Pieter Bruegel the Elder: The Seven Deadly Sins or the Seven Vices – Avarice

De syv dødssynder (3:8) – grådighet (avaritia)

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 6. juli 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002714/06-07-2014#t=1h45m02s

  • Band: Black Jesus
  • Utgivelse: Black Jesus Saves
  • År: 2012
  • Plateselskap: Hells Headbangers
  • Låt: Age of Avarice
  • Sjanger: Death metal
  • Sted: Australia

I andre episode av sommerens serie om de syv dødssynder fortsetter vi med grådighet. Vi hørte akkurat australske Black Jesus med låta Age of Avarice på utgivelsen Black Jesus Saves fra 2012.

Grådighet eller griskhet, på latin avaritia og på engelsk nettopp avarice eller greed, er som begjær og fråtseri en overdrivelses- eller utskeielsessynd. Grådighet innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet. Grådighet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette skjer på bekostning av andre. Den katolske kirke anser paradoksalt nok grådighet som knyttet til samling av rikdommer i sin alminnelighet. Ved fokus på jordisk gods tas oppmerksomheten bort fra gudedyrkelsen, og den evige lykke ofres til fordel for midlertidige gleder. Innen buddhismen ansees grådighet som en feilaktig oppfatning om at materielle goder er veien til lykke.

Black Jesus – Black Jesus Saves

Også innenfor psykologien er grådighet ansett som en overdreven trang til å ville erverve seg eller eie mer enn man har behov for. Graden av overdrevenhet er knyttet til en manglende evne til å kontrollere reformuleringen av ønsker så snart ønskede behov er dekket. Grådighet kjennetegnes med andre ord ved en endeløs trang til å tilfredsstille behov uten å oppnå tilfredshet.

Uttrykket benyttes i dagligtalen vanligvis til å kritisere de som higer etter jordisk gods, men kan også benyttes overfor de som har et overdrevent behov for å føle seg mer moralske, sosiale eller på annen måte bedre enn andre. Her ser vi hvorfor forrige ukes dødssynd, nemlig hovmodet er den mest grunnleggende dødssynden, fordi den spiller seg ut gjennom de andre dødssyndene i det at man ønsker å føle seg bedre enn andre.

«No More Games. No More Bombs. No More Walking. No More Fun. No More Swimming. 67. That is 17 years past 50. 17 more than I needed or wanted. Boring. I am always bitchy. No Fun – for anybody. 67. You are getting Greedy. Act your old age. Relax – This won’t hurt.»

Dette var den amerikanske forfatteren og gonzojournalistikkens far Hunter S. Thompsons selvmordsbrev. Han følte han var blitt for grådig på å samle leveår. Brevet ble skrevet fire dager før han skjøt seg selv i hodet på gården Owl Farm i Woody Creek, Colorado. Thompson er særlig kjent for boka Frykt og avsky i Las Vegas fra 1971, som også er filmatisert med Johnny Depp i hovedrollen.

Depp sto også sentralt i Thompsons begravelse, som var i stil med hans sære karakter. Thompsons aske ble skutt opp i luften fra en kanon plassert på toppen av et 47 meter høyt tårn han selv hadde tegnet, til akkompagnement av fyrverkeri, Norman Greenbaums Spirit in the Sky, og Bob Dylans Mr. Tambourine Man. Førstnevnte låt omhandler det himmelske etterlivet, mens sistenevnte må anses som en hyllest til narkotiske stoffer som LSD. Thompson var naturlig nok opptatt av etterlivet i forkant av sin begravelse, og narkotika var han en svoren tilhenger av, så det var naturlige låtvalg. Og begge henspiller på det å bli høy.

Vi skal høre amerikanske Lord Dying med låta Greed Is Your Horse fra 2013-utgivelsen Summon the Faithless.

Lord Dying – Summon the Faithless


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *