Tarjei Vesaas og svartmetallen

Jeg liker skogen. Denne mangfoldige, uryddige, viltre, og sammenfiltrede verdenen med all sin mystikk, voldsomhet og vaktsomme livsutfoldelse. Så da jeg på en av mine runder innom NRK-biblioteket på Marienlyst fant en bok med tittelen Skogen, plukket jeg den automatisk med meg. Det viste seg å være en fin samling av dikt og prosatekster, gjort på initiativ av Hedmark fylkeskommune og Landstinget i Värmland, som en hyllest til deres nære kultursamarbeid og felles skogsbelte, på tvers av landegrensene.

Under gjennomlesningen av boken kom jeg til et dikt av Tarjei Vesaas som jeg straks gjenkjente tittelen og de første linjene på. Tittelen er «Snø og granskog», og de første linjene lyder slik:

Tale om heimsleg -
snø og granskog
er heimsleg.

Tarjei Vesaas. «Snø og granskog», Kjeldene (1946).

Det er da sannelig en låt av det norske svartmetallbandet Darkthrone, tenkte jeg, og etter et raskt søk på nett kunne jeg konstatere at min hukommelse ikke spilte meg et puss. Hvordan hadde det gått meg hus forbi at teksten Gylve Fenris Nagell med høytidelig og malmfull røst leser opp på en seng av dystre synthesizer-harmonier i låten «Snø og granskog (Utferd)», er skrevet av dikterhøvdingen Tarjei Vesaas?

• Artist: Darkthrone
• Utgivelse: Panzerfaust
• År: 1995
• Plateselskap: 
• Låt: Snø og granskog (Utferd)
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Mens «Snø og granskog» er det første diktet i Tarjei Vesaas diktsamling Kjeldene fra 1946, så er «Snø og granskog (Utferd)» den siste låten på Darkthrones album Panzerfaust fra 1995. Forøvrig det samme året som boken Skogen kom ut.

Jeg skal ikke påta meg noen lengre analyse av diktet her, men det er interessant at Fenriz legger til en parentes med «utferd» til Vesaas originale tittel. Vi finner oss hjemme blant snø og granskog, sier Vesaas, vi bærer dette typiske innlandslandskapet med oss hvor vi enn går i verden, og søker alltid tilbake til det. Det gir oss tilhørighet.

Samtidig som diktet er en stille anerkjennelse av innlandslandskapet, så er det også en anerkjennelse av vårt indre landskap, et bilde på tungsinnet, de mørke tankene og følelsene vi alltid bærer med oss, og som vi på en måte finner trøst og tilhørighet i. Melankolien næres av den mørke innlandsskogens vinterlige tyngde, og kaster ball med den.

For Vesaas er snø og granskog en vei inn, en vei tilbake, til mørkets hjemlige favn. Når Fenriz legger til uttrykket «utferd» i tittelen, signaliserer han at det er en vei ut, en vei vekk fra noe annet, en frihet fra noe tvungent, men allikevel en vei tilbake til noe opprinnelig som for Vesaas var nært, men for Fenriz synes tapt.

Denne trangen til å løsrive seg fra samtidens bånd gjennom opprør, og søke tilbake til noe opprinnelig tvangsløst og illusjonsløst, står tidlig sentralt i svartmetallens ideologiske univers. Denne søken er nettopp en søken ut av det uegentlige, og tilbake til en renere urtilstand, tettere på naturen, også den menneskelige naturen, hvor tanker og følelser ikke er bundet og tilslørte av falske ideologiske byggverk.

I den nordiske svartmetallen var det kristendommen og den tilsnurpete småborgeligheten som representerte dette falske ideologiske byggverket, og som hindret egentligheten i å blomstre. Svartmetallen var og er et opprør, en søken ut av falskhet og tvang, en utferdstrang.

• Artist: Ulver
• Utgivelse: Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell
• År: 1998
• Plateselskap: 
• Låt: The Argument, Plate 2
• Sjanger: Elektronika
• Sted: Norge

I 1998 kom det norske bandet Ulver ut med sitt fjerde album. Dette brøt radikalt med svartmetallsjangeren de tidligere hadde vært assosiert med, på album som Bergtatt og Nattens Madrigal. Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell er et konseptalbum, basert på den engelske 1700-talls-poeten og -maleren William Blakes illustrerte dikt The Marriage of Heaven and Hell som han laget mellom 1790 og 1793.

Diktet kom til i en turbulent politisk periode etter den franske revolusjonen, og uttrykker Blakes romantiske og revolusjonære tanker. Rammen i fortellingen er som i Dante Alighieris Den guddommelige komedie, poetens besøk i Helvete. Men ulikt Dantes 1300-talls Helvete, er ikke Blakes Helvete et sted for straff, men en kilde til en ikke-undertrykt Dionysisk energi, som står i opposisjon til det autoritære og strengt regulerte Himmelrike. Blake ønsker gjennom dette bildet å avsløre den konvensjonelle moralens og den institusjonelle religionens undertrykkende natur.

Blakes univers er et depolarisert og enhetlig univers hvor den materielle verden og våre fysiske behov er likeverdige deler av den himmelske orden, med andre ord et ekteskap mellom Himmel og Helvete. Ifølge Blake reflekterer menneskets nødvendigvis motsetningsfulle natur, Guds motsetningsfulle natur. For at utvikling skal skje må vi slites mellom åndelig higen og moralske pålegg, og våre jordiske lyster.

Jeg opplever Tarjei Vesaas dobbelthet i bildet han tegner i diktet «Snø og granskog», hvor vinterens strenghet og skogens ensomhet både er det hjemlige og allikevel tyngende, som et uttrykk for en liknende dobbelthet i den menneskelige natur som Blake uttrykker i The Marriage of Heaven and Hell. Man finner seg hjemme også i tungsinnet, ikke bare i gleden.

Det virker ikke som dobbeltheten i Vesaas menneske er noe man verken søker seg vekk fra eller til, men en naturlig del av den menneskelige væren. Det kan synes som om ekteskapet mellom himmel og helvete er fullbyrdet i Vesaas dikt. For Fenriz, og for Blake, er denne naturtilstanden brutt, og må nås gjennom utferd, eller revolusjon.

Den siste delen av Blakes dikt, plansjene 25–27, med tittelen «A song of liberty», feirer og utforsker viktigheten av den franske og den amerikanske revolusjonen som uttrykk for menneskehetens bevegelse mot frigjøringen fra kirkens og statens tyranni. Dette er en tematikk som naturligvis ikke er fremmed for svartmetallen.

«A Song of Liberty, Plates 25-27» er den siste låten også på Ulvers Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell. Vokalist på denne låten er ingen ringere enn før nevnte Gylve Fenris Nagell fra Darkthrone.

Her er Ulver, og Gylve Fenris Nagell, med låten «A Song of Liberty, Plates 25-27» fra albumet Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell.

• Artist: Ulver
• Utgivelse: Themes From William Blake’s The Marriage of Heaven and Hell
• År: 1998
• Plateselskap: 
• Låt: A Song Of Liberty, Plates 25–27
• Sjanger: Elektronika
• Sted: Norge