Monster

I 2004 kom amerikanske Mastodon med den suksessrike låta «Blood and Thunder» på deres andre utgivelse Leviathan. Konseptet og tekstene på utgivelsen er basert på Herman Melvilles verdenskjente roman Moby-Dick fra 1851. Romanen skildrer en fangstreise ombord på skipet Pequod, sett gjennom øynene til jeg-fortelleren Ishmael. Skipets hevngjerrige kaptein Ahab er besatt av jakten på en hvit spermhval som går under navnet Moby Dick, som tok det ene benet hans i et tidligere møte dem imellom. Når besetningen omsider oppsporer hvalen, innledes en tre dager lang kamp på liv og død. Kampen ender med at kaptein Ahab dras ned i dypet sammen med hvalen, viklet inn i harpunline. Etterpå kommer hvalen tilbake og ødelegger lettbåter og skip, slik at alle andre enn fortelleren Ishmael dør.

• Artist: Mastodon
• Utgivelse: Leviathan
• År: 2004
• Plateselskap: 
• Låt: Blood and Thunder
• Sjanger: Rock
• Sted: USA

• Artist: Led Zeppelin
• Utgivelse: Led Zeppelin II
• År: 1969
• Plateselskap: 
• Låt: Moby Dick
• Sjanger: Rock
• Sted: England

Det progressive metallbandet Mastodon er ikke det eneste tyngre bandet som har latt seg inspirere av Melvilles fargerike fortelling. Hardrockens gudfedre Led Zeppelin gikk også her i bresjen og laget instrumentallåten «Moby Dick» i 1969. Senere band som det tyske doom-metallbandet Ahab har videreført Melvilles ramsalte univers innen metallsjangeren.

• Artist: Ahab
• Utgivelse: The Call of the Wretched Sea
• År: 2006
• Plateselskap: 
• Låt: Of the Monstrous Pictures of Whales (Interludium)
• Sjanger: Doom metal
• Sted: Tyskland

Romanen Moby-Dick har mange lag, og er i tråd med sin intenderte tvetydighet blitt behørig tolket i ulike retninger, ikke bare i musikken. Sentralt i fortellingen står mennesket Ahabs kamp mot sjømonsteret Moby Dick. Den store hvite hvalen er assosiert med både det gode og det onde, med naturen og med Gud. Med sin livsførsel dypt nede i det ville og mørke havet representerer den livets, og naturens mysterium, i opposisjon til mennesket og kaptein Ahab. Den representerer grensene for menneskets makt over naturen, og derigjennom på samme tid, grensene mot fornuften og mot Gud.

Derfor har også monsteret vært et yndet tema for artister som står i de innerste mørke båsene i det musikalske fjøset.

Mastodon synes særlig interesserte i det monstrøse. Navnet «mastodon» selv er hentet fra  det utdødde snabeldyret mastodont, som døde ut etter den siste istiden etter fem millioner år på landjorda. Mastodontene ble i utgangspunktet feilaktig antatt å være en type mammut, og fikk dermed slektsnavnet «mammut» i 1799. Men den lange forhistorien med fragmentariske funn og uklare tolkninger har gjort at slekten har fått flere navn opp gjennom historien. I 1841 fikk den faktisk også navnet «leviathan».

Tittelen på Mastodon-utgivelsen – Leviathan – er i den jødisk-kristne mytologien navnet på et kjempestort sjøuhyre som ofte fremstilles som en mellomting mellom en slange og en drage. Uttrykket har over tid blitt et synonym for ethvert sjøuhyre eller havmonster.

Leviathan er også en av de mest berømte og innflytelsesrike bøker skrevet innen politisk filosofi, utgitt i 1651, av den engelske filosofen Thomas Hobbes. I verket argumenterer Hobbes for en sterk eneveldig statsstyring som en vei ut av naturtilstanden og alles krig mot alle. 

• Artist: Resurrection
• Utgivelse: Social / Contract
• År: 2013
• Plateselskap: 
• Låt: The Social Contract (feat. Chad Ruhling)
• Sjanger: 
• Sted: Belgia

Hobbes tanker sprang ut av nesten ti år med borgerkrig i England i hans samtid, og han mente at den eneste måten å unngå en slik rå naturtilstand på, var ved passiv, blind lydighet mot en eneveldig hersker. Denne lydigheten inngikk i en samfunnspakt, en pakt som gjenspeiles på forsiden av boken hvor den kronede Leviathans torso er tegnet som en kompositt av 300 personer, som representerer samfunnet selv.

Allerede på førsteutgivelsen Remission omhandlet Mastodon monstre i låter som «Crusher Destroyer», «Where Strides the Behemoth», og «Ol’e Nessie». «Nessie» refererer selvsagt til sjøuhyret i Loch Ness, mens «behemoth» er et dyr som nevnes i samme åndedrag som leviathan i Jobs bok i Det gamle testamente. Behemoth omtales som et fryktinngytende og uovervinnelig vesen, og mange mener beskrivelsen av kreaturet er inspirert av flodhesten.

Ifølge en jødisk legende er behemoth, leviatan og fuglen ziz, monstre som skal spille en rolle på dommens dag. Da skal de til slutt drepes og serveres som mat.

Og selvsagt er det et band som har tatt navnet «Behemoth»; nemlig det populære antireligiøse blackened death metal-bandet fra Polen, med Adam «Nergal» Darski i spissen, som startet bandet som fjortenåring i 1991. Da han var 22 kom bandets fjerde album, Satanica. Dette albumet starter med et brak med låta «Decade of Therion».

• Artist: Behemoth
• Utgivelse: Satanica
• År: 1999
• Plateselskap: 
• Låt: Decade of Therion
• Sjanger: Black metal
• Sted: Polen

«Therion» er gresk for «dyr» eller «beist», og brukes som  betegnelse på Dyret eller Dyret i Åpenbaringen i Johannes’ åpenbaring i Det nye testamente. Det er også vanlig å bruke det greske uttrykket «To Mega Therion» som betyr «Det store Dyret». To Mega Therion er forøvrig tittelen på svartmetallens pionerer Celtic Frosts andre langspiller fra 1985.

Og jeg antar at Behemoths tittel «Decade of Therion» er et takknemlig nikk til Celtic Frost.

• Artist: Celtic Frost
• Utgivelse: Morbid Tales
• År: 1984
• Plateselskap: 
• Låt: Dance Macabre
• Sjanger: Black metal
• Sted: Sveits

Betegnelsen «Dyret i Åpenbaringen» er tvetydig, da to dyr nevnes i apokalypsefortellingen fra Johannes’ hånd.

Det første dyret beskrives som å komme opp av havet og ha syv hoder og ti horn, og kroner på hvert av hornene. Dette beistet er å finne i artisten H. R. Gigers verk Satan I som pryder omslaget på Celtic Frosts To Mega Therion. Verket viser et behornet og flerhodet monster som sikter en stålkrampe mot ansiktet på tilskueren. Spretterten er formet av Jesu lidende legeme på korset. Motivet pryder forøvrig også den tatoverte ryggen til Satyricon-frontmann Sigurd Wongraven. Giger er også kjent som skaperen av monstrene i Alien-filmene, og han har vært et eget tema for en tidligere mørk meditasjon.

Det andre dyret i Åpenbaringen er beskrevet som å komme ut av jorden, se ut som et lam, men snakke som en drage. Det får menneskene til å tilbe det første dyret, og er senere blitt kalt «Den falske profet». Sammen med dragen – Satan – og det syvhodede dyret – Antikrist – former de i noen tolkningstradisjoner Den vanhellige treenighet som står i opposisjon til Den hellige treenighet. 

Det første dyret er tradisjonelt tolket som Romerriket og spesielt keiser Nero. Dyret i Åpenbaringen refereres også til med tallet 666 eller 616. Begge disse tallene kan tolkes numerologisk til å bety «Nero». Keiser Nero var en brutal leder og en tyranniske kristenforfølger som kom til makten like etter Jesu død i år 50.

Det andre dyret er tolket til å være den romerske statsreligionen eller det jødiske religiøse systemet i det første århundret som konspirerte med romerne for å undertrykke den tidlige kristne kirken.

• Artist: Iron Maiden
• Utgivelse: The number of The Beast
• År: 1982
• Plateselskap: 
• Låt: The number of The Beast
• Sjanger: Heavy rock
• Sted: England

Enhjørninger, hippogriffer, minotaurer, mannbjørner, varulver, sjøormer, sfinxer, drager, og erymanthiske villsvin. Disse, og hundrevis av andre, er fabeldyr, uhyrer, eller monstre som lever og har levd side om side med menneskene i uminnelige tider, og kommet til uttrykk i mytologi, legender og skrekk-fiksjoner.

De eldste kjente monsterfigurer laget av mennesker er løvemennene fra Hohlenstein-Stadel-grotten i dagens Tyskland. De er antatt å være mellom 35–40.000 år gamle. Figurene viser en oppreist menneskeskikkelse med løvehode, skåret ut i mammut-elfenben med et flintverktøy.

Det er liten tvil om at monstre har hatt en sentral plass i menneskenes tankeunivers i uminnelige tider.

Tradisjonelt kom monstrene annetsteds fra. Fra kartenes hvite felter, fra fjerne steder og forgangne tider. Men ettersom grensene for de n kjente verden har ekspandert, så har monstrenes naturlige habitater krympet.

Verden synes nå å være så gjennom-saumfart at det ikke lenger er plass for innfødte monstre. I steden komponerer vi nye, importerer utenomjordiske, og benytter kunstig intelligens, eller nye teknologier som erstatninger for de fryktsomme «andre» i bøker, tv-serier, filmer og i musikken.

Det finnes monstre som er dyr, enten dyr som finnes, dyr som er satt sammen av ulike deler av andre dyr, abnorme dyr, eller oppfunne dyr. Det finnes utenomjordiske monstre, kunstige monstre, og religiøse monstre, eller demoner. Det finnes mennesker som er monstre,  abnorme mennesker, og mennesker som transformerer seg til monstrøse dyr. Og det finnes levende døde, både dyr og mennesker.

Frem til relativt nylig ble monstre i nærmiljøet, slik som deformerte barn og tohodede kalver, sett på som resultatet av berettiget guddommelig vrede. Politiske motstandere blir den dag i dag avbildet med monstrøse trekk, og oppkonstruerte raser og folkeslag blir dehumanisert og derigjennom gjort til monstre gjennom effektive rutiner for sosial utstøting. Selv om enhjørninger og pelsfisker ikke lenger anses som mulige innenfor verdens taksonomi, så skaper vi fortsatt et skille mellom oss, og de andre.

Samtidig har de klassiske monstrene opp gjennom historien representert en vidunderlig diversitet av guddommelige kreaturer, skapt av en leken gudestyrt natur. Mangt et eksotisk  dyr og menneske er opp gjennom tidene blitt satt på pidestall til allmuens forlystelse og gru.

• Artist: Cetus
• Utgivelse: Bowhead [Single]
• År: 2016
• Plateselskap: 
• Låt: Bowhead
• Sjanger: 
• Sted: USA

• Artist: Gojira
• Utgivelse: From Mars To Sirius
• År: 2005
• Plateselskap: 
• Låt: Unicorn
• Sjanger: 
• Sted:

I 1914, i anledning hundreårsjubiléet av Grunnloven fra 1814, bygget man 20 primitive hytter i et hjørne av Vigelandsparken i Oslo, og plasserte 80 kongolesiske barn, kvinner og menn der slik at Osloborgerne kunne bivåne eksotisk annerledeshet i trygge omgivelser. Det var en publikumssuksess uten like, og utstillingen vakte et spekter av følelser, fra begeistring til vemmelse og raseri. De omreisende kongoleserne ble endog av Dagbladet kalt «en bande grisete, tiggende danselabaner nede fra febersumpene i Zulu».

Opprinnelig tenkte man at samer ville holde som attraksjon god nok på hviteste Frogner, men arrangøren syntes det ble for usmakelig å vise frem stemmeberettigede norske borgere for penger. Akk ja.

Hundre år senere ble kongoleserne nok en gang stilt ut som eksotisk annerledes, i tillegg til barbariske og korrupte, i et av norsk medias mest spektakulære snuoperasjoner. To eventyrlystne, skruppelløse og våpenglade leiesoldater unnslapp nordmenns morderstempel og utstøting, gjennom demonisering av en hel stats rettssystem og moral.

Som vokalist Nils Meseke i svenske Septekh sier i en bloggpost: «We are the beast. As are you.»

• Artist: Septekh
• Utgivelse: Pilgrim
• År: 2018
• Plateselskap: 
• Låt: Kongo
• Sjanger: 
• Sted: Sverige

Lørdag kveld den 11. februar 1989 kunne man for tretti kroner bivåne det som ble den siste rockekonserten arrangert på Laagendalsmuseet i Kongsberg på lenge. Disse blanke kroner investert i norsk hardrocks fremtid ble nemlig fort til judaspenger da politiet kom og stoppet arrangementet før alle bandene fikk spilt. Bitre tårer blandet seg med øl, men årsaken var åpenbar for alle involverte; knust toalettporselen og møbler, samt dritings mindreårige, var noe øvrigheta ikke kunne la passere. Det ble første og siste gang Monsters of Rock ble arrangert i Kongsberg.

Jeg spilte trommer i et av bandene, Sanatorium, jeg var en av arrangørene, og jeg tegnet plakaten til arrangementet. Både arrangementsnavnet «Monsters of Rock» og plakatsymbolet, en knyttet hånd, var tyvlånt. Knyttneven kom fra Blitz-plakater. Navnet kom fra den årlige festivalen i Donington Park i England som ironisk nok ikke ble avholdt akkurat i 1989, etter to tragiske dødsfall i trengselen foran scenen året før.

Vårt forsøk på å avmonstrifisere hardrocken og dens langhårete utøvere lyktes ikke, snarere tvert imot. Vi fremsto som større monstre enn vi var fra før. Vi var og ble annerledes. Og det var jo det vi ville være også. Men samtidig anerkjennes.

Dette vanskelig forenlige følelseskonglomeratet er kjent for de fleste som engang har vært ungdommer, men det har også skapt grobunn for en hel industri av filmer og litterære uttrykk; nemlig om monsteret som ikke finner seg til rette, men som tilslutt blir elsket for den det er. Quasimodo fra Victor Hugos roman Ringeren i Notre Dame fra 1831, og Skjønnheten og udyret, en fortelling popularisert av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont i 1740-årene, er to kjente eksempler på slike tosidige skikkelser som på samme tid er monstrøse/onde, og gode.

• Artist: David Bowie
• Utgivelse: Heroes
• År: 1977
• Plateselskap: 
• Låt: Beauty and the Beast
• Sjanger: Rock
• Sted: England

Hos slike gotiske monste ligger monstrøsiteten utenpå, og skjuler det gode innvendige. Det er altså ikke et samsvar mellom det ytre og det indre. I så måte kan vi kategorisere monstre i tre ulike typer.

Det homogene, eller ensartede monsteret er det enkleste, der hvor monsteret er monster tvers gjennom, både i ytre fremtoning, og i sitt indre sjelsliv.

Det heterogene, eller forskjelligartede monsteret kan deles inn i to klasser, det ytre monsteret, og det indre monsteret.

Vi har til nå i dagens Mørke meditasjoner belyst det homogene monsteret, og det ytre heterogene monsteret. Det vi ikke har belyst er det indre heterogene monsteret, der hvor for eksempel fremtoningen er i skikkelsen av et menneske, mens det i sjelens dyp bor et monster. Et annet navn på denne klassen monstre er det forbryterske monsteret.

Kulturelt har man ofte benyttet homogene monstre som et bilde på det indre heterogene, eller forbryterske monsteret. Men det finnes også utallige direkte kulturelle uttrykk for det forbryterske monsteret. Kanskje mest kjent i skikkelse av en massemorder.

Massemorderen har stått i fokus for det amerikanske ekstrem-metall-bandet Macabre siden oppstarten i 1985, og i en slik grad at de har døpt sin egen genre for «murder metal». De fleste tekstene er basert på sanne historier om infame personer. De har gått så langt i sin research av slike forbryterske monstre, at de har møtt og blitt kjent med flere dømte massemordere.

På alle utgivelsene deres, og det er blitt et tosifret antall, med titler som Gloom, Murder Metal, Unabomber, Grim Scary Tales og Human Monsters,  er temaene for låtene massemordere.

På konseptalbumet Dahmer fra år 2000 tar Macabre for seg den nekrofile amerikanske massemorderen, seksualforbryteren og kannibalen Jeffrey Lionel Dahmer, kjent som Milwaukee-kannibalen, eller Milwaukee-monsteret. Over 26 låter blir massemorderens brutale liv og død, fortalt.

Vi skal først høre om Dahmers trettende mord, den 27. mai 1991, på den fjorten år gamle gutten Konerak Sinthasomphone. Konerak ble dopet ned og fikk injisert saltsyre i hjernen, før Dahmer forlot den hjelpeløse gutten i leiligheten sin uten tilsyn, for å kjøpe øl. Da han returnerte fra butikken oppdaget han Konerak naken og desorientert ute på gaten, mens tre unge jenter desperat forsøkte å hjelpe han.

Da politiet kom, klarte Dahmer å overbevise dem om at han og Konerak var kjærester, og at ungdommen bare var beruset. Etter at Konerak var tilbake i leiligheten til Dahmer, og politiet hadde forlatt åstedet, injiserte massemorderen mer saltsyre inn i hjernen på sitt tilfeldige offer. Denne gangen med fatale følger. Hodet hans ble siden plassert i fryseren, mens kroppen ble delt opp.

• Artist: Macabre
• Utgivelse: Dahmer
• År: 2000
• Plateselskap: 
• Låt: Konerak
• Sjanger: 
• Sted: USA

Uttrykket «monster» har sitt utspring i latinske «monstrare» – i fortid «monstrum» – som betyr å stille ut eller å peke ut. Monstre er dermed i sin essens demonstrative. De avslører, viser og tydeliggjør, på en ofte ukomfortabel måte. 

Det gotiske monsteret, og monstrene fra verdenskartenes hvite felter har det til felles med sosiale, fysiske, psykiske og kulturelle avvikere i mange avskygninger, at de tydeliggjør karakteristikker vi som samfunn finner det vanskelig å anerkjenne. I så måte har de fungert som viktige sosiale verktøy. De setter grenseverdiene for hva som er normalt.

Monstre skremmer oss. Det har alltid vært deres viktigste funksjon. Men gjennom dette, fjerner de samtidig hva vi finner skremmende ved oss selv.  Vi kan avreagere i iakttagelsen av monstrenes skremmende annerledeshet, vi kan dyrke deres ekstremiteter, før vi rolig ikler oss vår egen ganske så normale hud og rustning, og kjenner at vår egen rarhet ikke burde berøve oss nattesøvnen.

Jeffrey Lionel Dahmers monstrøse personlighet sikret han til slutt en brutal død. 

En medfange av Dahmer, også fra Milwaukee, ved navn Christopher J. Scarver,  klarte å få med seg en halvmeter lang metallstang fra treningsrommet på Colombia Corectional Institution i Portage, Wisconsin, hvor de begge satt fengslet, en novemberdag i 1994, og slo Dahmer og en annen medfange i hjel med denne stumpe gjenstanden.

Dahmer var upopulær blant medfangene, og Scarver oppga som en av grunnene for drapet, at Dahmer plaget medfanger ved å leke med fengselsmaten sin og ketchup på en slik måte at matfatet liknet avkuttede menneskelemmer.

Scarver har fått sin egen låt på Macabres utgivelse Dahmer. Men i den påfølgende låta, den 25. og nest siste låten, er Dahmer død: «Dahmer’s Dead». Farvel monster!

• Artist: Macabre
• Utgivelse: Dahmer
• År: 2000
• Plateselskap: 
• Låt: Dahmer’s Dead
• Sjanger: 
• Sted: USA