I Limbo

• Band: Essenz
• Utgivelse: Mundus Numen
• År: 2012
• Plateselskap: Svart Records
• Låt: Extricate Spirits: Amor
• Sjanger: Doom/Black Metal
• Sted: Berlin, Tyskland

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 23. mars 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45001214/23-03-2014#t=2h8m5s

Det er sikkert noen av dere som lurer på hvorfor dette programmet dere nå lytter til heter Limbo. Min vertinne Gro legger nok mange betydninger i navnvalget, men hovedgrunnen er som følger.

«Limbo» – fra latin «limbus»: grense eller utkant – betyr en mellomtilstand eller tilstand av lammelse. I middelalderens katolisisme ble tilstanden knyttet til en teologisk læreoppfatning om en hinsidig væren uten smerte, men uten gudsnærhet. De som befant seg i limbo var enten sjelen til gode mennesker som døde før Jesu oppstandelse, eller sjelene til udøpte spedbarn. For den første gruppen var tilstanden midlertidig til Jesus kom ned til dødsriket og forløste sjelene der. For den andre gruppen var tilstanden permanent.

Fra litteraturen kjenner vi best limbo via florentineren Dante Alighieri, som mellom 1308 og sin død i 1321 skrev La Divina commedia, eller på norsk Den guddommelige komedie. Diktverket regnes som det viktigste epos i italiensk litteratur, såvel som et av de mest betydningsfulle verker i verdenslitteraturen.

Den guddommelige komedie består av 3 deler med 33 sanger i hver del. Det er 33 vers i hver sang og 3 linjer i hvert vers. Med et innledende vers i første del blir det i alt 100 sanger. Sangene er skrevet på rim i en metrikk som heter tersin. Det betyr at hvert vers har tre linjer med enderim som kjeder versene i hverandre etter mønsteret aba bcb cdc osv. Diktverket er alt annet enn en komedie i moderne forstand, men den har en lykkelig slutt og ble i middelalderen derfor regnet som en komedie.

Dante forteller i første person om sin ferd gjennom de tre hinsidige riker i løpet av påskeukens tre siste dager i året 1300. Han ledes gjennom Helvete og Skjærsilden av den romerske dikteren Vergil, Aeneidens forfatter, og videre gjennom Paradiset av Beatrice.

Diktet begynner natten før langfredag, «i midten av vår reise gjennom livet». Dante er 35 år gammel, halvparten av den bibelske livslengde på 70 år, og har gått seg vill i en mørk skog, hvor han angripes av ville dyr han ikke kan passere: en ulv, en løve og en panter. Disse dyrene skal tolkes allegorisk og forstås som synder. Han klarer ikke å finne den rette vei til frelsen. Dante forstår at han ødelegger seg selv, at han vil falle inn i et «dypt sted» der solen er stum, men han blir reddet av Vergil, som griper inn på Beatrices ordre. Sammen med Vergil drar han ned i underverdenen.

Dette er historien om et forvilt menneske på randen av sitt eget livs ulykke, som foretar en pilegrimsferd gjennom Helvete og Skjærsilden og kommer frelst til Empyreum, det egentlige Paradiset.

Så djup var dalen, fylt av natt og skodde,
at auga greidde ikkje gjennom skjera,
og ned-på botnen ingen ting eg gådde.

«Lat no oss stige ned i blinde-verda!»
sa skalden, folna som ein dauding grå.
«Eg skal gå først. Du følgjer meg på ferda.»

Slik ledes Dante gjennom den veldige Helvetestrakta av Vergil i sang 4. De to har akkurat kommet seg over grenseelva Akeron ved hjelp av ferjemannen Karon, og er på vei inn i Helvetes første sirkel hvor de udøpte og rettskafne hedningene bor – de som, til tross for at de ikke er syndere, ikke var kristne. De vokste tross alt opp i tiden før Jesu fødsel. Her finner Dante blant andre en rekke gamle greske filosofer. De får ingen straff, men kan ikke nå Paradiset, og de er nektet Guds nærvær for alltid. Navnet på Helvetes første sirkel er Limbo.

Ved inngangen til Helvetes andre sirkel – hvor de vellystige befinner seg – står en gammel kjenning av denne spalten, nemlig kong Minos. Han dømmer alle syndere og forviser hver sjel til én av de nedre åtte sirkler.

I tredje sirkel befinner de glupske seg. De ligger med ansiktet ned i sølen mens de gnages i stykker av Kerberos, en mytisk trehodet helveteshund. I fjerde sirkel befinner de grådige seg som samlet rikdommer, og de ødsle som sløste dem bort. De tvinges til å skyve enorme steinblokker i motsatte retninger.

Og slik fortsetter det i sirkel etter sirkel, ring etter ring, og grøft etter grøft. I åttende sirkel, femte grøft f.eks. befinner korrupte politikere seg fanget i en innsjø av brennende bek. Jeg tipper en nåtidig landsmann av Dante kan se frem til en evighet her.

Mange musikere har gjennom tidene vært inspirert av Dantes vandring de skjebnesvangre dagene i påsken 1300. Ikke minst Inferno, Helvete på italiensk, er et tema som er godt dekket av metallen, men også Limbo er blitt besunget. Jeg har valgt meg ut et band som ikke virker å være utpreget påvirket av Den guddommelige komedie, men som i denne sammenhengen kan sies å ha påtatt seg oppgaven med å frigjøre de fastlåste sjelene i Limbo med kjærlighetens kraft. Her er tyske Essenz med låta Extricate Spirits: Amor fra utgivelsen Mundus Numen.