Fleshgod Apocalypse - Labyrinth

Thesevs paradoks

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 16. februar 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45000714/16-02-2014#t=2h06m52s

Jeg er sjelden tilhenger av pompøs musikk som grenser til det unødig flamboyante. Men noen ganger blir jeg overmannet av en slik utgivelse. Dette skjedde meg i tilfellet med italienske Fleshgod Apocalypses Agony fra 2011. Den var en åpenbaring og satte en ny standard innenfor teknisk-symfonisk death metal med kløktig instrumentering og komposisjoner, og ikke minst i en hastighet som tar pusten fra deg.

Fleshgod Apocalypse - Labyrinth

I 2013 kom Fleshgod Apocalypse ut med en etterlengtet og vanvittig oppfølger til Agony, kalt Labyrinth. Sistnevnte tar for seg den greske  myten om Asterion, minotauren, gjennom elleve hesblesende låter. Myten omhandler den egenrådige kong Minos som trosser havguden Poseidon og straffes ved å få en uekte sønn med hode og hale som en okse, men med menneskekropp.

Etter råd fra orakelet i Delfi stenger kong Minos sin uekte sønn Asterion, minotauren, i en veldig labyrint under sitt palass på Knossos. Når så kong Minos’ ekte sønn Androgeos senere blir drept av athenerne erklærer han disse krig, vinner, og straffer dem ved hvert sjuende år å ofre 7 gutter og 7 jenter til minotauren.

Tredje gang dette skjer har helten Thesevs tatt plassen til en av de uheldige athenerne som skal ofres. Kong Minos datter Ariadne blir forelsket i ham og helper han både med et magisk sverd og et garnnøste han ruller ut når han går inn i labyrinten, slik at han kan følge tråden tilbake etter å ha drept hennes vanskapte halvbror minotauren.

Kong Minos blir vred fordi helten Thesevs unnslapp, og stenger labyrintens arkitekt Daidalos og hans sønn Ikaros inne i labyrinten. De klarer å flykte ved å iføre seg egenlagde vinger, men Ikaros dør i fluktforsøket; han flyr for høyt slik at solen smelter voksen som holder fjærene i vingene sammen.

For de med metallhistorien i orden vil vel mange her høflig, men ivrig, rekke opp hånden, eller rett og slett bare rope ut:  Iron Maiden. Flight of Icarus. Piece Of Mind. 1983. Og dere har selvsagt rett. Eller dere kunne ropt navnet på et annet av de tusenvis av band som har benyttet Ikaros sjebne i en musikalsk sammenheng.

Etter at han har drept minotauren reiser helten Thesevs tilbake med sitt skip til Athen. Skipet blir etter sigende liggende der i flere hundre år som et minne. Stadig byttes råtne planker ut med nye, til ingen av skipets deler lenger er originale. Dette gir opphavet til det som i filosofien kalles Thesevs paradoks.

Thesevs paradoks er et erstatningsparadoks. Oldtidsfilosofen Plutark fremsatte følgende tankeeksperiment: om man bytter ut alle deler i et objekt – planker i et skip eller celler i et menneske – er det da det samme objektet?

1600-talls-filosofen Thomas Hobbes tok eksperimentet videre ved å spørre seg følgende: hva om de råtne plankene som ble byttet ut fra Thesevs skip ble samlet sammen og brukt til å bygge et nytt helt likt skip av. Hvilket skip var da det originale?

En løsning på dette paradokset er å skille mellom kvalitativt like objekter, dvs. objekter som deler alle kvalitative egenskaper, og numerisk identiske objekter, dvs. objekter som er ett og samme objekt. Tenk på to klinkekuler som ser helt like ut. De vil være kvalitativt like, men ikke numerisk identiske.

I åpningskuttet på Fleshgod Apocalypses Labyrinth, Kingborn, synes det som helten Thesevs akkurat har forlatt sitt skip ved Knossos strender og entrer labyrinten via en stor og tung port. Sakte begir han seg innover i møte med minotauren Asterion. Og kanskje er Asterion og kong Minos egentlig bare to sider av samme person?


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *