Yggdrasil

• Band: Wardruna
• Utgivelse: Yggdrasil
• År: 2013
• Plateselskap: Indie Recordings
• Låt: Fehu
• Sjanger: Folk/black metal
• Sted: Norge

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 30. mars 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45001314/30-03-2014#t=1h55m38s

I begynnelsen er alt urskog og ødemark. Æsene – gudene i den norrøne mytologien – rydder plass og skaper steder å være, både for seg og menneskene. Midgard kaller de menneskenes hjem, fordi det ligger midt i verden. Verden er rund som en skive. Og midt i Midgard bygger gudene et mektig sted for seg selv; Åsgard – en veldig borg, beskyttet av tykke murer. For å komme dit må man ri over regnbuen Bifrost.

Rundt Midgard reises sterke forsvarsverker, for utenfor i Utgard og Jotunheim herjer mørke og uhyggelige krefter, jotner og troll. Og ytterst ute hvor landet slutter, bølger det store verdenshavet. Her bor Midgardsormen.

Midt i gudenes hjem Åsgard, står det en veldig ask, Yggdrasil. Grenene strekker seg så langt ut at de favner hele verden. Yggdrasil er verdens sentrum, og så lenge treet er grønt og frodig med friske skudd, vil verden bestå. Selve ordet Yggdrasil har dog en mørkere betydning. «Drasil» betyr hest, og «Ygg» er ett av Odins mange navn. «Odins hest» er en poetisk omskriving av uttrykket «å ri galgen», det vil si å lide døden ved henging. Yggdrasil skal være det treet som Odin hang fra i ni døgn for å få visdom.

I Håvamål fortelles det at Odin etter å ha hengt ni dager i Yggdrasil, såret seg selv med sitt eget spyd – et geir – før visdommen kom til han. Han ofret seg selv, til seg selv, for å få kunnskap om å skrive og tyde runer, det norrøne skriftspråket.

Eg veit at eg hekk
på vindalt tre
netter heile nie,
med geir-odd såra
og gjeven Odin,
gjeven sjølv til meg sjølv
oppå det treet
som ingen veit
kvar det av rotom renn.

Ikkje brød dei bar meg, og brygg ikkje;
ned eg nidstirde, tok opp runer,
ropande tok dei,
ned att frå der eg fall.

Yggdrasil bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene i Åsgard. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Nornene Urd, Verdande og Skuld kjenner skjebnen til hvert levende vesen og vet hvordan det vil gå med alt og alle.

Den andre roten er hos rimtussene – jotnene – i Jotunheim. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Ifølge volvens spådom skal æsene samles her når ragnarok – verdens ende – kommer, for å søke råd hos Mime og beslutte hva de skal gjøre.

Den tredje roten til Yggdrasil er i Nivlheim, ved brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer med å ødelegge treet. Nivlheim er i den norrøne mytologien nordsiden av verden, et sted med frost og tåke. Sammen med ildlandet Muspelheim i sør, dannet Nivlheim grunnlaget for liv, ved at kjempen Yme ble skapt i Ginnungagap, tomrommet mellom de to ytterpunktene. Dødsriket Helheim eller Hel – derav Helvete – er interessant nok en del av det kalde Nivlheim og ikke det varme Muspelheim. Det nordiske helvete er ikke et varmt sted, men et kaldt. Naturlig nok.

En rekke forskjellige skapninger holder til i grenene til Yggdrasil. De fire hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro beiter i trekronen, og ørnen Vidofnir sitter i toppen av treet. På nebbet til Vidofnir sitter hauken Vêrfolne. Ekornet Ratatosk løper opp og ned stammen og bærer sladder og vondord mellom ørnen Vidofnir og ormen Nidhogg.

Trass i den uheldige koblingen mellom det norrøne og den ekstreme høyresiden i politikken, så står den norrøne mytologien sterkt i metallen. Omtrent alle navnene jeg til nå har nevnt er det utøvere som har benyttet som bandnavn. Blant de mest populære finner jeg 16 band som heter Asgard, 13 som heter Midgard, 5 som heter Niflheim, 5 som heter Yggdrasil og 3 som heter Nidhogg. Men også Ginnungagap, Urd, Verdande og Skul, Ratatosk og Muspelheim har sine band.

Flere metallband har behandlet verdenstreet Yggdrasil i sin kunst. Einherjer har en låt som heter Burning Yggdrasil på Norwegian Native Art fra 2000. Det svenske folk-metall-bandet Fejd har låten Yggdrasil på utgivelsen Eifur fra 2010, og det svenske vikingrockebandet Ultima Thule har en plate som heter Yggdrasil fra 2005. Sist, men ikke minst har Enslaved laget to låter til treet, både Yggdrasil på utgivelsen Frost fra 1994, og Return To Yggdrasill fra mesterverket Isa ti år senere. Uttdraget fra Håvamål jeg leste tidligere, er også de to første versene i Enslaveds Yggdrasil.

Det siste tilskuddet på Yggdrasil-stammen som jeg kjenner til, er utgivelsen Yggdrasil med det norske bandet Wardruna fra 2013. Dette er en av de skivene jeg husker best fra det året, og har flere herlige låter.

Multiinstrumentalist og låtskriver Einar Kvitrafn Selvik benytter historiske instrumenter som bommer, lyrer, harper, bukkehorn og lur, samt lydkilder som trær, steiner, vann og fakler på utgivelsen. Disse elementene er nøye vevd inn i et rikt musikalsk landskap og komplettert med hviskende stemmer, melodisk sang og mektige kor. Yggdrasil er andre skive i Runaljod-trilogien som tolker musikalsk de 24 runene i den eldre futharken. Den eldre futharken er det eldste runealfabetet som ble brukt fra ca. 100-tallet til 600-tallet, og de runene Odin etter sigende hang ni dager i Yggdrasil for å få kunnskap om.

Den første runen i den eldre futharken er fehu eller fe, og betyr rikdom, som jo eie av buskap er. Ordet finner vi igjen i det engelske «fee» som står for gebyr.  Her er Wardruna med Fehu.