Foto: Wikipedia, Bohuslen

Kravik-lyra

Jeg kunne være et visst uvennskap mellom Kravik-gutten og mitt søskenbarn Ole Gunnar. Det var sent 70-tall, eller tidlig 80-tall, og vi var på juletrefest i gymsalen på Nore skole, på Norefjord i Numedal. Familien på fire hadde reist sørfra fra Kongsberg på morgenen, og min mors søster med familie hadde reist nordfra fra Sælebakke i Åsbøgrenda, den gården min mor sa fra seg odelsretten til da hun flyttet til Kongsberg som nyutdannet hjelpepleier sammen med min far, den nyutdannede verktøymakeren, som hadde fått seg jobb på Kongsberg Våpenfabrikk.

Sendt som radio

NRK P2. Mørke meditasjoner, 25.06.2019 (27 min). https://radio.nrk.no/serie/moerke-meditasjoner/sesong/201906/MKRD07000219

Kravik-gutten var kraftig, mitt søskenbarn av det mer spebygde slaget. Jeg vet ikke om det kom til annet enn skjelmske blikk på den juletrefesten, og en dytt eller to. De gikk på skole sammen, og har muligens havnet i håndgemeng der. Men jeg vet ikke hvor dypt uvennskapet stakk, de er venner på Facebook nå, 40 år senere. Det er mulig det grunnet i noe de ikke selv kunne kontrollere, det at Sælebakke er en karrig liten gård i et bakkelandskap i randsonen av Åsbøfjellet, nord i Numedal, og at Kravik er en frodig storgård i Numedals-målestokk, med en lang og rik historie, et stykke lenger sør.

Søre Kravik ligger mellom riksvei 40 og Kravikfjorden. Jordene bøyer ned mot det forlokkende vannspeilet. Det er en stille og vakker avkrok. I middelalderen var gården del av en større gård med kanskje tjue bygninger spredt over et ganske stort område. Eldhus, vedskjul, fjøs, stall, stabbur, stuer og loft. Gården ble delt av i 1670 mellom to brødre, men hovedgården har vært i samme slekta i alle fall siden svartedauden. Et sagn forteller at Kravik var den eneste bebodde gården i Nore etter svartedaudens herjinger.

Den eldste bygningen på Søre Kravik er langloftet som ble bygget rundt år 1300, kanskje tidligere. Loftet er et selskapsloft, i byggeteknikk ikke ulikt stabbur, men med andre funksjoner. Dette var Kravik-gårdens statussymbol, og ble flyttet til Søre Kravik i forbindelse med delingen av gården.

I første etasje er det et gjesterom med trapp opp til annen etasje, og et rom for oppbevaring av mat. I andre etasje er det soveloft og eget selskapsrom. Inngangene til de to rommene voktes av fabeldyr, det ene i gotisk stil, det andre i romansk stil, som et uttrykk for overgangen mellom romansk og gotisk arkitektur.

I loftet på Kravik kan mangt et bondegilde ha vært holdt, med god mat og drikke, latter, musikk, sang og dans.

Og her er vi kommet til kjernen i denne episoden av Mørke meditasjoner. Noe av musikken som ble fremført på gildene i selskapsloftet på Kravik har ganske sikkert kommet fra en liten harpe, en såkalt lyre. Det ble nemlig i forrige århundre funnet restene av en lyre man tidligere antok var fra 1300-tallet på Kravik. Instrumentet er siden da kjent som Kravik-lyre.

I den senere tid er lyra Carbon 14-testet, og det er slått fast at trevirket er felt en gang mellom 1475 og 1633, med størst sannsynlighet mellom 1556 og 1633. Og da er vi over i tidlig moderne tid med renessansen, og etter reformasjonen.

Kravik-lyra slik den ble funnet er laget av furu, men mangler lokk i resonanskassa, strengefeste, stol, stemmeskruer og strenger. Den har hatt sju strenger, og var opprinnelig et klimpre-instrument, men ble i senmiddelalderen også strøket med bue.

Lyren har en nesten 5000 år lang historie, og oppsto flere steder i verden. Framføring av poesi ble i det antikke Hellas akkompagnert av lyre. Derfor er det moderne begrepet «lyrikk» avledet fra begrepet «lyre», gjennom det greske «lyrikos» som betyr «å synge til lyre». 

I middelalderen var lyren assosiert med overklassen, og ofte forbundet med trolldom. På Kravik kan lyra ha vært spilt sammen med middelalderinstrumenter som bukkehorn, lur, fløyte og tromme, og med mer moderne instrumenter som langeleik og fiolin, og etterhvert hardingfela som kom på 1600-tallet.

Det er flere musikere som den dag i dag benytter seg av lyre som instrument. Den mest kjente av dem er Einar Selvik. Einar Selvik er også kjent under artistnavnet Kvitrafn, opprinnelig trommeslager i band som Gorgoroth,

  • Artist: Gorgoroth
  • Utgivelse: Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan
  • År: 2003
  • Plateselskap
  • Låt: Procreating Satan
  • Sjanger
  • Sted

Sahg,

  • Artist: Sahg
  • Utgivelse: I
  • År: 2006
  • Plateselskap
  • Låt: Rivers Running Dry
  • Sjanger
  • Sted

og som multiinstrumentalist og vokalist i Wardruna

  • Artist: Wardruna
  • Utgivelse: Runaljod – Yggdrasil
  • År: 2013
  • Plateselskap
  • Låt: Fehu
  • Sjanger
  • Sted

Einar Selvik er også kjent for å ha laget deler av musikken til flere av sesongene til History Channels populære TV-serie Vikings. Han spiller selv i en del scener, og er blitt mer og mer involvert i produksjonen av serien, med sin kunnskap om vikingtiden.

I 2017 kom han med EP-en Snake Pit Poetry. EP-en består av to ulike versjoner av låta «Snake Pit Poetry», den ene en akustisk versjon, den andre en mer produsert studioversjon. Vi skal høre den akustiske versjonen, i skalde-modus som det står på utgivelsen. Instrumentet vi hører Einar spille på er nettopp en Kravik-lyre. 

  • Artist: Einar Selvik
  • Utgivelse: Snake Pit Poetry
  • År: 2017
  • Plateselskap
  • Låt: Snake Pit Poetry – Scaldic mode
  • Sjanger
  • Sted:

Låta «Snake Pit Poetry» er skrevet til en scene i Vikings i episode 2 av sesong 4, hvor Ragnar Lodbrok kastes i en ormegrop av kong Ælla av Northumbria, i dagens Nord-England, og dør en sakte død.

Vikings-seriens Ragnar Lodbrok er basert på den historiske, eller snarere mytiske, Ragnar Lodbrok. Selv om han ble betraktet som helt i det norrøne Norden, så er opptegnelsene om livet hans magre og lite troverdige. Han var etter sigende en svensk-dansk småkonge som levde en gang på 700- eller 800-tallet.

En viktig kilde til kunnskap om Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga. Han nevnes også i Volsungesaga. I Ragnar Lodbroks saga skildres Ragnars vikingtokter, ekteskap med først Tora Borgarhjort, og deretter med Åslaug Sigurdsdatter og hans sønner med dem. Videre forteller sagaen om Ragnars herjinger og død i England, og hvordan sønnene Ivar Beinlause, Halvdan Kvitserk, Sigurd Orm-i-auga og Bjørn Jernside hevner ham etter hans død i ormegropen hos kong Ælla.

Ragnars andre kone Åslaug – med kallenavn kråka – var ifølge Volsungesagaen datter av den mytiske Sigurd Fåvnesbane, han som klarte å drepe ormen, eller dragen Fåvne med sverdet Gram, og sikret seg dermed en stor skatt. Hans liv er ved siden av Volsungesagaen og så beskrevet i heltediktene Den eldre Edda og i det tyske Nibelungenlied. Alle tre er fra 1200-tallet.

En av de mange tolkninger av middelaldereposet Nibelungenlied er Richard Wagners operasyklus Nibelungenringen. En oppføring av hele operasyklusen tar til sammen mellom 14 og 16 timer. Hos Wagner er Sigurd blitt til Siegfried, sverdet Gram til Nothug, og ormen Fåvne heter Fafner.

  • Artist: Marek Janowski & Staatskapelle Dresden
  • Utgivelse: Wagner: Der Ring des Nibelungen – Gesamtaufnahme
  • År: 1980
  • Plateselskap
  • Låt: Siegfried – Oper in drei Aufzügen: 2. Aufzug: 1. Szene: Fafner! Fafner! Erwache, Wurm!
  • Sjanger
  • Sted:

Etter å ha drept Fåvne med sverdet Gram, steker Sigurd hjertet til dragen, mens Sigurds forsterfar, smeden Regin, eller Fasolt hos Wagner, ligger og sover. Når Sigurd får litt av blodet til Fåvne i munnen, hører han at fuglene snakker. De forteller at Regin har planer om å drepe Sigurd for å få fatt i skatten. Sigurd dreper derfor Regin, og gifter seg med Gudrun Gjukesdatter, eller Guthrune som hun heter hos Wagner.

Gudrun og broren hennes Gunnar Gjukeson, eller Gunther, kongen av Burgund – et kongedømme i dagens Frankrike og Sveits – vil ha skatten, så de dreper Sigurd.

  • Artist: Marek Janowski & Staatskapelle Dresden
  • Utgivelse: Wagner: Der Ring des Nibelungen – Gesamtaufnahme
  • År: 1980
  • Plateselskap
  • Låt: Siegfried – Oper in drei Aufzügen: 3. Aufzug: 3. Szene: Ewig war ich, ewig bin ich
  • Sjanger
  • Sted:

Men også kong Atle – hunerkongen Attila – ønsker seg skatten. Gunnar nekter å fortelle kongen hvor skatten er. 

Og her er vi ved et punkt i vår fortelling som knytter sammen mange av dens løse tråder. Som Ragnar Lodbrok havner nemlig også Gunnar Gjukeson, i en ormegrop på en annen konges befaling. I Volsungesaga heter det videre: 

«Der var det mange ormer, og hendene hans var bundet fast. Gudrun sendt ham en harpe og han viste sin dugelighet og spilte vakkert på harpa; for han spilte med tærne og det så strålende at få syntes de hadde hørt slikt spill, selv med hender. Og slik gjorde han denne kunst at alle ormene sovna, unntatt en stor og vond orm som gled mot ham og grov inn tennene sine til den hugg i hans hjerte. Der døde han så med stor tapperhet.» 

Volsungesaga

Instrumentet Gunnar spiller på med føttene er ikke en harpe i ordets moderne betydning, men en lyre, lik Kravik-lyra. Gunnars lyrespill i ormegropen er fremstilt blant annet på en stavkirkeportal fra Hylestad i Setesdal som skildrer Sigurd Fåvnesbanes liv.

En annen fremstilling av Gunnar i ormegropa finner vi foran på karmen til Osebergvognen, den staselige vognen fra før år 800 som ble funnet i Osebergskipet, og som befinner seg på Vikingskipshuset i Oslo. Eller man antar at det er Gunnar. Uansett er det denne fremstillingen Einar Selvik har brukt som omslag til sin EP Snake Pit Poetry, og som i hovedsak omhandler Ragnar Lodbrok.

Teksten til «Snake Pit Poetry» er en omarbeiding av de to versene Ragnar etter sigende kvad der nede i ormegropa. I Ragnar Lodbroks saga lyder de slik på norsk:

«Slag hadde jeg ofte,

fem ganger ti og en,

mange fikk men,

minnes jeg av dette.

Ikke tenkte jeg ormer,

enden min skulle være;

ofte mannen møter,

det han selv minst venter.

Grynte ville grisene,

om de visste galtens kår;

svært mye vondt nå,

ormene meg volder.

Stikker tennene inn

og biter hardt,

et lik snart jeg er,

her blant dyra.»

Ragnar Lodbroks saga

Det er tydelig at Ragnar finner døden i ormegropen ydmykende. Han er med ett ikke verdt mer enn et dyr, og attpåtil det nedrigste dyret som finnes, slangen.

I 1948 kom filmen The Snake Pit, regissert av den russiskfødte amerikanske filmaksperen Anatole Litvak. Dette var en av de første filmene som omhandlet psykisk sykdom som sitt hovedtema.

Filmens hovedkarakter er Virginia. Hun er en pasient på Juniper Hill State Hospital som sliter med å huske hvorfor og hvordan hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus. I en av sine terapisesjoner forteller hun til sin lege at hun husker en gang å ha lest i en bok om at de for lang tid tilbake pleide å sette psykisk syke mennesker i ormegroper. Dette ble gjort i tråd med klassisk legevitenskap som rådet til å bote på sykdom med det sykdomsfremmende middelet, slik vi finner det i for eksempel homeopati. Det som skulle drive en normal til  vanvidd, ville kunne kurere en vanvittig.

Virginia forestiller seg at dette skjer med henne, og filmen viser en scene hvor hun står blant flere dusin andre pasienter som beveger seg som ormer nede i et dypt hull. Filmen førte til at det ble satt fokus på forholdene til psykiatriske pasienter i USA, med overbefolkning, kontroversielle behandlingsmetoder, isolasjon og inkompetanse blant mange ansatte, noe som i sin tur førte til bedringer.

Både Virginias og Ragnar Lodbroks budskap der nede fra ormegropen er tydelig. Ingen skal måtte ydmykes og gjøres mindre enn han er. Selv ikke odelsgutten fra karrige Sælebakke skal finne seg i å bli sett ned på av odelsgutten på frodige Kravik.

  • Artist: Einar Selvik
  • Utgivelse: Snake Pit Poetry
  • År: 2017
  • Plateselskap
  • Låt: Snake Pit Poetry
  • Sjanger
  • Sted

Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *