Pieter Bruegel the Elder: The Seven Deadly Sins or the Seven Vices – Ira

De syv dødssynder (7:8) – vrede (ira)

Radioinnslag på Limbo, NRK P13, 3. august 2014: radio.nrk.no/serie/limbo-p13/MUHR45003114/03-08-2014#t=2h05m54s

Vi hørte Celtic Frost med klassikeren Rex Irae (Requiem) fra herlige Into the Pandemonium fra 1987. Dagens episode i sommerens føljetong om de syv dødssynder skal nettopp handle om vrede eller sinne, ira på latin, og wrath eller rage på engelsk. «Rex irae» betyr da noe sånt som «kongens vrede».

Sinne er noe vi alle kjenner til. Det er en primær følelse, dvs. en direkte emosjonell respons på en oppfattet trussel mot en selv eller andre. Trusselen kan vise seg å være ekte, uavklart eller innbilt. Men sinne kan også være en sekundær følelse som bygger på en annen primær følelse, f.eks. frykt. Sinne kan i tillegg være en tertiær følelse, en følelse som bygger på en sekundær følelse, slik som når vi føler sinne i forhold til noe man reagerer på som avskyelig. Sinne er en kompleks emosjon som i stor grad benyttes som en reaksjon på andre følelser. Vi opplever sinne når noe frustrerer oss, når vi opplever smerte, eller når vi opplever urettferdighet. Vrede må sies å være en sekundær eller tertiær følelse, hvor man forholder seg til følelsen av sinne på en mer eller mindre bevisst måte, og som kan vare over tid.

Sinne kan manifestere seg på forskjellige måter, blant annet gjennom utålmodighet, hevn, og selvdestruktiv atferd, for eksempel rusmisbruk, selvskading eller selvmord. Nettopp det at sinnet ikke bare kan vendes utover, men også innover, forsterker det syndefulle i vrede. Selvmord blir av kirken ansett som det ultimate, om enn tragiske, uttrykk for vrede rettet innover, og det endelige avslag på Guds gave, nemlig livet.

Ikke overraskende er vrede og omkringliggende begreper som hat, vold, sinne etc. mye benyttede ord i metallen. Musikkstilen har en aggressivitet ved seg som gir seg uttrykk ikke bare i tekstene, men også f.eks. via stemmebruk, forvrenging, hastighet og dype toner.

James Vance

Både Ozzy Osbourne og Judas Priest ble på 1980-tallet stilt for retten for å ha lokket unge mennesker inn i selvmordet. Sistnevnte for å ha lagt inn subliminale beskjeder som «do it» i låta Better By You, Better Than Me fra utgivelsen Stained Class fra 1978. 23. desember 1985 gikk 20-åringen James Vance og 18-åringen Raymond Belknap – etter å ha drukket mye øl, røkt marijuana og etter sigende lyttet til Judas Priest – til en kirkelig lekeplass med et haglegevær for å ta livene sine. Belknap setter geværet under haka, fyrer av og dør øyeblikkelig. Vance forsøker det samme, men overlever. Tre år etter selvmordsforsøket, og med et forferdelig kvestet ansikt, lykkes han endelig i å ta sitt liv med tabletter.

Og vi behøver selvsagt ikke minne om at tidlig norsk svartmetall er brolagt med både drap og selvmord.

Det er forsket på sammenhengen mellom både selvmordsrate, sinne og heavy metal. I en studie av Gowensmith og Bloom fra 1997, utgitt i Journal of Music Therapy, forsøker de å avgjøre om hvilken effekt heavy metal har på folks egenrapportering av opphissethet og sinne. De finner at musikken økte alles opphissethet, men økningen i sinne var avhengig av forholdet mellom musikken og lytterens musikalske preferanser. Heavy metal-fans viste ikke et høyere sinne-nivå enn ikke-fans av heavy metal. Forskning om forholdet mellom selvmord og heavy metal har ikke klart å finne beviser for noen sammenheng mellom økt selvmordsrate og lytting på heavy metal.

Canadiske Rage Nucléaire, med ex-Cryptopsy-vokalist Lord Worm, lager musikk som synes å komme fra et syndefullt og voldelig helvete. Her er Violence is Golden fra 2012-utgivelsen Unrelenting Fucking Hatred. Hør på den stemmen.


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *