Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 11. mai 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/muhr45002014/18-05-2014#t=1h40m59s
- Band: Triptykon
- Utgivelse: Eparistera Daimones
- År: 2010
- Plateselskap: Prowling Death, Century Media
- Låt: Myopic Empire
- Sjanger: Black/doom metal
- Sted: Sveits
Mandag 12. mai døde en verdenskjent mørkets kunstner. Sveitsiske Hans Rudolf Giger gikk bort etter et fall, 74 år gammel. De av dere som ikke vet hvem H.R. Giger var, vet det allikevel. Dere vet bare ikke at dere vet.
Han var maler, scenograf og skulptør innenfor den surrealistiske tradisjonen, og skapte marerittaktige monokrome scener. Det typiske Giger-bildet viser menneskelige eller meneskeliknende kropper og maskiner forbundet i en kald forening, hvor ben og ledd er erstattet med metallstempel og tannhjul, blandet med muskler og sener. Denne mørke og futuristiske foreningen kalte Giger selv biomekanisk.
Kunstformen som har fått mange tilhengere og etterfølgere i ettertid, kombinerer mekanikk og organiske elementer på en slik måte at nye livsformer trer frem for oss i en fantasiverden som i mange tilfeller forstyrrer oss i all sin familiære annerledeshet. Forstyrrende er det også at bildene – trass i sin kjølighet – er ytterst sensuelle, noe som gir tilskueren en ubehagelig følelse av skyld. Bildene er ofte laget med airbrush, noe som gir en glatt, upersonlig overflatevirkning som passer Gigers kalde, sensuelle landskaper av biomekaniske former.
Mest kjent for allmuen er nok Giger i kraft av å være skaperen av de ikoniske livsformene som skaper så mye bry for Warrant Officer Ellen Ripley i Ridley Scotts Alien fra 1979, og i oppfølgerne.
Men, mange vil – med en liten påminnelse – også kjenne han fra en hel rekke plateomslag for artister i flere sjangere. Her finner vi blant andre Brain Salad Surgery med Emerson, Lake & Palmer fra 1973, et album som egentlig skulle hete Whip Some Skull on Ya, noe som etter sigende er slang for fellatio, eller munnsex med mannlig kjønnsorganer om du vil. Plateselskapet satte seg på bakbeina, både når det gjaldt navnet og plateomslaget som fikk penisuttrykket tonet noe ned. Men det sensuelle i det biomekaniske uttrykket består.
På et annet av Gigers ikoniske plateomslag finner vi Blondies Debbie Harry på sitt soloalbum Koo Koo fra 1981 med fire store nåler som gjennomborer ansiktet hennes. Disse skal representere de fire grunnelementer jord, vann, luft og ild.
Plakaten fra Gigers hånd inkludert i The Dead Kennedys utgivelse Frankenchrist fra 1985 er nok det av arbeidene hans som har skapt mest furore. Det heter Penis Landscape og viser et landskap av peniser som penetrerer vulvaer, eller peniser som penetrerer peniser, eller er det bare peniser og manneskritt, og omskaper dermed kjønnsorganene til kjølig ornamentikk.
Han laget også omslaget til Atrocitys Hallucinations fra 1990, Danzigs How the Gods Kill fra1992 og Carcass Heartwork fra 1993.
Og han laget omslaget til platen du akkurat hørte låta Myopic Empire fra, nemlig Triptykons Eparistera Daimones fra 2010. Triptykon er det nye bandet til den legendariske frontmannen Thomas Gabriel «Warrior» Fischer fra Celtic Frost, bandet som sammen med andre sentrale band på åttitallet satte gnisten til granbaret og ga oss den norske svartmetallen.
Omslaget på Eparistera Daimones er Gigers maleri Vlad Tepes – altså den historiske skikkelsen bak Dracula – fra 1975.
Men samarbeidet mellom de to landsmennene Fischer og Giger strekker seg lenger tilbake i tid. Allerede i 1983 ga Giger to malerier til Fischer som ble brukt på Celtic Frosts innflytelsesrike utgivelse To Mega Therion som kom i 1985. Satan I med djevelen som skyter sprettert med Jesus’ korsfestede kropp pryder omslaget, mens Victory III pryder innsiden.
Giger var influert av den amerikanske skrekk-forfatteren H.P. Lovecraft og kanskje spesielt hans fiktive grimoire eller svartebok Necronomicon som dukker opp i hans historier fra begynnelsen av 20-tallet. Necronomicon – som betyr «De dødes bok» – er en magisk bok som har forskjellig innhold og opprinnelse alt etter historien den opptrer i, men den har i seg viktige hemmeligheter. Giger tok ideen og laget to bøker med navnet Necronomicon (I og II) som viser flere av hans bilder.
Så, la oss derfor spille låta Necromantical Screams fra Celtic Frosts To Mega Therion fra 1985.
- Band: Celtic Frost
- Utgivelse: To Mega Therion
- År: 1985
- Plateselskap: Noise Records
- Låt: Necromantical Screams
- Sjanger: Death metal
- Sted: Sveits
Den sære svartkledde kunstneren H.R. Giger med sine søvnproblemer og voldsomme marerittdrømmer ble venn med den misantropiske metallartisten Tom «Warrior» Fischer, ja faktisk i så stor grad at Fischer tidvis fungerte som Gigers assistent. Som Fischer valgte også Giger tidlig å utforske menneskenes nattside. Det var kanskje ikke så rart at de fant hverandre.
Så, da Triptykon skulle gi ut oppfølgeren til debuten Eparistera Daimones, kontaktet Giger Fischer med et ønske om at han også kunne gjøre omslaget til Melana Chasmata. Det var selvsagt ikke nei i Fischers munn, og Gigers Mordor VII fra 1975 pryder omslaget, mens Landschaft XVI fra 1972 er på innsiden.
H.R. Giger viste oss vrangsiden av menneskesinnet i sin mørke, kalde, og erotiske kunst. Thomas Gabriel Fischer gjør det samme i sin musikk. La oss høre en perle fra Triptykons Melana Chasmata – som etter sigende betyr mørke, dype depresjoner eller daler på gresk – nemlig The Sisters Of Mercy-pastisjen Aurorae fra i 2014. Nyt.
- Band: Triptykon
- Utgivelse: Melana Shasmata
- År: 2014
- Plateselskap: Prowling Death, Century Media
- Låt: Aurorae
- Sjanger: Black/doom metal
- Sted: Sveits
Legg igjen en kommentar