Kategorier
Mørke meditasjoner

Svartmetallpolitiet

I starten så var vi et musikkpoliti. Vi kunne fryse ut band.

Gylve Fenris «Fenriz» Nagell, Lydverket spesial: Black metal, 2003.

Gylve Fenris «Fenriz» Nagell og Ted «Nocturno Culto» Skjellum sitter i hver sin del av den beige hjørnesofaen på en enkel hytte i Trysil. Ted har akkurat fyrt opp sin ferdigsigarett, plukket ut av én av pakkene som ligger foran dem på stuebordet av furu. Gylve ruller sin fra rulletobakk-pakken som også ligger på bordet ved siden av en lighter og et halvfullt askebeger. På de panelte veggene bak sofaen henger et par innrammede malerier.

Darkthrone har reist vekk for å filme en CD-rom til nyutgivelsen av deres fjerde album Transilvanian Hunger (1994), og NRKs musikkprogram Lydverket har hengt seg på for å lage en spesialsending som heter Black metal. Det er vinteren 2003, og TV-bildene viser at gutta også diskuterer omslaget til deres niende album Hate Them (Darkthrone, 2003) som kom ut i mars det året.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Det dekadente overmennesket

Svartmetallen hyller det opphøyde individet over flokken – krigeren. Den hyller irrasjonaliteten over fornuften, og den lengter tilbake til en forgangen storhetstid som refortryllet ligger i fremtiden etter den forhatte kristendommens fall.

Samtidig er svartmetallen paradoksalt nok ridd av nedbrutt livsvilje og anemisk dødslengsel.

I forrige del av Norsk svartmetall spesial, startet jeg med å tolke denne mørke musikksjangerens ideologiske og filosofiske fundament som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse, med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los. Og Nietzsche skal være med oss videre også i denne delen.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Den dekadente svartmetallen

[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: «Skulde det være mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke hørt at gud er død!»

Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883–5/1944), s. 25.

Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen så at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger kunne bære det moderne mennesket som vokste frem. De gamle verdiene måtte erstattes av nye som kunne hjelpe det moderne mennesket til å utvikle seg til sitt fulle potensial, uten religionens påbud og forbud.

Det skulle vise seg at en slik verdifrihet ble for grenseløs, og slavemennesket søkte tilbake til gudene. Men, hundre år senere skulle Nietzsches ord hentes frem igjen. Hans radikale tanker ble sentrale da den ekstreme musikksjangeren black metal, eller på norsk svartmetall, bygget seg et filosofisk og ideologisk fundament.

I denne tredje delen av Norsk svartmetall spesial, skal jeg forsøke å utvide vår forståelse av svartmetallen gjennom å analysere den som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse, med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los. Denne episoden heter «Den dekadente svartmetallen».

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Den levende døde

Mayhems debut-EP Deathcrush, utgitt i august 1987, markerer starten på et verdensomspennende musikalsk fenomen som går under sjangerbetegnelsen «black metal», eller «svartmetall» som jeg sier på norsk. Et fenomen som ikke bare ble en musikalsk bevegelse, men som samtidig skapte et stort ideologisk og filosofisk byggverk som man sjelden finner maken til i populærkulturen.

I denne første av fire deler i en føljetong jeg har kalt Norsk svartmetall spesial, forsøker jeg å avdekke noen av bærebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget på.

Kategorier
Mørke meditasjoner Pandemi spesial

Pandemien som viral allegori

I 2001 kom Darkthrone med utgivelsen Plaguewielder. «Plague wielder» betyr pestspreder. Darkthrone var sentrale i utviklingen av norsk svartmetall i overgangen til 1990-tallet. De startet ut i sin tid som punk- og death metal-bandet Black Death i 1986, før de tok navnet Darkthrone sent i 1987.

Denne første av tre deler jeg har kalt Pandemi spesial skal handle om metallmusikkens bruk av pandemien – og da særlig svartedauden og annen pest – som viral allegori, det vil si om noe som i overført betydning sprer seg som pest.