Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 13. juli 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45002814/13-07-2014#t=1h3m42s
- Band: Defleshed
- Utgivelse: Under the Blade
- År: 1997
- Plateselskap: Metal Blade Records
- Låt: Metallic Warlust
- Sjanger: Death/thrash metal
- Sted: Sverige
Vi hørte svenske, nå oppløste, Defleshed med låta Metallic Warlust fra 1997-utgivelsen Under the Blade. I føljetongen vår om de syv dødssynder er vi nemlig i dag kommet til det som på engelsk betegnes som lust eller lechery, og som vi på norsk kaller begjær eller lyst. På latin heter det luxuria, noe som har gitt opphavet til vårt begrep om luksus. Begjær er en overdrivelses- eller utskeielsessynd på linje med fråtseri og grådighet.
Det kan synes underlig av kirken å fordømme en så viktig ingrediens i den menneskelige aktivitet som hvert gen i kroppen vår higer etter at skal gjennomføres, nemlig videreføring av vårt genetiske materiale gjennom forplantning. Innen kristendommen inngår jo mennesket sentralt i Guds plan, og uten begjærets tilstedeværelse er det tvilsomt om denne planen ville kunne folde seg ut gjennom årtusenene. Heldigvis står institusjonen ekteskapet som en garantist for at det begjæret kan bestå innenfor ekteskapets rammer. Samtidig defineres det syndige begjæret i katolisismen som det begjæret som ikke bare står utenfor ekteskapet, men som søkes for sin egen skyld, utenfor kjærligheten og utenfor forplantningen.
Begjær er en intens lyst eller strev etter selvfornøyelse og spenning. Begjær er vanligvis knyttet til seksuell lyst, men kan også knyttes til andre typer lyst, f.eks. begjær etter mat, makt eller som hos Defleshed, krigslyst. Det greske ordet for begjær er epithymia, som også kan oversettes som griskhet eller grådighet, som er en annen av de syv dødssyndene og som vi snakket om forrige uke. Det er med andre ord et element av grådighet i lysten, en griskhet overfor det begjærte objektet. Det kan dermed synes som både grådighet og hovmod er tilstede hos den lystige. Hovmodet gir seg til kjenne i ønsket om å forlyste seg selv på bekostning av andre.
Det er viktig å skille begjær etter et objekt, f.eks. mat, fra behovet for et objekt. Begjæret kan bestå selv om behovet er mettet.
Immanuel Kant, den tyske 1700-tallsfilosofen som har hatt og fortsatt har stor effekt på moderne filosofi, var en pertentlig mann. Han forlot så og si aldri sin fødeby Königsberg, og ingenting, annet enn hans lysende intelligens som kommer til syne i hans skrifter, er spektakulært ved hans liv. Alt var preget av orden, monoton vane, nøkternhet, korrekthet og pliktoppfyllelse.
Han fulgte strenge leveregler, som f.eks. alltid å ha minst tre gjester etter antallet greske yndige gudinner kalt kariter, og ikke flere enn ni, musenes antall. Han gikk hver dag en spasertur i byen klokken 19 som man kunne stille klokken etter, og han pustet kun gjennom nesen utendørs. Og han levde hele sitt 80 år lange liv som kysk ungkar. Man skulle tenke seg at begjær var på det nærmeste fraværende hos denne lille og strenge mannen.
Denne iaktagelsen ga i alle fall den lite kjente franske filosofen Jean-Baptiste Botul – som levde fra1896 til 1947 – ideen til å skrive åtte kåserier om Kants seksualliv, eller rettere sagt fraværet av et sådant. Disse ble holdt i en koloni i Paraguay kalt Nueva Königsberg i 1946. I denne kolonien var alle beundrere av Kant. De kledde seg som filosofen, de spiste og sov som han, og hver ettermiddag gikk de den samme legendariske spaserturen i kulissene de hadde bygget til minne om gatene hjemme i Königsberg. Temaet om Kants seksualliv var ytterst interessant for tilhørerne, fordi siden et samfunn som praktiserer total avholdenhet i Kants ånd, jo er dømt til å dø ut.
Botul selv mente at «Kants seksualitet er kongeveien til forståelse av kantianismen» , og at med denne innfallsvinkelen kunne han lese Kants hovedverk Kritikk av den rene fornuft som «et drama og en selvbiografi». Konklusjonen i boken som er utgitt med bakgrunn i kåseriene er den at Kant gjennom sin filosofi befrukter omverdenen i større grad enn han ville gjort gjennom sin kjønnsdrift.
Det interessante med Botul, bortsett fra at den lille boken som kom på norsk i 2006 er herlig lesning, er at han aldri har eksistert. Ei heller hans lære om «slapphetens metafysikk», eller den filosofiske bevegelsen botulisme. Han er bare et fantasifoster skapt av den franske nålevende satirikeren Frédéric Pagès. Frankrikes fremste kjendisfilosof Bernard-Henri Lévy – etter sigende «den mest avskydde dandyen i Frankrike» – gikk i 2010 på en skikkelig smell da han tok denne Botul på alvor og siterte han i sin bok On War in Philosophy. Begjæret etter berømmelse kan få noen stygge utslag.
Vi skal spille israelske Ferium fra 2014-utgivelsen Reflections med låta Lust Fool.
- Band: Ferium
- Utgivelse: Reflections
- År: 2014
- Plateselskap:
- Låt: Lust Fool
- Sjanger: Death metal
- Sted: Israel
Legg igjen en kommentar