Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 27. april 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45001714/27-04-2014#t=2h1m42s
Ingen vet hvem musikerne i det Canadiske bandet Thantifaxath er. De viser i alle fall ikke ansiktene sine for verden. De opptrer forskriftsmessig i munkekutter, messende sin rå og tilsynelatende repetative, men interessante svartmetall. De kom med sin første fullengder i april; Sacred White Noise. Den er absolutt verdt en lytt.
Jeg stusset litt da jeg så tittelen på andrelåta Where I End and the Hemlock Begins. Dette betyr altså noe sånt som: hvor slutter jeg, og hvor starter hemlokken. Rart ikke sant?
Vel, gran og svartmetall hører sammen, det vet vi. Den norske, mørke granskogen passer godt til svartmetallens mytiske verden. Hemlokk er en grantype i furufamilien. Furufamilien har 250 arter, fordelt på to undergrupper. Den ene undergruppen, furu, har bare én slekt, nemlig furuslekten. Den andre undergruppen, gran, har derimot 9 slekter. De viktigste er gran, edelgran, douglasgran, seder, lerk, og nettopp hemlokk.
Hemlokk likner vår gran, men nålene er flatere. Det finnes 15 arter av hemlokk. To av disse er viktige for den nordamerikanske tømmerindustrien, den vestamerikanske hemlokken, og kanadahemlokk, som jeg antar at Thantifaxath sikter til. Toronto, hvor bandet kommer fra, ligger nemlig i utkanten av store skogsområder ved bredden av Ontariosjøen, verdens fjortende største innsjø.
Siden tømmerproduksjon var den viktigste inntektskilden til Canada på 18- og 1900-tallet, er det kanskje ikke så rart at Thantifaxath spør seg selv om sine røtter. Eller er det en mer rendyrket symbolikk i dette? Noe med den majestetiske flatnålede grana som kan rage opptil 50 meter over bakken og leve i 500 år?
Men, ordet «hemlock» har faktisk også andre referanser. Det kan referere til et sted som heter Hemlock, som ligger i Norfolk fylke i provinsen Ontario, hvor Toronto er hovedstaden. Det kan også referere til en plante som på engelsk blir kalt poison hemlock, og på latin Conium maculatum. På norsk heter den skarntyde eller giftkjeks, og tilhører skjermplantefamilien sammen med f.eks. gulrot, ryllik og bjørnekjeks. Planten kan bli over én meter høy, og blomstrer med hvite blomster i juni og juli. Stammen er glatt med en blåaktig glød, og røde flekker nederst. Derav navnet «maculatum» som betyr flekket.
Det interessante med giftkjeks er at saften fra denne planten var den giften som den gamle greske filosofen Sokrates – ifølge hans elev Platon – ble dømt til å anvende da han måtte begå selvmord.
Og noen særlig hyggelig slutt gir ikke giftkjeks i dødelige doser. Tungen lammes, man får synsforstyrrelser, dårligere hørsel, innskrenket bevissthet og lammelser i bena. Hodet kjennes sprengt, man blir svimmel og kvalm, og får brekninger og diaré. Kroppstemperaturen synker og huden blir misfarget. Lammelsen stiger oppover i kroppen fra bena, og man dør etter en halv til fem timer av fullstendig lammelse av åndedrettsorganene.
Giftkjeks har opp gjennom historien vært brukt som legemiddel mot øyesykdommer, brystsykdommer, hysteri og andre nervesykdommer, samt mot kjønnsdriften. Giftkjeks støtt i en morter og smurt på testiklene hjelper etter sigende mot lystige drømmer og ufrivillig sædtap. Smurt på jomfrubryster kan de hindre at disse blir for store, om det skulle være et problem.
Giftkjeks brukes i dag bare til å fremstille det homeopatiske middelet Conium. Det foreskrives til personer som er så sløvet av sykdom at de virker mentalt paralysert, trette og deprimerte, og som har et begrenset perspektiv på livet, noe som fører til likegyldighet overfor ytre påvirkninger, og depresjoner med tvangstanker. Denne følelsesmessige lammelsen kan skyldes for mye seksuell utfoldelse eller seksuell frustrasjon.
Jeg er usikker på om vi har kommet til noen entydig konklusjon på hva Thantifaxath sikter til med låta Where I End and the Hemlock Begins, men resten kan dere jo finne ut av selv. Her er den i alle fall.
- Band: Thantifaxath
- Utgivelse: Sacred White Noise
- År: 2014
- Plateselskap: Dark Descent
- Låt: Where I End and the Hemlock Begins
- Sjanger: Black metal
- Sted: Toronto, Canada
Legg igjen en kommentar