Maren og andre vetter

• Band: Cursed 13
• Utgivelse: Triumf
• År: 2013
• Plateselskap: Carnal Records
• Låt: När Marorna Kallar
• Sjanger: Black metal
• Sted: Sverige

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 9. mars 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45001014/09-03-2014#t=1h57m7s

I disse OL-kjølvannstider er det mange av oss som minnes de riktig gamle dager da vinter-OL ble gjort på riktig. Jeg tenker ikke på Oslo i 1952, jeg tenker på OL på Lillehammer i 1994. Det er ved siden av årets arrangement i Sotsji, det OL-et vi vant flest medaljer i – 26 i tallet – bortsett fra sommer-OL i Antwerpen i 1920 da, hvor vi vant 31 medaljer.

Jeg er usikker på hva som egentlig skjedde den gangen for lenge siden i Antwerpen. Det sydligere Europa var trolig  tappet for gode idrettsutøvere etter fire år med første verdenskrig og over 37 millioner døde og skadede. Åtte år tidligere fikk vi nemlig bare ni medaljer, og fire år senere bare ti stykker i sommer-OL. Vinter-OL startet som kjent ikke før i 1924.

Uansett, OL på Lillehammer var da vi i moderne tid fikk et gjensyn med vettene. Bentein Baardson, kunstnerisk ansvarlig for åpnings- og avslutningsseremoniene, hentet begrepet frem fra glemselen. Og det kan være greit nå, 20 år etter Lillehammer-OL, igjen å minne oss på hva vetter er for noe. De dukker nemlig opp når du minst venter det, også i musikalsk sammenheng.

«Vetter» er nå engang bare en samlebetegnelse på overnaturlige vesener, men uttrykket fikk fart i den norske folkesjela under Lillehammer-OL, og ble betegnelsen på en helt spesiell type urnorsk skapning; en slags frossen teletubbie i sterke pastellfarger i 99 % ull, med voldsomme biceps og ridelår.

Går vi litt lenger tilbake i historien, blir vettene mer interessante. De er ofte beskrevet etter hvor man finner dem, f.eks. landvette, skogsvette, husvette, vannvette eller sjøvette. Nøkken, fossegrimen og kvernknurren er ferskvannsvetter og draugen er et saltvannsvette eller et havvette, mens huldra er et landvette eller et skogsvette. Det finnes dessuten både gode og onde vetter.

Vetter, i ulike former, har figurert i folketroen og dermed også kunsten i hundrevis av år. De har satt sitt preg på malerkunsten, litteraturen, den klassiske musikken og også metallen. Edvard Grieg har tonesatt dikt av Henrik Ibsen hvor nøkken opptrer. Komponisten Geirr Tveitt skrev i sin tid Nykken, eit symfonisk måleri på bestilling fra NRK. Også i svartmetallen har vettene satt sitt preg på tekster og bandnavn. Italienske Draugr og norske Mare er to eksempler.

Den vetten som nok er mest omtalt og besunget i metallen, er nettopp maren. Grunnen til dette er nok at maren inngår i uttrykket «mareritt» på norsk, «mareridt» på dansk, «mardröm» på svensk  og «nightmare» på engelsk. Å ha et mareritt er å bli ridd av en mare.

Maren blir oftest skildret som en kvinnelig vette, en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, og da særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. En mare kunne også filtre sammen manen på en hest eller hodehåret på mennesker når de sov. Slike marefletter eller marelokker skulle være umulige å gre ut.

Maren kan også sette seg på trær og dermed plage treet med såkalt marekvist, de knudrete kvistene som tidvis samler seg på gammel bjørk, gran eller furu, slik at de ligner en ferdig kost. Disse trærne er allerede mareridd, og hvis man hang opp en slik kost, ville mara holde seg borte. Andre vern mot mara er stål, eller metall da, som vi kaller det i Limbo.

Ordet mare kan også brukes som skjellsord om en plagsom kvinne eller synonymt med en trykkende eller knugende plage.

Det er trolig i den siste betydningen at det svenske svartmetallbandet Cursed 13 benytter seg av maren (eller «maran» på svensk) i låta När Marorna Kallar. Første vers lyder slik:

Fördömelse över ditt namn
Det blir ingen hjältedöd
När svulster äter ur din barm
Och marorna kallar

Cursed 13 kom i 2013 ut med sitt debutalbum Triumf som trekker veksler på 15 års fartstid i metallens tjeneste. Og for et album det endelig ble. Røft, hardt og med kanonbra låter.

Dette er altså min hyllest til alle vetter fra OL på Lillehammer i 1994, og ikke minst, marerittet og den knugende plagen som kan ri en i livet. Her er Cursed 13 med När Marorna Kallar.