g\u00e5r inn i tekstene \u2013 se p\u00e5 rammene for Storms <em>Nordavind<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Utgivelsen er spilt inn i Waterfall Studios i november 1994. Spilletiden er p\u00e5 33 minutter og 20 sekunder. Den er produsert av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven, og tekniker er Kenneth Moen.<sup data-fn=\"94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8\" class=\"fn\"><a href=\"#94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8\" id=\"94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8-link\">13<\/a><\/sup> Platen kom ut i februar 1995 p\u00e5 CD og LP, p\u00e5 Moonfog Productions.<sup data-fn=\"86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658\" class=\"fn\"><a href=\"#86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658\" id=\"86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658-link\">14<\/a><\/sup> Jeg forholder meg til CD-utgivelsen n\u00e5r jeg beskriver omslaget og heftet.<\/p>\n\n\n\n<p>Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven oppgis \u00e5 spille alle gitarer, bass, synth og sang. Herr Nagel, som Gylve Fenris Nagell kaller seg p\u00e5 denne utgivelsen, oppgis \u00e5 spille alt av slagverk, og ogs\u00e5 sang. Kari Ruesl\u00e5tten er oppgitt med vokale bidrag, men har som Wongraven og Nagell bidratt med tekster, eller som det st\u00e5r: \u00abAddisjonell lyrikk av Nagell\/Wongraven\/Ruesl\u00e5tten\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"572\" height=\"572\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1028\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07.jpg 572w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 572px) 100vw, 572px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 7 i CD-heftet. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00abWongraven &amp; Nofagem\u00bb st\u00e5r oppf\u00f8rt som formgivere av omslaget til <em>Nordavind<\/em>. Nofagem er en passende omskrivning av designfirmaet Megafon for denne typen m\u00f8rke oppdrag. Og Nofagem er ett av mange alias for designer Halvor Bodin som har gjort utallige omslagsdesign p\u00e5 mange norske utgivelser. Under aliaset Nofagem har han ogs\u00e5 gjort Wongravens <em>Fjelltronen<\/em> (1995), Isengards <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> (1995), Darkthrones <em>Panzerfaust<\/em> (1995), og Satyricons <em>The Shadowthrone<\/em> (1995), alle utgitt p\u00e5 Moonfog Productions.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"594\" height=\"583\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1030\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg 594w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01-300x294.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 594px) 100vw, 594px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, Nordavind (1995), forsiden, s. 1 i CD-heftet. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Forsiden av omslaget p\u00e5 Nordavind viser de \u00f8verste tindene av et sn\u00f8dekket alpint fjell p\u00e5 nattestid med en stor nesten full m\u00e5ne bak. Bl\u00e5tonene er skrudd mye opp og forsiden fremst\u00e5r som i hovedsak m\u00f8rk bl\u00e5 og lilla med en tydelig gul m\u00e5ne. Fjellet p\u00e5 fotografiet er Geitgaljartinden, noe som ogs\u00e5 st\u00e5r i krediteringen p\u00e5 heftet til <em>Nordavind<\/em>. Fjellet ligger i Trolltindmassivet innerst i Austnesfjorden p\u00e5 Austv\u00e5g\u00f8y, og rager 1084 meter over havet. I Trolltindmassivet ligger mange av de h\u00f8yeste fjellene i Lofoten. Nabofjellet til Geitgaljartinden er Higravstind (1146 moh) som er Lofotens h\u00f8yeste topp. Geitgaljartinden anses som det beste toppturfjellet i Lofoten.<\/p>\n\n\n\n<p>Fotografen av Geitgaljartinden er ogs\u00e5 kreditert i heftet til <em>Nordavind<\/em>, og er fotograf Kjell Ove Storvik. Han er oppvokst og bor fortsatt i Lofoten. Han har i sin karriere v\u00e6rt mye p\u00e5 ekspedisjoner som fotograf, blant andre med B\u00f8rge Ousland i Antarktis.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg kontakter Storvik, og vi har en meget hyggelig e-postutveksling. P\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l om han visste at bildet hans er brukt p\u00e5 en norsk svartmetall-utgivelse s\u00e5 svarer han f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Har aldri h\u00f8rt om dette bandet, aner ikke hvem de er eller hvor de h\u00f8rer til. Jeg kan heller ikke huske \u00e5 ha solgt et bilde til dem. N\u00e5 skal det sies at i \u00e5rene 1993\u20131997 s\u00e5 oppholdt jeg meg sv\u00e6rt mye i Antarktis og S\u00f8r-Amerika, Canada, Sibir og andre steder langt&nbsp; hjemmefra. S\u00e5 det kan ha v\u00e6rt at andre i familien har ordnet dette.<\/p>\n\n\n\n<p>Bildet, og flere som ligner har v\u00e6rt brukt i brosjyrer, s\u00e5 vidt jeg husker for blant annet Nyv\u00e5gar Rorbuhotell en gang rundt 1990. Brosjyren ble trykket i Troms\u00f8. Den som bestilte bildet mener jeg var Sverri Dahl, (faren var fra F\u00e6r\u00f8yene) han bodde tidligere i Svolv\u00e6r, og spilte i band her. Kan v\u00e6re at det er en kobling der, men \u2026&nbsp; \ud83d\ude42<\/p>\n<cite><em>E-post fra Kjell Ove Storvik, 25.12.2021.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Omslagsdesigner Halvor Bodin forsikrer meg om at fotografiet er betalt for. Han skriver:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Jeg husker ikke helt detaljert, men Moonfog betalte garantert straight for bruk og det var en skikkelig scan i h\u00f8y oppl\u00f8sning. Hvorvidt det kom fra et bildebyr\u00e5 husker jeg ikke. Vi skrev ogs\u00e5 full kreditering og forklaring p\u00e5 hvor det var i coveret[.]<\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 28.12.2021<\/em>.<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Til h\u00f8yre p\u00e5 forsiden av omslaget st\u00e5r det \u00abSTORM\u00bb i versaler, i en gotisk utseende skrifttype som designer Bodin informerer meg om p\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Fonten i STORM heter San Marco Roman (en litt kalligrafisk Blackletter-skrift fra Linotype), ikke custom. Designet av n\u00e5 avd\u00f8de kalligraf og typograf Karlgeorg Hoefer.<\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 28.12.2021.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Under Storm-logoen st\u00e5r det \u00abNordavind\u00bb i en mer moderne og enkel serif-font. Halvor Bodin informerer meg om hvilken font det er i en senere e-post:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Navnet p\u00e5 den andre skrifttypen er&nbsp;Pabst, designet av Frederic Goudy i 1902.<sup data-fn=\"f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813\" class=\"fn\"><a href=\"#f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813\" id=\"f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813-link\">15<\/a><\/sup><\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 04.02.2022.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>P\u00e5 nest siste side av heftet, etter listen med krediteringer som jeg akkurat har gjennomg\u00e5tt st\u00e5r det:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Storm er ikke et politisk band\/Storm is not a political band exclusively.<\/p>\n<cite><em>Storm, Nordavind (1995).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Et utsagn som definitivt fors\u00f8ker \u00e5 ta brodden av det som skal komme.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"472\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/bak_cd.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1032\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/bak_cd.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/bak_cd-300x236.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), innsiden av omslaget, under CD-platen. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>P\u00e5 innsiden av omslaget \u2013 under CD-platen \u2013 er det et utsnitt av fjellet Geitgaljartinden hentet fra forsiden av omslaget, som viser en mindre del av fjellet og noe himmel. Over bildet st\u00e5r det: \u00abNorsk nasjonalromantisk musikk\u00bb i den samme San Marco Roman-fonten som Storm-logoen er skrevet i. N\u00e5r det i tillegg p\u00e5 selve CD-platen (og p\u00e5 LP-labelen) er trykket et norsk flagg i form av et solkors, s\u00e5 er det selvsagt duket for tr\u00f8bbel. Og det m\u00e5 Wongraven og Nagell ha visst. Halvor Bodin sier f\u00f8lgende om denne:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Labelen husker jeg at jeg kanskje angret litt p\u00e5. Men det er noen nyanser der.<\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 28.12.2021.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>I en senere e-post presiserer han hva han mener med nyanser:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Det jeg mener er at det \u00e5 bruke et historisk og veldig interessant symbol som etter hvert ble rimelig belastet var en vanskelig og ambivalent avgj\u00f8relse.<\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 04.02.2022.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"518\" height=\"511\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/cd_01.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1034\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/cd_01.jpg 518w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/cd_01-300x296.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 518px) 100vw, 518px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), CD-platens forside. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Solkorset, eller hjulkorset som det er riktigere \u00e5 si, er et likearmet kors innskrevet i en sirkel, hvor endene p\u00e5 korsarmene ber\u00f8rer sirkelen. Wikipedia kan fortelle at solkorset er en av de \u00abeldste og mest utbredte grafiske figurene som finnes, og er kjent som magisk-religi\u00f8st symbol og dekorelement i alle store kulturer og over hele verden\u00bb. Vi kjenner symbolet i Norge fra helleristninger, kirkevegger, segl og bumerker fra gammel tid, helt tilbake til bronsealderen, rundt 1500\u2013500 fvt.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-1024x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1187\" style=\"width:256px;height:256px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-1024x1024.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-300x300.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-150x150.png 150w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-768x768.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-1536x1536.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_-1200x1200.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Nasjonal_Samling_insignia.svg_.png 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Nasjonal Samlings emblem. Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Men vi kjenner det ogs\u00e5 fra andre verdenskrig da Vidkun Quisling valgte symbolet som emblem for sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling. Siden er symbolet ofte assosiert med nazisme og h\u00f8yreekstremisme.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er derfor ikke veldig vanskelig \u00e5 tenke seg at Storm \u00f8nsker \u00e5 poengtere at bruken av solkorset, den nasjonalromantiske p\u00e5standen, samt en del av tekstene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> ikke er av h\u00f8yreekstrem karakter, men refererer til noe urnorsk. Da er det interessant \u00e5 minnes at det f\u00f8r krigen var uenighet i Nasjonal Samling om bruken av solkorset som emblem. \u00abFor den hedenske venstrefl\u00f8yen, anf\u00f8rt av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk\u00bb, skriver Wikipedia.<sup data-fn=\"fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102\" class=\"fn\"><a href=\"#fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102\" id=\"fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102-link\">16<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Det er ikke n\u00e6rmere p\u00e5vist, skriver Wikipedia videre, og i motsetning til Jacobsens p\u00e5stand, at det \u00abhar v\u00e6rt hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i Norden skal ha v\u00e6rt oppfattet som en form for \u00abOdinskors\u00bb. Figuren knyttes p\u00e5 denne m\u00e5ten til b\u00e5de sola og Odin som en himmelgud.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Wikipedia skriver ogs\u00e5:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Med innf\u00f8ringen av kristendommen fra og med rundt \u00e5r 1000 e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. N\u00e5r en kirke ble innviet, ble former av denne figuren risset, sk\u00e5ret inn, eller malt p\u00e5 kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol p\u00e5 at kirken var Kristi eiendom. Figuren ble brukt som et innvielsessymbol og kunne tolkes som \u00e5 skulle holde demoner eller onde makter borte.<\/p>\n<cite><em>Wikipedia, <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset<\/a>.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Her mener jeg vi er inne p\u00e5 forklaringen p\u00e5 hvorfor Storm bruker dette forhatte symbolet p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. Det peker ikke til Quislings nasjonalistiske og fascistiske bruk, men snarere tilbake til den norr\u00f8ne f\u00f8rkristne tiden, og svartmetall-ideologien mener at symbolet er r\u00f8vet fra den gyldne vikingtiden av de kristne inntrengerne.<sup data-fn=\"3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2\" class=\"fn\"><a href=\"#3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2\" id=\"3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2-link\">17<\/a><\/sup> Som s\u00e5dan er bruken av solkorset b\u00e5de en provokasjon og et historisk poeng p\u00e5 samme tid. \u00c5 fremf\u00f8re denne kritikken er umulig uten \u00e5 ta tilbake bruken av symbolet med den meningen det n\u00e5 tillegges. Samtidig blir det dermed ogs\u00e5 n\u00f8dvendigvis en provokasjon. Det blir dermed feil og for enkelt \u00e5 fremme en kritikk av Storms bruk av solkorset som provoserende, n\u00e5r de mener at det nettopp er den senere bruken av symbolet som er provoserende, ikke den opprinnelige som Storm \u00f8nsker \u00e5 hente frem igjen.<\/p>\n\n\n\n<p>Bernhard Ellefsen er inne p\u00e5 noe av den samme argumentasjonen i kritikken av Ottar Grepstads bok <em>Brent ord. Bokb\u00e5l mot spr\u00e5k i Noreg 1912\u20132005<\/em> (2022) i Morgenbladet nr. 3, 21.\u201327. januar 2022. Ellefsen er sterkt kritisk til at Grepstad setter likhetstegn mellom nazistenes bokb\u00e5l i Tyskland og gymnasiaster som brenner nynorskordlister etter gjennomf\u00f8rt nynorskeksamen i Norge: \u00abEt bokb\u00e5l er et bokb\u00e5l er et bokb\u00e5l \u2013 det er p\u00e5standen som ligger til grunn for Grepstads bok\u00bb.<sup data-fn=\"10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef\" class=\"fn\"><a href=\"#10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef\" id=\"10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef-link\">18<\/a><\/sup> I v\u00e5rt tilfelle kan man dermed legge f\u00f8lgende p\u00e5stand i munnen p\u00e5 kritikerne av Storms p\u00e5st\u00e5tte nasjonalisme: Et solkors er et solkors er et solkors. If\u00f8lge Ellefsen er Grepstads ford\u00f8mmelse av de norske m\u00e5lkamps-bokb\u00e5lene kun berettiget som en <em>estetisk<\/em> ford\u00f8mmelse, og ikke som en ford\u00f8mmelse p\u00e5 samme grunnlag som nazistenes bokb\u00e5l som en del av et rasistisk motivert folkemord. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor de norske gymnasiastene akkurat valgte bokb\u00e5let som virkemiddel svarer Ellefsen selv: \u00abFordi det er forn\u00e6rmende\u00bb. P\u00e5 samme m\u00e5te mener jeg at svartmetallens bruk av betente symboler kan oppsummeres, i noen tilfeller, som med Storm, med et lite tillegg, nemlig at de \u00f8nsket \u00e5 gripe tilbake til en tidligere ikke-kristen eller ikke-fascistisk, urnorsk bruk av symbolene, og hvor bruken av disse symbolene nettopp m\u00e5tte til for \u00e5 f\u00e5 gjennom dette poenget. I s\u00e5 m\u00e5te kan svartmetallen noen ganger sies \u00e5 v\u00e6re hakket mer elaborert i sin symbolbruk enn den jevne bokb\u00e5ls-gymnasiast, selv om den estetiske dommen kan ramme like hardt: det <em>er<\/em> ofte mer usmakelig enn egentlig n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 kan det selvsagt diskuteres om svartmetallens kamp mot kristendommen er politisk eller ei. Jeg mener jo at den n\u00f8dvendigvis er det om man benytter et videre politisk begrep. Det kan nok v\u00e6re at svartmetallen ikke ser p\u00e5 seg selv som et politisk v\u00e5pen, men mer som en bevegelse utenfor politikkens sf\u00e6re.<sup data-fn=\"f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09\" class=\"fn\"><a href=\"#f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09\" id=\"f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09-link\">19<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"470\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/omslag_bakside.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1037\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/omslag_bakside.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/omslag_bakside-300x235.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), bakside av CD-omslaget. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>P\u00e5 baksiden av omslaget p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> er l\u00e5tene listet opp i versaler, ogs\u00e5 i skrifttypen San Marco Roman:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Innferd<\/li>\n\n\n\n<li>Mellom bakkar og berg<\/li>\n\n\n\n<li>Haavard Hedde<\/li>\n\n\n\n<li>Villemann<\/li>\n\n\n\n<li>Nagellstev<\/li>\n\n\n\n<li>Oppi fjellet<\/li>\n\n\n\n<li>Langt borti lia<\/li>\n\n\n\n<li>Lokk<\/li>\n\n\n\n<li>Noregsgard<\/li>\n\n\n\n<li>Utferd<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p>Det er ellers listet opp adresser til plateselskap og distribut\u00f8rer i samme skrifttype. Alt p\u00e5 en bunn av et utsnitt av fjellet Geitgaljartinden, igjen hentet fra forsiden av omslaget, og som kun viser fjell og sn\u00f8flekker.<\/p>\n\n\n\n<p>Heftet til <em>Nordavind<\/em> p\u00e5 i alt \u00e5tte sider best\u00e5r selvsagt av en forsiden jeg allerede har omtalt. Side 2 viser et bilde av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven st\u00e5ende i en skog med armene i kors. Jeg skal straks si en hel del mer om side 3.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"599\" height=\"595\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_02.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1049\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_02.jpg 599w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_02-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_02-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 599px) 100vw, 599px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 2 i CD-heftet. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Side 4 viser et bilde av Kari Ruesl\u00e5tten, ogs\u00e5 i skogen med granbar som omkranser hennes r\u00f8dbrune h\u00e5r og et opplyst ansikt i m\u00f8rket som omgir henne.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"560\" height=\"556\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_04.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1050\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_04.jpg 560w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_04-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_04-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 560px) 100vw, 560px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 4 i CD-heftet. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"pillarguritoppen-og-folque\">Pillarguritoppen og Folque<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"597\" height=\"587\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-950\" style=\"width:299px;height:294px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432.jpg 597w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-381673-1334294432-300x295.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 597px) 100vw, 597px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Isengard, <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Side 3 viser Gylve Fenris Nagell med armene i kors foran d\u00f8rene p\u00e5 en gammel seterbygning ved Pillarguritoppen, en h\u00f8yde like ved tettstedet Otta, nord i Gudbrandsdalen. Bildet er tatt i september 1994 av Wongraven. Det vet vi fordi et bilde i samme serie med fotografier er brukt p\u00e5 forsiden av Isengards <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>, og p\u00e5 baksiden av omslaget til den utgivelsen st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Front cover photo taken by Satyr during Fenriz\u2019 and Satyr\u2019s glorious mountain trip in September 1994. Desolate norwegian [sic.] landscapes rules.<\/p>\n<cite><em>Isengard, H\u00f8stm\u00f8rke (1995).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"577\" height=\"575\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_03.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1048\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_03.jpg 577w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_03-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_03-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 577px) 100vw, 577px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 3 i CD-heftet. Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>At stedet de reiste til var Pillarguritoppen ved Otta kommer frem i kommentarsporet til \u00abNeslepaks\u00bb i den utvidede versjonen av <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>The album cover was \u2026 photo taken by Satyr on a trip he set up for us in September of \u201894 to go to Pillarguritoppen, also known from the seminal folk album from the Norwegian band Folque from the seventies. And that is really my hard line when it comes to folk rock. It&#8217;s absolutely fantastic. Folk rock from the sixties and seventies. Great. Folk rock. Great. Folk metal should in most cases be deleted. I think it&#8217;s a horrible form of music actually. And I might have contributed to that. I might also have contributed to [&#8230;] make decent folk metal songs that aren&#8217;t spastic and merry and all that junk that came later on in the nineties.<\/p>\n<cite><em>Isengard, H\u00f8stm\u00f8rke (1995), kommentarspor til \u00abNeslepaks\u00bb.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"500\" height=\"500\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1057\" style=\"width:250px;height:250px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201.jpg 500w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Folque, <em>Folque<\/em> (1974). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Koblingen til den norske folkrock-gruppen Folque er ganske kompleks, men som vi skal se s\u00e5 tillegger jeg den stor betydning. P\u00e5 deres selvtitulerte debutalbum <em>Folque<\/em> fra 1974 er det en l\u00e5t som heter \u00abSinclairvise\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Teksten referer til en sann historie om kaptein George Sinclair<sup data-fn=\"e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c\" class=\"fn\"><a href=\"#e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c\" id=\"e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c-link\">20<\/a><\/sup> og hans kompani av skotske soldater som var leid av svenskekongen for \u00e5 sl\u00e5ss mot Danmark-Norge i Kalmarkrigen i 1611\u20131613. Skottetoget som grupperingen ble kalt, ble overfalt av norske b\u00f8nder i Kringen like s\u00f8r for Otta i Gudbrandsdalen 26. august 1612, mens de etter landgang ved \u00c5ndalsnes var p\u00e5 vei gjennom Romsdalen og Gudbrandsdalen mot Sverige. De fleste av skottene som ble tatt til fange, ble henrettet ved Skottel\u00e5ven i Kvam, og bare 18 av de mellom 300\u2013400 skotske soldatene overlevde og ble sendt til K\u00f8benhavn.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1090\" height=\"702\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Adolph_Tidemand__Morten_Muller_Sinclairs_landing_i_Romsdal.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1053\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Adolph_Tidemand__Morten_Muller_Sinclairs_landing_i_Romsdal.jpg 1090w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Adolph_Tidemand__Morten_Muller_Sinclairs_landing_i_Romsdal-300x193.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Adolph_Tidemand__Morten_Muller_Sinclairs_landing_i_Romsdal-1024x659.jpg 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Adolph_Tidemand__Morten_Muller_Sinclairs_landing_i_Romsdal-768x495.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1090px) 100vw, 1090px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Adolph Tidemand og Morten M\u00fcller, \u00abSinclairs landgang i Romsdalen\u00bb (1876). Wikipedia: <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skottetoget_1612\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skottetoget_1612<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge historien var det en kvinne som hadde som oppgave \u00e5 gi signal n\u00e5r den norske bondeh\u00e6ren kunne starte angrepet p\u00e5 skotteh\u00e6ren. Dette gjorde hun etter sigende ved \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en h\u00f8yde og bl\u00e5se i lur. I f\u00f8lge sagnet het hun Pillarguri eller Prillar-Guri. H\u00f8yden p\u00e5 852 moh. som ligger rett ovenfor g\u00e5rden Selsjord p\u00e5 vestsiden av Gudbrandsdalsl\u00e5gen, vis-\u00e0-vis Kringen p\u00e5 \u00f8stsiden, ble frem til inn p\u00e5 1800-tallet kalt Selsjordkampen. I dag kalles h\u00f8yden Pillarguritoppen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"814\" height=\"900\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Battle_of_Kringen.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1055\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Battle_of_Kringen.jpg 814w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Battle_of_Kringen-271x300.jpg 271w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Battle_of_Kringen-768x849.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 814px) 100vw, 814px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Georg Nielsen Str\u00f8mdal, \u00abSlaget ved Kringen\u00bb (1897). Wikipedia: <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skottetoget_1612\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skottetoget_1612<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>P\u00e5 slutten av visa heter det f\u00f8lgende i Folques versjon av \u00abSinclairvise\u00bb:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Ei noen levende sjel kom hjem,<br>Som kunne sin landsmann fortelle<br>Hvor farlig det er at bes\u00f8ke dem<br>Der bor i blandt Norriges fjelde.<sup data-fn=\"838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e\" class=\"fn\"><a href=\"#838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e\" id=\"838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e-link\">21<\/a><\/sup><\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"904\" height=\"1017\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Edvard_Storm.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1059\" style=\"width:226px;height:254px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Edvard_Storm.jpg 904w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Edvard_Storm-267x300.jpg 267w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/Edvard_Storm-768x864.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 904px) 100vw, 904px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Edvard Storm (1749\u20131794). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Dikteren som opprinnelig skrev visa er Edvard Storm (1749\u20131794). Edvard STORM. STORM! Dette kan ha v\u00e6rt utslagsgivende for navnet Wongraven og Nagell valgte p\u00e5 bandet sitt etter en forutg\u00e5ende studietur til Pillarguritoppen ved Otta.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette slaget ved Kringen hvor inntrengere ble nedkjempet av norske b\u00f8nder i nasjonalromantiske omgivelser, forsterket av dramatiske malerier av Adolph Tidemand og Morten M\u00fcller (1876), og Georg Nielsen Str\u00f8mdal (1856\u20131914), samt visas insistering p\u00e5 hvor farlig den norske fjellboeren er, m\u00e5 ha appellert til barrikadestormende svartmetallere som Wongraven og Nagell i kampen mot de kristne inntrengerne som forpurret den norske (norr\u00f8ne) folkesjelen.<\/p>\n\n\n\n<p>Men ikke bare disse. Slaget ved Kringen inspirerte ogs\u00e5 Theodor Kittelsen. I 1900 laget han tegningen <em>Op under Fjeldet toner en Lur<\/em> som avbilder nettopp Pillarguri som bl\u00e5ser i luren.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"746\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Op_under_Fjeldet_toner_en_Lur-1024x746.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2072\" style=\"width:610px;height:444px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Op_under_Fjeldet_toner_en_Lur-1024x746.jpg 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Op_under_Fjeldet_toner_en_Lur-300x219.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Op_under_Fjeldet_toner_en_Lur-768x559.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Op_under_Fjeldet_toner_en_Lur.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kittelsen, T. (1900). <em>Op under Fjeldet toner en Lur<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/R-22073596-1645530387-7891.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2073\" style=\"width:281px;height:281px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/R-22073596-1645530387-7891.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/R-22073596-1645530387-7891-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/R-22073596-1645530387-7891-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Burzum, <em>Filosofem<\/em> (1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Slaget ved Kringen og Kittelsens tegning av Pillarguri m\u00e5 ogs\u00e5 ha inspirert en musikerkollega av Wongraven og Nagell, nemlig Varg Vikernes. 31. januar 1996 utga han under navnet Burzum sitt fjerde studioalbum <em>Filosofem<\/em>. Og p\u00e5 forsiden av omslaget var det nettopp Kittelsens tegning <em>Op under Fjeldet toner en Lur<\/em> som ble brukt. Dette er den andre av de tre utgivelsene til Burzum som benytter seg av Kittelsens kunst, og i omslaget til <em>Filosofem<\/em> brukes det mange av bildene hans.<\/p>\n\n\n\n<p>Edvard Storm skrev \u00abZinklars vise\u00bb i 1781. Storm var utdannet prest, f\u00f8dt og oppvokst i V\u00e5g\u00e5 i Gudbrandsdalen. Visa om skottetoget ble snart popul\u00e6r, og bidro til i \u00e5 oppildne den patriotiske kampen frem mot og i \u00e5rene etter den norske l\u00f8srivelsen fra Danmark i 1814. Henrik Wergeland refererer til \u00abZinklars vise\u00bb et par skriftsteder, og visa er inkludert i skole- og viseb\u00f8ker langt opp i moderne tid.<sup data-fn=\"29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba\" class=\"fn\"><a href=\"#29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba\" id=\"29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba-link\">22<\/a><\/sup> Den er n\u00e6rmest som en folkevise og regne, og mange folkemusikere har spilt den inn.<sup data-fn=\"0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b\" class=\"fn\"><a href=\"#0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b\" id=\"0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b-link\">23<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>I Norge er visa kjent med to ulike melodier. Den eldste folketonen finnes fra gammelt av i Gudbrandsdalen, og brukes p\u00e5 strofene i selve visa. Folque bruker en annen melodi enn denne, en som skriver seg fra F\u00e6r\u00f8yene, og som tidligere ikke var kjent i Norge. Folques variant har f\u00e6r\u00f8ysk danserytme og refreng, et refreng som ikke finnes i Edvard Storms originale tekst, samt at de har kuttet tolv av de opprinnelige versene. Under er forskjellene mellom Folques \u00abSinclairvise\u00bb og originalvisen \u00abZinklars vise\u00bb<sup data-fn=\"ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54\" class=\"fn\"><a href=\"#ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54\" id=\"ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54-link\">24<\/a><\/sup> skrevet av Edvard Storm uthevet.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abSinclairvise\u00bb\nFolque\n\nHerr Sinclair drog over salten hav,\nTil Norrig hans kurs monne stande.\nBlant Gudbrands klipper han fant sin grav,\nDer vanket s\u00e5 blodig en panne.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nVed Romsdals kyster de styrte til land,\nErkl\u00e6rte seg for en fiende.\nHan fulgte fjorten hundrede mann\nSom alle hadde ondt i sinne.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nDe skj\u00e6ndte og brente hvor de dro frem,\nAll folkeret monne de krenke\nOg oldingens avmakt r\u00f8rte ei dem,\nDe spottet den gr\u00e5tende enke.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nBarnet blev drept i moderens kj\u00f8d,\nS\u00e5 mildelig det enn smilte.\nMen ryktet om denne jammer og n\u00f8d\nTil kjernen av landet ilte.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nOg baunen lyste og budstikken l\u00f8p\nFra grande til n\u00e6rmeste grande\nOg dalens s\u00f8nner i skjul ei kr\u00f8p,\nDet m\u00e5tte herr Sinclair sande.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nDe b\u00f8nder fra V\u00e5g\u00e5, Lesja og Lom\nMed skarpe \u00f8kser p\u00e5 nakke\nI bredebygd tilsammen kom,\nMed skotten ville de snakke.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nFrem b\u00f8nder, frem I norske menn\nSl\u00e5 ned, sl\u00e5 ned for fote!\nDa \u00f8nsket seg skotten hjem igjen,\nHan var ei rett lystig til mote.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong>\n\nEi noen levende sjel kom hjem,\nSom kunne sin landsmann fortelle\nHvor farlig det er at bes\u00f8ke dem\nDer bor i blandt Norriges fjelde.\n\n<strong>Vel opp f\u00f8r dag,<\/strong>\n<strong>De kommer vel over den hede.<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abZinklars vise\u00bb\nEdvard Storm\n\nHerr Zinklar drog over salten Hav;\nTil Norrig hans Cours monne stande;\nBlant Guldbrands Klipper han fant sin Grav,\nDer vanked s\u00e5 blodig en Pande.\n\n<strong>Herr Zinklar drog over B\u00f8lgen blaa\nFor Svenske Penge at stride:\nHj\u00e6lpe dig Gud du visselig maa\nI Gr\u00e6sset for Nordmanden bide.\n\nMaanen skinner om Natten bleg,\nDe Vover saa sagtelig trille:\nEn Havfrue op av Vandet steg\nHun spaaede Herr Zinklar ilde.\n\nVend om, vend om, du Skotske Mand!\nDet gi\u00e6lder dit Liv saa fage,\nKommer du til Norrig, jeg siger for sand,\nRet aldrig du kommer tilbage.\n\nLeed er din Sang, du giftige Trold!\nAltidens du spaaer om Ulykker,\nFanger jeg dig en gang i Vold\nJeg lader dig hugge i Stykker.\n\nHan seiled i Dage, han seiled i tre\nMed alt sit hyrede F\u00f8lge,\nDen fierde Morgen han Norrig mon see,\nJeg vil det ikke ford\u00f8lge.<\/strong>\n\nVed Romsdals Kyster han styred til Land\nErkl\u00e6rende sig for en Fiende,\nHam fulgte fiorten hundrede Mand\nSom alle havde ondt i Sinde.\n\nDe skiendte og br\u00e6ndte hvor de drog frem,\nAl Folkeret monne de kr\u00e6nke,\nOldingens Afmagt r\u00f8rte ei dem,\nDe spotted den gr\u00e6dende Enke.\n\nBarnet blev dr\u00e6bt i Moderens Skj\u00f8d,\nSaa mildelig det end smiled;\nMen Rygtet om denne Jammer og N\u00f8d\nTil Kjernen af Landet iled.\n\nBaunen lyste og Budstikken l\u00f8b\nFra Grande til n\u00e6rmeste Grande,\nDalens s\u00f8nner i Skjul ei kr\u00f8b\nDet maatte Hr. Zinklar sande.\n\n<strong>Soldaten er ude paa Kongens Tog,\nVi maae selv Landet forsvare;\nForbandet v\u00e6re det Niddings Drog,\nSom nu sit Blod vilde spare!<\/strong>\n\nDe B\u00f8nder av Vaage, Less\u00f8e og Lom,\nMed skarpe \u00d8xer paa Nakke,\nI Bredeb\u00f8igd tilsammen kom,\nMed Skotten vilde de snakke.\n\n<strong>T\u00e6t under Lide der l\u00f8ber en Stie,\nSom man monne Kringen kalde,\nLaugen skynder sig der forbi,\nI den skal Fienderne falde.\n\nRiflen h\u00e6nger ei meer paa V\u00e6g,\nHist sigter graah\u00e6rdede Skytte,\nN\u00f8kken opl\u00f8fter sit vaade Skieg,\nOg venter med L\u00e6ngsel sit Bytte.\n\nDet f\u00f8rste Skud Hr. Zinklar gialdt,\nHan br\u00f8led og opgav sin Aande;\nHver Skotte raabte, da Obersten faldt:\nGud frie os af denne Vaande!<\/strong>\n\nFrem B\u00f8nder! Frem, I norske M\u00e6nd!\nSlaaer ned, slaaer ned for Fode!\nDa \u00f8nsked sig Skotten hiem igjen,\nHan var ei ret lystig til Mode.\n\n<strong>Med d\u00f8de Kroppe blev Kringen str\u00f8et,\nDe Ravne fik nok at \u00e6de;\nDet Ungdoms Blod, som her udfl\u00f8d,\nDe Skotske Piger begr\u00e6de.<\/strong>\n\nEi nogen levende Siel kom hiem,\nSom kunde sin Landsmand fort\u00e6lle,\nHvor farligt det er at bes\u00f8ge dem,\nDer boe blandt Norriges Fielde.\n\n<strong>End kneiser en St\u00f8tte paa samme Sted,\nSom Norges Uvenner mon true.\nVee hver en Nordmand, som ei bliver heed,\nSaa tidt hans \u00d8ine den skue!<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Selv om Folques \u00abSinclairvise\u00bb ikke er inkludert p\u00e5 Storms <em>Nordavind<\/em> s\u00e5 er det alts\u00e5 mye som tyder p\u00e5 at denne visen kan ha v\u00e6rt utslagsgivende for at Storm skulle begi seg ut p\u00e5 et s\u00e5 risikabelt prosjekt som \u00e5 lage et folk metall-album. Dette inntrykket forsterkes, som vi skal se senere i artikkelen, av at melodibruddstykker fra Folques <em>Folque<\/em> er benyttet p\u00e5 Storms <em>Nordavind<\/em>. Det er dermed liten tvil om at <em>Folque<\/em> har v\u00e6rt en stor og meget viktig inspirasjonskilde til <em>Nordavind<\/em>.<sup data-fn=\"c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d\" class=\"fn\"><a href=\"#c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d\" id=\"c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d-link\">25<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"litt-mer-om-skrifttypene\">Litt mer om skrifttypene<\/h3>\n\n\n\n<p>F\u00f8r vi g\u00e5r til resten av heftet er det ett spor til jeg vil f\u00f8lge opp som jeg mener knytter Storms <em>Nordavind<\/em> tett p\u00e5 Folque. Da skal vi returnere til skrifttypene som benyttes p\u00e5 omslaget og i heftet til <em>Nordavind<\/em>. Som vi husker ble jeg fortalt av designer Halvor Bodin at skrifttypen som brukes p\u00e5 bandnavnet \u00abSTORM\u00bb p\u00e5 forsiden er av typen San Marco Roman av Karlgeorg Hoefer, mens \u00ab<em>Nordavind<\/em>\u00bb er skrevet med skrifttypen Pabst, designet av Frederic Goudy. Begge skrifttypene benyttes gjennomg\u00e5ende p\u00e5 hele omslagsdesignet.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rst skal vi til skrifttypen Pabst. Den ser slik ut i versaler:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"136\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-1024x136.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1296\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-1024x136.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-300x40.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-768x102.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-1536x204.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04-1200x159.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.04.png 1780w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">LTC Pabst Oldstyle Regular skrifttype i versaler, hentet fra <a href=\"https:\/\/fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle\">fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Og slik i minuskler:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"196\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45-1024x196.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1297\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45-1024x196.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45-300x57.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45-768x147.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45-1200x229.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.27.45.png 1256w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">LTC Pabst Oldstyle Regular skrifttype i minuskler, hentet fra <a href=\"https:\/\/fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle\">fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Ser vi s\u00e5 denne skrifttypen opp mot den skrifttypen som benyttes til logoen \u00abfolque\u00bb p\u00e5 Folque s\u00e5 avsl\u00f8res det en besn\u00e6rende likhet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"500\" height=\"500\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1057\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201.jpg 500w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-1517628-1268604201-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Folque,&nbsp;<em>Folque<\/em>&nbsp;(1974). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Likheten blir tydeligere om vi skriver ut \u00abfolque\u00bb med Pabst:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"151\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-1024x151.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1298\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-1024x151.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-300x44.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-768x114.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-1536x227.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-2048x303.png 2048w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-1200x178.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.36.46-1980x293.png 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">LTC Pabst Oldstyle Regular skrifttype i minuskler, hentet fra <a href=\"https:\/\/fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle\">fonts.adobe.com\/fonts\/ltc-pabst-oldstyle<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Som vi ser er det ikke full overensstemmelse, men det er s\u00e5pass likt at man kan mistenke en viss p\u00e5virkning p\u00e5 valg av skrifttype p\u00e5 Storms <em>Nordavind<\/em>. Halvor Bodin, designeren av <em>Nordavind<\/em> benekter en slik p\u00e5virkning i en e-post til meg, i alle fall p\u00e5 han:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Jeg har sikkert sett den skiva, har ikke noe forhold til bandet, men det er ingen bevisst kobling nei, ikke engang underbevisst tror jeg.<\/p>\n<cite><em>E-post fra Halvor Bodin, 09.02.2022.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Enda mer interessant blir det om vi g\u00e5r til skrifttypen San Marco Roman som er en mer gotisk utseende skrifttype. Den finner vi ikke brukt p\u00e5 Folques <em>Folque<\/em>, i alle fall ikke p\u00e5 de utgivelsene som forel\u00e5 p\u00e5 den tiden da Storm laget <em>Nordavind<\/em>. Men som vi skal se s\u00e5 bruker Folque en liknende skrifttype p\u00e5 senere utgivelser. Her er f\u00f8rst en oversikt over San Marco Roman:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"564\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-1024x564.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1299\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-1024x564.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-300x165.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-768x423.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-1536x846.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26-1200x661.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.48.26.png 1674w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Oversikt over skrifttypen San Marco Roman, hentet fra <a href=\"https:\/\/fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman\">fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Vi ser helt klart at det er denne skrifttypen Storm har brukt p\u00e5 egen logo:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"245\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-1024x245.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1300\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-1024x245.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-300x72.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-768x184.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-1536x368.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34-1200x287.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.49.34.png 1680w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">\u00abSTORM\u00bb skrevet i versaler i skrifttypen San Marco Roman, hentet fra <a href=\"https:\/\/fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman\">fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Skriver vi ut \u00abFolque\u00bb med samme skrifttype f\u00e5r vi dette uttrykket:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"238\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-1024x238.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1301\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-1024x238.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-300x70.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-768x178.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-1536x357.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57-1200x279.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-28-kl.-23.50.57.png 1670w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">\u00abFolque\u00bb skrevet i versaler og minuskler i skrifttypen San Marco Roman, hentet fra <a href=\"https:\/\/fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman\">fontsgeek.com\/fonts\/SanMarco-Roman<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>En liknende skrifttype er nemlig brukt p\u00e5 Folques neste utgivelse <em>Vard\u00f8ger<\/em> fra 1977:<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"591\" height=\"591\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-2198983-1384632146-9852.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1302\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-2198983-1384632146-9852.jpg 591w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-2198983-1384632146-9852-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-2198983-1384632146-9852-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 591px) 100vw, 591px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Folque,&nbsp;<em>Vard\u00f8ger<\/em>&nbsp;(1977). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Disse to skrifttypene er alts\u00e5 absolutt ikke identiske, men det er s\u00e6rlige likheter mellom F-ene i de to. S\u00e5 kan man innvende at dette er tilfeldig. Det er mulig, men uansett i\u00f8ynefallende.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 de to neste utgivelsene <em>Dans, Dans, Olav Liljekrans<\/em> fra 1978 og <em>Fredl\u00f8s<\/em> fra 1980 brukte Folque en annen gotisk skrifttype. Begge disse albumene har en estetikk som tilsier at de likes\u00e5 godt kunne v\u00e6rt svartmetall-utgivelser.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3301673-1436632809-6726.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1303\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3301673-1436632809-6726.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3301673-1436632809-6726-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3301673-1436632809-6726-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Folque,&nbsp;<em>Dans, Dans<\/em>, Olav Liljekrans&nbsp;(1978). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"595\" height=\"600\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3420329-1529845436-5836.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1304\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3420329-1529845436-5836.jpg 595w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3420329-1529845436-5836-298x300.jpg 298w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3420329-1529845436-5836-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 595px) 100vw, 595px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Folque,&nbsp;<em>Fredl\u00f8s<\/em>&nbsp;(1980). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"resten-av-heftet\">Resten av heftet<\/h3>\n\n\n\n<p>S\u00e5 tilbake til heftet til CD-versjonen av Storms <em>Nordavind<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Side 5 viser to store tekstblokker i versaler hvorav begge starter med ordet \u00abStorm\u00bb, p\u00e5 en fotografibakgrunn av t\u00f8rre tr\u00e6r med utstrakte bare grener mot en himmel i nyanser fra sort, lilla, bl\u00e5tt, og til rosa, gult og r\u00f8dt. Det er en norsk tekst, og en r\u00f8ff oversettelse av denne til engelsk.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"574\" height=\"563\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_05.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1061\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_05.jpg 574w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_05-300x294.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 574px) 100vw, 574px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 5 i CD-heftet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Den norske teksten har jeg allerede sitert tidlig i denne teksten. Den engelske lyder slik:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Storm was created by S. Wongraven because of his love for Norway and a hunger for playing folksongs [sic.] from his own shores. Nagell joined him and together the melted the music style they are used to with old folksongs [sic.]. Right before \u201cNordavind\u201d was finished Wongraven found Kari Ruesl\u00e5tten and she he [sic.] had the same feeling for this as they had and she joined. Mixing this [sic.] styles has never been done before in this way, and it can not be done either if it does not come straight from your heart. The musical performances on &laquo;Nordavind&raquo; comes straight from the heart and and [sic.] there is a lot of feeling in it from the artists side. It was meant to turn out exactly the way it did. &laquo;Nordavind&raquo; is Storm&#8217;s hymn to Norway and must be looked upon in that way. As probably many of you know, all the members have their own bands but will still continue with their crusade for Norway through Storm. The future looks Norse.<\/p>\n<cite><em>Storm, Nordavind (1995), s. 5 i CD-heftet.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Side 6 lister opp l\u00e5tene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> i samme teksttype som \u00abStorm\u00bb er skrevet i, nemlig San Marco Roman. Teksten st\u00e5r p\u00e5 en fotografibakgrunn av en dramatisk skyet himmel med Solen som nedadg\u00e5ende stikker frem over et hustak.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"563\" height=\"564\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_06.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1063\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_06.jpg 563w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_06-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_06-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 563px) 100vw, 563px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 6 i CD-heftet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Under hver tittel st\u00e5r det hvem som har laget l\u00e5ten i fonten Pabst, og hvem som bidrar p\u00e5 vokal. Jeg g\u00e5r gjennom dette i forbindelse med hver av l\u00e5tene senere. Men det er verdt \u00e5 merke seg \u00e9n overordnet ting. Tekstforfattere ikke er kreditert p\u00e5 Nordavind, nettopp fordi mange av l\u00e5tene best\u00e5r av tekster l\u00e5nt fra andre som ikke er kreditert. Dette stemmer ogs\u00e5 godt overens med noe Nagell sier i kommentarsporet til l\u00e5ten \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb p\u00e5 Isengards album <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em>:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Lyrics again taken from Norwegian poets, so they will not be printed. There is a reason why I chose to just have two lyrics printed on this album. So, you gotta respect that, and I gotta respect my choice from back then too.<\/p>\n<cite><em>Isengard, H\u00f8stm\u00f8rke (1995), kommentarsporet til \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Heller ikke p\u00e5 <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> er tekstforfatterne kreditert, og kun to av tekstene er trykket p\u00e5 omslaget, nemlig de Nagell har skrevet selv. Det er alts\u00e5 overveiende sannsynlig at de samme vurderingene l\u00e5 til grunn for frav\u00e6ret av tekster og tekstkrediteringer p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 side 7 i heftet er det et bilde av en m\u00e5ne eller sol, delvis dekket av skyer med flere grantopper foran. I tekst er det skrevet de krediteringene jeg har gjennomg\u00e5tt tidligere.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"572\" height=\"572\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1064\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-1.jpg 572w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-1-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_07-1-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 572px) 100vw, 572px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 7 i CD-heftet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Side 8 viser et utsnitt av en tegning laget av Christian Krogh, hentet fra H\u00e5kon den godes saga i Snorre Sturlasons <em>Heimskringla<\/em>.<sup data-fn=\"e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76\" class=\"fn\"><a href=\"#e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76\" id=\"e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76-link\">26<\/a><\/sup> Tegningen viser Asbj\u00f8rn fra Medalhus (Melhus) i Gauldalen st\u00e5 opp foran kong H\u00e5kon i Frostating med sine bondekollegaer bak seg. Og igjen skal vi bore litt dypere. For hvorfor valgte Storm \u00e5 ha en tegning av Asbj\u00f8rn fra Medalhus, hentet fra Snorre, p\u00e5 siste side av heftet p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>?<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"561\" height=\"557\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_08.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1065\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_08.jpg 561w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_08-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_08-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 561px) 100vw, 561px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995), s. 8 i CD-heftet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"612\" height=\"916\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Snorre_Sturluson-Christian_Krohg.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1183\" style=\"aspect-ratio:0.7168458781362007;width:299px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Snorre_Sturluson-Christian_Krohg.jpg 612w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Snorre_Sturluson-Christian_Krohg-200x300.jpg 200w\" sizes=\"auto, (max-width: 612px) 100vw, 612px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Snorre Sturlason (1178\/79\u20131241). Tegning av Christian Krogh fra <em>Heimskringla<\/em>, 1899-versjonen. Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"asbjorn-fra-medalhus\">Asbj\u00f8rn fra Medalhus<\/h3>\n\n\n\n<p>Som vi allerede har sett s\u00e5 hyller Storm b\u00f8ndene fra V\u00e5g\u00e5, Lesja og Lom som reiser seg og st\u00e5r opp mot de skotske inntrengerne. Asbj\u00f8rn fra Medalhus st\u00e5r ogs\u00e5 opp, og det mot selveste kongen, H\u00e5kon I den gode Adalsteinsfostre (918\u2013961), yngste s\u00f8nn av Harald H\u00e5rfagre og Tora Mosterstong.<\/p>\n\n\n\n<p>H\u00e5kon ble fostret opp og gikk i l\u00e6re i England hos kong Adalstein (Aethelstan). Der ble han d\u00f8pt, og da han vendte hjem til Norge i femten\u00e5rsalderen var det med kristendommen godt plantet i sjelen. Likevel er han fremstilt i ettertiden som en som gikk tilbake til hedendommen. Dette kommer av noen episoder i Tr\u00f8ndelag en gang mellom 950\u2013954, da H\u00e5kon bes\u00f8kte stormannen Sigurd jarl, og det ble satt ting. Kort fortalt blir H\u00e5kons kristne tro satt p\u00e5 pr\u00f8ve av de tr\u00f8nderske hedningene.<\/p>\n\n\n\n<p>I sin \u00e5pningstale p\u00e5 Frostating sier kong H\u00e5kon if\u00f8lge Snorre:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>at det var hans bud og b\u00f8nn til b\u00f8nder og bumenn, storfolk og sm\u00e5folk, og hele almuen, unge og gamle, rik og fattig, kvinner og karer, at alle mennesker skulle la seg d\u00f8pe og tro p\u00e5 \u00e9n gud, Kristus, Marias s\u00f8nn, og vende seg bort fra all bloting og hedenske guder, holde helg hver sjuende dag fra all slags arbeid og faste hver sjuende dag.<\/p>\n<cite><em>Sturlason (1980), s. 91.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Men da ble det stor uro blant b\u00f8ndene p\u00e5 tinget. Snorre skriver videre:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Asbj\u00f8rn fra Medalhus (Melhus) i Gauldalen sto opp og svarte p\u00e5 talen, han sa: \u00abVi b\u00f8nder, kong H\u00e5kon, trodde det,\u00bb sa han, \u00abdengang du hadde holdt ting f\u00f8rste gang her i Trondheimen, og vi hadde tatt deg til konge og f\u00e5tt odelen v\u00e5r av deg, at vi hadde grepet himmelen med hendene. Men n\u00e5 vet vi ikke lenger hvordan det er, om vi har f\u00e5tt friheten av deg, eller om du n\u00e5 har tenkt \u00e5 trellbinde oss om igjen p\u00e5 denne underlige m\u00e5ten, at vi skulle g\u00e5 fra den tro som fedrene har hatt f\u00f8r oss og alle v\u00e5re forfedre, f\u00f8rst i brennalderen og n\u00e5 i haugalderen; de var mye gjevere menn enn vi er, men denne troen har hjulpet oss ogs\u00e5. Vi har vist deg s\u00e5&nbsp; stor hengivenhet at vi har latt deg f\u00e5 r\u00e5 med oss i alt som gjelder lover og landsrett. Det er n\u00e5 v\u00e5r vilje \u00e5 holde de lover som du satte for oss her p\u00e5 Frostating, og som vi var enige i, og b\u00f8ndene samtykker i dette; vi vil alle f\u00f8lge deg og ha deg til konge s\u00e5 lenge det lever \u00e9n igjen av de b\u00f8ndene som er her p\u00e5 tinget n\u00e5, hvis du, konge, vil fare fram med m\u00e5te og ikke kreve mer av oss enn det vi kan gj\u00f8re for deg, og som ikke er ugj\u00f8rlig. Men dersom du setter s\u00e5 mye inn p\u00e5 denne saken at du vil bruke vold og makt mot oss, da er vi b\u00f8nder blitt enige om at vi vil skille oss fra deg alle sammen og en annen h\u00f8vding, som vil hjelpe oss til \u00e5 f\u00e5 ha v\u00e5r tro i fred slik som vi vil. N\u00e5, konge, skal du velge her f\u00f8r tinget er slutt.\u00bb Til denne talen ropte b\u00f8ndene h\u00f8yt opp og sa at slik skulle det v\u00e6re.<\/p>\n<cite><em>Sturlason (1980), s. 91\u201392.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Etter at tinget oppl\u00f8ses med en skj\u00f8r enighet bruker b\u00f8ndene h\u00f8sten og vinteren p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kong H\u00e5kon til \u00e5 blote \u2013 alts\u00e5 ofre p\u00e5 hedensk vis \u2013 og spise hestekj\u00f8tt. Spising av hestekj\u00f8tt var forbudt i den katolske kirke allerede fra f\u00f8rste halvdel av 700-tallet fordi det var knyttet til germanernes hedenske ritualer.<sup data-fn=\"ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e\" class=\"fn\"><a href=\"#ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e\" id=\"ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e-link\">27<\/a><\/sup> Til slutt \u00e5t kongen motvillig noen biter med hestelever og \u00abdrakk alle de minner som b\u00f8ndene skjenket i for ham uten \u00e5 sl\u00e5 kors over dem\u00bb.<sup data-fn=\"b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25\" class=\"fn\"><a href=\"#b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25\" id=\"b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25-link\">28<\/a><\/sup> S\u00e5 reiste kongen forbistret fra Tr\u00f8ndelag.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1618\" height=\"1360\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1081\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16.png 1618w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16-300x252.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16-1024x861.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16-768x646.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16-1536x1291.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.23.16-1200x1009.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1618px) 100vw, 1618px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Sturlason (1980), s. 90\u201391.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00c5rsaken til at tr\u00f8nderne med Asbj\u00f8rn fra Melhus i spissen fikk tvunget kongen i kne var ikke bare Sigurd jarls iherdige diplomati, men ogs\u00e5 at dette var handlekraftige h\u00f8vdinger som rundt juletider en gang i \u00e5rene 950\u201354 bestemte seg for \u00e5 \u00f8delegge kristendommen og f\u00e5 kongen til \u00e5 blote:<sup data-fn=\"19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf\" class=\"fn\"><a href=\"#19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf\" id=\"19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf-link\">29<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Uttr\u00f8nderne seilte med fire skip s\u00f8r til M\u00f8re, og der drepte de tre prester og brente tre kirker, og s\u00e5 seilte de hjem.<\/p>\n<cite><em>Sturlason (1980), s. 93.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"424\" height=\"580\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/photo01.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1190\" style=\"width:212px;height:290px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/photo01.jpg 424w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/photo01-219x300.jpg 219w\" sizes=\"auto, (max-width: 424px) 100vw, 424px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes. Foto: burzum.org.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Det er besn\u00e6rende at denne m\u00e5ten \u00e5 bekjempe kristendommen p\u00e5, bortsett fra prestedrapene, er den samme deler av svartmetallmilj\u00f8et \u2013 men ikke Nagell eller Wongraven vel og merke \u2013 valgte seg. Og den som ledet an her var svartmetallens Asbj\u00f8rn fra Melhus, nemlig Varg \u00abGreven\u00bb Vikernes. Han startet nedbrenningen av kirker i Norge den 27. mai 1992 da han fors\u00f8kte \u00e5 brenne ned Storetveit kirke i Bergen. Han lyktes med \u00e5 brenne ned Holmenkollen kapell i Oslo, Skjold kirke i Vindafjord ved Haugesund, og kronet verket med \u00e5 brenne ned \u00c5sane kirke i Bergen julaften 1992. Han var mistenkt, men ikke d\u00f8mt for \u00e5 ha brent ned Fantoft stavkirke i Bergen. Det var den f\u00f8rste kirken som brant ned til grunnen, p\u00e5 den ikke tilfeldig valgte datoen 06.06.92.<\/p>\n\n\n\n<p>Asbj\u00f8rn fra Melhus st\u00e5r opp mot overmakten og forsvarer den gamle norr\u00f8ne hedenske troen p\u00e5 vegne av b\u00f8ndene. Dette er alts\u00e5 grunnen til at han er avbildet p\u00e5 Storms album <em>Nordavind<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Under tegningen av Asbj\u00f8rn fra Melhus p\u00e5 side 8 i heftet p\u00e5 albumet <em>Nordavind<\/em> st\u00e5r det \u00abHans grimme sinn skulle vise dem at nors\u00f8nn han har nok av t\u00e6l\u00bb skrevet i versaler p\u00e5 bl\u00e5 bunn i skrifttypen San Marco Roman. Denne setningen er tatt fra l\u00e5ten \u00abNoregsgard\u00bb p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. \u00abNoregsgard\u00bb binder sammen Asbj\u00f8rn fra Melhus\u2019 tale mot kongemakten og kristendommen, b\u00f8ndene fra V\u00e5g\u00e5, Lesja og Lom som reiser seg og st\u00e5r opp mot de skotske inntrengerne, og svartmetallens kamp mot f\u00f8lelsesl\u00f8s rasjonalisme og utvannet sekularisert kristendom, sm\u00e5borgerlig konformitet og ufri moralisme i et samfunn i verdimessig forfall. Mer om \u00abNoregsgard\u00bb senere.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter denne nitidige gjennomgangen av omslag og hefte p\u00e5 Nordavind, er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 gjennom l\u00e5tene p\u00e5 Storms album <em>Nordavind<\/em>. Det som mangler p\u00e5 omslaget er tekstene til l\u00e5tene. Vi vet at flere av l\u00e5tene er bygget p\u00e5 kjente folketoner, men vi vet ogs\u00e5 at flere av l\u00e5tene er avvikende fra originalen, med flere tilf\u00f8yelser av Storm. Vi vet ogs\u00e5 at det ofte finnes flere ulike versjoner av folketonene, avhengig av n\u00e5r teksten er hentet fra og fra hvilken utgiver, noe som gj\u00f8r arbeidet med \u00e5 lokalisere avvikene st\u00f8rre. Men vi f\u00e5r gj\u00f8re et fors\u00f8k.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"latene\">L\u00e5tene<\/h2>\n\n\n\n<p>En av mine motivasjoner for \u00e5 dykke ned i l\u00e5tene til Storms <em>Nordavind<\/em> er som nevnt at det er uklart for de fleste den egentlige miksen av folketoner og eget tillagt materiell fra Storms side som er p\u00e5 utgivelsen. En annen motivasjon er at siden tekstene ikke er trykket p\u00e5 omslaget til Nordavind, s\u00e5 eksisterer det flere feilaktige versjoner av tekstene p\u00e5 Internett. Faktisk er det slik at det ikke eksisterer noen riktige versjoner p\u00e5 nett, og en av grunnene er et feilene kopieres fra tjeneste til tjeneste, en annen er at de som skriver inn tekstene i mange tilfeller ikke kan godt nok norsk. I l\u00f8pet av det f\u00f8lgende skal jeg i alle fall f\u00e5 rettet opp i de aller fleste av feilene p\u00e5 tekstene. En tredje \u00e5rsak til at jeg \u00f8nsker \u00e5 dykke ned i tekstene er at det er interessant fra et kulturhistorisk perspektiv hvorfor det akkurat var disse l\u00e5tene Storm valgte seg ut.<\/p>\n\n\n\n<p>Gjennom arbeidet med denne teksten har jeg hatt en hypotese om at det samlede tekstkorpus har v\u00e6rt \u00e5 finne samlet i en visebok som Storm har benyttet seg av, enten som noe de har b\u00e5ret med seg fra skolen \u2013 viser hadde p\u00e5 den tiden Storms medlemmer vokste opp en stor plass i musikk- og norskundervisningen \u2013 eller som noe de har f\u00e5tt tak i og unders\u00f8kt senere. Tilgangen p\u00e5 visetekster var p\u00e5 denne tiden utelukkende via b\u00f8ker \u2013 Internett var enn\u00e5 ikke p\u00e5 plass i utbredt grad \u2013 noe som betyr at Storm enten har plukket viser fra et begrenset antall kilder, eller har hatt en st\u00f8rre boksamling \u00e5 plukke fra. Det har ikke lykkes meg \u00e5 finne \u2013 selv etter utallige s\u00f8k p\u00e5 Nasjonalbibliotekets sider \u2013 \u00e5 finne \u00e9n kilde som rommer alle l\u00e5tene p\u00e5 Nordavind, noe som tyder p\u00e5 at de har plukket l\u00e5tene fra flere kilder, uten at jeg kan peke endelig p\u00e5 hvilke disse er. Men skriveformen p\u00e5 en del av l\u00e5tene avsl\u00f8rer noe om kildene, og det er i stor grad mer moderne viseb\u00f8ker som nok har v\u00e6rt brukt som kilder.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Nordavind<\/em> er ikke tilgjengelig p\u00e5 verken Spotify eller iTunes, men kan lyttes til p\u00e5 YouTube om man s\u00f8ker den frem der.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"storm-nordavind-1995\">Storm, <em>Nordavind<\/em> (1995)<\/h4>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table is-style-regular\"><table><thead><tr><th class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">#<\/th><th class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">L\u00e5t<\/th><th class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Skrevet av <\/th><th class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Vokal<\/th><th class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Lengde<\/th><\/tr><\/thead><tbody><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">1<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Innferd<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Instrumental<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">1:36<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">2<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Mellom Bakkar Og Berg<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Ny Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell, Ruesl\u00e5tten, Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">2:43<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">3<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Haavard Hedde<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">3:19<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">4<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Villemann<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Ny Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell, Ruesl\u00e5tten, Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">2:14<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">5<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagellstev<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Herr Nagell<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">1:03<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">6<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Oppi Fjellet<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Ny Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">4:02<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">7<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Langt Borti Lia<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Ny Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell, Ruesl\u00e5tten, Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">7:15<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">8<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Lokk<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Kari Ruesl\u00e5tten<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Kari Ruesl\u00e5tten<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">0:54<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">9<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Noregsgard<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Herr Nagell, S. Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Nagell, Ruesl\u00e5tten, Wongraven<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">8:13<\/td><\/tr><tr><td class=\"has-text-align-center\" data-align=\"center\">10<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Utferd<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">S. Wongraven, Ny Trad.<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">Instrumental<\/td><td class=\"has-text-align-left\" data-align=\"left\">1:58<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p>Aller f\u00f8rst en kort kommentar til tittelen <em>Nordavind<\/em>. For det f\u00f8rste spiller den godt opp mot navnet p\u00e5 bandet, nemlig Storm. For det andre har tittelen det samme siktem\u00e5let som Darkthrones tittel <em>A Blaze In The Northern Sky<\/em> (1992), nemlig \u00e5 fortelle at noe nytt og viktig kommer fra nord; implisitt det norr\u00f8ne og svartmetallen selv.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"innferd\">Innferd<\/h3>\n\n\n\n<p>\u00abInnferd\u00bb er den f\u00f8rste l\u00e5ten p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. Den har en lengde p\u00e5 1:36 minutter, og er en instrumental introduksjon laget av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven. Lyden av et sus, en storm, ligger under de enkle tonene laget p\u00e5 synthesizer som utgj\u00f8r \u00abInnferd\u00bb. Stormen synes \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av havet, men er ellers ubestemmelig. Lyden fra synthesizeren har en klang som er melankolsk, noe som forsterkes av de mellomlange tonene og det rolige tempoet, og likner den klangen som ligger i folketonene, selv om det er tydelig at de er laget p\u00e5 et syntetisk instrument, og ikke er angitt som en opprinnelig folketone.<\/p>\n\n\n\n<p>I det den siste tonen svinner hen starter neste l\u00e5t rett p\u00e5 med langt mer tr\u00f8kk.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"mellom-bakkar-og-berg\">Mellom bakkar og berg<\/h3>\n\n\n\n<p>Tradisjonsl\u00e5ten \u00abMellom bakkar og berg\u00bb er den andre l\u00e5ten p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. Det er en stolt hyllest til Norge og det t\u00f8ffe landet som nordmannen har som hjem.<\/p>\n\n\n\n<p>I Storms versjon har l\u00e5ten en lengde p\u00e5 2:43. Alle tre, Nagell, Ruesl\u00e5tten og Wongraven er oppf\u00f8rt som sangere. Wongraven st\u00e5r oppgitt som komponist, etter uttrykket \u00abNy Trad.\u00bb. Dette uttrykket er brukt flere steder p\u00e5 Nordavind og peker muligens p\u00e5 at det er en tradisjonsrik folketone av nyere dato hvor opphavsperson er kjent, i motsetning til \u00abHaavard Hedde\u00bb som er merket med \u00abTrad.\u00bb. Dette skal vise seg ikke \u00e5 v\u00e6re gjennomf\u00f8rt konsekvent. Det er heller ikke slik at de l\u00e5tene hvor teksten er justert har f\u00e5tt merkelappen \u00abNy Trad.\u00bb, mens de som har tekster som ikke er justert har f\u00e5tt merkelappen \u00abTrad.\u00bb Det hele virker dermed litt tilfeldig.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"682\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-682x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1090\" style=\"width:201px;height:286px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-682x1024.jpg 682w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-200x300.jpg 200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-768x1154.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-1022x1536.jpg 1022w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-1363x2048.jpg 1363w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-1200x1803.jpg 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-1980x2975.jpg 1980w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Ivaraasen2-scaled.jpg 1704w\" sizes=\"auto, (max-width: 682px) 100vw, 682px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Ivar Aasen (1813\u20131896). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"205\" height=\"323\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Lindeman_Ludvig_Mathias.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1088\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Lindeman_Ludvig_Mathias.jpg 205w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Lindeman_Ludvig_Mathias-190x300.jpg 190w\" sizes=\"auto, (max-width: 205px) 100vw, 205px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Ludvig Mathias Lindeman (1812\u20131887). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I dette tilfellet er det Ludvig Mathias Lindeman (1812\u20131887) som har komponert l\u00e5ten som han kalte \u00abMellom bakkar og berg\u00bb i 1871. Melodien er komponert til diktet \u00abNordmannen\u00bb av Ivar Aasen. Aasen skrev fem versjoner av diktet fra 1863 f\u00f8r det fant sin endelige form i 1875. Aasen \u00f8nsket selv at melodien \u00abDei skal alltid klaga og kyta\u00bb skulle akkompagnere diktet. Det tonsatte diktet kalte han for \u00abNordmannen\u00bb etter diktet. Ivar Aasens melodi var den mest vanlige frem til 1960\u201370-tallet, f\u00f8r Lindemans melodi tok over. Og det var alts\u00e5 den som fant veien inn p\u00e5 Storms album <em>Nordavind<\/em> 120 \u00e5r senere.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes en rekke ulike versjoner av Ivars Aasens \u00abNordmannen\u00bb som nevnt. En del av versene som ikke kom med i den endelige versjonen fra 1875 har fortsatt \u00e5 v\u00e6re i bruk. Som Wikipedia skriver:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Noen av de mindre kjente versene er fremdeles brukt av Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Norsk M\u00e5lungdom, R\u00f8d Ungdom og Natur og Ungdom. Spesielt den siste av disse strofene ble brukt under folkeavstemningen om medlemskap i EU i 1994.<\/p>\n<cite><em>Wikipedia: <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Nordmannen\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Nordmannen<\/a>.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det finnes ogs\u00e5 en rekke ulike versjoner med ulike rettskrivningsnormer opp gjennom \u00e5rene. Jeg har funnet en versjon modernisert av Ivar Grimstad og Terje Aarset<sup data-fn=\"46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f\" class=\"fn\"><a href=\"#46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f\" id=\"46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f-link\">30<\/a><\/sup> som passer godt med det Nagell, Ruesl\u00e5tten og Wongraven synger.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi legger raskt merke til at Storm har forandret det nest siste verset radikalt, og kuttet ut det femte og siste. Det som er forskjellig mellom de to tekstene er markert med uthevet skrift.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abMellom bakkar og berg\u00bb\nStorm\n\n\nMellom bakkar og berg utmed havet\nheve nordmannen fenge sin heim,\nder han sj\u00f8lv heve tuftene grave\nog sett sj\u00f8lv sine hus opp\u00e5 deim.\n&nbsp;\nHan s\u00e5g ut p\u00e5 dei steinute strender;\ndet var ingen som der hadde bygt.\n\u201dLat oss rydja og byggja oss grender,\nog so eiga me rudningen trygt.\u201d\n&nbsp;\nHan s\u00e5g ut p\u00e5 det b\u00e5rute havet,\nder var ruskut \u00e5 leggja utp\u00e5;\nmen der leikade fisk nedi kavet,\nog den leiken, den ville han sj\u00e5.\n\n<strong>Hill nordmann!<\/strong>\n<strong>Hill nordmann!<\/strong>\n<strong>Hill nordmann!<\/strong>\n\nFram p\u00e5 vetteren stundom han tenkte:\n<strong>Giv eg var her til evig tid<\/strong>\n<strong>Og n\u00e5r nordljoset skinner fr\u00e5 oven<\/strong>\n<strong>blir hans st\u00e5lhjerte fylt med grusomt savn.<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abNordmannen\u00bb \/ \u00abMellom bakkar og berg\u00bb&nbsp;\nIvar Aasen \/ Ludvig M. Lindeman\n\nMellom bakkar og berg utmed havet\nheve nordmannen fenge sin heim,\nder han sj\u00f8lv heve tuftene grave\nog sett sj\u00f8lv sine hus opp\u00e5 deim.\n&nbsp;\nHan s\u00e5g ut p\u00e5 dei steinute strender;\ndet var ingen som der hadde bygt.\n\u201dLat oss rydja og byggja oss grender,\nog so eiga me rudningen trygt.\u201d\n&nbsp;\nHan s\u00e5g ut p\u00e5 det b\u00e5rute havet,\nder var ruskut \u00e5 leggja utp\u00e5;\nmen der leikade fisk nedi kavet,\nog den leiken, den ville han sj\u00e5.\n\n\n\n\n\nFram p\u00e5 vetteren stundom han tenkte:\n<strong>Giv eg var i eit varmare land!<\/strong>\n<strong>Men n\u00e5r v\u00e5rsol i bakkane blenkte,<\/strong>\n<strong>fekk han hug til si heimlege strand.<\/strong>\n<strong>&nbsp;<\/strong>\n<strong>Og n\u00e5r liene gr\u00f8nka som hagar,<\/strong>\n<strong>n\u00e5r det laver av blomar p\u00e5 str\u00e5,<\/strong>\n<strong>og n\u00e5r netter er ljose som dagar,<\/strong>\n<strong>kan han ingen stad venare sj\u00e5.<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Mellom tredje og fjerde vers har Storm lagt inn tre repetisjoner av setningen \u00abHill normann!\u00bb. Uttrykket \u00abhill\u00bb har samme opprinnelse som \u00abheil\u00bb og \u00abhel\u00bb som opprinnelig betyr ikke i stykker, uskadd, i stand. Disse uttrykkene kan brukes for \u00e5 uttrykke en lykke\u00f8nskning eller hyllest, som i \u00abhill deg, konge\u00bb, \u00abheil Hitler\u00bb eller \u00abSieg Heil!\u00bb (som betyr \u00abv\u00e6r hilset, seier!\u00bb).<\/p>\n\n\n\n<p>Vidkun Quisling innf\u00f8rte under krigen det som er betegnet som \u00abromersk hilsen\u00bb, med armen hevet i 45 grader med h\u00e5ndflaten vendt ned, samtidig som man sier \u00abheil og s\u00e6l\u00bb, som betyr \u00abfrisk og lykkelig\u00bb. Det er igjen \u00e5penbart at Storm lefler med farlig ideologisk stoff. Dette forsterkes av at setningen \u00abHill normann!\u00bb repeteres tre ganger, noe som var antallet ganger Hitler krevde at man ropte \u00abSieg Heil!\u00bb p\u00e5 de store nazist-folkem\u00f8tene.<\/p>\n\n\n\n<p>Igjen antar jeg at dette utropet er ment som en gammel hyllest fra f\u00f8r den ble tilsmusset av fascistisk tankegods, men jeg kan ikke finne noen bruk av \u00abhill\u00bb eller \u00abheil\u00bb eller \u00abhail\u00bb i Snorres <em>Heimskringla<\/em> (<em>Kongesagaer<\/em>). Det finnes dog to instanser av \u00abHill deg, konge\u00bb i <em>Ringenes herre<\/em>-bindet <em>Atter en konge<\/em>. Og J. R. R. Tolkien har hatt en stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 den norske svartmetallens id\u00e9univers.<\/p>\n\n\n\n<p>Nagells soloprosjekt Isengard er kalt opp etter Tolkiens fiktive sted Isengard, i nyere tid oversatt med \u00abJarnagard\u00bb p\u00e5 norsk, som betyr en innhegning av jern. Isengard ligger i utkanten av Rohan, og best\u00e5r av en stor ring av stein med det h\u00f8ye t\u00e5rnet Orthanc i sentrum. Her bor trollmannen Sarumann som har g\u00e5tt over til den onde fienden Sauron. Isengard er tolket som et industrialisert helvete for \u00e5 illustrere det ondes homogenitet i kontrast til de friere natursamfunnene i Midgard.<sup data-fn=\"70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6\" class=\"fn\"><a href=\"#70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6\" id=\"70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6-link\">31<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>At Storms \u00ab<em>Hill nordmann!<\/em>\u00bb er en \u00e6rb\u00f8dig hilsen til nordmannen er hevet over enhver tvil, men at det ogs\u00e5 er tillagt for \u00e5 provosere synes n\u00e6rliggende \u00e5 tenke.<\/p>\n\n\n\n<p>Storm velger \u00e5 bruke kun f\u00f8rste linjen av Ivar Aasens nest siste vers, den som heter \u00abFram p\u00e5 vetteren stundom han tenkte:\u00bb, og hvor \u00abvetteren\u00bb betyr \u00abvinteren\u00bb, f\u00f8r de legger til tre nye egne linjene: \u00abGiv eg var her til evig tid \/ Og n\u00e5r nordljoset skinner fr\u00e5 oven \/ blir hans st\u00e5lhjerte fylt med grusomt savn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Disse linjene erstatter Aasens lengt mot sydligere str\u00f8k og varme, samt det som setter han p\u00e5 andre tanker, nemlig den nordlige v\u00e5rens lyse dager med blomster og gress som gr\u00f8nnes. Svartmetallerne i Storm kunne jo ikke ha med en lengt mot lyset. Nordlys og kulde er mer enn nok, og passer langt bedre inn i deres ideologiske univers.<\/p>\n\n\n\n<p>Men hvilket savn er det egentlig nordmannens st\u00e5lhjerte fylles av if\u00f8lge Storm? Det synes \u00e5 v\u00e6re savnet av det egentlige og stolte jordbundne livet forut for kristendommens overtakelse og p\u00e5f\u00f8lgende fremmedgj\u00f8ring av den norr\u00f8ne tradisjonen. Her dykker vi rett inn i det som er kalt svartmetallens millenarisme, alts\u00e5 en tro p\u00e5 en tidligere gullalder for den ekte hedenske nordmannen som man lengter tilbake til og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjenopprettet.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"400\" height=\"400\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3340072-1360077116-1919.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1095\" style=\"width:300px;height:300px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3340072-1360077116-1919.jpg 400w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3340072-1360077116-1919-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-3340072-1360077116-1919-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Glittertind, <em>Evige Asatro<\/em> (2004). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Bandet Glittertind, som p\u00e5 den tiden var et soloprosjekt, har ogs\u00e5 spilt inn en folk metall-versjon av \u00abMellom bakkar og berg\u00bb. Torbj\u00f8rn Sandvik benytter seg av Ivar Aasens tekst, men repeterer f\u00f8rsteverset til slutt i l\u00e5ten, og Aasens opprinnelige tittel \u00abNordmannen\u00bb p\u00e5 utgivelsen <em>Evige Asatro<\/em> (2004). Glittertind benytter seg ogs\u00e5 av Lindemans melodi, og ikke Aasens foretrukne \u00abDei skal alltid klaga og kyta\u00bb. Vi kan nok med stor sikkerhet si at Glittertinds versjon nok ikke kommer s\u00e5 godt ut gitt Nagells strenge definisjon p\u00e5 hva som er god folk metall og hva som er d\u00e5rlig folk metall. Glittertinds versjon er en noe sjell\u00f8s heavy rock-versjon av folketonen. Men s\u00e5 skal man jo alltid klage og syte.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"haavard-hedde\">Haavard Hedde<\/h3>\n\n\n\n<p>\u00abHaavard Hedde\u00bb er den tredje l\u00e5ten p\u00e5 Storms <em>Nordavind<\/em>. Den er i Storms versjon 3:19 lang, og har oppgitt Nagell p\u00e5 vokal. Kilden til musikken er oppgitt som \u00abTrad.\u00bb i tillegg til arbeidet Wongraven har gjort med tilpasninger til moderne instrumenter. Denne folkevisen er ogs\u00e5 viden kjent, og sunget av mange p\u00e5 skolen. Jeg husker selv den gjorde et stort inntrykk p\u00e5 meg. Melodien er en gammel folkemelodi uten oppgitt opphav, men teksten skal muligens v\u00e6re gjort av H\u00e5vard Hedde selv, eller Haavard Folkesson Helle som han het. \u00abHelle\u00bb uttales \u00abHedde\u00bb p\u00e5 vallem\u00e5l, det m\u00e5let de snakket p\u00e5 f\u00f8destedet hans i Valle prestegjeld i Setesdal.<\/p>\n\n\n\n<p>Han ble f\u00f8dt i 1758 og d\u00f8de i 1802. Han druknet nord i Bygland da han var p\u00e5 vei for \u00e5 bes\u00f8ke jenta han en gang fridde til og som valgte en annen over han. Og det er nettopp dette tragiske i livet til H\u00e5vard som folkevisen skildrer. Eller som Landstad (1853) skriver:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Visen beskriver en sand Tildragelse. H\u00e5vard Helle, en S\u00e6bygg, tog sig saa n\u00e6r af at hans Elskede foretrak en Anden for ham, at han siden, som der fort\u00e6lles, blev et ulykkeligt Menneske.<\/p>\n<cite><em>Landstad (1853), s. 724.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det er en ting til som er interessant med hendelser i Haavard Folkesson Helles liv i denne sammenhengen. Han ble innrullert i det 2. r\u00e5byggelagske kompani i det 1. vesterlenske infanteriregiment i 1778. Fra samme kilde vet vi at deserterte han 19. september 1788.Etter ti \u00e5r i tjeneste forlot Haavard alts\u00e5 kompaniet for \u00e5 drive med skogsarbeid i Krager\u00f8, og dette uten kapteinens tillatelse. Kompaniet skulle akkurat da til \u00e5 marsjere til Sverige for \u00e5 delta i den s\u00e5kalte tytteb\u00e6rkrigen, det lite flatterende navnet p\u00e5 et felttog der Danmark-Norge fors\u00f8kte \u00e5 invadere Sverige i 1788. Det er jo litt interessant at det b\u00e5de i \u00abSinclairsvise\u00bb og i \u00abH\u00e5vard Hedde\u00bb er et felttog til Sverige involvert.<sup data-fn=\"5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab\" class=\"fn\"><a href=\"#5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab\" id=\"5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab-link\">32<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes en hel rekke versjoner av denne visen med vekslende antall vers, samt ulike versjoner skrevet under ulike rettskrivningsnormer. Flere steder heter den ogs\u00e5 \u00abE heiter H\u00e5vard Hedde\u00bb og ikke kun \u00abH\u00e5vard Hedde\u00bb. Den versjonen som ligger tettest opp til den versjonen Storm har brukt er \u00e5 finne i Askeland, Askeland &amp; Knudsen (1986), s. 148. S\u00e6rlig siste linje i siste refreng er verdt \u00e5 merke seg her, siden det avviker fra siste linje i de andre refrengene i denne versjonen: \u00abho sveik meg likevel\u00bb. Storm gjentar denne linjen \u00e9n gang til p\u00e5 slutten av sin versjon. Ellers er Storms versjon helt lik referanseversjonen.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abHaavard Hedde\u00bb\nStorm\n\nEg heiter H\u00e5vard Hedde og er so ven ein kar; no vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nEg heiter H\u00e5vard Hedde og bur oppunder nut; no vil eg bort og gifta meg, eg vil kje ganga gut.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n&nbsp;\nGarden den er liten, men skogen, den er god; der heve eg to furer, og dei skal st\u00e5 i ro.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nN\u00e5r borni dei vert mange, og skuldi aukar p\u00e5, so h\u00f8gg eg ned den eine, den andre ho lyt st\u00e5.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nMen n\u00e5r me verte gamle, og kvar skal hava sitt,\ns\u00e5 h\u00f8gg eg ned den andre, og d\u00e5 er skogen kvitt.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nDet var no ikkje undrands at H\u00e5vard totte vondt. Han reiste ifr\u00e5 Lanjei den m\u00f8rke haustenott.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nHan reiste ifr\u00e5 Lanjei, og d\u00e5 var jenta fest,\nmen det var med ein annan, det hev han trega mest.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova \u2013 ho sveik meg likevel.\n\n<strong>Ho sveik meg likevel.<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abH\u00e5vard Hedde\u00bb\nFolkevise\n\nEg heiter H\u00e5vard Hedde og er so ven ein kar; no vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nEg heiter H\u00e5vard Hedde og bur oppunder nut; no vil eg bort og gifta meg, eg vil kje ganga gut.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n&nbsp;\nGarden den er liten, men skogen, den er god; der heve eg to furer, og dei skal st\u00e5 i ro.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nN\u00e5r borni dei vert mange, og skuldi aukar p\u00e5, so h\u00f8gg eg ned den eine, den andre ho lyt st\u00e5.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nMen n\u00e5r me verte gamle, og kvar skal hava sitt,\ns\u00e5 h\u00f8gg eg ned den andre, og d\u00e5 er skogen kvitt.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nDet var no ikkje undrands at H\u00e5vard totte vondt. Han reiste ifr\u00e5 Lanjei den m\u00f8rke haustenott.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.\n\nHan reiste ifr\u00e5 Lanjei, og d\u00e5 var jenta fest,\nmen det var med ein annan, det hev han trega mest.\n\u2013 Eg bur oppunder fjell, og jenta hev eg lova \u2013 ho sveik meg likevel.<\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Det er vanskelig \u00e5 si hvorfor Storm valgte \u00e5 ha med seg denne folkevisen p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>. Trolig legger de mer vekt p\u00e5 det faktum at H\u00e5vard Hedde bodde oppunder fjell, enn at han ble sviktet av kj\u00e6resten sin. Den dr\u00f8mmen han b\u00e6rer p\u00e5 er igjen jordn\u00e6r og rotnorsk, samtidig som det er en beskrivelse av livets gang. S\u00e5 blir han likevel sveket.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig er det jo mulig \u00e5 trekke tolkningen lenger og se p\u00e5 denne svikefulle jenta som en personifisering av kristendommen. I denne tolkningen er det kristendommen som sviker nordmannen som klorer seg fast opp under nut, og som ikke f\u00e5r det livet han dr\u00f8mmer om. Kristendommen tar fra ham det livet han \u00f8nsket seg.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"598\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-498669-1264190609.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1099\" style=\"width:300px;height:299px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-498669-1264190609.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-498669-1264190609-300x300.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-498669-1264190609-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">SunnO))), <em>White1<\/em> (2003). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00abH\u00e5vard Hedde\u00bb er blitt spilt inn ogs\u00e5 av det eksperimentelle metall- og elektronikabandet SunnO))) under tittelen \u00abThe Gates of Ballard\u00bb p\u00e5 utgivelsen <em>White1<\/em> fra 2003.<sup data-fn=\"ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad\" class=\"fn\"><a href=\"#ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad\" id=\"ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad-link\">33<\/a><\/sup> Det er interessant at SunnO))) uttaler b\u00e5de \u00abheiter\u00bb og \u00abven\u00bb p\u00e5 samme avvikende m\u00e5te som Nagell gj\u00f8r p\u00e5 Storms versjon. Han uttaler det feilaktig \u00abheit<strong>a<\/strong>r\u00bb og \u00abve<strong>i<\/strong>n\u00bb, og det samme gj\u00f8r SunnO))) selv om teksten de oppgir p\u00e5 Bandcamp-siden til utgivelsen er riktig skrevet.<sup data-fn=\"f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6\" class=\"fn\"><a href=\"#f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6\" id=\"f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6-link\">34<\/a><\/sup> Dette kan tyde p\u00e5 at SunnO))) absolutt har lyttet til og forholder seg til Storms versjon.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"villemann\">Villemann<\/h3>\n\n\n\n<p>Fjerde l\u00e5ten p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> er \u00abVillemann\u00bb, som er 2:14 minutter lang. Nagell, Wongraven og Ruesl\u00e5tten synger p\u00e5 l\u00e5ten. Den er merket som \u00abNy Trad.\u00bb i <em>Nordavinds<\/em> hefte, med et tillegg av Wongraven. S\u00e5 er den ogs\u00e5 en gammel middelalderballade som g\u00e5r under mange navn og visstnok finnes i over 100 varianter. Merkingen av l\u00e5ten med \u00abNy Trad.\u00bb avviker fra hypotesen om at dette indikerer at l\u00e5ten har en kjent opphavsperson, noe den i dette tilfelle ikke har.<\/p>\n\n\n\n<p>L\u00e5ten er ogs\u00e5 kjent under navnene \u00abGaute og Magnhild\u00bb, \u00abGudmund og Signeliti\u00bb, og \u00abHarpespelet tvingar nykken\u00bb. Mest g\u00e5r den under navnet \u00abVillemann og Magnhild\u00bb eller \u00abVillemann og Magnill\u00bb, men sjelden bare \u00abVillemann\u00bb som p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>.<sup data-fn=\"322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb\" class=\"fn\"><a href=\"#322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb\" id=\"322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb-link\">35<\/a><\/sup> Vi kan jo undre oss over om det er med vilje at Storm har fjernet fokuset p\u00e5 kvinnen i denne fortellingen.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abVillemann og Magnhild\u00bb er en naturmytisk ballade, kan vi lese i Solberg (1999), s. 201:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Visa handlar om ungjenta Magnhild som \u00absl\u00e5r ut sitt h\u00e5r\u00bb og s\u00e5leis er i ferd med \u00e5 gifte seg, men som gr\u00e6t fordi lagnaden har d\u00f8mt henne til \u00e5 falle i elva og drukne. Festarmannen Villemann, som i nokre variantar av visa blir kalla Gaute, sier at ho kan kjenne seg trygg. Han skal byggje bru p\u00e5 stolpar av bly og st\u00e5l, og soldatane hans skal vakte henne n\u00e5r dei rir til bryllaupsfesten. Men midt p\u00e5 brua sn\u00e5var hesten, og Magnhild fell i elva, som lagnaden sp\u00e5dde. Da sender Villemann bod etter harpa si og spelar s\u00e5 kraftfullt at naturen let seg p\u00e5virke, og n\u00f8kken m\u00e5 gi fr\u00e5 seg b\u00e5de Magnhild og dei to systrene hennes som tidlegare har drukna.<\/p>\n<cite><em>Solberg (1999), s. 201\u2013202.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det skal alts\u00e5 st\u00e5 et bryllup mellom de to elskende, Magnhild og Villemann, men Magnhild bare gr\u00e5ter. Hun sier hun kommer til \u00e5 falle i elven og d\u00f8, for det er hun blitt sp\u00e5dd.<\/p>\n\n\n\n<p>Sentralt i denne fortellingen st\u00e5r troen p\u00e5 skjebnen. N\u00f8kken representerer den onde skjebnen. Han er kjent for \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig farlig for unge mennesker i overgangen fra barn til voksen alder. Ved hjelp av en magisk harpe \u2013 et symbol hentet fra det greske sagnet om Orfeus og Evrydike \u2013 klarer Villemann \u00e5 spille kj\u00e6resten sin ut av n\u00f8kkens armer. \u00abElva st\u00e5r dessuten for heidendom og d\u00f8d, ein uinnvigd gravplass\u00bb, skriver Solberg.<\/p>\n\n\n\n<p>Solberg fortsetter med \u00e5 anvende det litter\u00e6re begrepet splitting av selvet som han mener skjer i balladen p\u00e5 flere plan. Magnhild har to s\u00f8stre som n\u00f8kken allerede har tatt. Disse kan ses p\u00e5 som to umodne og mislykkede versjoner av henne selv. Samtidig kan vi se p\u00e5 Villemann og n\u00f8kken som to versjoner av mannsbildet hennes.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00f8kken uttrykker en type forbudt kj\u00e6rlighet som m\u00e5 undertrykkes, mens kj\u00e6rligheten til Villemann er lovlig og sosialt akseptert. Villemann er rik p\u00e5 gods og gull, men det hjelper ikke mot n\u00f8kken. Det gj\u00f8r derimot harpa og musikken, som er et symbol p\u00e5 underkastelse og oppofrende kj\u00e6rlighet. Broen Magnhild m\u00e5 krysse er et symbol p\u00e5 overgangen fra barndom og l\u00f8ssluppenhet, til bryllup og et stabilt samliv. De to s\u00f8strene hennes, alts\u00e5 hennes tidligere selv, lot seg lokke av den forbudte kj\u00e6rligheten (n\u00f8kken), og ville ikke binde seg.<\/p>\n\n\n\n<p>Som alle overgangsriter hvor mye st\u00e5r p\u00e5 spill, s\u00e5 ble overgangen fra ugift til gift kvinne betraktet som en utrygg periode i folketroen, og veien til kirken hvor giftem\u00e5let skulle st\u00e5 var befolket av vesener som kunne skade bruden. I dette tilfellet er det n\u00f8kken som utgj\u00f8r faren. Det er lett \u00e5 lese inn i Magnhilds gr\u00e5t frykten hun har for ikke \u00e5 bli lykkelig og ikke klare bare holde seg til den kommende ektemannen, men falle for fristelsen med andre menn.<\/p>\n\n\n\n<p>Versjonen som Storm har spilt inn skiller seg fra den som er hyppigst trykket i Norge.<sup data-fn=\"e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99\" class=\"fn\"><a href=\"#e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99\" id=\"e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99-link\">36<\/a><\/sup> S\u00e6rlig annerledes er rollen runene har i denne versjonen. Det st\u00e5r: \u00abFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\u00bb. Denne linjen fungerer som refreng og gjentas etter hvert vers i denne versjonen, men ikke i den mest vanlige versjonen.<\/p>\n\n\n\n<p>Espeland, Ressem &amp; Pr\u00f8ysen (2010) p\u00e5peker at i balladespr\u00e5ket betyr runer trolldomskunster. Villemann \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 ta over n\u00f8kkens forf\u00f8rende trolldomskunster, og han gj\u00f8r det ved \u00e5 trollbinde n\u00f8kken med musikk.<\/p>\n\n\n\n<p>If\u00f8lge Espeland, Ressem &amp; Pr\u00f8ysen (2010) lagde Grundtvig en restitusjon av denne visa, og diktet et nytt vers, det siste verset. Dette ble s\u00e5 tatt med i Ole Vigs bok <em>Sange og Rim for det norske Folk<\/em> (1854), og siden da har det v\u00e6rt en del av tradisjonen.<\/p>\n\n\n\n<p>Storm holder seg helt til ordlyden p\u00e5 den versjonen jeg har funnet.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Villemann<\/strong>\u00bb\nStorm\n\nVillemann gjekk seg te storan \u00e5\nHei fagraste lindelauvi alle\nDer han ville gullharpa sl\u00e5\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nVillemann gjenge for straumen \u00e5 st\u00e5\nHei fagraste lindelauvi alle\nMesterleg kunne han gullharpa sl\u00e5\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nHan leika med lente, han leika med list\nHei fagraste lindelauvi alle\nOg fugelen tagna p\u00e5 gr\u00f8nande kvist\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nHan leika med lente, han leika med gny\nHei fagraste lindelauvi alle\nHan leika Magnhild av nykkens arm\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nMen d\u00e5 steig trolli upp or djupaste sj\u00f8\nHei fagraste lindelauvi alle\nDet gjalla i berg og det runga i sky\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nD\u00e5 slo han si harpe til bonns i sin harm\nHei fagraste lindelauvi alle\nOg utvinner krafti av trollenes arm\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne<\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abVillemann og Magnhild\u00bb\nFolketone\n\nVillemann gjekk seg te storan \u00e5\nHei fagraste lindelauvi alle\nDer han ville gullharpa sl\u00e5\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nVillemann gjenge for straumen \u00e5 st\u00e5\nHei fagraste lindelauvi alle\nMesterleg kunne han gullharpa sl\u00e5\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nHan leika med lente, han leika med list\nHei fagraste lindelauvi alle\nOg fugelen tagna p\u00e5 gr\u00f8nande kvist\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nHan leika med lente, han leika med gny\nHei fagraste lindelauvi alle\nHan leika Magnhild av nykkens arm\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nMen d\u00e5 steig trolli upp or djupaste sj\u00f8\nHei fagraste lindelauvi alle\nDet gjalla i berg og det runga i sky\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne\n\nD\u00e5 slo han si harpe til bonns i sin harm\nHei fagraste lindelauvi alle\nOg utvinner krafti av trollenes arm\nFor de runerne de lyster han \u00e5 vinne<\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Vi skal huske, som Mentz Schulerud sier i et gammelt radioopptak p\u00e5 NRK, at:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Naturens store, farlige spillemann, det er hos oss N\u00f8kken \u2013 liksom Pan var det for grekerne. I sagnet er det N\u00f8kken som er l\u00e6remesteren, til ham g\u00e5r spillemannen for \u00e5 fange tonen, men mange er de som blir forhekset av hans d\u00e5rende, kallende strengespill og lar seg rive med ned i str\u00f8mmen, ned i hans v\u00e5te rike. Men da forteller sagnet om mesterspilleren, han som har avlyttet N\u00f8kkens spill og n\u00e5 skaper toner, som overg\u00e5r l\u00e6remesterens; i folkevisen heter denne mesterspilleren Villemann.<\/p>\n<cite><em>I radioprogrammet De ni muser &#8211; Euterpe. Et program om musikkens og sangens muse. Sendt p\u00e5 NRK radio 03.05.1953.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>N\u00f8kken er alts\u00e5 b\u00e5de l\u00e6remester og den som overvinnes av l\u00e6regutten. At det er noe s\u00e6rlig erotisk ved dette er det ingen tvil om. S\u00e5 er det da ogs\u00e5 besn\u00e6rende, n\u00e5r vi minner oss selv p\u00e5 at Wongravens artistnavn er Satyr, og at Pan i den greske mytologien ble ledsaget av satyrer. Et \u00f8nske om \u00e5 fortrylle ved hjelp av musikken er alts\u00e5 helt klart tilstede hos Storm.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel synes denne tolkningen av hvorfor Storm har inkludert \u00abVillemann\u00bb p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> som noe tynn. Kanskje er det runene, alts\u00e5 trolldomskunstene, og interaksjonen med trollene (n\u00f8kken) og deres kunster som appellerte til Nagell og Wongraven, langt mer enn Magnhilds overgangsrituale fra en ugift til gift kvinne. Muligens forklarer det ogs\u00e5 hvorfor Magnhild i stor grad er tatt ut av fortellingen deres, og kun opptrer som en mindre gevinst i leken med den mytiske naturen.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"nagellstev\">Nagellstev<\/h3>\n\n\n\n<p>Femte l\u00e5t p\u00e5 Nordavind er den 1:03 minutter lange \u00abNagellstev\u00bb. Som tittelen indikerer er dette Gylve Fenris Nagells musikalske verk, og han gj\u00f8r selv den vokale jobben. Men teksten, den har han ikke suget fra eget bryst. Den kommer fra \u00abAagots Fjeldsang\u00bb som er skrevet av Henrik Anker Bjerregaard (1790\u20131828).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"275\" height=\"352\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Waldemar_Thrane.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1107\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Waldemar_Thrane.png 275w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Waldemar_Thrane-234x300.png 234w\" sizes=\"auto, (max-width: 275px) 100vw, 275px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Waldemar Thrane (1790\u20131828). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"657\" height=\"802\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Henrik_Anker_Bjerregaard_OB.00109.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1106\" style=\"width:299px;height:371px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Henrik_Anker_Bjerregaard_OB.00109.jpg 657w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Henrik_Anker_Bjerregaard_OB.00109-246x300.jpg 246w\" sizes=\"auto, (max-width: 657px) 100vw, 657px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Henrik Anker Bjerregaard (1792\u20131842). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00abAagots Fjeldsang\u00bb er en del av syngespillet <em>Fjeldeventyret<\/em> i to akter med musikk av Waldemar Thrane (1792\u20131842) og tekst av Henrik Anker Bjerregaard. Stykket ble f\u00f8rste gang oppf\u00f8rt i Oslo i 1825.<sup data-fn=\"11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5\" class=\"fn\"><a href=\"#11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5\" id=\"11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5-link\">37<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Handlingen i stykket avsl\u00f8rer en klassisk forviklingskomedie. Det er omstreifende tyver i nabolaget, og lensmannsfullmektig Mons \u00d8stmoe samler en del b\u00f8nder for \u00e5 arrestere disse. Lensmannens datter, Marie, har ikke mye til overs for sin far lensmannen, og mener han er en storskrytende egoistisk feiging. I slutten av f\u00f8rste akt er vi p\u00e5 en seter hvor budeien Aagot lokker p\u00e5 sine kyr ved \u00e5 synge \u00abAagots fjellsang\u00bb. Samtidig kommer de tre studentene Albek, Finberg og Hansen ned fra fjellet. De blir angrepet av b\u00f8ndene som mener dette er de omstreifende tyvene. Da studentene oppdager at de feilaktig blir tatt for tjuvradder, bestemmer de seg for \u00e5 gj\u00f8re komedie av det hele og lar seg arrestere. Sammen med Aagot blir de tatt med til arresten.<\/p>\n\n\n\n<p>I andre akt er lensmannen godt forn\u00f8yd med at lensmannsfullmektig Mons har fakket tyvene. Lensmannens datter Marie blir imidlertid helt ute av seg over \u00e5 se studenten Albek som en av de arresterte. Hun er nemlig forelsket i ham. Hun blir innviet i sp\u00f8ken av Albek, og lover ikke \u00e5 avsl\u00f8re den. Sorenskriveren i bygda s\u00f8rger for at det blir foretatt forh\u00f8r av arrestantene. F\u00f8rst ute er Finberg som forteller at han heter Ole og kommer fra h\u00f8ylandet. Sorenskriverens konklusjon er \u00e5penbar, her handler det om stortyven Ole H\u00f8iland! Stor blir imidlertid sorenskriverens forskrekkelse da Albek kommer frem. Albek er nemlig hans egen nev\u00f8. Hele sp\u00f8ken blir n\u00e5 avsl\u00f8rt. Studentene truer s\u00e5 med \u00e5 anlegge sak mot lensmannen og hans fullmektig, om da ikke Albek f\u00e5r gifte seg med lensmannens datter&nbsp; Marie. Det f\u00e5r han. Lykken tiltar da lensmannen samtidig forkynner at niesen Ragnhild skal f\u00e5 gifte seg med Mons.<sup data-fn=\"7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e\" class=\"fn\"><a href=\"#7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e\" id=\"7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e-link\">38<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Musikken til <em>Fjeldeventyret<\/em> er i hovedsak av internasjonal karakter, og det er f\u00f8rst i arien \u00abAagots Fjeldsang\u00bb at det nasjonale blir tydelig.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Nagellstev<\/strong>\u00bb\nStorm\n\n<strong>Eg steve s\u00e5<\/strong>\n\n<strong>Sole<\/strong> g\u00e5r bak \u00c5se ne\nSkuggan blir s\u00e5 <strong>lange<\/strong>\n<strong>Natta<\/strong> kjem snart <strong>att<\/strong>\n<strong>tekje<\/strong> meg <strong>i fange<\/strong>\n<strong>Kr\u00f8tteret<\/strong> uti <strong>kveen<\/strong> st\u00e5r:\neg \u00e5t <strong>seterst\u00f8le<\/strong> g\u00e5r.\n\n<strong>M\u00f8rkt det er i<\/strong> kvar ei Bygd\n<strong>i dei<\/strong> djupe <strong>daler<\/strong>\nher p\u00e5 <strong>fjell har sole<\/strong> drygd\nmed \u00e5 g\u00e5 te Gare,\ntest eg kvile <strong>under<\/strong> Tak;\n<strong>Morgo er<\/strong> ho <strong>tidleg<\/strong> vak.\n\nSnart eg <strong>gjer ho<\/strong> klar i <strong>kveld<\/strong>,\nS\u00e5 g\u00e5r <strong>eg til<\/strong> Kvile<\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Aagots fjeldsang<\/strong>\u00bb<br>Henrik Anker Bjerregaard&nbsp;<br><br><br><br>Sola g\u00e5r bak \u00c5se ne<br>Skuggan bli s\u00e5 langje.<br>Notta kjem snart atteve,<br>t\u00e6ke meg ti Fangje.<br>Krytran uti Kvien st\u00e5r:<br>eg \u00e5t S\u00e6ter-stuli g\u00e5r.<br><br>Myrkt de \u00e6 ti kvar ei Bygd,<br>ti de djupe Dale;<br>her p\u00e5 Fjeld ha Sola drygd<br>me \u00e5 g\u00e5 t\u00e5 Gare,<br>test eg kvile onde Tak;<br>Morg\u00e5 \u00e6 ho tile vak.<br><br>Snart eg \u00e6 no klar i Kv\u00e6ld,<br>s\u00e5 g\u00e5r e te Kvile,<br><strong>s\u00f8v s\u00e5 roleg onde Feld<br>test i Morg\u00e5 tile;<br>n\u00e5r eg da ha somna in,<br>dr\u00f8jme eg om Guten min.<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>H\u00f8rer man p\u00e5 Kirsten Flagstad synge \u00abAagots Fjeldsang\u00bb p\u00e5 utgivelsen <em>Kirsten Flagstad, Vol. 1: The Early Recordings 1914-1941<\/em>, s\u00e5 er hennes melodi en helt annen enn den Nagell gj\u00f8r.<sup data-fn=\"c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f\" class=\"fn\"><a href=\"#c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f\" id=\"c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f-link\">39<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Nagell kaller sin versjon av \u00abAagots Fjeldsang\u00bb for et stev. Det er den ikke if\u00f8lge de kriteriene som er lagt for at noe skal v\u00e6re et stev, verken av gammel eller ny form. If\u00f8lge Store norske leksikon er kriteriene som f\u00f8lger:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>I Norge brukes n\u00e5 stev helst om en enkelt firelinjet strofe, ofte av lyrisk innhold. Det finnes to slags stev, gamle stev og nye stev. I gamlestevet rimer f\u00f8rste og tredje linje; nystevet har lengre linjer, som er parvis forbundet, de to f\u00f8rste med et kvinnelig rim, de to siste med et mannlig.<\/p>\n<cite><em>Store norske leksikon: <a href=\"https:\/\/snl.no\/stev\">https:\/\/snl.no\/stev<\/a>.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>I originalversjonen til Bjerregaard benyttes det enderim, men her rimer f\u00f8rste og tredje linje, og andre og fjerde linje, begge kvinnelige rim, f\u00f8r femte og sjette linje rimer i et mannlig rim. Originalen har ogs\u00e5 seks og ikke fire linjer i hver strofe. Derfor er originalen etter hva jeg kan bed\u00f8mme ikke et stev, og er nok riktigere betegnet \u2013 slik tittelen indikerer \u2013 som en sang. I Nagells versjon brytes rimene flere steder fordi uttalen av flere ord ikke f\u00f8lger originalteksten.<\/p>\n\n\n\n<p>Store norske leksikon hevder at den opprinnelige \u00abAagots Fjeldsang\u00bb er en lokk. Det er for\u00f8vrig f\u00f8rste gang at en norsk komponist benytter seg av en lokk i en klassisk komposisjon. Jeg synes ikke den h\u00f8res ut som noen klassisk lokk fordi kyrne allerede st\u00e5r i innhegning og ikke skal lokkes noe sted. Lokk er definert som en sang eller rop man lokker p\u00e5 budskap med.<sup data-fn=\"0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754\" class=\"fn\"><a href=\"#0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754\" id=\"0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754-link\">40<\/a><\/sup> Det eneste som lokker er nok det enkle seterlivet, og Aagots savn etter kj\u00e6resten sin.<\/p>\n\n\n\n<p>Teksten til Nagell avviker noe fra originalen. Bortsett fra at de fire siste linjene er fjernet, s\u00e5 er avvikene for det meste mindre spr\u00e5klige feil. S\u00e6rlig grov er feilen i andre linje i siste verset hvor originalet sier \u00abSnart eg \u00e6 no klar i Kv\u00e6ld\u00bb, mens Nagell synger \u00abSnart eg <strong>gjer ho<\/strong> klar i <strong>kveld<\/strong>\u00bb. Den originale betydningen er er ment \u00e5 v\u00e6re at Aagot er klar for kvelden, og ikke sola som \u00abho\u00bb i Nagells versjon m\u00e5 peke tilbake p\u00e5. Det gir liten mening at Aagot gj\u00f8r klar sola. Det kan kanskje synes lettere \u00e5 se meningsinnholdet i visa om jeg moderniserer spr\u00e5ket noe.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abAagots fjeldsang\u00bb\nHenrik Anker Bjerregaard (modernisert av Helge Kaasin)\n\nSolen g\u00e5r ned bak \u00e5sen\nSkyggene blir s\u00e5 lange.\nNatta kommer snart tilbake,\ntar meg til fange.\nKuene st\u00e5r i innhegningen:\njeg g\u00e5r til seteren.\n\nM\u00f8rkt er det i hver bygd,\ni de dype dalene;\nher p\u00e5 fjellet har solen dr\u00f8yd\nmed \u00e5 g\u00e5 ned,\ntil jeg hviler under tak;\nI morgen er hun tidlig v\u00e5ken.\n\nSnart er jeg klar for kvelden,\ns\u00e5 g\u00e5r jeg til hvile,\nsover s\u00e5 roleg under fjell\ntil i morgen tidlig;\nn\u00e5r jeg da har sovnet inn,\ndr\u00f8mmer jeg om gutten min.<\/pre>\n\n\n\n<p>Men etter alt dette m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss: Hvorfor i alle verden har \u00abAagots Fjeldsang\u00bb funnet veien til Storms <em>Nordavind<\/em>?<\/p>\n\n\n\n<p>For det f\u00f8rste synes det i Nagells versjon \u2013 hvor kvinnen Aagot, samt hennes dr\u00f8m om kj\u00e6resten sin, er fjernet, og fortellerstemmen er erstattet av Nagell selv \u2013 som om det er blitt en rendyrket pastorale, alts\u00e5 et hyllingsdikt til det enkle livet oppe i fjellene, der hvor kunnskapens lys er, h\u00f8yt over de m\u00f8rke dalene. Slik kan det synes som om \u00abNagellstev\u00bb er et dikt om at den som har steget opp p\u00e5 fjellet finner visdom som de vanlige folkene der ned i dalen ikke har. Lik Nietzsches vismann Zarathustra. Denne tolkningen stemmer godt overens med svartmetallens egenforherligelse og ensomme kunnskap om den rette vei.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignright size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"163\" height=\"252\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Kristofer_Janson.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1113\"\/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kristofer Janson (1841\u20131917). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Solen \u2013 som kunnskapens lys \u2013 g\u00e5r senere ned p\u00e5 fjellet enn nede i dalen, og kuene er p\u00e5 plass i innhegningen, n\u00e5r det gode m\u00f8rket i svartmetallens inverterte verdensbilde igjen returnerer og seterjenta \u2013 svartmetallkarakteren \u2013&nbsp;endelig kan g\u00e5 til ro.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"oppi-fjellet\">Oppi fjellet<\/h3>\n\n\n\n<p>S\u00e5 er vi kommet til Nordavinds sjette sang, og stridens kjerne i kontroversen mellom Kari Ruesl\u00e5tten og Wongraven\/Nagell. \u00abOppi fjellet\u00bb er 4:02 lang. Musikken er presentert som \u00abNy trad.\u00bb, og er basert p\u00e5 en folketone som var en av de mest popul\u00e6re p\u00e5 1800-tallet. Det er Wongraven som st\u00e5r for vokalen. Men teksten, den er ikke den samme som den Kristofer Janson (1841\u20131917) diktet og utga som 20-\u00e5ring f\u00f8rste gang i Studenterblade 20.04.1861. Diktet het dengang \u00abPaa fjellet\u00bb, og det er det visa vanligvis kalles, bare modernisert til \u00abP\u00e5 fjellet\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Oppi Fjellet<\/strong>\u00bb\nStorm\n\n<strong>Eg h\u00f8yrde vindsuset kalle meg<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Den tok meg vekk i fra folksam gard<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Og om dykk ikkje har h\u00f8rt det f\u00f8r<\/strong>\n<strong>Eg blir i Norges land eg til eg d\u00f8r<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Her i v\u00e5rt rike er alt v\u00e5rt savn<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Kring masse skoger vi sl\u00e5r v\u00e5r favn<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Og er det nokon som ikkje ser<\/strong>\n<strong>Kvifor vi alltid til mor Noreg ber<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Ja, berg og gr\u00e5stein det eter vi<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Vi skjems av bl\u00e5menn, vi g\u00e5r i hi<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Og friske elva den er for oss<\/strong>\n<strong>Hvis du vil ha den s\u00e5 m\u00e5 du sl\u00e5ss<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>En grusom d\u00f8d venter hver en mann<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Som ikke hyller v\u00e5rt faderland<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Ja vi er norske og stolte av det<\/strong>\n<strong>De kristne kj\u00f8tere vil jo ikke se<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>N\u00e5 har vi sagt det vi ville si<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>For norske br\u00f8dre som alt vil gi<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Skogtroll varsler en grusom d\u00f8d<\/strong>\n<strong>Der Fenrisulven h\u00f8rte samme gl\u00f8d<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n<strong>Oppi fjellet oppi fjellet<\/strong>\n\n<strong>Hey!<\/strong>\n<strong>Hey!<\/strong>\n<strong>Hey!<\/strong>\n\n<strong>Kan dere se han?<\/strong>\n<strong>Kan dere se han?<\/strong>\n<strong>Se den kristne kj\u00f8teren!<\/strong>\n\n<strong>Deng ham opp!<\/strong>\n<strong>Deng ham opp!<\/strong>\n\n<strong>Og om du noen gang lukter kristenmanns blod, oppi fjellet. Ja, hent \u00f8ksa og kutt dem ned!<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abP\u00e5 fjellet\u00bb<sup data-fn=\"e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3\" class=\"fn\"><a href=\"#e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3\" id=\"e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3-link\">41<\/a><\/sup><br>Kristofer Janson<br><br>Hu hei! kor er det vel friskt og lett<br>opp p\u00e5 fjellet!, opp p\u00e5 fjellet!<br>her leikar vinden i k\u00e5te sprett<br>opp p\u00e5 fjellet! opp p\u00e5 fjellet!<br>og foten dansar, og auga l\u00e6r,<br>og hjarta kveikjande hugnad f\u00e6r opp p\u00e5 fjellet! opp p\u00e5 fjellet!<br><br>Kom opp! kom opp fr\u00e5 den tronge dal<br>opp p\u00e5 fjellet! opp p\u00e5 fjellet!<br>her bles ein bl\u00e5ster so frisk og sval opp p\u00e5 fjellet! opp p\u00e5 fjellet!<br>og lii skin utav blomar full, og soli drys alt sitt fagre gull opp p\u00e5 fjellet! opp p\u00e5 fjellet!<br><br>I dalen starvar du tung og heit, kom p\u00e5 fjellet! kom p\u00e5 fjellet! kor fint her er, inkje nokon veit, her p\u00e5 fjellet! her p\u00e5 fjellet!<br>ditt auga flyg over nut og tind, det er som flyg det i himlen inn opp fr\u00e5 fjellet, opp fr\u00e5 fjellet.<br><br>Og n\u00e5r no soli til kvila gjeng<br>attom fjellet, attom fjellet,<br>d\u00e5 reia skuggane opp si seng<br>attmed fjellet, attmed fjellet,<br>d\u00e5 gidrar alt i ein str\u00e5lestraum, og hjarta sveiper seg inn i draum opp p\u00e5 fjellet, opp p\u00e5 fjellet.<\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Salige Kristoffer Janson kan alts\u00e5 ikke klandres for teksten Storm erstattet hans dikt med. Som vi husker fra intervjuet med Puls, s\u00e5 sier Wongraven sier rett ut at \u00abNagell har skrevet teksten\u00bb.<sup data-fn=\"d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c\" class=\"fn\"><a href=\"#d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c\" id=\"d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c-link\">42<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Dermed er det Nagell som etter all sannsynlighet som har skrevet teksten til \u00abOppi fjellet\u00bb, selv om Wongraven synger den, noe han b\u00e5de er kreditert for p\u00e5 omslaget, og ogs\u00e5 sier i intervjuet: \u00abDet er en ekstrem uttrykksm\u00e5te, som jeg har forsterket vokalmessig\u00bb.<sup data-fn=\"c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29\" class=\"fn\"><a href=\"#c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29\" id=\"c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29-link\">43<\/a><\/sup>&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Siden denne teksten er ansett som den mest kontroversielle, la oss g\u00e5 gjennom den vers for vers.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"1-vers\">1. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Eg h\u00f8yrde vindsuset kalle meg\nOppi fjellet oppi fjellet\nDen tok meg vekk i fra folksam gard\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>I f\u00f8rste vers kjenner protagonisten et kall fra fjellet, vekk fra den folksomme bygda. En tolkning her er at dette kallet ogs\u00e5 kjennes som frigj\u00f8rende fra byens st\u00e5k og mas, men ogs\u00e5 som et kall vekk fra n\u00e5tiden og tilbake til det enkle norr\u00f8ne, f\u00f8rkristne livet. Fjellet fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te her som i forrige l\u00e5t \u00abNagellstev\u00bb som noe opph\u00f8yet, et sted man g\u00e5r til for \u00e5 finne stor visdom, hvor man kan leve i tr\u00e5d med egne verdier, og hvor man ikke g\u00e5r i flokk som nede i dalen. Dette f\u00f8rste verset oppsummerer mer eller mindre hele \u00abNagellstev\u00bb, eller i hvert fall det jeg mener Storm \u00f8nsker \u00e5 uttrykke med \u00abNagellstev\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"2-vers\">2. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Og om dykk ikkje har h\u00f8rt det f\u00f8r\nEg blir i Norges land eg til eg d\u00f8r\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>Dette andre verset peker rett tilbake til andrel\u00e5ten p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>, \u00abMellom bakkar og berg\u00bb hvor Storm har lagt til noen egne linjer p\u00e5 slutten av Ivar Aasens dikt. Der heter det \u00abGiv eg var her til evig tid\u00bb. Her etableres protagonistens nasjonalf\u00f8lelse og tilh\u00f8righet.<\/p>\n\n\n\n<p>Fra dette verset og ut synes det ikke lenger som fjellet er skilt fra resten av landet Norge, og fjellet blir snarere det som kjennetegner det frie og naturlige Norge. Den folksomme g\u00e5rden i forrige vers synes n\u00e5 mer generelt som samfunnet utenfor naturen.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"3-vers\">3. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Her i v\u00e5rt rike er alt v\u00e5rt savn\nOppi fjellet oppi fjellet\nKring masse skoger vi sl\u00e5r v\u00e5r favn\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste linje m\u00e5 bety at alt hva protagonisten har av lengt, dvs. begj\u00e6rer, befinner seg i landet Norge. I tredje linje g\u00e5r det tekstlig litt i ball, fordi man &laquo;sl\u00e5r&raquo; ikke &laquo;v\u00e5r favn&raquo; rundt noe. Man favner noe, eller sl\u00e5r armene rundt noe. Uansett betyr dette at protagonisten verner om skogen. Merk ogs\u00e5 at teksten i tredje vers g\u00e5r fra personlig pronomen entall \u00abeg\u00bb og \u00abmeg\u00bb, til personlig pronomen flertall \u00abvi\u00bb. Slik fortsetter det resten av l\u00e5ta.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"4-vers\">4. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Og er det nokon som ikkje ser\nKvifor vi alltid til mor Noreg ber\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>Her stiller protagonisten et retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noen som ikke kan se hvorfor vi hyller Norges land.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"5-vers\">5. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Ja, berg og gr\u00e5stein det eter vi\nOppi fjellet oppi fjellet\nVi skjems av bl\u00e5menn, vi g\u00e5r i hi\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>Dette verset er ganske kryptisk. I en direkte tolkning, siden bl\u00e5menn var den norr\u00f8ne betegnelsen p\u00e5 m\u00f8rkhudede mennesker,<sup data-fn=\"aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a\" class=\"fn\"><a href=\"#aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a\" id=\"aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a-link\">44<\/a><\/sup> s\u00e5 kan man tenke seg at protagonisten og vedkommendes kumpaner spiser berg og gr\u00e5stein, alts\u00e5 klarer seg med lite, mens de skjuler seg p\u00e5 fjellet fordi de skjemmes av m\u00f8rkhudede mennesker. Men dette er en noe underlig tolkning, spesielt dette med \u00e5 skjemmes.<\/p>\n\n\n\n<p>Snorre nevner bl\u00e5menn i to sammenhenger, \u00e9n gang i begynnelsen av Ynglinge-sagaen, og i Magnuss\u00f8nnenes saga flere ganger. Store deler av denne sistnevnte sagaen handler om den ene av Magnuss\u00f8nnene, Kong Sigurd, han som reiste til Jorsal (Jerusalem) og siden ble hetende Sigurd Jorsalfare. En gang p\u00e5 sin Odyssevs-liknende reise seiler han og hans menn p\u00e5 s\u00f8rsiden av Spania langs Serkeland, alts\u00e5 Marokko, og kom til en liten \u00f8y som heter Formentera, som er den s\u00f8rvestligste av Balearene, i den rekken av \u00f8yer som ogs\u00e5 teller Ibiza og Mallorca. Slik beskriver Snorre hva som m\u00f8ter mennene:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Der hadde en stor flokk hedenske bl\u00e5menn sl\u00e5tt seg ned i en heller, og de hadde satt en stor steinvegg for heller-\u00e5pningen. De herjet vidt og bredt i landet og f\u00f8rte alt h\u00e6rfang til helleren.<\/p>\n<cite><em>Snorre (1980), s. 611.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Kong Sigurd og mennene gj\u00f8r strandhogg og angriper. Slik kvad Halldor Skvaldre i Snorres penn:<sup data-fn=\"d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f\" class=\"fn\"><a href=\"#d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f\" id=\"d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f-link\">45<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Stridslystne fredsbryter<br>snart fikk se<br>framfor stavnen<br>Forminterra<br>Der h\u00e6r av bl\u00e5menn<br>f\u00f8r bane de fikk<br>m\u00e5tte egg<br>og ild t\u00e5le.<\/pre>\n\n\n\n<p>Det er litt vanskelig om Storm bruker uttrykket \u00abbl\u00e5menn\u00bb om m\u00f8rkhudede nordafrikanere, maurere, siden de jo var muslimske og ikke kristne i Magnuss\u00f8nnenes saga, og dermed hedninger. Om dette med hi skal stemme, alts\u00e5 det \u00e5 s\u00f8ke tilflukt fra bl\u00e5menn s\u00e5 m\u00e5 disse bl\u00e5mennene egentlig v\u00e6re kristne. Wongraven er ogs\u00e5 tydelig p\u00e5 i intervjuet med Puls fra 1995 at folk er like mye verdt uansett hvor de kommer fra, og at:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Det er et oppr\u00f8r mot de kristne. Mot den statlige rasismen som kristendommen er.<\/p>\n<cite><em>Puls (1995), nr. 8, s. 7.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Denne rasismen som Wongraven snakker om m\u00e5 v\u00e6re at i den sosialdemokratiske statskirkelige Norge i 1995 s\u00e5 var det en f\u00f8lelse av at selv med religionsfrihet \u2013 noe vi ogs\u00e5 hadde i 1995, selv om denne i ettertid er blitt ytterligere styrket<sup data-fn=\"a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489\" class=\"fn\"><a href=\"#a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489\" id=\"a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489-link\">46<\/a><\/sup> \u2013 s\u00e5 var det egentlig ikke greit \u00e5 ha et annet verdigrunnlag enn det kristne.<\/p>\n\n\n\n<p>Men hvem er s\u00e5 bl\u00e5mennene da?<\/p>\n\n\n\n<p>Bl\u00e5menn nevnes ogs\u00e5 i Rolandskvadet, det gammelfranske heltdiktet fra 1100-tallet.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Kong Karl, v\u00e5r drott, den store styresmannen, bar h\u00e6rskjold mot det fagre Spanialandet sju fulle \u00e5r, og vann det heilt til havet. Med hardhug han mot heidne bl\u00e5menn bardest; kvar mur, kvar borg, kvar minste by var fallen, forutan Zaragoza h\u00f8gt p\u00e5 kampen. Der r\u00e5der kong Marsile, heidningbranden som ofrar til Apollon og Muhammed. Men alt var f\u00e5fengt, b\u00e5de gand og galder.<\/p>\n<cite><em>Rolandskvadet (1965), s. 17.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Kong Karl og Roland sloss mot saraseneserne i sarasanesernes land, det som p\u00e5 norr\u00f8nt ble hetende Serkland etter kl\u00e6rne b\u00e5ret av folk i omr\u00e5det. Denne betegnelsen dekker flere land, slik som landene ved Eufrat og Tigris, Mesopotamia og Nord-Afrika. Disse kalles hedninger fordi de er ikke-kristne, ikke fordi de tror p\u00e5 norr\u00f8ne guder, men fordi de er muslimer.<\/p>\n\n\n\n<p>Er det s\u00e5 muslimene som er bl\u00e5mennene, de Storm skjems over og skjuler seg for?<\/p>\n\n\n\n<p>De som kjempet mot bl\u00e5mennene under korstogene p\u00e5 1000-tallet til 1200-tallet var jo kristne, s\u00e5 konstruksjonen virker litt underlig. Hvorfor i det hele tatt blande inn bl\u00e5menn n\u00e5r det er de kristne som er fienden? Om det da ikke er alle religi\u00f8se som er fienden her?<\/p>\n\n\n\n<p>Man kan tenke seg bl\u00e5menn som en betegnelse p\u00e5 inntrengere og br\u00e5kmakere generelt som plager og \u00f8delegger det best\u00e5ende, i denne sammenhengen den norr\u00f8ne kulturen. Vi finner en slik sammenheng i eventyrene og folketroen.<\/p>\n\n\n\n<p>Tusser, haugfolk nisser og andre tuftefolk \u2013 alts\u00e5 usynlige, sosiale naturvesen som holdt til der det var folk \u2013 finner vi mange beretninger om. Ogs\u00e5 det som kalles bl\u00e5kall og bl\u00e5menn. Folkeminneforskeren \u00d8rnulf Hodne nevner en innp\u00e5sliten bl\u00e5kall som ville opp i senga til ei jente fra Frei p\u00e5 Nordm\u00f8re og som hun fysisk m\u00e5tte dytte unna.<sup data-fn=\"b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c\" class=\"fn\"><a href=\"#b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c\" id=\"b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c-link\">47<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Hilde L\u00f8we forteller om en mann fra Her\u00f8y i M\u00f8re og Romsdal som har fortalt hvordan man m\u00e5tte beskytte seg mot \u00abunderjordiske bl\u00e5menn\u00bb som bare ville vondt for menneskene.<sup data-fn=\"23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc\" class=\"fn\"><a href=\"#23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc\" id=\"23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc-link\">48<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Bl\u00e5menn er alts\u00e5 sm\u00e5 nisser som plager, roter til og \u00f8delegger for menneskene.<\/p>\n\n\n\n<p>Christian Poulsen har ogs\u00e5 et eventyr i sin bok <em>Nye norske eventyr<\/em> fra 1931 som heter \u00abBl\u00e5mennene\u00bb. Der hjelper bl\u00e5mennene et forhekset troll og en prinsesse slik at begge slipper ut av fangenskap, samtidig som bl\u00e5mennene blir kvitt noen plagsomme troll som bor innerst i hulen deres i fjellet.<sup data-fn=\"d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01\" class=\"fn\"><a href=\"#d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01\" id=\"d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01-link\">49<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om det er det disse bl\u00e5mennene Storm mener n\u00e5r de i dette verset synger om bl\u00e5menn? Trolig er det hele langt enklere enn dette. Ser vi bort fra henvisningen til bl\u00e5mennene i vers fem s\u00e5 er det tydelig at dette er en ganske enkel tekst om kj\u00e6rlighet til det norske landet, en nasjonalromantisk hyllest som fremhever fjellet og skogene, og som \u00f8nsker \u00e5 skjerme Norge fra inntrengere. Det er Norge som er definert som oppi fjellet, og inntrengerne er de kristne. Denne tolkningen forsterkes fra vers seks.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"6-vers\">6. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Og friske elva den er for oss\nHvis du vil ha den s\u00e5 m\u00e5 du sl\u00e5ss\nOppi fjellet oppi fjellet\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>I vers seks er det tydelig at protagonisten og vedkommendes kumpaner kjenner et eierskap til den norske naturen, og ikke vil dele den med de som ikke kan ta vare p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"7-vers\">7. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">En grusom d\u00f8d venter hver en mann\nOppi fjellet oppi fjellet\nSom ikke hyller v\u00e5rt faderland\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>I vers sju stadfestes det at den som ikke anerkjenner verdien til v\u00e5re forfedres land venter en grusom d\u00f8d. Forfedrene det er snakk om her er nok de norr\u00f8ne.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"8-vers\">8. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Ja vi er norske og stolte av det\nDe kristne kj\u00f8tere vil jo ikke se\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>I vers \u00e5tte poengteres det at de kristne ikke anerkjenner Norge slik protagonisten og vedkommendes kumpaner gj\u00f8r det, og at de ikke h\u00f8rer hjemme i fjellheimen, dvs. Norge.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"9-vers\">9. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">N\u00e5 har vi sagt det vi ville si\nOppi fjellet oppi fjellet\nFor norske br\u00f8dre som alt vil gi\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>I vers ni avsl\u00f8res det et brorskap mellom protagonisten og vedkommendes kumpaner. Det kan synes som om vedkommende er en han. Mor Norge (vers 4) har gjennom versene blitt til faderland (vers 7), og det er broderskapet som vil gi alt for Norge (vers 9).<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"10-vers\">10. vers<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Skogtroll varsler en grusom d\u00f8d\nDer Fenrisulven h\u00f8rte samme gl\u00f8d\nOppi fjellet oppi fjellet\nOppi fjellet oppi fjellet<\/pre>\n\n\n\n<p>S\u00e5 dukker skogtroll og Fenrisulven opp i vers 10 som er det siste egentlige verset. Resten er rop. Skogtrollet varsler om en grusom d\u00f8d st\u00e5r det, og Fenrisulven h\u00f8rte samme gl\u00f8d. Hva betyr det? Her tenker jeg at skogtrollet vitner om hvor sterkt folketroen st\u00e5r i kampen mot kristendommen. Trollets tilstedev\u00e6relse i skogen er et bevis p\u00e5 noe opprinnelig som m\u00e5 hentes tilbake igjen. Og Fenrisulven likes\u00e5 som en representant for det norr\u00f8ne. Gylve Fenris Nagell har tatt mellomnavnet og artistnavnet sitt \u00abFenriz\u00bb fra denne mytologiske ulven.<\/p>\n\n\n\n<p>Den uhyrlige Fenrisulven er s\u00f8nn av jotnen Loke og jotunkvinnen Angerboda, bror til Midgardsormen og Hel, og halvbror til Sleipner. Den truer \u00e6sene, alts\u00e5 gudene, og de lenker han derfor fast. N\u00e5r ragnarok kommer, alts\u00e5 verdens undergang, bryter Fenrisulven seg l\u00f8s fra lenkene sine og dreper Odin f\u00f8r han blir drept av Odins s\u00f8nn Vidar.<sup data-fn=\"16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3\" class=\"fn\"><a href=\"#16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3\" id=\"16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3-link\">50<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Fenrisulven varsler i s\u00e5 m\u00e5te i teksten til \u00abOppi fjellet\u00bb om en ny ragnarok, den kristne verdens undergang, og gjenf\u00f8delsen av den nye verden etter norr\u00f8nt m\u00f8nster.<\/p>\n\n\n\n<p>Men vi m\u00e5 dvele litt ved skogtrollet. Theodor Kittelsen har et skriftstykke som heter \u00abSkogtrollet\u00bb. Det begynner slik:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Skogen, det ensformige ville i skogen, har satt sitt stempel p\u00e5 oss, vi blev et stykke av samme natur. Vi elsker den, som den er \u2013 sterk og tungsindig.<\/p>\n\n\n\n<p>De susende graner og furuer har vi stirret op i som barn. Vi har fulgt de mektige stammer med \u00f8ine og med sjel, har klatret om mellem de sterke vredne armer og havnet i de h\u00f8ieste topper,&nbsp; \u2013 i de svingende susende topper, der oppe i det deilige bl\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r solen gikk ned, bredte ensomheten og stillheten sig over de lange moer, tyst og tett. Det var som om de ikke v\u00e5get \u00e5 dra \u00e5nde, som om skogen l\u00e5 i stille taus forventning. Da hamret det i v\u00e5rt hjerte. Vi vilde ha mere \u2013 vi tigget og bad om eventyr, sterke ville eventyr, for oss fattige barn. Og skogen ga oss eventyret.<\/p>\n<cite><em>Kittelsen (1945).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>I dette tekstutdraget fra Kittelsen ligger kimen til ikke bare svartmetallens identifikasjon og hjemf\u00f8lelse med skogen, men ogs\u00e5 den higen etter eventyr som svartmetallen s\u00f8ker. Det er ikke vanskelig \u00e5 lese den norske 80-talls-ungdommens mette kjedsomhet, kulturfattige og nagende forstadslede inn i Kittelsens setning om at \u00abvi tigget og bad om eventyr, sterke ville eventyr, for oss fattige barn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Kittelsens setning om at \u00abN\u00e5r solen gikk ned, bredte ensomheten og stillheten sig over de lange moer, tyst og tett\u00bb peker henimot den norske dikteren Hans B\u00f8rlis dikt \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb fra diktsamlingen <em>Isfuglen<\/em> (1970). Dette diktet utgj\u00f8r en del av teksten til Isengards komposisjon \u00abOver de syngende \u00f8de moer\u00bb fra utgivelsen <em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> (1995). Isengard er som tidligere nevnt Gylve Fenris Nagells soloprosjekt.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Over de syngende \u00f8de moer<br>Stien \u2013<br><br>Stor<br>m\u00e5 ensomheten bli<br>og stille som himmelrendene<br>f\u00f8r alle n\u00f8lende f\u00f8tter i skogen<br>sl\u00e5r inn p\u00e5 samme tr\u00e5kk<br>og skaper en sti<br>over de syngende \u00f8de moer<sup data-fn=\"7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7\" class=\"fn\"><a href=\"#7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7\" id=\"7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7-link\">51<\/a><\/sup><\/pre>\n\n\n\n<p>Jeg skriver om koblingen mellom B\u00f8rli og Isengard i boken <em>Sn\u00f8 og granskog: Spr\u00e5k, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall<\/em> fra 2023.<\/p>\n\n\n\n<p>B\u00e5de Nagell og Wongraven m\u00e5 ha v\u00e6rt kjent med Kittelsens skriftstykke om skogtrollet. De er i alle fall godt kjent med Kittelsen. Det kan vi tydelig se f.eks. i Darkthrones l\u00e5t \u00abInn i de dype skogers favn\u00bb fra <em>Under a Funeral Moon<\/em> (Darkthrone, 1993), hvor svartedauen herjer i tr\u00e5d med hvordan Kittelsen tegnet og beskrev den.<\/p>\n\n\n\n<p>Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven uttrykker i et avisintervju med Arbeiderbladet den 26. mars 1994 sin fascinasjon for Kittelsen.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 N\u00f8kken og troll er utrolig fascinerende. Jeg tror p\u00e5 troll og n\u00f8kker. De eksisterer kanskje ikke n\u00e5, men jeg er overbevist om at de har eksistert. Kittelsen m\u00e5 ha sett troll og n\u00f8kker f\u00f8r han laget sine tegninger, sier Satyr som oppgir nettopp Theodor Kittelsen som en av sine store inspirasjonskilder.<\/p>\n<cite><em>Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven i Svingen (1994), s. 29.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Med kristendommen forsvant trollene og n\u00f8kken mer eller mindre.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"siste-del\">Siste del<\/h4>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abHey!<br>Hey!<br>Hey!<br><br>Kan dere se han?<br>Kan dere se han?<br>Se den kristne kj\u00f8teren!<br><br>Deng ham opp!<br>Deng ham opp!\u00bb<br><br>Og om du noen gang lukter kristenmanns blod, oppi fjellet. Ja, hent \u00f8ksa og kutt dem ned!<\/pre>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"567\" height=\"561\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-373492-1337474254-8397.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1129\" style=\"width:284px;height:281px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-373492-1337474254-8397.jpg 567w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-373492-1337474254-8397-300x297.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 567px) 100vw, 567px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Satyricon, Nemesis Divina (1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Siste delen av Storms \u00abOppi fjellet\u00bb er tilrop fra en mob best\u00e5ende av protagonisten og hans kumpaner som ser en kristen og vil jule ham opp. Og ja, verset oppmuntrer til vold, og til det endelikt som den kristne skal lide i gjenf\u00f8delsen av den nye verden, en verden full av troll og eventyr.<\/p>\n\n\n\n<p>Den samme tematikken er \u00e5 finne i Satyricons \u00abMother North\u00bb p\u00e5 <em>Nemesis Divina<\/em> (Satyricon, 1996). L\u00e5ten er, som platetittelen ogs\u00e5 indikerer, om tapet av den norr\u00f8ne kulturen og aksepten for kristendommen, noe som har \u00f8delagt en storsl\u00e5tt norr\u00f8n kultur.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"langt-borti-lia\">Langt borti lia<\/h3>\n\n\n\n<p>Den sjuende l\u00e5ten p\u00e5 Storms <em>Nordavind<\/em> er den nest lengste med en lengde p\u00e5 7:15 minutter. Samtidig har den den korteste teksten. Det er Kari Ruesl\u00e5tten som har hovedvokal her, mens Nagell og Wongraven korer. Musikken er referert til som \u00abNy Trad. \/ S. Wongraven\u00bb, noe som jeg tidligere har ment at det er en tradisjonsvise av nyere dato med en kjent komponist eller tekstforfatter. I dette tilfellet synes det heller ikke slik.<\/p>\n\n\n\n<p>Tittelen \u00abLangt borti lia\u00bb som Storm har d\u00f8pt sin versjon av denne visa er ikke den originale tittelen, det er \u00abS\u00e5g du noko\u00bb. \u00abS\u00e5g du noko\u00bb er en norske folkesvise som kommer i litt ulike tekstlige nyanser, men felles for disse er at de begynner med setningen \u00ab<em>S<\/em>\u00e5g du noko te kjerringa mi \/ langt borti lia i lia\u00bb. I den versjonen Storm har brukt fortsetter teksten med \u00abSvart hatt, raud stakk, og lita, gammal og l\u00e5ghalt\u00bb, men det finnes alternative avslutninger, slik som \u00abStutt stakk, svart hatt og noko lite l\u00e5ghalt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Langt borti lia<\/strong>\u00bb<br>Storm<br><br>S\u00e5g du noko te kjerringa mi<br>langt borti lia i lia<br><br>Svart hatt, raud stakk, og lita, gammal og l\u00e5ghalt.<br><br><strong>Vegen g\u00e5r heimat<\/strong><br><strong>Natta ho er l\u00e5ng<\/strong><br><strong>Dyr<\/strong><sup data-fn=\"8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d\" class=\"fn\"><a href=\"#8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d\" id=\"8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d-link\">52<\/a><\/sup><strong> kviskrar i m\u00f8rkret<\/strong><br><strong>Eg h\u00f8yrer ein song<\/strong><br><br><strong>Vegen g\u00e5r heimat<\/strong><br><strong>Og natta ho er l\u00e5ng<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abS\u00e5g du noko\u00bb\nFolkevise\n\nS\u00e5g du noko te kjerringa mi\nlangt borti lia i lia\n\nSvart hatt, raud stakk, og lita, gammal og l\u00e5ghalt.<\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Fortsettelsen er ikke fra originalteksten og m\u00e5 v\u00e6re f\u00f8yd til av Storm. Den er i alle fall ikke \u00e5 finne publisert noe annet sted, selv med s\u00f8k i Nasjonalbibliotekets samlinger p\u00e5 ulike fraser og setninger med ulik skriveform. Det er likevel slik at n\u00e5r jeg s\u00f8ker p\u00e5 \u00abvegen g\u00e5r heim\u00bb s\u00e5 f\u00e5r jeg treff p\u00e5 Einar \u00d8klands bok <em>Det blir alvor<\/em> fra 1974. P\u00e5 side 45\u201351 er det en fortelling som heter \u00abSkogen som st\u00e5r der\u00bb. Den handler om gutten Endre som er alene i skogen og opplever skogens lyder. Den tredje lyden han h\u00f8rer er \u00abei syngjande susing langt bortanfr\u00e5\u00bb. S\u00e5 finner han en vei, og \u00abvegen g\u00e5r heim\u00bb. Der m\u00f8ter han \u00abei gammal kone\u00bb som han sl\u00e5r f\u00f8lge med. \u00abKona har ein m\u00f8rk stakk og eit gr\u00e5tt arbeidsforkle og plagg p\u00e5 hovudet.\u00bb Det er mulig at denne barnefortellingen er lest av og har satt seg i Nagell p\u00e5 en slik m\u00e5te at han satte disse to fortellingene sammen. Uansett har \u00d8klands fortelling ganske lik Theodor Kittelsens fortelling \u00abFattigmanden\u00bb, hvor den fattige mannen lyttende til skogens lyder m\u00f8ter Pesta p\u00e5 stien. Fortellingen er hentet fra <em>Svartedauen<\/em> (1900), en fortelling b\u00e5de Nagell og Wongraven var godt kjent med. <\/p>\n\n\n\n<p>I tredje linje av den tilf\u00f8yde teksten h\u00f8res det ut som Ruesl\u00e5tten synger \u00abDyr kviskrar i m\u00f8rkret\u00bb. Det er uklart om hun faktisk synger \u00abdyr\u00bb eller noe annet som ligner lydmessig. Det virker litt pussig at det skal v\u00e6re dyr som hvisker i m\u00f8rkret, i alla fall n\u00e5r protagonisten h\u00f8rer en sang. Det har ikke lykkes meg \u00e5 lytte meg frem til hva hun synger.<\/p>\n\n\n\n<p>Musikalsk er det en interessant l\u00e5t, men tekstmessig faller den noe gjennom. Sammenhengen mellom originalteksten og den tilf\u00f8yde teksten virker vaklende. Og beveggrunnen for \u00e5 ta med l\u00e5ten i det hele tatt, i alle fall med den originale teksten virker noe snodig, om det da ikke er som jeg har antydet over. Teksten synes uansett ikke \u00e5 underbygge noen av de klassiske svartmetall-temaene.<\/p>\n\n\n\n<p>Likevel kan vi finne noen spor som setter oss i riktig retning. Hvilken vei hjemover er det snakk om her? Og hvilken natt snakker vi om?<\/p>\n\n\n\n<p>Like etter at svartedauden hadde herjet seg ferdig f\u00f8rste gangen i Norge i 1350, politiske tumulter hadde f\u00f8rt Norge inn i interne uroligheter, og det var en felles arving til de tre kongerikene Norge, Sverige og Danmark tilbake etter utallige aliansegiftem\u00e5l, s\u00e5 gikk Norge i union med Danmark (og i begynnelsen ogs\u00e5 Sverige) i 1380, en union som i ulike konstellasjoner varte helt frem til frigj\u00f8ringen fra Danmark og unionen med Sverige i 1814.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"844\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-844x1024.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1181\" style=\"width:211px;height:256px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-844x1024.jpg 844w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-247x300.jpg 247w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-768x931.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-1266x1536.jpg 1266w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped-1200x1455.jpg 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Portrait_of_Henrik_Ibsen_1863-64_cropped.jpg 1381w\" sizes=\"auto, (max-width: 844px) 100vw, 844px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Henrik Ibsen (1828\u20131906). Foto: Wikipedia.<sup class=\"modern-footnotes-footnote \" data-mfn=\"1\" data-mfn-post-scope=\"00000000000006db0000000000000000_907\"><a href=\"javascript:void(0)\"  role=\"button\" aria-pressed=\"false\" aria-describedby=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-1\">1<\/a><\/sup><span id=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-1\" role=\"tooltip\" class=\"modern-footnotes-footnote__note\" tabindex=\"0\" data-mfn=\"1\">Av Daniel Georg Nyblin (1826\u20131910) \u2013 Cropped versions of File:Portrett av Henrik Ibsen, 1863-64.jpg, Offentlig eiendom, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=92275309<\/span><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Henrik Ibsen kalte denne perioden \u2013 dog ironisk \u2013 for \u00ab400-\u00e5rsnatten\u00bb i stykket <em>Peer Gynt<\/em>, skrevet i 1867 \u2013 et stykke som er basert p\u00e5 en rekke folkefortellinger om jegeren Per Gynt, som ogs\u00e5 figurerte i Asbj\u00f8rnsens <em>Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn<\/em>.<sup data-fn=\"dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf\" class=\"fn\"><a href=\"#dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf\" id=\"dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf-link\">53<\/a><\/sup> Uttrykket fikk stor utbredelse og fremst\u00e5r fortsatt i dag som den folkelige sannheten om dansketiden. Sannheten er at Norge opplevde en blomstringstid i denne perioden med b\u00e5de befolkningsvekst og \u00f8konomisk vekst, men dette ble ofret for den symbolske effekten i gjenetableringen av Norge frem mot og etter 1814.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om kristningen av Norge var fullf\u00f8rt p\u00e5 midten av 1000-tallet, s\u00e5 er det lett \u00e5 tenke seg at perioden i union med Danmark, kristendommen og svartedauden sammenfaller i tid, og sammen danner en lang natt i kulturhistorien etter at de glori\u00f8se vikingene forsvant ut av tiden. Det er denne natten jeg mener det er mulig at Storm skildrer i \u00abLangt borti lia\u00bb, alts\u00e5 de undertrykkende og frihetsber\u00f8vende kreftene i unioner, kristendom og svartedauden. Og det som ligger langt borti lia er selvsagt Norge.<\/p>\n\n\n\n<p>La oss returnere til det  musikalske. Etter at jeg f\u00f8rste gangen publiserte denne artikkelen er det blitt p\u00e5pekt av kyndige lesere at koblingen til folkemusikkgruppa Folque, og s\u00e6rlig deres debutalbum <em>Folque<\/em> (1974), er sterkere enn jeg f\u00f8rst antok, ogs\u00e5 ut over det rent konseptuelle. Ikke bare er Storm dypt inspirert av <em>Folque<\/em>, de har sannelig ogs\u00e5 plukket med seg noen av melodilinjene fra utgivelsen. Dette er s\u00e6rlig tydelig p\u00e5 \u00abLangt borti lia\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Fra 00:41 p\u00e5 \u00abLangt borti lia\u00bb har Storm brukt melodien til l\u00e5ten \u00abReven og bj\u00f8rnen\u00bb fra <em>Folque<\/em>. Fra 04:44 bruker de melodien fra \u00abHeimat l\u00e5ta\u00bb, samtidig som andre del av teksten blir sunget, alts\u00e5 fra \u00abVegen g\u00e5r heimat\u00bb, noe som nettopp indikerer dette musikalske l\u00e5net.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er godt mulig det finnes flere slike l\u00e5n, ikke bare p\u00e5 \u00abLangt borti lia\u00bb som best\u00e5r av en rekke ulike musikalske deler, men ogs\u00e5 p\u00e5 de andre l\u00e5tene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> som ikke har et kjent opphav, dvs. \u00abLokk\u00bb, \u00abNoregsgard\u00bb og \u00abUtferd\u00bb. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 finne andre l\u00e5n med mitt begrensede geh\u00f8r uten hell, men jeg tar gjerne i mot tips.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg tok en telefon til tidligere NRK-kollega J\u00f8rn Jensen som spilte gitar og sang p\u00e5 <em>Folque<\/em> for \u00e5 h\u00f8re hvilke tanker han hadde om disse musikalske l\u00e5nene. Han kunne bekrefte at b\u00e5de \u00abHeimat l\u00e5ta\u00bb og \u00abReven og bj\u00f8rnen\u00bb er brukt som deler av Storms \u00abLangt borti lia\u00bb.  S\u00e5 sang han hele \u00abReven og bj\u00f8rnen\u00bb for meg p\u00e5 telefonen slik at jeg fikk en eksklusiv konsert der og da, noe som var meget hyggelig. Han kunne si lite om opphavet til l\u00e5tene, men han mente at andre fra Folque kunne bringe mer lys over det hvis jeg spurte.<\/p>\n\n\n\n<p>J\u00f8rn kunne ellers fortelle at han var kjent med at Folque er i hjertet til mange metallfolk. Han opplevde det s\u00e6rlig tydelig p\u00e5 en reunionkonsert med Folque i 2014 p\u00e5 John Dee i Oslo. Da var det mange metallfolk der med langt h\u00e5r som b\u00e5de stakk seg visuelt ut i mengden, men som ogs\u00e5 kunne tekstene til alle l\u00e5tene og sang med.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"lokk\">Lokk<\/h3>\n\n\n\n<p>\u00c5ttende l\u00e5t \u00abLokk\u00bb er den aller korteste p\u00e5 Nordavind med sine 53 sekunder. Her gj\u00f8r Kari Ruesl\u00e5tten b\u00e5de musikken og det vokale arbeidet. Teksten vet vi ikke hvem som har skrevet, annet enn at det m\u00e5 v\u00e6re Storms egenproduserte tekst. Jeg kan ikke finne igjen verken tekstbrokker eller noe annet publisert noe sted fra denne teksten. Men det er selvsagt godt mulig den har en annen tekstforfatter.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Lokk<\/strong>\u00bb\nStorm\n\n<strong>Eg veit eit sted oppe i mellan \u00e5sen<\/strong>\n<strong>Kor m\u00e5sen er mjuk og trea kaster skugge<\/strong>\n<strong>Eg veit ein gut, den stautaste t\u00e5 alle<\/strong>\n<strong>Auge ljose i m\u00f8rket, \"Vil du staden sj\u00e5?\"<\/strong>\n\n<strong>Eg ventar til dagen er omme f\u00f8r eg til staden fer<\/strong>\n<strong>Set meg ned p\u00e5 hella, tru om han kjem?<\/strong>\n<strong>Eg vert s\u00e5 varm, kjenner kor hjartet banker<\/strong>\n<strong>Kom, kom hit hj\u00e5 meg, ta meg i di favn.<\/strong><\/pre>\n\n\n\n<p>Igjen er det en litt atypisk tekst som det er vanskelig \u00e5 finne noe svartmetall-ideologisk i. Det kan v\u00e6re feiringen av et \u00absted\u00bb man er glad i og som man vil dele med noen. Og denne tilknytningen til steder, s\u00e6rlig knyttet til skogen, er noe svartmetallen stadig peker henimot. Likevel, det er et annet begj\u00e6r som er hovedtemaet i teksten.<\/p>\n\n\n\n<p>Protagonisten, ei jente, vet om et sted oppe i \u00e5sen hvor mosen er myk og tr\u00e6rne lager skygge. Hun forteller om stedet til en gutt hun har et godt \u00f8ye til og sp\u00f8r lokkende om han vil se stedet. Neste dag g\u00e5r hun opp til stedet for \u00e5 vente p\u00e5 han. She is sexually aroused and entices the boy to her so that she can lie in his arms.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallens refortryllende ambisjoner kan lede oss til \u00e5 se p\u00e5 dette pastorale bildet som noe mer enn to kj\u00e6rester som sniker seg vekk i hemmelighet. Kanskje er det huldra som lokker gutten til seg med sitt farlige begj\u00e6r, og gir ham dermed skogens mystikk tilbake? Det er denne romantiske forestillingen om verden, denne eventyrverden, som gutten lokkes til \u00e5 ta tilbake ved \u00e5 legge denne hulderjenta i favnen. Eller kanskje er det ogs\u00e5 slik at det p\u00e5 denne lite svartmetall-ideologiske l\u00e5ten nettopp skinner gjennom hvilken avvikende ambisjon Kari Ruesl\u00e5tten hadde med utgivelsen av Nordavind: som en mer ren hyllest til folkemusikken og det gamle Norge i en metallversjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Den lokkende tonen \u2013 meget godt formidlet av Ruesl\u00e5ttens fantastiske stemme \u2013 har nok gitt opphavet til tittelen p\u00e5 l\u00e5ten, nemlig \u00abLokk\u00bb. Den har ellers lite til felles med den tradisjonelle lokken som var myntet p\u00e5 husdyr, se kommentarene til \u00abNagellstev\u00bb over.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"noregsgard\">Noregsgard<\/h3>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"596\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1019\" style=\"width:300px;height:298px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538-300x298.jpg 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/R-380928-1360194484-2538-150x150.jpg 150w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Darkthrone, <em>Panzerfaust<\/em> (1995). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I den niende og siste egentlige l\u00e5ten f\u00f8r utro-l\u00e5ten \u00abUtferd\u00bb stifter vi igjen bekjentskap med bl\u00e5mennene. \u00abNoregsgard\u00bb er den lengste l\u00e5ten p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> med sine 8:13 minutter. B\u00e5de Nagell og Wongraven st\u00e5r oppf\u00f8rt som ansvarlige for melodien, s\u00e5 i dette tilfellet har de ikke brukt noen tradisjonsmelodi. Faktisk er det samme melodi som er brukt p\u00e5 Darkthrones l\u00e5t \u00abQuintessence\u00bb fra <em>Panzerfaust<\/em> (1995). <em>Panzerfaust<\/em> ble innspilt i februar og april 1994 i Necrohell Studios, men ble ikke sluppet f\u00f8r 6. juni 1995. Som vi husker ble <em>Nordavind<\/em> spilt inn i november 1994, alts\u00e5 et halvt \u00e5r etter at <em>Panzerfaust<\/em> ble spilt inn. Det er derfor ingen tvil om at Nagell har tatt med seg melodien og riffet over fra Darkthrone til Storm.<\/p>\n\n\n\n<p>Noen hevder til og med at \u00abQuintessence\u00bb-riffet ogs\u00e5 er base for melodien til a cappella-l\u00e5ten \u00abNagelstev\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle tre i bandet, Nagell, Wongraven og Ruesl\u00e5tten er oppf\u00f8rt med vokale bidrag p\u00e5 denne l\u00e5ten, men Nagell har hovedstemmen. Tekstlig synes det ogs\u00e5 som om det hele er egenkomponert.<\/p>\n\n\n\n<p>Ordet \u00abNoregsgard\u00bb er meget lite brukt. Det er et sammensatt ord som best\u00e5r av ordene <em>Noreg<\/em> og <em>gard<\/em>.  <em>Noreg<\/em> er nynorsk for Norge. <em>Gard<\/em> kommer av norr\u00f8nt&nbsp;<em>gar\u00f0r<\/em>&nbsp;som betyr \u00abgjerde, innhegnet jordstykke, befestet sted, g\u00e5rd, hage\u00bb, if\u00f8lge Det Norske Akademis ordbok. I bunn og grunn kan vi tolke Noregsgard som \u00e5 v\u00e6re Norge, men med en betydnings som forsterker det arkaiske, agrikulturelle og omhegnede.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 og si alle treff p\u00e5 \u00abNoregsgard\u00bb p\u00e5 Internett peker oss til Storms l\u00e5t. Ordet er \u00e5 finne publisert tekstlig to andre steder if\u00f8lge Nasjonalbibliotekets samling. Den ene gangen som en del av l\u00e6rer Tomas H\u00e6reids prolog til Indre Sogns krins av Norges bondelags \u00e5rsm\u00f8te i \u00c5rdal 15. april 1939, gjengitt i Sogns Avis, tirsdag 2. mai 1939.<sup data-fn=\"2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc\" class=\"fn\"><a href=\"#2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc\" id=\"2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc-link\">54<\/a><\/sup> Den andre gangen i diktet \u00abTriklangen\u00bb som er \u00e5 finne i Hallvard Tveitens diktsyklus <em>Fjellharpa<\/em> fra 1952.<sup data-fn=\"7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182\" class=\"fn\"><a href=\"#7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182\" id=\"7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182-link\">55<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8k i Tveitens <em>Fjellharpa<\/em> etter signalord som \u00abdugal\u00bb, \u00abstaut\u00bb, \u00abtraurig\u00bb og \u00abnors\u00f8nn\u00bb gir kun ett treff i diktsamlinga p\u00e5 \u00abstaut\u00bb, uten at sammenhengen avsl\u00f8rer at ordet er plukket opp akkurat her og lagt inn i teksten til Storms \u00abNoregsgard\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e6rlig ordet \u00abstaut\u00bb skal vi dvele litt ved. Det nevnes to ganger i heftet til <em>Nordavind<\/em>: \u00abstaute hjemland\u00bb og \u00abstaute vokalmessige uttrykksform\u00bb. Ordet nevnes ogs\u00e5 en gang i l\u00e5ten \u00abLokk\u00bb: \u00abstautaste t\u00e5 alle\u00bb, og alts\u00e5 \u00e9n gang i \u00abNoregsgard\u00bb: \u00abstaut hans gange var\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi finner uttrykket brukt i norr\u00f8ne skaldekvad som i Tormod Kolbrunarskalds Stiklestad-kvad \u2013 Tormod som for\u00f8vrig d\u00f8de i slaget p\u00e5 Stiklestad i 1030<sup data-fn=\"c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f\" class=\"fn\"><a href=\"#c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f\" id=\"c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f-link\">56<\/a><\/sup> \u2013 og i Glyms-dr\u00e5pa av Torbj\u00f8rn Hornklove fra rundt \u00e5r 900.<sup data-fn=\"1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede\" class=\"fn\"><a href=\"#1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede\" id=\"1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede-link\">57<\/a><\/sup> Og igjen er det Hallvard Tveiten som st\u00e5r bak, denne gangen ikke som dikter, men oversetter. Hele fire ganger finner vi \u00abstaut\u00bb eller \u00abstaute\u00bb nevnt i ulike kvad.<\/p>\n\n\n\n<p>Hamsun bruker det hele 14 ganger i romanen <em>Men livet lever<\/em> fra 1933.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abStaut\u00bb kommer fra nederlands \u00abstout\u00bb som betyr stolt. P\u00e5 norsk er det kommet til \u00e5 bety kraftig og h\u00f8yreist av skikkelse, og med konnotasjonen \u00abstolt\u00bb som vedheng.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Arne Garborg bruker uttrykket tre ganger i diktsyklusen <em>Haugtussa<\/em>. Her snakket han ogs\u00e5 om bl\u00e5menn. I diktet \u00abI Bl\u00e5haug\u00bb forviller Veslem\u00f8y seg bort p\u00e5 ville heia i t\u00e5ke og uv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Upp or dei djupe hyljar<br>stig som glidande skuggar<br>n\u00f8kken bl\u00e5 p\u00e5 sin halve hest<br>og vasstroll med v\u00e5te luggar.<br>Dei okar seg fram som dei orkar best.<sup data-fn=\"ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715\" class=\"fn\"><a href=\"#ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715\" id=\"ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715-link\">58<\/a><\/sup><\/pre>\n\n\n\n<p>Br\u00e5tt st\u00e5r hun inne p\u00e5 tunet til noe som ser ut som et slott av en kongsg\u00e5rd.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Veslem\u00f8y ser den haugkallen bl\u00e5<br>konge staut i svalgangen st\u00e5.<sup data-fn=\"707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37\" class=\"fn\"><a href=\"#707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37\" id=\"707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37-link\">59<\/a><\/sup><\/pre>\n\n\n\n<p>Huldrefolket varter henne opp, og lover at hun skal glemme kj\u00e6rlighetssorgen. Men s\u00e5 v\u00e5kner Veslem\u00f8y til og river seg ut av sin bergtakning. Hun vil ikke miste evnen til \u00e5 f\u00f8le sterkt.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Ingin annan g\u00e6r meg i famn;<br>no riv eg meg laus i Jesu namn.<br>\u2013 Alt er burte. I skodda sansar<br>ho liksom ein skimt av kvervande svansar.<sup data-fn=\"e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74\" class=\"fn\"><a href=\"#e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74\" id=\"e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74-link\">60<\/a><\/sup><\/pre>\n\n\n\n<p>Det bl\u00e5 haugfolket lokker Veslem\u00f8y til seg n\u00e5r hun er som svakest. Det samme kan ikke sies om den dugale karen som er protagonisten i Storms \u00abNoregsgard\u00bb. Han er staut og b\u00e6rer gr\u00e5stein oppover \u00e5sen mot utsiktspunktet han s\u00f8ker. P\u00e5 veien kl\u00f8yver han inntrengernes bl\u00e5nende skaller og vinner tilbake sitt kj\u00e6re Norge med kamp.<\/p>\n\n\n\n<p>Snarere enn haugfolk og nord-afrikanere er det mulig at de bl\u00e5nende skallene tilh\u00f8rer skottetoget denne gangen. Som vi ser av kartet under, og av maleriet \u00abSlaget ved Kringen\u00bb (1897) av Georg Nielsen Str\u00f8mdal, s\u00e5 ligger Kringen ca. 150 h\u00f8ydemeter ovenfor L\u00e5gen som renner gjennom Gudbrandsdalen. P\u00e5 kartet ser vi ogs\u00e5 Pillarguritoppen i vest, p\u00e5 andre siden av dalen. Her m\u00e5 det ha v\u00e6rt et fint utsyn rett mot skotteh\u00e6ren som beveget seg oppover lia frem mot de 400 nordmennene som l\u00e5 i bakhold ved Kringen. Pillarguri selv ville ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 og trygg for skottenes vrede.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"3264\" height=\"1268\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1137\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05.png 3264w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-300x117.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-1024x398.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-768x298.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-1536x597.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-2048x796.png 2048w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-1200x466.png 1200w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-19.58.05-1980x769.png 1980w\" sizes=\"auto, (max-width: 3264px) 100vw, 3264px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kringen er merket av p\u00e5 kartet, s\u00f8r for Otta, \u00f8st for L\u00e5gen. Pillarguritoppen ligger rett vest for Kringen, p\u00e5 vestsiden av L\u00e5gen, der det st\u00e5r Knollane.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Teksten til \u00abNoregsgard\u00bb \u2013 noe som er tilfelle med alle l\u00e5tene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em> \u2013 er feil gjengitt i ulike tekst-kilder p\u00e5 nett, og p\u00e5 flere springende punkter.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Femte verset er ofte gjengitt feil, eller aller helst er linje to utelatt:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Der blant Norges skog og mark\nVar fienden grell og f\u00e6l\nHans grimme sinn skulle vise dem\nAt nors\u00f8nn han har nok at t\u00e6l<\/pre>\n\n\n\n<p>Det samme gjelder det sjuende og siste verset. Andre linje er flere steder gjengitt som: \u00ab<em>Norsonn tapte noregsgard for ein haer<\/em>\u00bb eller \u00ab<em>Norsonn tapte noregsgard for ein han sigers h\u00e6r<\/em>\u00bb hvor ingen av alternativene gir mening. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 strippe vekk musikken, jeg har fors\u00f8kt \u00e5 lytte til teksten gjentatte ganger, men det synes ikke mulig \u00e5 finne ut hva som egentlig sies i den linjen. Derfor st\u00e5r det \u00ab[&#8230;]\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">Nors\u00f8nn tapte Noregsgard\nFor ein [...] h\u00e6r\nStolt han var da han kom igjen\nFor \u00e5 kl\u00f8yve dem med sitt sverd<\/pre>\n\n\n\n<p>P\u00e5 \u00e9n m\u00e5te synes dette som et springende punkt. Hva slags h\u00e6r er det snakk om? Er det Sinclairs h\u00e6r, skottetoget? Det sies neppe rett ut. Uansett er jo dette en simile p\u00e5 svartmetallens kamp mot det kristne falske lyset.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter at denne artikkelen ble publisert kom s\u00e5 svaret i form av en <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#comment-3\">kommentar<\/a> fra Jonatan H\u00e5bu hvor han mener at det ordet jeg ikke klarer \u00e5 finne ut av er \u00ablandssvikers\u00bb. Det mener jeg er helt riktig! H\u00e5bu poengterer ogs\u00e5, igjen korrekt, at siden \u00abNoregsgard\u00bb skal v\u00e6re skrevet p\u00e5 nynorsk, s\u00e5 burde det v\u00e6rt sunget \u00ablandssvikars\u00bb, noe det alts\u00e5 ikke gj\u00f8r. N\u00e5 skal det sies, og det gj\u00f8r H\u00e5bu ogs\u00e5 et poeng av, at nynorsken p\u00e5 langt n\u00e6r er etter nynorskboka verken p\u00e5 \u00abNoregsgard\u00bb eller p\u00e5 de andre l\u00e5tene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>.<\/p>\n\n\n\n<p>Der jeg ikke er enig med H\u00e5bu er der hvor han p\u00e5st\u00e5r at det i f\u00f8rste vers, tredje linje ikke skal v\u00e6re \u00abOpp gjennom \u00e5sen gr\u00e5stein han bar\u00bb, men snarere \u00abOpp gjennom \u00e5sen gr\u00e5stein og bark\u00bb. Jeg mener det er tydelig at det synges \u00abgr\u00e5stein han bar\u00bb, og selv om det kan synes merkelig \u00e5 b\u00e6re gr\u00e5stein p\u00e5 tur \u2013 denne dugale karen har jo akkurat reist fra garden sin hvor han sikkert var vant til \u00e5 b\u00e6re gr\u00e5stein ut av \u00e5krene sine \u2013 s\u00e5 synes det ikke \u00e5 gi noen mening at det st\u00e5r \u00abOpp gjennom \u00e5sen gr\u00e5stein og bark\u00bb. Her tror jeg heller vi skal se p\u00e5 hensikten med denne gr\u00e5steinen han b\u00e6rer. Han skal jo n\u00e5 sitt m\u00e5l p\u00e5 h\u00f8yden, nemlig \u00e5 nedkjempe denne landssvikerens h\u00e6r med alle midler, og stein er et mye brukt v\u00e5pen.<\/p>\n\n\n\n<p>Dermed kan jeg alts\u00e5 med hjelp fra Jonatan H\u00e5bu endelig f\u00e5 presentere den komplette teksten til \u00abNoregsgard\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00ab<strong>Noregsgard<\/strong>\u00bb\nStorm\n\n<strong>Ein dugal kar fra garden dro<\/strong>\n<strong>Han fulgte furuas sus<\/strong>\n<strong>Opp gjennom \u00e5sen gr\u00e5stein han bar<\/strong>\n<strong>Staut hans gange var<\/strong>\n\n<strong>Sv\u00f8pt i morgengry<\/strong>\n<strong>Under ein helnorsk himmel<\/strong>\n<strong>Hans f\u00f8tter traurig vandres hen<\/strong>\n<strong>Mot sitt m\u00e5l opp p\u00e5 h\u00f8yden<\/strong>\n\n<strong>Ein v\u00e6rbitt hand griper sverdet fatt<\/strong>\n<strong>Og kl\u00f8yver den bl\u00e5nende skalle<\/strong>\n<strong>Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat<\/strong>\n<strong>Ufrender kommer at falle<\/strong>\n\n<strong>S\u00e5 stod han der p\u00e5 utkikkstopp<\/strong>\n<strong>Hans \u00f8yne ei fekk kvile<\/strong>\n<strong>For han s\u00f8kte reint eit syn<\/strong>\n<strong>Men det ble ein grusom pine<\/strong>\n\n<strong>Der blant Norges skog og mark<\/strong>\n<strong>Var fienden grell og f\u00e6l<\/strong>\n<strong>Hans grimme sinn skulle vise dem<\/strong>\n<strong>At nors\u00f8nn han har nok at t\u00e6l<\/strong>\n\n<strong>Ein v\u00e6rbitt hand griper sverdet fatt<\/strong>\n<strong>Og kl\u00f8yver den bl\u00e5nende skalle<\/strong>\n<strong>Hans kjeft den vrir seg i ulmende hat<\/strong>\n<strong>Ufrender kommer at falle<\/strong>\n\n<strong>Nors\u00f8nn tapte Noregsgard<\/strong>\n<strong>For ein landssvikers h\u00e6r<\/strong>\n<strong>Stolt han var da han kom igjen<\/strong>\n<strong>For \u00e5 kl\u00f8yve dem med sitt sverd<\/strong><\/pre>\n\n\n\n<p>Hvem er det s\u00e5 som er landssvikeren i denne teksten, som med sin h\u00e6r vinner noregsgard? Det er selvsagt de kristne sagakongene som brakte kristendommen til Norge, eller Noregsgard som Norge kalles i l\u00e5ten. Det er dermed ogs\u00e5 klart at det er kristendommens bl\u00e5nende skaller som kl\u00f8yves av Nors\u00f8nns sverd.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"utferd\">Utferd<\/h3>\n\n\n\n<p>Som \u00abInnferd\u00bb \u00e5pner Storms <em>Nordavind<\/em>, s\u00e5 lukker den tiende l\u00e5ten \u00abUtferd\u00bb albumet. Ordene <em>innferd<\/em> og <em>utferd<\/em> best\u00e5r av to ledd: <em>inn<\/em>\/<em>ut<\/em> og <em>ferd<\/em>, der adverbet <em>inn<\/em> betyr \u00aben retning fra noe ytre til noe indre\u00bb, adverbet <em>ut<\/em> betyr \u00aben retning fra noe indre til noe ytre\u00bb, og substantivet ferd beskriver \u00aben reise\u00bb. Alle tre ordene er fra norr\u00f8nt. Ordet <em>ferd<\/em> benyttes ganske ofte i svartmetallen for \u00e5 beskrive en reise, gjerne en i overf\u00f8rt betydning mental reise, en transformasjon fra noe til noe, som er s\u00e5 viktig i svartmetallen.<\/p>\n\n\n\n<p>Bruken av ordene <em>innferd<\/em> og <em>utferd<\/em> som titler p\u00e5 l\u00e5tene som starter og avslutter <em>Nordavind<\/em> indikerer at man er p\u00e5 vei inn i noe ved starten som man g\u00e5r ut av p\u00e5 slutten. Ordene har ogs\u00e5 noe h\u00f8ytidelig ved seg som forsterkes av instrumenteringen.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abUtferd\u00bb er p\u00e5 1:58 minutter, den er instrumental med en fingerspilt kassegitar \u2013 med nylonstrenger og spilt inn med ekstern mikrofon(?) \u2013 p\u00e5 et mykt teppe av lange synthesizertoner. Det er Wongraven som st\u00e5r for justeringen av en gammel melodi merket med \u00abNy Trad.\u00bb, og det er han som st\u00e5r for instrumenteringen.<\/p>\n\n\n\n<p>Men hvilken tradisjonsl\u00e5t er \u00abUtferd\u00bb bygget p\u00e5?<\/p>\n\n\n\n<p>Det finnes det ikke noe svar p\u00e5 p\u00e5 Internett, eller jeg har i alle fall ikke funnet svaret.<\/p>\n\n\n\n<p>Musikkgjenkjenningsappen Shazam gir bare det \u00e5penbare svaret, nemlig \u00abUtferd\u00bb av Storm.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg sendte derfor l\u00e5ten til NRK-kollega, folkemusikkh\u00f8vding og multiinstrumentalist Leiv Solberg. Leiv har ledet folkemusikkprogrammet Folkemusikktimen<sup class=\"modern-footnotes-footnote \" data-mfn=\"2\" data-mfn-post-scope=\"00000000000006db0000000000000000_907\"><a href=\"javascript:void(0)\"  role=\"button\" aria-pressed=\"false\" aria-describedby=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-2\">2<\/a><\/sup><span id=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-2\" role=\"tooltip\" class=\"modern-footnotes-footnote__note\" tabindex=\"0\" data-mfn=\"2\">If\u00f8lge Wikipedia er Folkemusikketimen (som startet som Folkemusikkhalvtimen) en av verdens eldste faste programposter og har g\u00e5tt nesten uavbrutt p\u00e5 radio siden 1931. Leiv Solberg er den femte programlederen i programmets historie.<\/span> i NRK P2 siden 1988, har et hovedfag i musikk, og var med \u00e5 starte folkemusikkutdanningen ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st Norge i 1987.<sup data-fn=\"ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c\" class=\"fn\"><a href=\"#ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c\" id=\"ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c-link\">61<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Leiv skriver til meg i en e-post:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Dette er vanskelig \u00e5 ta i farten, men jeg synes det h\u00f8res som 2. vending i en visetone, med en avslutningsvending. Regner med at det er den rolige tretaktsl\u00e5ta med gitarmelodi opp\u00e5 synthen du tenker p\u00e5. Klar kontrast til det foran alts\u00e5, nesten som \u00e5 komme ut fra et heftig festlokale med h\u00f8y PA, og tusle hjem litt tom. Akkurat den nummenhetsf\u00f8lelsen blir jo forsterka ved at dette sm\u00e5romantiske temaet gjentas og gjentas uten at du f\u00e5r h\u00f8re hovedtemaet, alts\u00e5 f\u00f8rstevendinga. \u00d8r i hue alts\u00e5.&nbsp; Men akkurat hvor dette temaet kommer fra, ringer det ikke noen bjeller p\u00e5 s\u00e5 langt. Jeg kan lufte det med folk her og der.<\/p>\n<cite><em>E-post fra Leiv Solberg, 31.01.2022.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>S\u00e5nn st\u00e5r alts\u00e5 denne saken n\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r vi se.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r lyden fra \u00abUtferd\u00bb toner ut s\u00e5 er vi egentlig ferdig med <em>Nordavind<\/em>, og dermed ogs\u00e5 Storm, for <em>Nordavind<\/em> var den eneste utgivelsen de gav ut. Eller ikke helt. For det finnes en l\u00e5t til som er utgitt under navnet Storm. Derfor tar jeg ogs\u00e5 med historien om denne.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\" id=\"oppunder-skrent-og-villmark\">Oppunder skrent og villmark<\/h3>\n\n\n\n<p>Den 13. desember 1996, halvannet \u00e5r etter at Storm kom ut med <em>Nordavind<\/em>, kom dobbelutgivelsen <em>Crusade from the North<\/em> ut p\u00e5 Wongravens plateselskap Moonfog. Det er en samleutgivelse med bandene Satyricon, Darkthrone, Storm, Wongraven, Isengard og Neptune Towers representert. Som vi husker fra tidligere er Satyricon og Wongraven Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongravens band, sammen med Storm som han deler med Gylve Fenris Nagell. Nagell p\u00e5 sin side er representert med fire band. F\u00f8rst og fremst med Darkthrone og Storm, men ogs\u00e5 soloprosjektene Isengard og Neptune Towers. Vi husker Neptune Towers nevnt tidligere i artikkelen som et m\u00f8rk ambient-prosjekt, og Isengard som et folk metall-prosjekt.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"578\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1396528825-9625.jpeg.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1172\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1396528825-9625.jpeg.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1396528825-9625.jpeg-300x289.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Crusade from the North<\/em> (1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1452\" height=\"2048\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1174\" style=\"width:351px;height:500px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n.jpg 1452w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-213x300.jpg 213w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-726x1024.jpg 726w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-768x1083.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-1089x1536.jpg 1089w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/49449270_2325040704447508_8888152884533788672_n-1200x1693.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1452px) 100vw, 1452px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Nordic Vision, 1995(3).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I intervjuet med Wongraven i den norske fanzinen Nordic Vision fra v\u00e5ren 1995, s\u00e5 sier han f\u00f8lgende helt sist i intervjuet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Storm kommer til \u00e5 spille konserter:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>\u2013 I don&#8217;t think you will see us live. We have received offers but it is not possible to play live since we handle so many instruments at the same time in the studio. Just listen to Nordavind and the upcoming EP instead.<\/p>\n<cite><em>Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven, Nordic Vision, 1995(3).<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Den EP-en Wongraven nevner her kom aldri. Men det ble sluppet \u00e9n Storm-l\u00e5t til, og den kom alts\u00e5 p\u00e5 <em>Crusade from the North<\/em> i desember 1996. Og den l\u00e5ten heter \u00abOppunder skrent og villmark\u00bb. Enten ble den skrevet til <em>Nordavind<\/em> og ikke tatt med p\u00e5 den utgivelsen, eller s\u00e5 ble den spilt inn til den omtalte EP-en. I og med at Ruesl\u00e5tten synger p\u00e5 \u00abOppunder skrent og villmark\u00bb og r\u00f8k uklar med Nagell og Wongraven allerede f\u00f8r utgivelsen av <em>Nordavind<\/em>, s\u00e5 er det kanskje mest plausibelt \u00e5 tenke seg at denne l\u00e5ten ble spilt inn til <em>Nordavind<\/em>. Men det kan allerede under innspillingen av <em>Nordavind<\/em> v\u00e6rt snakk om \u00e5 lage en oppf\u00f8lger-EP, det vet vi ikke.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"600\" height=\"468\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1357899358-5862.jpeg.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1176\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1357899358-5862.jpeg.jpg 600w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/R-4183766-1357899358-5862.jpeg-300x234.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 600px) 100vw, 600px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><em>Crusade from the North<\/em> (1996). Foto: Discogs.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\" id=\"crusade-from-the-north-1996\"><em>Crusade from the North<\/em> (1996)<\/h4>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-table alignwide is-style-regular\"><table><tbody><tr><td><strong>#<\/strong><\/td><td><strong>Band<\/strong><\/td><td><strong>L\u00e5t<\/strong><\/td><td><strong>Utgivelse<\/strong><\/td><td><strong>Informasjon<\/strong><\/td><td><strong>Lengde<\/strong><\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Disc 1<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Side A<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>1.<\/td><td>Darkthrone<\/td><td>\u00abRavnajuv\u00bb<\/td><td><em>Total Death<\/em> (1996)<\/td><td>\u00abTaken from Total Death. Differently mastered version exclusively for this compilation\u00bb<\/td><td>04:21<\/td><\/tr><tr><td>2.<\/td><td>Storm<\/td><td>\u00abOppi fjellet\u00bb<\/td><td><em>Nordavind<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abTaken from Nordavind\u00bb&nbsp;<\/td><td>04:02<\/td><\/tr><tr><td>3.<\/td><td>Storm<\/td><td>\u00abOppunder skrent og villmark\u00bb<\/td><td>Previously unreleased<\/td><td>\u00abPreviously unreleased\u00bb&nbsp;<\/td><td>05:58<\/td><\/tr><tr><td>4.<\/td><td>Satyricon<\/td><td>\u00abTaakeslottet\u00bb<\/td><td><em>Dark Medieval Times<\/em> (1993)<\/td><td>\u00abTaken from Dark Medieval Times\u00bb<\/td><td>05:47<\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Side B<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>5.<\/td><td>Neptune Towers<\/td><td>\u00abTo Cold Void Desolation\u00bb<\/td><td><em>Transmissions from Empire Algol<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abExcerpt from Transmissions from Empire Algol\u00bb&nbsp;<\/td><td>05:41<\/td><\/tr><tr><td>6.<\/td><td>Darkthrone<\/td><td>\u00abThe Hordes of Nebulah\u00bb<\/td><td><em>Panzerfaust<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abTaken from Panzerfaust\u00bb&nbsp;<\/td><td>05:34<\/td><\/tr><tr><td>7.<\/td><td>Satyricon<\/td><td>\u00abBorn for Burning\u00bb<\/td><td>Bathory cover, <em>The Return\u2026\u2026<\/em> (1985)<\/td><td>\u00abMusic &amp; lyrics Quorthon for Bathory\/Black Mark. Previously unreleased.\u00bb&nbsp;<\/td><td>05:20<\/td><\/tr><tr><td>8.<\/td><td>Wongraven<\/td><td>\u00abTiden er en stenlagt grav\u00bb<\/td><td><em>Fjelltronen<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abExcerpt from Fjelltronen\u00bb<\/td><td>08:07<\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td>44:50<\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Disc 2<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Side A<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>1.<\/td><td>Satyricon<\/td><td>\u00abThe Night of the Triumphator\u00bb<\/td><td><em>The Forest is my Throne \/ Yggdrasill<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abOnly available on The Forest Is My Throne, Digipak CD)\u00bb<\/td><td>05:16<\/td><\/tr><tr><td>2.<\/td><td>Isengard<\/td><td>\u00abNeslepaks\u00bb<\/td><td><em>H\u00f8stm\u00f8rke<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abTaken from H\u00f8stm\u00f8rke\u00bb&nbsp;<\/td><td>05:32<\/td><\/tr><tr><td>3.<\/td><td>Storm<\/td><td>\u00abNoregsgard\u00bb<\/td><td><em>Nordavind<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abPreviously unreleased remix\u00bb&nbsp;<\/td><td>06:11<\/td><\/tr><tr><td>4.<\/td><td>Satyricon<\/td><td>\u00abDominions of Satyricon\u00bb<\/td><td><em>The Shadowthrone<\/em> (1994)<\/td><td>\u00abTaken from The Shadowthrone\u00bb&nbsp;<\/td><td>09:27<\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><strong>Side B<\/strong><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><\/tr><tr><td>5.<\/td><td>Darkthrone<\/td><td>\u00abGreen Cave Float\u00bb<\/td><td><em>Goatlord<\/em> (1996)<\/td><td>\u00abTaken from the yet to be released Goatlord\u00bb<\/td><td>04:06<\/td><\/tr><tr><td>6.<\/td><td>Neptune Towers<\/td><td>\u00abCaravans to Empire Algol\u00bb<\/td><td><em>Caravans to Empire Algol<\/em> (1994)<\/td><td>\u00abExcerpt from Caravans to Empire Algol\u00bb&nbsp;<\/td><td>06:31<\/td><\/tr><tr><td>7.<\/td><td>Storm<\/td><td>\u00abMellom bakkar og berg\u00bb<\/td><td><em>Nordavind<\/em> (1995)<\/td><td>\u00abRecording from the first Storm rehearsal ever, previously unreleased\u00bb&nbsp;<\/td><td>03:05<\/td><\/tr><tr><td>8.<\/td><td>Satyricon<\/td><td>\u00abSkyggedans\u00bb<\/td><td><em>Dark Medieval Times<\/em> (1993)<\/td><td>\u00abDifferent mix, previously unreleased\u00bb&nbsp;<\/td><td>03:54<\/td><\/tr><tr><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td><\/td><td>44:02<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Crusade from the North<\/em> prydes av nok en illustrasjon fra Snorres kongesagaer, p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>, men denne gangen er den plassert p\u00e5 forsiden og ikke nest bakerst i heftet. Illustrasjonen er hentet fra Olav Tryggvasons saga, er tegnet av Erik Werenskiold og har bildeteksten \u00abSeierherrenes skip vender hjem etter slaget ved Svolder\u00bb. Slaget ved Svolder var et sj\u00f8slag som ble utkjempet vest i \u00d8stersj\u00f8en i september i \u00e5r 999 eller 1000.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignwide size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1614\" height=\"1356\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1083\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49.png 1614w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49-300x252.png 300w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49-1024x860.png 1024w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49-768x645.png 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49-1536x1290.png 1536w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Skjermbilde-2022-02-01-kl.-09.13.49-1200x1008.png 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1614px) 100vw, 1614px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Sturlason (1220\/1980), s. 208\u2013209.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Olav Tryggvason var den f\u00f8rste av de to store norske misjonskongene. Hans etterf\u00f8lger var Olav II Haraldsson, Olav den hellige. I slaget ved Svolder d\u00f8r kong Olav Tryggvason, noe som satte videreutviklingen av den kristne nasjonen Norge tilbake.<sup data-fn=\"c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706\" class=\"fn\"><a href=\"#c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706\" id=\"c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706-link\">62<\/a><\/sup> Her er hva Wikipedia sier om slaget:&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland (Pommern). Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Sk\u00f6tkonung, konge av Sverige, og Eirik H\u00e5konsson, ladejarl fra Tr\u00f8ndelag. Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett, og det siste var det ber\u00f8mte \u00abOrmen Lange\u00bb som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv p\u00e5 sj\u00f8en. Etter slaget ble Norge delt mellom seierherrene, og samlet igjen ved at det ble styrt av ladejarlene som len gitt tilbake av hhv. danekongen Svein Tjugeskjegg og Olof Sk\u00f6tkonung av Svearike; Danekongen beholdt den direkte kontrollen i Viken, det vil si omr\u00e5dene rundt Oslofjorden, Sverige ved Svein Ladejarl fikk M\u00f8re, Ranrike og norske besittelser \u00f8st for Tr\u00f8ndelag, mens Eirik jarl styrte Vestlandet, Tr\u00f8ndelag og H\u00e5logaland mer eller mindre selvstendig.<\/p>\n<cite><em>Wikipedia: <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Slaget_ved_Svolder\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Slaget_ved_Svolder<\/a>.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image alignleft size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1280\" height=\"1782\" src=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-1193\" style=\"width:300px;height:426px\" srcset=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027.jpg 1280w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027-215x300.jpg 215w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027-736x1024.jpg 736w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027-768x1069.jpg 768w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027-1103x1536.jpg 1103w, https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Edvard_Grieg_at_the_piano_3469865027-1200x1671.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 1280px) 100vw, 1280px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Edvard Grieg (1843\u20131907). Foto: Wikipedia.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Det var alts\u00e5 Eirik H\u00e5konsson, ladejarlen fra Tr\u00f8ndelag, som var en av seierherrene etter slaget ved Svolder. Det er \u00e5penbart at seieren over den kristne misjonskongen Olav Tryggvason er en viktig drivkraft for Nagell og Wongravens bruk av seierherrenes skip som illustrasjon p\u00e5 utgivelsen <em>Crusade from the North<\/em>. Men trolig var ikke kampen mot kongen en kamp om kristendommen. If\u00f8lge Snorre Sturlasson var Eirik H\u00e5konsson mer av en realpolitiker enn en dogmatiker, og hadde et pragmatisk syn p\u00e5 religion. Men uansett gir seierherrenes skip som vender hjem etter slaget ved Svolder, hvor den kristne misjonskongen Olav Tryggvason tapte mot overmakten, et fint bilde p\u00e5 svartmetallens misjon og dr\u00f8m om fremtiden.<\/p>\n\n\n\n<p>Men la oss returnere til l\u00e5ten \u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb.<sup data-fn=\"eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689\" class=\"fn\"><a href=\"#eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689\" id=\"eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689-link\">63<\/a><\/sup> L\u00e5ten er 5:58 lang, den har bass, trommer, gitar og vokal. Hovedtyngden av vokaloppgavene er p\u00e5 Kari Ruesl\u00e5tten, men b\u00e5de Nagell og Wongraven bidrar p\u00e5 koring. De siste linjene synges av Nagell. Faktisk er koringen p\u00e5 \u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb mer avansert enn p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>, og l\u00e5ter bra. Musikken er hentet fra Edvard Griegs \u00abSolveigs sang\u00bb, som er en del av Griegs scenemusikk til oppf\u00f8ringen av Henrik Ibsens stykke <em>Peer Gynt<\/em>. Musikken ble komponert i 1874\u20131875.<sup data-fn=\"4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e\" class=\"fn\"><a href=\"#4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e\" id=\"4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e-link\">64<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>Teksten til \u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb er alts\u00e5 hentet fra Ibsens <em>Peer Gynt<\/em>. Der st\u00e5r det:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">(Sommerdag. H\u00f8yt oppe mot nord. En hytte i storskogen. \u00c5pen d\u00f8r med en stor trel\u00e5s. Rensdyrhorn over d\u00f8ren. En flokk geiter ved husveggen.)\n(En middelaldrende kvinne, lys og smukk, sitter og spinner utenfor i solskinnet.)\nKvinnen (kaster et \u00f8ye ned over veien og synger):\n\nKanskje vil der g\u00e5 b\u00e5de vinter og v\u00e5r,\nog neste sommer med, og det hele \u00e5r; \u2014\nmen en gang vil du komme, det vet jeg visst;\nog jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.\n\t(lokker p\u00e5 geitene, spinner og synger igjen.)\nGud styrke deg, hvor du i verden g\u00e5r!\nGud glede deg, hvis du for hans fotskammel st\u00e5r!\nHer skal jeg vente til du kommer igen;\nog venter du hist oppe, vi treffes der, min venn!<\/pre>\n\n\n\n<p>Men, det er bare deler av teksten p\u00e5 \u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb som er hentet fra Ibsen. Resten er skrevet av Storm.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abOppunder Skrent Og Villmark\u00bb\nStorm\n\nKanskje vil der g\u00e5 b\u00e5de vinter og v\u00e5r, b\u00e5de vinter og v\u00e5r.\nOg neste sommer med og det hele \u00e5r, og det hele \u00e5r.\nMen en gang vil du komme det vet jeg visst, det vet jeg visst.\n<strong>For her har du landet og den du har kj\u00e6r, og den du har kj\u00e6r<\/strong>\n\nKanskje vil der g\u00e5 b\u00e5de vinter og v\u00e5r, b\u00e5de vinter og v\u00e5r\n<strong>F\u00f8r jeg igjen se det ganske land, det ganske land<\/strong>\n<strong>Der forfedre kjempet for retten til liv, for retten til liv<\/strong>\n\n<strong>Skal jeg atter se utover mektige fjell, og li og dal og skog og fjord<\/strong>\n\n<strong>Her vil jeg bo, her skal jeg leve<\/strong>\n<strong>Oppunder skrent og villmark<\/strong>\n\n<strong>Her vil jeg bo, her skal jeg leve<\/strong>\n<strong>Oppunder skrent og villmark<\/strong>\n\n<strong>Her vil jeg bo, her skal jeg leve<\/strong>\n<strong>Oppunder skrent og villmark<\/strong>\n\n<strong>Her vil jeg bo, her skal jeg leve<\/strong>\n<strong>Oppunder skrent og villmark<\/strong>\n\n<strong>Jeg skal atter se utover mektige fjell, og li og dal og skog og fjord<\/strong>\n<strong>Her i v\u00e5rt rike stor og h\u00f8y<\/strong>\n\n<strong>\"Ja, selv guder m\u00e5 d\u00f8, n\u00e5r alteret synker i st\u00f8v og de som tror p\u00e5 dem er d\u00f8de.\"<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<pre class=\"wp-block-verse\">\u00abSolveigs sang\u00bb\nHenrik Ibsen \/ Edvard Grieg\n\nKanskje vil der g\u00e5 b\u00e5de vinter og v\u00e5r, b\u00e5de vinter og v\u00e5r.\nOg neste sommer med og det hele \u00e5r, og det hele \u00e5r\nMen en gang vil du komme det vet jeg visst, det vet jeg visst,&nbsp;\n<strong>og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist, for det lovte jeg sist.<\/strong>\n\n<strong>Gud styrke deg hvor du i verden g\u00e5r, i verden g\u00e5r!<\/strong>\n<strong>Gud glede deg hvis du for hans fotskammel st\u00e5r, for hans fotskammel st\u00e5r!<\/strong>\n<strong>Her skal jeg vente til du kommer igjen, du kommer igjen, og venter du hist oppe vi treffes der, min venn, vi treffes der, min venn!<\/strong><\/pre>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p>Solveig er Peer Gynts trofaste kj\u00e6rlighet som venter p\u00e5 ham gjennom et helt liv, og i \u00abSolveigs sang\u00bb uttrykkes dette savnet og denne trofastheten, mens Peer samtidig er i Egypt.<\/p>\n\n\n\n<p>Som flere ganger f\u00f8r er alts\u00e5 ogs\u00e5 denne gang Storm ganske s\u00e5 framfuse og med en stor dose selvtillit som utvider og forandrer en klassisk tekst til \u00e5 st\u00f8tte deres eget budskap. Det vitner om \u00e5penbart liten respekt for autoriteter, samtidig som bruken av disse gamle tekstene knytter Storms og svartmetallens anliggende tett opptil det nasjonalromantiske prosjektet. N\u00e5 skal det sies at Ibsens forhold til nasjonalromantikken ikke er helt avklart, og debatteres fortl\u00f8pende.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er da ogs\u00e5 et tydelig brudd mellom Ibsens tekst, og den delen som er lagt til av Storm. En ting er at det er kvalitetsforskjeller, men det er ogs\u00e5 et brudd i perspektiv. Ibsens \u00abmen en gang vil du komme det vet jeg visst\u00bb uttrykker Solveigs lengten etter Peer, og \u00abdu\u00bb i setningen refererer til ham. Storm fjerner s\u00e5 Ibsens p\u00e5f\u00f8lgende setning \u00ab<em>o<\/em>g jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist\u00bb og erstatter denne med setningen \u00abFor her har du landet og den du har kj\u00e6r\u00bb. Dermed pekes det langt utover Solveigs lengt, og ut mot landet. Det nasjonalromantiske perspektivet trekkes alts\u00e5 inn via \u00e9n enkelt setning. Referansen til Peer som \u00abdu\u00bb i \u00abher har du landet\u00bb og til Solveig i \u00abden du har kj\u00e6r\u00bb, hvor liksom Solveig fortsatt henvender seg til Peer om at hun venter p\u00e5 han, er det siste vi h\u00f8rer om dette forholdet mellom Solveig og Peer i Storms versjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Resten av teksten er en lovprisning til landet, og Peer glemmes i den nasjonalromantiske fortapelsen. Vi forst\u00e5r at ikke bare Peer, men ogs\u00e5 Solveig og hennes inderlige savn har forsvunnet fra denne versjonen, og at \u00abdu\u00bb i Ibsens \u00abmen en gang vil du komme det vet jeg visst\u00bb ikke refererer til Peer, men til det landet som var f\u00f8r kristningen. I dette lyset st\u00e5r setningen \u00abFor her har du landet og den du har kj\u00e6r\u00bb som en underlig anomali mellom Ibsens og Storms perspektiver, en overgangssetning som kunne v\u00e6rt l\u00f8st mer smidig. Aller helst burde den setningen v\u00e6rt kuttet vekk slik at \u00abdu\u00bb mer entydig kunne henvist til dette fordums forjettede land. Ellers kunne bisetningen \u00abden du har kj\u00e6r\u00bb v\u00e6rt skrevet som \u00ab<strong>det<\/strong> du har <strong>kj\u00e6rt<\/strong>\u00bb, noe som ville gitt den rette referansen.<\/p>\n\n\n\n<p>At det er det fordums norr\u00f8ne Norge som det lengtes etter kommer tydelig frem i de neste av Storm tilf\u00f8yde tre linjer:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">F\u00f8r jeg igjen se det ganske land, det ganske land\nDer forfedre kjempet for retten til liv, for retten til liv\nSkal jeg atter se ut over mektige fjell, og li og dal og skog og fjord<\/pre>\n\n\n\n<p>F\u00f8rstelinjen er tydelig p\u00e5 at man venter dette fordums landet tilbake, der hvor man kjempet for livet p\u00e5 en mer ekte m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n<p>Tredje linje synes meg \u00e5 v\u00e6re inspirert av et annet dikt tonesatt av Edvard Grieg, nemlig Aasmund Olavsson Vinjes dikt \u00abVed Rundarne\u00bb fra tekstsamlingen <em>Ferdaminni fraa Sumaren 1860<\/em>.<sup data-fn=\"f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab\" class=\"fn\"><a href=\"#f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab\" id=\"f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab-link\">65<\/a><\/sup> Dette diktet begynner slik:<\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">No seer eg atter slike Fj\u00f8ll og Dalar<\/pre>\n\n\n\n<p>Eller i Olav Midttuns mer moderne form med tittelen \u00abVed Rondane\u00bb:<sup data-fn=\"13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573\" class=\"fn\"><a href=\"#13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573\" id=\"13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573-link\">66<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\">No ser eg atter slike fjell og dalar<\/pre>\n\n\n\n<p>Dette er et dikt som de fleste er kjent med, i alle fall den f\u00f8rste linjen, og det er ikke usannsynlig at denne sp\u00f8kte i bakhodet p\u00e5 ut\u00f8verne i Storm da de skrev teksten til \u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg anser det ogs\u00e5 for ganske sannsynlig at den setningen som ga navn til l\u00e5ten, \u00abOppunder skrent og villmark\u00bb, er inspirert av setningen \u00abEg bur oppunder fjell\u00bb fra l\u00e5ten \u00abHaavard Hedde\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>I de p\u00e5f\u00f8lgende linjene: \u00abJeg skal atter se utover mektige fjell, og li og dal og skog og fjord \/ Her i v\u00e5rt rike stor og h\u00f8y\u00bb er siste linje litt underlig. Hva er det egentlig \u00abstor og h\u00f8y\u00bb viser til her? Om det var \u00abv\u00e5rt rike\u00bb s\u00e5 skulle det v\u00e6rt b\u00f8yd i intetkj\u00f8nnsform som \u00abstort og h\u00f8yt\u00bb. Om man skal ta p\u00e5 alvor det som st\u00e5r, s\u00e5 m\u00e5 det peke tilbake p\u00e5 \u00abjeg\u00bb i \u00abJeg skal atter se\u00bb. Er dette riktig s\u00e5 bekrefter det igjen svartmetall-protagonistens f\u00f8lelse av \u00e5 st\u00e5 over de andre.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abOppunder Skrent og Villmark\u00bb avslutter med ordene: \u00ab&raquo;Ja, selv guder m\u00e5 d\u00f8, n\u00e5r alteret synker i st\u00f8v og de som tror p\u00e5 dem er d\u00f8de.&raquo;\u00bb. Disse er satt i anf\u00f8rselstegn i min gjengivelse av teksten fordi setningene kommer som fra et annet perspektiv enn resten av l\u00e5ten, liksom <em>sub specie aeternitatis<\/em> \u2013 fra evighetens synsvinkel. Jeg kan ikke finne setningen gjengitt noe annet sted enn i denne l\u00e5ten, s\u00e5 setningen m\u00e5 v\u00e6re suget fra eget bryst, og det er Nagell som taler den. Det kan minne om Anne Holtsmarks beretning om Volvens syn fra <em>Volusp\u00e5<\/em>, gjengitt i boken <em>Norr\u00f8n mytologi. Tro og myter i vikingtiden<\/em>:<sup data-fn=\"a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843\" class=\"fn\"><a href=\"#a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843\" id=\"a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843-link\">67<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<pre class=\"wp-block-verse\"><em>Ragnarok<\/em> er guders undergang; v\u00e5r verden og v\u00e5re guder m\u00e5 d\u00f8 og vike plassen for nye:\n    Opp ser hun stige     for annen gang\n    jord av havet,      eviggr\u00f8nn\nS\u00f8nner av de gamle guder skal bo i den nye verden.<\/pre>\n\n\n\n<p>Den guden som i Storms tilfelle m\u00e5 d\u00f8 er den kristne Gud, og det er altere til hans \u00e6re, og hans trofaste tilhengerskare som skal g\u00e5 ut av tiden med denne guden. Opp av st\u00f8vet skal en ny verden gjenoppst\u00e5, med nye verdier og moralkodekser.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"konklusjon\">Konklusjon<\/h2>\n\n\n\n<p>Storms <em>Nordavind<\/em> er en anerkjent utgivelse. Den er h\u00f8ydepunktet av den norske svartmetallens s\u00f8ken etter nasjonalromantiske r\u00f8tter den kunne holde seg fast i for \u00e5 forankre og begrunne sin refortryllende millenarisme, irrasjonalitet og individualisme.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallens nasjonalromantikk peker tilbake til en tid hvor det staute individet sto i mot flokkens suggererende kraft, naturkrefter og skjebne \u2013 som Nors\u00f8nn mot skottetoget, som Haavard Hedde i sitt livs skjebnekamp mot natur og svik, som Asbj\u00f8rn fra Medalhus mot kongemakt og kristendom, som Pillarguris heltemodige angrepssignal mot inntrengerne, som seterjentene som s\u00f8ker vekk fra folksomheten i dalen og kjemper mot inntrengere og kristenmannsblod, og som med kuene endelig i innhegningen kan hvile i den m\u00f8rke gode natten, i en lang natts ferd mot en ny dag, en ny refortryllet fremtid bygget p\u00e5 den av kristendommens dulgte norr\u00f8ne fortid.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen peker ogs\u00e5 vekk fra opplysningstidens rasjonalitet, inn i romantikkens refortryllede skoger hvor tusser og troll igjen vekkes til live \u2013 som Villemanns samspill med sin l\u00e6remester n\u00f8kken, som jenta, eller er det huldra, som lokker gutten sin til sitt spesielle mystiske sted der oppe i \u00e5sen hvor tr\u00e6rne lager skygge, mosen er myk og der eventyrene fortsatt lever, som nordmannens fascinasjon for den lekende fisken nede i havets kav, og som overmenneskets liv oppunder skrent og villmark som skuer utover guders forgjengelighet.<\/p>\n\n\n\n<p>Den nye refortryllede tiden skal dyrke et menneske som er naturn\u00e6r, h\u00f8yreist, dugal og staut, hardt kjempende for urnorsk kjerneverdier, med en solid \u00e6reskodeks, inderlighet og ikke minst en sterk motstand mot \u00e5 f\u00f8lge flokken. Skogene skal igjen romme mystikken og det dype i menneskesjelen, hvor tusser og troll tumler, satyrer lokker, og hvor n\u00f8kken spiller deg inn i beruselsen.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen slik den tegner seg i Norge p\u00e5 1990-tallet er en vending vekk fra moderniteten og tilbake til fordums storhet, men ogs\u00e5 til en refortryllet verden hvor mystikken og sanseligheten, den f\u00f8r-teoretiske opplevelsen lever, slik politisk filosof Arthur M. Melzer beskriver, dog i en annen sammenheng, hvordan modernitetens tankesett er bygget p\u00e5 en progressiv forst\u00e5else av teori som fjerner den fra livets erfaringsrikdom:<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p>Modern thought is built on the opposite hope that by its success in transforming, enlightening, and disenchanting the world and by its continual progress in explaining the kind of things that it can explain, it will cause all testimony to or experience of the kind of things that it cannot explain to simply wither away. The world of traditional society, with its spirits, gods, and poets, will simply disappear, refuted by history. In short, modern thought hopes to legitimize itself precisely through the obliteration of pretheoretical experience.<\/p>\n<cite><em>Melzer (2014\/2017), s. 366.<\/em><\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det kanskje mest p\u00e5 et vis apolitiske, nasjonalistiske og dermed forstyrrende ved svartmetallens prosjekt slik det kommer frem i Storms <em>Nordavind<\/em> og i kontroversen i etterkant, er uviljen mot \u00e5 g\u00e5 i diskusjon og dialog om prosjektet. Som med Darkthrones fornektelse av kritikk mot utgivelsen <em>Transilvanian Hunger<\/em>. Det kan synes som om Drew Daniel (2014) er inne p\u00e5 noe i sin p\u00e5stand om at svartmetallen er anti-politisk, at den posisjonerer seg s\u00e5 og si i skyggene av den politiske virkeligheten, i obskuritetens natt, og blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 grep om.<\/p>\n\n\n\n<p>Svartmetallen oppfattes mer som en kult med et parallelt virkelighetssyn enn som en reell meningsmotstander. Dette kan v\u00e6re noe av \u00e5rsaken til at politimyndighetene og pressen ikke klarte \u00e5 f\u00e5 noe godt grep om svartmetallens ideologi under tiden med kirkebranner og drap p\u00e5 tidlig nittitall, og raskt havnet i et entydig, satanistisk spor.<\/p>\n\n\n\n<p>Drew Daniel benytter den franske filosofen Alain Badious begrep \u00abokkultasjon\u00bb for \u00e5 beskrive det Badiou kaller \u00aben prosess hvori n\u00e5tiden trer inn i nattens ikke-eksponering\u00bb.<sup data-fn=\"8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d\" class=\"fn\"><a href=\"#8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d\" id=\"8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d-link\">68<\/a><\/sup> Badiou bruker uttrykket for \u00e5 beskrive tre mulige m\u00e5ter \u00e5 m\u00f8te politiske hendelser p\u00e5; ved \u00e5 <em>omfavne<\/em> dem, <em>benekte<\/em> dem, eller <em>okkultere<\/em> dem, det vil si m\u00f8rklegge dem.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 m\u00f8te politiske hendelser med okkultasjon hevder Badiou, betyr \u00e5 dykke ned i en obskuritetens natt, hvor mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 politiske sannheter undertrykkes. Denne obskuritetens natt, mener han, m\u00e5 produseres med helt nye forutsetninger som uttrykkes gjennom oppr\u00f8rernes kropper, og symbolbruk.<\/p>\n\n\n\n<p>For Drew Daniel blir svartmetall-protagonistens liksminke et kraftig symbol p\u00e5 melankoliens okkultasjon, eller alts\u00e5 den form\u00f8rkningen av melankolien som han mener svartmetallen st\u00e5r for. Svartmetall-protagonisten, hevder Daniel, \u00abvelger \u00e5 drukne det n\u00e5tidige i en t\u00e5ke av svart galle\u00bb.<sup data-fn=\"9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884\" class=\"fn\"><a href=\"#9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884\" id=\"9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884-link\">69<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>\u00c5 velge melankolien blir dermed hos Daniel en type anti-politisk handling, som et tredje alternativ til \u00e5 omfavne eller benekte virkeligheten. Daniel beskriver svartmetall-protagonistens tidsmessige \u00aboppr\u00f8r mot \u00e5 leve i n\u00e5tiden som s\u00e5dan, en flukt ikke bare tilbake i tid, men ut av tiden\u00bb.<sup data-fn=\"630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b\" class=\"fn\"><a href=\"#630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b\" id=\"630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b-link\">70<\/a><\/sup> Gjennom melankoliens form\u00f8rkning av n\u00e5tiden og en nostalgisk tilbakeskuende bevegelse, posisjonerer svartmetall-karakteren seg hinsides virkeligheten.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg er likevel fristet til \u00e5 si at Storm gjennom <em>Nordavind<\/em>, p\u00e5 tross av sine voldelige utfall mot kristne, langt p\u00e5 vei tegner et mer positivt bilde av en mulig alternativ virkelighet enn den Drew Daniel sikter til som typisk for svartmetallen. Og det gjennomsyrer egentlig s\u00e6rlig disse to akt\u00f8rene, Nagell og Wongravens arbeid. Nagell mener humoren er det viktigste i hans liv, sammen med musikken og naturen. Han skifter stadig mening og mener det er viktig \u00e5 v\u00e6re i prosess. N\u00e5r han blir spurt av Mode Steinkjer om han kunne tenke seg \u00e5 leve i en annen tid, s\u00e5 sier han at han trives i den tiden han er i.<\/p>\n\n\n\n<p>Wongraven er som Nagell p\u00e5 denne tiden sterkt i opposisjon, noe han som Nagell har tonet ned i senere \u00e5r. Han er allerede da en seri\u00f8s og hardtarbeidende artist som stadig utfordrer seg selv b\u00e5de musikalsk og p\u00e5 andre arenaer, og med et helt annet kommersielt driv enn Nagell. Han er reflektert og s\u00f8ker seg tilsynelatende ut av de enkle sannhetene som ungdomstiden b\u00e6rer med seg, men klarer enn\u00e5 ikke p\u00e5 denne tiden \u00e5 komme seg ut av opposisjonens tvingende n\u00f8dvendighet. Han har som Nagell en sterk dragning mot naturen og det m\u00f8rke i mennesket.<\/p>\n\n\n\n<p>At <em>Nordavind<\/em> er nasjonalromantisk er hevet over enhver tvil. Det st\u00e5r jo trykket p\u00e5 selve utgivelsen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor nasjonalistisk den er?<\/p>\n\n\n\n<p>Wongraven er i intervjuet med Mode Steinkjer i Puls<sup data-fn=\"f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314\" class=\"fn\"><a href=\"#f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314\" id=\"f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314-link\">71<\/a><\/sup> tydelig p\u00e5 at han ikke har noe imot kristne mennesker, men snarere kristendommen som institusjon og maktfaktor som fanger og undertrykker mennesker. Utfallene som Storm har mot kristendom og kristne p\u00e5 Nordavind kan tyde annerledes. Om det er noe Wongraven angrer p\u00e5, s\u00e5 er det nok i s\u00e5 fall hvordan denne kampen mot <em>kristendommen<\/em> uttrykkes som en kamp mot <em>kristne mennesker<\/em>. P\u00e5 ett vis er dette identisk, fordi uten kristne mennesker s\u00e5 finnes ikke kristendommen, men det er mulig \u00e5 v\u00e6re imot kristendommen uten \u00e5 v\u00e6re imot ut\u00f8vere av kristendom. Og det er dette skillet Wongraven gj\u00f8r i intervjuet med Mode Steinkjer i Puls, i dialogen om Israel og innbyggerne i Israel. I s\u00e5 m\u00e5te synes ikke Wongraven, og heller ikke Nagell, \u00e5 v\u00e6re mot avkristnede mennesker. P\u00e5 sett og vis virker svartmetallens ideologi \u00e5pen for alle som \u00f8nsker \u00e5 tre inn i den, s\u00e5 sant de legger igjen kristendommen og slavemoralen p\u00e5 utsiden, tenker selv og er inderlig i omfavnelsen.<\/p>\n\n\n\n<p>Nasjonalromantikken er en nasjonalistisk bevegelse, men den er av en moderat type vi alle kjenner igjen fra 17. mai og beskrivelse av norsk natur. En moderat nasjonalisme, if\u00f8lge Store norske leksikon: \u00abaksepterer innvandring og opptak av nye statsborgere, men forventer tilpasning til landets spr\u00e5k og skikker\u00bb.<sup data-fn=\"e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce\" class=\"fn\"><a href=\"#e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce\" id=\"e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce-link\">72<\/a><\/sup><\/p>\n\n\n\n<p>En mer alvorlig form for nasjonalisme kalles sj\u00e5vinisme eller ytterligg\u00e5ende nasjonalisme. Igjen if\u00f8lge Store norske leksikon, insisterer tilhengere av denne form for nasjonalisme p\u00e5 at \u00abstatsborgerskap skal reserveres for barn av foreldre med samme statsborgerskap og er imot innvandring fra det de ser som fremmede kulturomr\u00e5der\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p>En enda mer ekstrem nasjonalisme kan hevde at etnisk ensartethet har en egenverdi, at deres egen form for etnisitet er overlegen andre, og f\u00f8re til undertrykkelse av minoriteter, etnisk rensning og folkemord.<\/p>\n\n\n\n<p><em>Nordavind<\/em> synes i s\u00e5 m\u00e5te \u00e5 uttrykke en ganske moderat form for nasjonalisme, alts\u00e5 nasjonalromantikk, med en spr\u00e5kdrakt tidvis influert av mer ekstreme former for nasjonalisme.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"sporsmal\">Sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n\n\n\n<p>Selv om denne teksten besvarer en del sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 vil den observante leser ha sett at den ogs\u00e5 stiller flere sp\u00f8rsm\u00e5l. Noen av disse er de f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Hvem spiller synthesizer p\u00e5 D\u00f8dheimsgards album <em>Kronet til Konge<\/em> (1995)? Er det Gylve Fenris Nagell?<\/li>\n\n\n\n<li>Angret Sigurd Wongraven egentlig p\u00e5 at Storm fremstilte <em>Nordavind<\/em> p\u00e5 en m\u00e5te som kan tolkes nasjonalistisk? (Og her m\u00e5 vi anta at det menes ekstrem nasjonalisme.)<\/li>\n\n\n\n<li>Hva var opptakten til Darkthrones krangel med plateselskapet Peaceville; var det teksten \u00abNorwegian Aryan Black Metal\u00bb eller teksten \u00abobviously jewish behaviour\u00bb?<\/li>\n\n\n\n<li>Hva er betydningen av p\u00e5skriftene \u00abNy Trad.\u00bb versus \u00abTrad.\u00bb p\u00e5 kildehenvisningene til l\u00e5tene p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>?<\/li>\n\n\n\n<li>Er dikteren Edvard Storms etternavn opphavet til bandnavnet Storm?<\/li>\n\n\n\n<li>Og er Edvard Storms \u00abZinklars vise\u00bb og Folques \u00abSinclairvise\u00bb \u00e5rsaken til at Nagell og Wongraven reiste til Otta i september 1994?<\/li>\n\n\n\n<li>Har Nagell og Wongraven unnlatt \u00e5 lage versjoner av l\u00e5ter spilt inn av Folque av respekt for Folque?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvilke skriftlige kilder brukte bandmedlemmene i Storm for \u00e5 finne de l\u00e5tene de valgte ut til <em>Nordavind<\/em>?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvorfor valgte Storm \u00e5 inkludere visa \u00abHaavard Hedde\u00bb p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>?<\/li>\n\n\n\n<li>Er Storms versjon av \u00abHaavard Hedde\u00bb foranledningen til at SunnO))) spilte inn \u00abThe Gates of Ballard\u00bb med samme tekst?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvorfor valgte Storm \u00e5 inkludere visa \u00abVillemann\u00bb p\u00e5 <em>Nordavind<\/em>?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvilke bl\u00e5menn er det Storm skjems av p\u00e5 \u00abOppi fjellet\u00bb?<\/li>\n\n\n\n<li>Hva sies egentlig i linjen \u00ab[&#8230;] kviskrer i m\u00f8rkret\u00bb hentet fra det av Storm tilf\u00f8yde tekststykke p\u00e5 \u00abLangt borti lia\u00bb?<\/li>\n\n\n\n<li>Og kommer denne tilf\u00f8yde teksten fra en annen forfatter enn bandmedlemmene i Storm selv?<\/li>\n\n\n\n<li>Er det en annen tekstforfatter av \u00abLokk\u00bb enn bandmedlemmene i Storm selv?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvem er bl\u00e5mennene i l\u00e5ten \u00abNoregsgard\u00bb? Er det skottetoget?<\/li>\n\n\n\n<li>Hva er teksten i linjen \u00abFor ein [&#8230;] h\u00e6r\u00bb p\u00e5 \u00abNoregsgard\u00bb?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvilken folketone er \u00abUtferd\u00bb bygget p\u00e5?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvor ble det av Storms oppf\u00f8lger-EP til <em>Nordavind<\/em>?<\/li>\n\n\n\n<li>Og kommer l\u00e5ten \u00abOppunder skrent og villmark\u00bb fra denne aldri utgitte EP-en?<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<p>Om du vet svaret p\u00e5 ett eller flere av disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, skriv det inn i kommentarfeltet nedenfor. Det samme gj\u00f8r du om du har andre kommentarer eller innspill til denne teksten. Kommentarer som ikke f\u00f8lger god skikk og bruk eller ikke har noe med saken \u00e5 gj\u00f8re vil bli slettet.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\" id=\"kilder\">Kilder<\/h2>\n\n\n\n<p>Se: <a href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?page_id=847\">Kilder<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Noter<\/h2>\n\n\n<ol class=\"wp-block-footnotes\"><li id=\"0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c\">M\u00e5 ikke forveksles med heavy metal-bandet Storm fra Trondheim som var aktive fra 1980\u20131983. De ga ut et norskspr\u00e5klig album som het <em>Stille f\u00f8r stormen<\/em> i 1982. Storm (1982). <a href=\"#0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 1\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d\">The 3rd and the Mortals debut, EP-en <em>Sorrow<\/em> (1994), ble gitt ut p\u00e5 plateselskapet Head Not Found, drevet av Jon \u00abMetallion\u00bb Kristiansen som ogs\u00e5 ga ut blant annet Gehennas <em>First Spell<\/em> (1994) [EP], og Ulvers <em>Bergtatt \u2013 Et Eeventyr i 5 Capitler<\/em> (1995) f\u00f8r Voices of Wonder Records tok over. <a href=\"#a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 2\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1\">Albumet er innspilt i februar 1995. <a href=\"#d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 3\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292\">Nagell hevder i flere intervjuer at <em>Sweet Freedom<\/em> var en viktig inspirasjonskilde for han helt fra han fikk den som f\u00f8dselsdagsgave som tre\u00e5ring av sin onkel. Se f.eks. <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fenriz\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fenriz<\/a>. Gary Thain er for\u00f8vrig en av de unge d\u00f8de i rocken. Han d\u00f8de 27 \u00e5r gammel av en overdose heroin 8. desember 1975. <a href=\"#a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 4\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564\">Moonfog Productions ble stiftet som underselskap av Tatra Productions\/Records i 1993, av Tormod Opedal sammen med Sigurd Wongraven, for utgivelse av black metal. <a href=\"#77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 5\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01\">Det virker sannsynlig at bruken av dobbel ellipse (&#8230;) etter \u00abEternal Hails\u00bb, og uten mellomrom f\u00f8r de doble ellipsene (noe som er feil p\u00e5 norsk og amerikansk engelsk, og delvis feil p\u00e5 britisk engelsk siden det finnes to motstridende praksiser der) peker tilbake p\u00e5 Bathorys andre album <em>The Return\u2026\u2026<\/em> fra 1985. Thomas B\u00f6rje \u00abQuorthon\u00bb Forsberg forklarer tittelen p\u00e5 albumet p\u00e5 Bathorys offisiell hjemmeside slik: \u00ab<em>We wanted people to just read out The Return\u2026\u2026 \u2013 as in a second album or a follow-up \u2013 and then flip the album over to look for a tracking list. Not finding one, what they got was this apocalyptic poem with the song titles woven into it. Only after listening through the album to the end would you get the full title of the album, The Return of the Darkness and Evil<\/em>\u00bb. If\u00f8lge Wikipedia har Gylve Fenris Nagell i flere intervjuer hyllet albumet og definert det som \u00ab<em>the essence of black metal<\/em>\u00bb. Man kan jo tenke seg at sistel\u00e5ten p\u00e5 <em>Eternal Hails\u2026\u2026<\/em>, \u00abLost Arcane City of Upp\u00e5kra\u00bb som refererer til en gammel bosetning fra yngre jernalder som viser spor etter bydannelse i Sverige, nettopp peker henimot Bathory og Quorthon som kom fra Sverige, men alts\u00e5 ikke Upp\u00e5kra. Teksten referer til den gode tiden f\u00f8r kristendommen. Det er ogs\u00e5 visse likhetstrekk mellom omslaget p\u00e5 Bathorys <em>The Return\u2026\u2026<\/em> og Darkthrones <em>Eternal Hails\u2026\u2026<\/em> hvor et lysende himmellegeme er sentralt plassert p\u00e5 forsiden. <a href=\"#7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 6\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e\">Puls (1987), nr. 12, desember 1987, s. 46\u201347. <a href=\"#afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 7\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502\">Puls (1987), nr. 12, desember 1987, s. 46\u201347. <a href=\"#08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 8\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d\">Puls (1995), nr. 7, s. 9. <a href=\"#f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 9\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6\">Se <a href=\"https:\/\/web.archive.org\/web\/20130112070200\/https:\/\/peaceville.com\/bands\/2194\/\">https:\/\/web.archive.org\/web\/20130112070200\/https:\/\/peaceville.com\/bands\/2194\/<\/a>. <a href=\"#3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 10\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247\">Se https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Transilvanian_Hunger, sett 29.12.2021. <a href=\"#226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 11\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e\"><em>Black Metal: Evolution of the Cult<\/em> (2013), s. 202-203. <a href=\"#32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 12\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8\">Lydtekniker Kenneth Moen har gjort rundt regnet 80 norske utgivelser, men kun tre metall-utgivelser, Storms <em>Nordavind<\/em>, Wongravens <em>Fjelltronen<\/em>, og Satyricons <em>The Shadowthrone<\/em>. Se Discogs: <a href=\"https:\/\/www.discogs.com\/artist\/410758\">https:\/\/www.discogs.com\/artist\/410758<\/a>. <a href=\"#94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 13\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658\">Discogs: <a href=\"https:\/\/www.discogs.com\/release\/373477-Storm-Nordavind\">https:\/\/www.discogs.com\/release\/373477-Storm-Nordavind<\/a>. <a href=\"#86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 14\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813\"><sup class=\"modern-footnotes-footnote \" data-mfn=\"3\" data-mfn-post-scope=\"00000000000006db0000000000000000_907\"><a href=\"javascript:void(0)\"  role=\"button\" aria-pressed=\"false\" aria-describedby=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-3\">3<\/a><\/sup><span id=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-3\" role=\"tooltip\" class=\"modern-footnotes-footnote__note\" tabindex=\"0\" data-mfn=\"3\"><a href=\"https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst\">https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst<\/a><\/span> <a href=\"#f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 15\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102\">Se <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset<\/a>. <a href=\"#fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 16\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2\">Dette forklarer ogs\u00e5 delvis Mayhems Legion Norge-skjorte som har armer prydet med det norske riksv\u00e5penet og SS\u2019 Totenkopf-symbol, mens ryggen viser en variant av emblemet til Rikshirden, Nasjonal Samlings politiske soldater. I Mayhems versjon har symbolet inkorporert to omvendte kors i stedet for sverd. Skjorten knytter sammen svartmetallh\u00e6ren som skal knuse kristendommen. <a href=\"#3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 17\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef\">Morgenbladet nr. 3, 21.\u201327. januar 2022, s. 42\u201343. <a href=\"#10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 18\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09\">Jeg skriver mer om dette i artikkelen \u00abDen levende d\u00f8de\u00bb som kommer snart. <a href=\"#f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 19\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c\">George Sinclair omtales feilaktig som oberst i visa. <a href=\"#e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 20\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e\"><sup class=\"modern-footnotes-footnote \" data-mfn=\"4\" data-mfn-post-scope=\"00000000000006db0000000000000000_907\"><a href=\"javascript:void(0)\"  role=\"button\" aria-pressed=\"false\" aria-describedby=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-4\">4<\/a><\/sup><span id=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-4\" role=\"tooltip\" class=\"modern-footnotes-footnote__note\" tabindex=\"0\" data-mfn=\"4\">Folque, <em>Folque<\/em> (1974), \u00abSinclairvise\u00bb.<\/span> <a href=\"#838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 21\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba\">Wikipedia: <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Zinklars_vise\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Zinklars_vise<\/a>. <a href=\"#29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 22\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b\">I 2008 inkluderte de f\u00e6r\u00f8yske viking-metallerne T\u00fdr sin egen versjon av Zinklars vise under navnet \u00abSinklars V\u00edsa\u00bb p\u00e5 albumet <em>Land<\/em>. Den tidligere sangeren i T\u00fdr, P\u00f3l Arni Holm, er n\u00e5 vokalist i Hamradun. De spilte ogs\u00e5 inn \u00abSinklars Visa\u00bb p\u00e5 sitt f\u00f8rste album <em>Hamradun<\/em> (2015). Begge disse versjonene som vel m\u00e5 kalles folk metall vil nok Nagell karakterisere som noe som burde v\u00e6rt slettet. Og jeg m\u00e5 si meg enig med han i det. Det er to forferdelige versjoner. <a href=\"#0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 23\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54\">Visen er hentet fra Skard, V. (1967) og Holst, H. P., Mellin, G.H. &amp; Munch, A. (1870). <a href=\"#ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 24\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d\">Et annet band som heter nesten det samme som Storm, nemlig Stormti, ogs\u00e5 tydelig inspirert av Edvard Storm, har laget et album i 1993 som heter <em>Edvard Storm \u2013 Viso I Gomol Og Ny Drakt<\/em> hvor \u00abZinklars Vise\u00bb er inkludert i en litt annen versjon enn Folques versjon. I 1996 kom albumet <em>Tidlause Tonar<\/em> hvor l\u00e5ten \u00abAagots Fjeldsang\u00bb er inkludert. Som vi skal se s\u00e5 er Storms \u00abNagellstev\u00bb bygget p\u00e5 en versjon av denne l\u00e5ten. Jeg vet ingenting om Stormti, og det er heller ikke noe \u00e5 finne p\u00e5 nett. <a href=\"#c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 25\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76\">Sturlason (1980), s. 91. <a href=\"#e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 26\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e\">Frans-Arne H. Stylegar skriver: \u00ab<em>Kirkens kampanje mot hestekj\u00f8tt g\u00e5r tilbake til f\u00f8rste halvdel av 700-\u00e5rene, da pave Gregorius den 3. p\u00e5la St. Bonifatius, Tysklands apostel, \u00e5 forby hestekj\u00f8ttspising blant de nyomvendte p\u00e5 grunn av sammenhengen mellom germanernes hedenske ritualer og spising av hestekj\u00f8tt. Allerede i senantikken hadde romerne betraktet det \u00e5 spise hestekj\u00f8tt som noe s\u00e6rlig hedensk.<\/em>\u00bb <a href=\"http:\/\/arkeologi.blogspot.com\/2013\/03\/smaken-av-hest.html\">http:\/\/arkeologi.blogspot.com\/2013\/03\/smaken-av-hest.html<\/a> <a href=\"#ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 27\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25\">Sturlason (1980), s. 93. <a href=\"#b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 28\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf\">Det var de fire uttr\u00f8nderh\u00f8vdingene K\u00e5re fra Gryting, Asbj\u00f8rn fra Medalhus (Melhus), Torberg fra V\u00e6rnes, Orm fra Ljoksa (Leksviken), og de fire inntr\u00f8nderne Blotolf fra Olveshaug (Alstahaug i Skogn), Narve fra Stav i V\u00e6rdalen, Tr\u00e5nd Haka fra Egge, og Tore Skjegg fra Husab\u00f8 (Hustad) p\u00e5 Inder\u00f8y som slo seg sammen for \u00e5 \u00f8delegge kristendommen og f\u00e5 kongen til \u00e5 blote. <a href=\"#19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 29\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f\"><sup class=\"modern-footnotes-footnote \" data-mfn=\"5\" data-mfn-post-scope=\"00000000000006db0000000000000000_907\"><a href=\"javascript:void(0)\"  role=\"button\" aria-pressed=\"false\" aria-describedby=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-5\">5<\/a><\/sup><span id=\"mfn-content-00000000000006db0000000000000000_907-5\" role=\"tooltip\" class=\"modern-footnotes-footnote__note\" tabindex=\"0\" data-mfn=\"5\">Se <a href=\"https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/\">https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/<\/a><\/span>. <a href=\"#46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 30\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6\">Se <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Isengard\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Isengard<\/a> og <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jarnagard\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jarnagard<\/a>. <a href=\"#70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 31\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab\">En annen lite flatterende hendelse i Haavard Folkesson Helles liv var at han som 17-\u00e5ring s\u00e5 vidt unnslapp en sodomidom for \u00e5 ha hatt sex med en ku. Se <a href=\"https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/H%C3%A5vard_Hedde\">https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/H\u00e5vard_Hedde<\/a>. <a href=\"#5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 32\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad\">\u00abBallard\u00bb i \u00abThe Gates of Ballard\u00bb refererer trolig til science fiction-forfatteren J. G. Ballard. Men hva denne Ballard har \u00e5 gj\u00f8re med H\u00e5vard Heddes skjebne f\u00e5r bli tema for en senere artikkel. <a href=\"#ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 33\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6\">Se <a href=\"https:\/\/sunn.bandcamp.com\/track\/the-gates-of-ballard\">https:\/\/sunn.bandcamp.com\/track\/the-gates-of-ballard<\/a>. <a href=\"#f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 34\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb\">Det finnes en versjon i Buen, Myhren &amp; Garn\u00e5s (1978), s. 208\u2013209. <a href=\"#322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 35\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99\">Se Buen, Myhren &amp; Garn\u00e5s (1978), s. 208\u2013209. <a href=\"#e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 36\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5\">Se <a href=\"https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret\">https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret<\/a>. <a href=\"#11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 37\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e\">Sammendrag hentet fra <a href=\"https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret\">https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret<\/a>. <a href=\"#7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 38\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f\">Flagstad (1995). <a href=\"#c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 39\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754\">Se <a href=\"https:\/\/snl.no\/lokk\">https:\/\/snl.no\/lokk<\/a>. <a href=\"#0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 40\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3\">Semb (1922\/1991), s. 303. Lett modernisert versjon av Jansons opprinnelige dikt \u201cPaa fjellet\u201d, s. 33\u201334. Et femte vers er ogs\u00e5 fjernet. Tonen var en av de mest kjente folketonene p\u00e5 1800-tallet. <a href=\"#e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 41\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c\">Puls (1995), nr. 8, s. 7. <a href=\"#d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 42\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29\">Puls (1995), nr. 8, s. 7. <a href=\"#c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 43\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a\">Wikipedia kan fortelle f\u00f8lgende om bl\u00e5menn: \u00abBl\u00e5mann (flertall: bl\u00e5menn), eller p\u00e5 norr\u00f8nt bl\u00e1ma\u00f0r, var de gamle nordboernes navn p\u00e5 folk med m\u00f8rk hud, det vil si \u00abnegre\u00bb og maurere, alts\u00e5 nordafrikanere. Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Bl\u00e1 kunne tidligere bety bl\u00e5, m\u00f8rk bl\u00e5 og svart.\u00bb <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Bl%C3%A5menn\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Bl\u00e5menn<\/a>. <a href=\"#aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 44\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f\">Snorre (1980), s. 611. <a href=\"#d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 45\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489\">Se <a href=\"https:\/\/snl.no\/religionsfrihet\">https:\/\/snl.no\/religionsfrihet<\/a>. <a href=\"#a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 46\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c\">Hodne (1995), s. 29\u201330. <a href=\"#b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 47\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc\">L\u00f8we (2012), s. 86. <a href=\"#23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 48\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01\">Poulsen (1931), s. 43\u201348. <a href=\"#d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 49\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3\">Hentet fra Store norske leksikon: <a href=\"https:\/\/snl.no\/Fenrisulven\">https:\/\/snl.no\/Fenrisulven<\/a>. <a href=\"#16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 50\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7\">B\u00f8rli (1970). <a href=\"#7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 51\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d\">Det er uklart om det er \u00abdyr\u00bb som er teksten her. <a href=\"#8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 52\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf\">Ibsen (1867\/1906) og Asbj\u00f8rnsen (1845). <a href=\"#dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 53\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc\">Referatet er forfattet av E. H., s. 2. <a href=\"https:\/\/www.nb.no\/items\/514dc27e9822c46e00aebf96e0755154\">https:\/\/www.nb.no\/items\/514dc27e9822c46e00aebf96e0755154<\/a>. <a href=\"#2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 54\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182\">Tveiten (1952), s. 76. <a href=\"#7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 55\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f\">Tveiten (1943), s. 134\u2013135. <a href=\"#c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 56\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede\">Tveiten (1943), s. 23\u201324. <a href=\"#1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 57\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715\">Garborg (1895\/1993), s. 127. <a href=\"#ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 58\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37\">Garborg (1895\/1993), s. 129. <a href=\"#707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 59\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74\">Garborg (1895\/1993), s. 130. <a href=\"#e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 60\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c\">Leiv Solberg fikk i 2021 Kongens fortjenestemedalje. Markeringen gjorde han blant andre med NRK-kollega J\u00f8rn Erik Jensen, som i sin tid spilte gitar i Folque, og var med p\u00e5 utgivelsen av debuten Folque (1974). Se <a href=\"https:\/\/www.folkemusikk.no\/leiv-solberg-kongens-fortenstmedalje\/\">https:\/\/www.folkemusikk.no\/leiv-solberg-kongens-fortenstmedalje\/<\/a>. <a href=\"#ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 61\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706\">Kunstneren Erik Werenskiold lot kong Olav f\u00e5 portrettlikhet med Fridtjof Nansen i sine illustrasjoner, noe som vel gir et bilde p\u00e5 viktigheten av denne kongen for Norges statsdannelse og identitet. <a href=\"#c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 62\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689\">L\u00e5ten kan lyttes til her: <a href=\"https:\/\/youtu.be\/g8VG1M2Wsj0\">https:\/\/youtu.be\/g8VG1M2Wsj0<\/a>. <a href=\"#eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 63\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e\">Se <a href=\"https:\/\/snl.no\/Solveigs_sang\">https:\/\/snl.no\/Solveigs_sang<\/a>. <a href=\"#4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 64\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab\">Vinje (1861\/1996), s. 59. <a href=\"#f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 65\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573\">Vinje (1864\/1948), s. 155. <a href=\"#13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 66\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843\">Holtsmark (1970), s. 68. <a href=\"#a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 67\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d\">Badiou (2009), s. 59. <a href=\"#8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 68\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884\">Daniel (2014), s. 29. <a href=\"#9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 69\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b\">Daniel (2014), s. 29. <a href=\"#630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 70\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314\">Puls (1995), nr. 8, s. 7. <a href=\"#f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 71\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><li id=\"e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce\"><a href=\"https:\/\/snl.no\/nasjonalisme\">https:\/\/snl.no\/nasjonalisme<\/a>. <a href=\"#e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce-link\" aria-label=\"Hopp til fotnote-referansen 72\">\u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n<p><\/p>\n<ul class=\"modern-footnotes-list \"><li><span>1<\/span><div>Av Daniel Georg Nyblin (1826\u20131910) \u2013 Cropped versions of File:Portrett av Henrik Ibsen, 1863-64.jpg, Offentlig eiendom, https:\/\/commons.wikimedia.org\/w\/index.php?curid=92275309<\/div><\/li><li><span>2<\/span><div>If\u00f8lge Wikipedia er Folkemusikketimen (som startet som Folkemusikkhalvtimen) en av verdens eldste faste programposter og har g\u00e5tt nesten uavbrutt p\u00e5 radio siden 1931. Leiv Solberg er den femte programlederen i programmets historie.<\/div><\/li><li><span>3<\/span><div><a href=\"https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst\">https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst<\/a><\/div><\/li><li><span>4<\/span><div>Folque, <em>Folque<\/em> (1974), \u00abSinclairvise\u00bb.<\/div><\/li><li><span>5<\/span><div>Se <a href=\"https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/\">https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/<\/a><\/div><\/li><\/ul>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I februar 1995 kom supergruppen Storm ut med sitt debutalbum Nordavind, en sammensmelting av gamle tradisjonsrike folketoner og svartmetall. Storm startet som en duo best\u00e5ende av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven fra Satyricon, og Gylve Fenris \u00abFenriz\u00bb Nagell fra Darkthrone. Mot slutten av prosessen med \u00e5 skape Nordavind fikk de med seg vokalist Kari Ruesl\u00e5tten fra The [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1030,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"[{\"content\":\"M\u00e5 ikke forveksles med heavy metal-bandet Storm fra Trondheim som var aktive fra 1980\u20131983. De ga ut et norskspr\u00e5klig album som het <em>Stille f\u00f8r stormen<\/em> i 1982. Storm (1982).\",\"id\":\"0a52bcfb-1158-4738-b964-a292e2d3c99c\"},{\"content\":\"The 3rd and the Mortals debut, EP-en <em>Sorrow<\/em> (1994), ble gitt ut p\u00e5 plateselskapet Head Not Found, drevet av Jon \u00abMetallion\u00bb Kristiansen som ogs\u00e5 ga ut blant annet Gehennas <em>First Spell<\/em> (1994) [EP], og Ulvers <em>Bergtatt \u2013 Et Eeventyr i 5 Capitler<\/em> (1995) f\u00f8r Voices of Wonder Records tok over.\",\"id\":\"a13c1013-cf15-499c-a315-16f13f0e840d\"},{\"content\":\"Albumet er innspilt i februar 1995.\",\"id\":\"d0983bca-f66a-44a3-a55d-639038effdf1\"},{\"content\":\"Nagell hevder i flere intervjuer at <em>Sweet Freedom<\/em> var en viktig inspirasjonskilde for han helt fra han fikk den som f\u00f8dselsdagsgave som tre\u00e5ring av sin onkel. Se f.eks. <a href=\\\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fenriz\\\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fenriz<\/a>. Gary Thain er for\u00f8vrig en av de unge d\u00f8de i rocken. Han d\u00f8de 27 \u00e5r gammel av en overdose heroin 8. desember 1975.\",\"id\":\"a160e31c-4739-4302-9a45-242a23f28292\"},{\"content\":\"Moonfog Productions ble stiftet som underselskap av Tatra Productions\/Records i 1993, av Tormod Opedal sammen med Sigurd Wongraven, for utgivelse av black metal.\",\"id\":\"77716f10-932f-47b6-9b3d-77e650a80564\"},{\"content\":\"Det virker sannsynlig at bruken av dobbel ellipse (...) etter \u00abEternal Hails\u00bb, og uten mellomrom f\u00f8r de doble ellipsene (noe som er feil p\u00e5 norsk og amerikansk engelsk, og delvis feil p\u00e5 britisk engelsk siden det finnes to motstridende praksiser der) peker tilbake p\u00e5 Bathorys andre album <em>The Return\u2026\u2026<\/em> fra 1985. Thomas B\u00f6rje \u00abQuorthon\u00bb Forsberg forklarer tittelen p\u00e5 albumet p\u00e5 Bathorys offisiell hjemmeside slik: \u00ab<em>We wanted people to just read out The Return\u2026\u2026 \u2013 as in a second album or a follow-up \u2013 and then flip the album over to look for a tracking list. Not finding one, what they got was this apocalyptic poem with the song titles woven into it. Only after listening through the album to the end would you get the full title of the album, The Return of the Darkness and Evil<\/em>\u00bb. If\u00f8lge Wikipedia har Gylve Fenris Nagell i flere intervjuer hyllet albumet og definert det som \u00ab<em>the essence of black metal<\/em>\u00bb. Man kan jo tenke seg at sistel\u00e5ten p\u00e5 <em>Eternal Hails\u2026\u2026<\/em>, \u00abLost Arcane City of Upp\u00e5kra\u00bb som refererer til en gammel bosetning fra yngre jernalder som viser spor etter bydannelse i Sverige, nettopp peker henimot Bathory og Quorthon som kom fra Sverige, men alts\u00e5 ikke Upp\u00e5kra. Teksten referer til den gode tiden f\u00f8r kristendommen. Det er ogs\u00e5 visse likhetstrekk mellom omslaget p\u00e5 Bathorys <em>The Return\u2026\u2026<\/em> og Darkthrones <em>Eternal Hails\u2026\u2026<\/em> hvor et lysende himmellegeme er sentralt plassert p\u00e5 forsiden.\",\"id\":\"7d4cf2ef-f353-437c-bc7b-95199b63dc01\"},{\"content\":\"Puls (1987), nr. 12, desember 1987, s. 46\u201347.\",\"id\":\"afa889da-0f65-4ffd-a92b-8670a5d0ff0e\"},{\"content\":\"Puls (1987), nr. 12, desember 1987, s. 46\u201347.\",\"id\":\"08f596b5-6f48-4eef-b8b1-19db3c41e502\"},{\"content\":\"Puls (1995), nr. 7, s. 9.\",\"id\":\"f47a21d9-877b-4e7a-bf6e-959808b30c6d\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/web.archive.org\/web\/20130112070200\/https:\/\/peaceville.com\/bands\/2194\/\\\">https:\/\/web.archive.org\/web\/20130112070200\/https:\/\/peaceville.com\/bands\/2194\/<\/a>.\",\"id\":\"3a02fe3a-71f5-44ec-b196-4d661cb9bca6\"},{\"content\":\"Se https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Transilvanian_Hunger, sett 29.12.2021.\",\"id\":\"226d0587-cfae-4d9a-be64-b5818c53a247\"},{\"content\":\"<em>Black Metal: Evolution of the Cult<\/em> (2013), s. 202-203.\",\"id\":\"32240a01-da2a-4b4e-8bc4-7ceb658fc94e\"},{\"content\":\"Lydtekniker Kenneth Moen har gjort rundt regnet 80 norske utgivelser, men kun tre metall-utgivelser, Storms <em>Nordavind<\/em>, Wongravens <em>Fjelltronen<\/em>, og Satyricons <em>The Shadowthrone<\/em>. Se Discogs: <a href=\\\"https:\/\/www.discogs.com\/artist\/410758\\\">https:\/\/www.discogs.com\/artist\/410758<\/a>.\",\"id\":\"94e40655-200c-4ceb-a0fc-af87bb4900a8\"},{\"content\":\"Discogs: <a href=\\\"https:\/\/www.discogs.com\/release\/373477-Storm-Nordavind\\\">https:\/\/www.discogs.com\/release\/373477-Storm-Nordavind<\/a>.\",\"id\":\"86b74cef-2c19-4007-8588-3808deb75658\"},{\"content\":\"<mfn><a href=\\\"https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst\\\">https:\/\/www.p22.com\/family-Pabst<\/a><\/mfn>\",\"id\":\"f41f03c2-fec0-41b7-8cc0-c0b186f43813\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset\\\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Solkorset<\/a>.\",\"id\":\"fe7d3bb7-8cd4-4bcc-a9c4-7277b52e7102\"},{\"content\":\"Dette forklarer ogs\u00e5 delvis Mayhems Legion Norge-skjorte som har armer prydet med det norske riksv\u00e5penet og SS\u2019 Totenkopf-symbol, mens ryggen viser en variant av emblemet til Rikshirden, Nasjonal Samlings politiske soldater. I Mayhems versjon har symbolet inkorporert to omvendte kors i stedet for sverd. Skjorten knytter sammen svartmetallh\u00e6ren som skal knuse kristendommen.\",\"id\":\"3579c5f0-bd38-4ee3-bab4-13c8d832e7e2\"},{\"content\":\"Morgenbladet nr. 3, 21.\u201327. januar 2022, s. 42\u201343.\",\"id\":\"10725bcd-7beb-439a-9bf2-379276e82fef\"},{\"content\":\"Jeg skriver mer om dette i artikkelen \u00abDen levende d\u00f8de\u00bb som kommer snart.\",\"id\":\"f78c2e88-c7cb-44f9-9f6e-bb2a95898d09\"},{\"content\":\"George Sinclair omtales feilaktig som oberst i visa.\",\"id\":\"e129560d-8aa0-48d6-94b3-80cbad23161c\"},{\"content\":\"<mfn>Folque, <em>Folque<\/em> (1974), \u00abSinclairvise\u00bb.<\/mfn>\",\"id\":\"838d8e0d-cc09-4781-9426-a1e1b329f93e\"},{\"content\":\"Wikipedia: <a href=\\\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Zinklars_vise\\\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Zinklars_vise<\/a>.\",\"id\":\"29a1497f-190c-4cb7-87f5-7d28cfd94fba\"},{\"content\":\"I 2008 inkluderte de f\u00e6r\u00f8yske viking-metallerne T\u00fdr sin egen versjon av Zinklars vise under navnet \u00abSinklars V\u00edsa\u00bb p\u00e5 albumet <em>Land<\/em>. Den tidligere sangeren i T\u00fdr, P\u00f3l Arni Holm, er n\u00e5 vokalist i Hamradun. De spilte ogs\u00e5 inn \u00abSinklars Visa\u00bb p\u00e5 sitt f\u00f8rste album <em>Hamradun<\/em> (2015). Begge disse versjonene som vel m\u00e5 kalles folk metall vil nok Nagell karakterisere som noe som burde v\u00e6rt slettet. Og jeg m\u00e5 si meg enig med han i det. Det er to forferdelige versjoner.\",\"id\":\"0b5e5fce-b180-4633-8f61-3b415c484e3b\"},{\"content\":\"Visen er hentet fra Skard, V. (1967) og Holst, H. P., Mellin, G.H. &amp; Munch, A. (1870).\",\"id\":\"ac661905-0e9f-4b00-8df3-148d7cb2df54\"},{\"content\":\"Et annet band som heter nesten det samme som Storm, nemlig Stormti, ogs\u00e5 tydelig inspirert av Edvard Storm, har laget et album i 1993 som heter <em>Edvard Storm \u2013 Viso I Gomol Og Ny Drakt<\/em> hvor \u00abZinklars Vise\u00bb er inkludert i en litt annen versjon enn Folques versjon. I 1996 kom albumet <em>Tidlause Tonar<\/em> hvor l\u00e5ten \u00abAagots Fjeldsang\u00bb er inkludert. Som vi skal se s\u00e5 er Storms \u00abNagellstev\u00bb bygget p\u00e5 en versjon av denne l\u00e5ten. Jeg vet ingenting om Stormti, og det er heller ikke noe \u00e5 finne p\u00e5 nett.\",\"id\":\"c44da68f-a451-462c-80a2-56ec95a65b4d\"},{\"content\":\"Sturlason (1980), s. 91.\",\"id\":\"e0d478cf-2839-4781-b832-d89ab7f0cb76\"},{\"content\":\"Frans-Arne H. Stylegar skriver: \u00ab<em>Kirkens kampanje mot hestekj\u00f8tt g\u00e5r tilbake til f\u00f8rste halvdel av 700-\u00e5rene, da pave Gregorius den 3. p\u00e5la St. Bonifatius, Tysklands apostel, \u00e5 forby hestekj\u00f8ttspising blant de nyomvendte p\u00e5 grunn av sammenhengen mellom germanernes hedenske ritualer og spising av hestekj\u00f8tt. Allerede i senantikken hadde romerne betraktet det \u00e5 spise hestekj\u00f8tt som noe s\u00e6rlig hedensk.<\/em>\u00bb <a href=\\\"http:\/\/arkeologi.blogspot.com\/2013\/03\/smaken-av-hest.html\\\">http:\/\/arkeologi.blogspot.com\/2013\/03\/smaken-av-hest.html<\/a>\",\"id\":\"ed402c40-c069-4609-948e-bbbfe38e0a7e\"},{\"content\":\"Sturlason (1980), s. 93.\",\"id\":\"b6205d64-7d65-4f11-aad5-0c336d825b25\"},{\"content\":\"Det var de fire uttr\u00f8nderh\u00f8vdingene K\u00e5re fra Gryting, Asbj\u00f8rn fra Medalhus (Melhus), Torberg fra V\u00e6rnes, Orm fra Ljoksa (Leksviken), og de fire inntr\u00f8nderne Blotolf fra Olveshaug (Alstahaug i Skogn), Narve fra Stav i V\u00e6rdalen, Tr\u00e5nd Haka fra Egge, og Tore Skjegg fra Husab\u00f8 (Hustad) p\u00e5 Inder\u00f8y som slo seg sammen for \u00e5 \u00f8delegge kristendommen og f\u00e5 kongen til \u00e5 blote.\",\"id\":\"19e81603-da8a-44ba-ada4-1e5aa25f4ccf\"},{\"content\":\"<mfn>Se <a href=\\\"https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/\\\">https:\/\/www.nynorsk.no\/ivar-aasen\/nordmannen\/korrekt-versjon-nordmannen\/<\/a><\/mfn>.\",\"id\":\"46c818b0-fa8b-41b1-b788-b22826c8d48f\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Isengard\\\">https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Isengard<\/a> og <a href=\\\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jarnagard\\\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Jarnagard<\/a>.\",\"id\":\"70adf1e1-81b5-4eab-afa9-3cb09d10b6c6\"},{\"content\":\"En annen lite flatterende hendelse i Haavard Folkesson Helles liv var at han som 17-\u00e5ring s\u00e5 vidt unnslapp en sodomidom for \u00e5 ha hatt sex med en ku. Se <a href=\\\"https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/H%C3%A5vard_Hedde\\\">https:\/\/lokalhistoriewiki.no\/wiki\/H\u00e5vard_Hedde<\/a>.\",\"id\":\"5345f836-1fbd-41a4-91ac-9aa08652dfab\"},{\"content\":\"\u00abBallard\u00bb i \u00abThe Gates of Ballard\u00bb refererer trolig til science fiction-forfatteren J. G. Ballard. Men hva denne Ballard har \u00e5 gj\u00f8re med H\u00e5vard Heddes skjebne f\u00e5r bli tema for en senere artikkel.\",\"id\":\"ebb03e9d-5b66-464c-a6a4-e612f78da7ad\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/sunn.bandcamp.com\/track\/the-gates-of-ballard\\\">https:\/\/sunn.bandcamp.com\/track\/the-gates-of-ballard<\/a>.\",\"id\":\"f6a3adcc-7abd-41c2-9a3b-66505506c2c6\"},{\"content\":\"Det finnes en versjon i Buen, Myhren &amp; Garn\u00e5s (1978), s. 208\u2013209.\",\"id\":\"322565e3-b680-4008-b053-0f7216f108bb\"},{\"content\":\"Se Buen, Myhren &amp; Garn\u00e5s (1978), s. 208\u2013209.\",\"id\":\"e365f803-d63d-4272-88d7-92661f37ec99\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret\\\">https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret<\/a>.\",\"id\":\"11d1ed72-3283-41b2-9f6a-9774d78a70f5\"},{\"content\":\"Sammendrag hentet fra <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret\\\">https:\/\/snl.no\/Fjeldeventyret<\/a>.\",\"id\":\"7c57b428-02b2-44e5-a439-1bc265bc3c8e\"},{\"content\":\"Flagstad (1995).\",\"id\":\"c4f10037-6778-4afa-ad88-e087685d6c0f\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/lokk\\\">https:\/\/snl.no\/lokk<\/a>.\",\"id\":\"0e9a14cf-0038-4565-ae2d-057282d78754\"},{\"content\":\"Semb (1922\/1991), s. 303. Lett modernisert versjon av Jansons opprinnelige dikt \u201cPaa fjellet\u201d, s. 33\u201334. Et femte vers er ogs\u00e5 fjernet. Tonen var en av de mest kjente folketonene p\u00e5 1800-tallet.\",\"id\":\"e9b2102a-b501-4fa8-877f-55501d950de3\"},{\"content\":\"Puls (1995), nr. 8, s. 7.\",\"id\":\"d4d0de72-28f5-4b89-9f60-c102eca5013c\"},{\"content\":\"Puls (1995), nr. 8, s. 7.\",\"id\":\"c5159462-32ae-4ecd-afb9-156a8e004d29\"},{\"content\":\"Wikipedia kan fortelle f\u00f8lgende om bl\u00e5menn: \u00abBl\u00e5mann (flertall: bl\u00e5menn), eller p\u00e5 norr\u00f8nt bl\u00e1ma\u00f0r, var de gamle nordboernes navn p\u00e5 folk med m\u00f8rk hud, det vil si \u00abnegre\u00bb og maurere, alts\u00e5 nordafrikanere. Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Bl\u00e1 kunne tidligere bety bl\u00e5, m\u00f8rk bl\u00e5 og svart.\u00bb <a href=\\\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Bl%C3%A5menn\\\">https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Bl\u00e5menn<\/a>.\",\"id\":\"aa3b72d9-71b6-4954-bb45-71483553d27a\"},{\"content\":\"Snorre (1980), s. 611.\",\"id\":\"d5851f0d-a516-4f77-95f5-d69d1380e35f\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/religionsfrihet\\\">https:\/\/snl.no\/religionsfrihet<\/a>.\",\"id\":\"a01180c5-81e9-407a-8602-ef20ad25e489\"},{\"content\":\"Hodne (1995), s. 29\u201330.\",\"id\":\"b5888ef5-7c33-4d02-90a1-a721ffe5cc6c\"},{\"content\":\"L\u00f8we (2012), s. 86.\",\"id\":\"23654919-ccba-4568-b646-cb03b5c418bc\"},{\"content\":\"Poulsen (1931), s. 43\u201348.\",\"id\":\"d6f4d894-bffa-4883-ae0a-c5b2cc09ab01\"},{\"content\":\"Hentet fra Store norske leksikon: <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/Fenrisulven\\\">https:\/\/snl.no\/Fenrisulven<\/a>.\",\"id\":\"16525012-412e-4bad-9ad3-ed2a69d63ad3\"},{\"content\":\"B\u00f8rli (1970).\",\"id\":\"7c2706ae-553f-4689-822e-9471f086c6c7\"},{\"content\":\"Det er uklart om det er \u00abdyr\u00bb som er teksten her.\",\"id\":\"8ae1f891-bace-43ff-b839-3f414e78e13d\"},{\"content\":\"Ibsen (1867\/1906) og Asbj\u00f8rnsen (1845).\",\"id\":\"dd7ee880-bad5-4a31-9273-c5f53c15becf\"},{\"content\":\"Referatet er forfattet av E. H., s. 2. <a href=\\\"https:\/\/www.nb.no\/items\/514dc27e9822c46e00aebf96e0755154\\\">https:\/\/www.nb.no\/items\/514dc27e9822c46e00aebf96e0755154<\/a>.\",\"id\":\"2278f5c8-0196-4557-9917-aef616ef90bc\"},{\"content\":\"Tveiten (1952), s. 76.\",\"id\":\"7c994c94-ad0a-4ddc-a108-48f124fdf182\"},{\"content\":\"Tveiten (1943), s. 134\u2013135.\",\"id\":\"c0a8f777-aff7-4b01-8acb-b2312560c42f\"},{\"content\":\"Tveiten (1943), s. 23\u201324.\",\"id\":\"1939364e-f3fe-4d6d-80ce-57d8271d0ede\"},{\"content\":\"Garborg (1895\/1993), s. 127.\",\"id\":\"ebc425c9-7a97-43e2-953f-43cb07beb715\"},{\"content\":\"Garborg (1895\/1993), s. 129.\",\"id\":\"707c22bd-a5d5-4a6d-92cb-079426134c37\"},{\"content\":\"Garborg (1895\/1993), s. 130.\",\"id\":\"e54528f9-c8f0-46d3-86c7-b3c2ad90cc74\"},{\"content\":\"Leiv Solberg fikk i 2021 Kongens fortjenestemedalje. Markeringen gjorde han blant andre med NRK-kollega J\u00f8rn Erik Jensen, som i sin tid spilte gitar i Folque, og var med p\u00e5 utgivelsen av debuten Folque (1974). Se <a href=\\\"https:\/\/www.folkemusikk.no\/leiv-solberg-kongens-fortenstmedalje\/\\\">https:\/\/www.folkemusikk.no\/leiv-solberg-kongens-fortenstmedalje\/<\/a>.\",\"id\":\"ff39d005-3f9b-45d6-a4ee-f122a3bf827c\"},{\"content\":\"Kunstneren Erik Werenskiold lot kong Olav f\u00e5 portrettlikhet med Fridtjof Nansen i sine illustrasjoner, noe som vel gir et bilde p\u00e5 viktigheten av denne kongen for Norges statsdannelse og identitet.\",\"id\":\"c8c57dc7-2bf5-4fb2-82dc-0f51260cc706\"},{\"content\":\"L\u00e5ten kan lyttes til her: <a href=\\\"https:\/\/youtu.be\/g8VG1M2Wsj0\\\">https:\/\/youtu.be\/g8VG1M2Wsj0<\/a>.\",\"id\":\"eb6962db-cf79-444f-9809-19c0fdfac689\"},{\"content\":\"Se <a href=\\\"https:\/\/snl.no\/Solveigs_sang\\\">https:\/\/snl.no\/Solveigs_sang<\/a>.\",\"id\":\"4428497d-5aa9-4398-af17-7c923cece12e\"},{\"content\":\"Vinje (1861\/1996), s. 59.\",\"id\":\"f2053bd3-f917-42b3-9a05-910f76c018ab\"},{\"content\":\"Vinje (1864\/1948), s. 155.\",\"id\":\"13396979-4be6-48be-9e19-f9e5446f7573\"},{\"content\":\"Holtsmark (1970), s. 68.\",\"id\":\"a9732f38-e78e-4d8d-9199-ca4f41250843\"},{\"content\":\"Badiou (2009), s. 59.\",\"id\":\"8fa2bce2-3012-4ba0-9313-af11775d886d\"},{\"content\":\"Daniel (2014), s. 29.\",\"id\":\"9e82f357-d2fc-45dd-88b3-dc9f6605f884\"},{\"content\":\"Daniel (2014), s. 29.\",\"id\":\"630232de-72c4-4759-bf4f-1f19f7f38d9b\"},{\"content\":\"Puls (1995), nr. 8, s. 7.\",\"id\":\"f922d4fb-b0b0-43b7-bb9f-1e9ca7289314\"},{\"content\":\"<a href=\\\"https:\/\/snl.no\/nasjonalisme\\\">https:\/\/snl.no\/nasjonalisme<\/a>.\",\"id\":\"e8ee9596-f332-4b92-aa28-950407edccce\"}]"},"categories":[388],"tags":[494,496,498,500],"class_list":["post-907","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-morke-meditasjoner-nb","tag-fenriz-nb","tag-nordavind-nb","tag-satyr-nb","tag-storm-nb"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.5 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I februar 1995 kom supergruppen Storm ut med sitt debutalbum Nordavind, en sammensmelting av gamle tradisjonsrike folketoner og svartmetall. Storm startet som en duo best\u00e5ende av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven fra Satyricon, og Gylve Fenris \u00abFenriz\u00bb Nagell fra Darkthrone. Mot slutten av prosessen med \u00e5 skape Nordavind fikk de med seg vokalist Kari Ruesl\u00e5tten fra The [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"M\u00f8rke meditasjoner\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2022-02-07T20:54:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-04-19T17:22:51+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"594\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"583\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Helge Kaasin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"167 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907\"},\"author\":{\"name\":\"Helge Kaasin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"headline\":\"Oppi fjellet\",\"datePublished\":\"2022-02-07T20:54:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-19T17:22:51+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907\"},\"wordCount\":24037,\"commentCount\":2,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/01\\\/hefte_01.jpg\",\"keywords\":[\"fenriz\",\"Nordavind\",\"Satyr\",\"Storm\"],\"articleSection\":[\"M\u00f8rke meditasjoner\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"CommentAction\",\"name\":\"Comment\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#respond\"]}]},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907\",\"name\":\"Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/01\\\/hefte_01.jpg\",\"datePublished\":\"2022-02-07T20:54:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-04-19T17:22:51+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/01\\\/hefte_01.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/01\\\/hefte_01.jpg\",\"width\":594,\"height\":583},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?p=907#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Oppi fjellet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/\",\"name\":\"M\u00f8rke meditasjoner\",\"description\":\"Filosofi, kulturhistorie og metall\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":[\"Person\",\"Organization\"],\"@id\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/068b71937f031d11c76cac94f404e820\",\"name\":\"Helge Kaasin\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Helge Kaasin\"},\"logo\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\"],\"url\":\"https:\\\/\\\/morkemeditasjoner.no\\\/?author=1\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner","og_description":"I februar 1995 kom supergruppen Storm ut med sitt debutalbum Nordavind, en sammensmelting av gamle tradisjonsrike folketoner og svartmetall. Storm startet som en duo best\u00e5ende av Sigurd \u00abSatyr\u00bb Wongraven fra Satyricon, og Gylve Fenris \u00abFenriz\u00bb Nagell fra Darkthrone. Mot slutten av prosessen med \u00e5 skape Nordavind fikk de med seg vokalist Kari Ruesl\u00e5tten fra The [&hellip;]","og_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907","og_site_name":"M\u00f8rke meditasjoner","article_published_time":"2022-02-07T20:54:00+00:00","article_modified_time":"2026-04-19T17:22:51+00:00","og_image":[{"width":594,"height":583,"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Helge Kaasin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Helge Kaasin","Ansl. lesetid":"167 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907"},"author":{"name":"Helge Kaasin","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"headline":"Oppi fjellet","datePublished":"2022-02-07T20:54:00+00:00","dateModified":"2026-04-19T17:22:51+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907"},"wordCount":24037,"commentCount":2,"publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","keywords":["fenriz","Nordavind","Satyr","Storm"],"articleSection":["M\u00f8rke meditasjoner"],"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"CommentAction","name":"Comment","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#respond"]}]},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907","name":"Oppi fjellet - M\u00f8rke meditasjoner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","datePublished":"2022-02-07T20:54:00+00:00","dateModified":"2026-04-19T17:22:51+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#primaryimage","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","contentUrl":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","width":594,"height":583},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?p=907#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Oppi fjellet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#website","url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/","name":"M\u00f8rke meditasjoner","description":"Filosofi, kulturhistorie og metall","publisher":{"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":["Person","Organization"],"@id":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/#\/schema\/person\/068b71937f031d11c76cac94f404e820","name":"Helge Kaasin","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g","caption":"Helge Kaasin"},"logo":{"@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b6c7a6757f4380803cf5d49f09e39a8fa0b02535d56aa6af60676515cf38d96f?s=96&d=mm&r=g"},"sameAs":["https:\/\/morkemeditasjoner.no"],"url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/?author=1"}]}},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/wp-content\/uploads\/2022\/01\/hefte_01.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/907","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=907"}],"version-history":[{"count":313,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/907\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3200,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/907\/revisions\/3200"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1030"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=907"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=907"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/morkemeditasjoner.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=907"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}