Skapelsen av blast beats

Dagens Mørke meditasjoner skal ta for seg utviklingen av ett av svartmetallens tidligste kjennetegn, nemlig trommeteknikken blast beats. Men før vi beveger oss inn i den mørke fortiden, skal vi høre litt fra den mørke nåtiden. Den oppmerksomme lytter bør merke seg trommetakten, som ikke er blast beats, men en mer opphavlig teknikk jeg skal komme tilbake til.

Her er Dead Cross fra debutalbumet med samme navn fra 2017, og låta Seizure and Desist.

• Artist: Dead Cross
• Utgivelse: Dead Cross
• År: 2017
• Plateselskap: Ipecac Recordings
• Låt: «Seizure and Desist»
• Sjanger: 
• Sted: USA

Dead Cross er et såkalt superband, bestående av gitarist Mike Crain og bassist Justin Pearson fra Retox og flere andre band, trommeslager Dave Lombardo fra Slayer, og Mike Patton fra Faith No More. De to sistnevnte, Dave og Mike har også tidligere spilt sammen i Fantômas.

Jeg var nylig på konsert med bandet. De spilte på Rockefeller i Oslo, og de spilte malingen av murveggene der inne, med tung, hard, vilter og eksperimentell hardcore punk, dandy dandert av Mike Pattons nærmest psykotiske vokal på en seng av metall.

Jeg har elsket Mike Patton siden jeg oppdaget Faith No More skikkelig etter å ha kjøpt kassetten med Angel Dust like etter at den ble utgitt sommeren 1992 på et stort kjøpesenter på den franske solkysten, nettopp i the Land Of Sunshine.

• Artist: Faith No More
• Utgivelse: Angel Dust
• År: 1992
• Plateselskap: 
• Låt: «Land Of Sunshine»
• Sjanger: 
• Sted: USA

Men jeg har elsket Dave Lombardos trommespill, og Slayer lenger enn Mike Patton; helt siden jeg for første gang i 1986 hørte det jeg vil betegne som verdens beste metallskive, uansett sjanger, nemlig Reign In Blood. Starten på Angel Of Death markerte begynnelsen på en ny æra i metallen, og for meg, og jeg får gåsehud og klump i halsen av lykke, hver gang jeg hører den.

• Artist: Slayer
• Utgivelse: Reign In Blood
• År: 1986
• Plateselskap: Geffen Records
• Låt: «Angel Of Death»
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

Den som hører nøye etter på Slayers Angel Of Death vil høre at trommeslager Dave Lombardo spiller de hurtigste partiene av låten med en trommeteknikk som kalles «skank». Den samme han benytter seg av i Dead Cross.

Skank spilles hurtig i to fjerdedeler hvor basstrommeslaget og skarptrommeslaget alternerer på slag én og to, mens hi-haten spiller på alle slagene. Skank begynner vanligvis med basstromme på førsteslaget, såkalt skank upbeat, men kan også starte med skarptrommeslaget for skank downbeat. Trommeslageren Derek Roddy kaller skanken en rask og aggressiv polka, i sin bok The evolution of blast beats.  

Allerede på førsteskiva til Slayer, Show No Mercy fra 1983, er skanken på plass fra første takt.

• Artist: Slayer
• Utgivelse: Show No Mercy
• År: 1983
• Plateselskap: 
• Låt: «Evil Has No Boundaries»
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

Men hvor kommer så uttrykket «skank» fra? Skank er opprinnelig en dans som oppsto i 50- og 60-tallets jamaicanske dansehaller hvor ska ble spilt. Dansen, og musikken, ble adoptert av britiske mods og skinheads på 60-tallet, og fikk et oppsving på 70- og 80-tallet med punken og hardcore-punken.

Dansen innebærer å sette det ene benet frem mens man løfter kneet, for så å gjenta bevegelsen med det andre benet, for deretter å bevege begge føttene tilbake. Danseren holder albuene bøyd og knytter nevene. Den høyre hånden kommer fremover når det venstre benet er fremme, og omvendt. Når hånden ikke er bøyd fremover beveges den tilbake til hoften. Danseren ser ut til å utøve en slags stillestående løpende bevegelse.

Punkerne stakk hendene ut til siden for å dytte andre dansende, og slik oppsto mosh-piten, eller moshing, en virvel av aggressivt dansende.

Men hvorfor tok Slayer med seg en dans fra Jamaica da de i 1981 var med å forme en helt ny musikalsk sjanger, nemlig thrash metal? Thrash metal var delvis en reaksjon på glam metal. Glam metal hadde tatt det sene 70-tallets heavy metal og myknet det. Thrash metal tok utgangspunkt i heavy metal og tilførte hardcore punkens anti-holdninger og aggressivitet. Dermed ble skanken med på lasset, og mosh-piten ble ett av thrash metalens emblemer.

I mai 1996 kom Slayers hyllest til noen av inspirasjonskildene sine, på hardcore punk-skiva Undisputed Attitude. Den første låta er en medley av låtene «Disintegration» og «Free Money» fra debutskiva Just An American Band med hardcore-bandet Verbal Abuse, som kom i 1983.

La oss først høre hvordan Slayer tolker låta Disintegration, og deretter originalen med Verbal Abuse.

• Artist: Slayer
• Utgivelse: Undisputed Attitude
• År: 1996
• Plateselskap: 
• Låt: «Disintegration»
• Sjanger: 
• Sted: USA

• Artist: Verbal Abuse
• Utgivelse: Just An American Band
• År: 1983
• Plateselskap: 
• Låt: «Disintegration»
• Sjanger: 
• Sted: USA

Slayer er en av de fire store innen thrash metal. De tre andre er Megadeth, Anthrax og Metallica. Allerede i 1987 kom Metallicas hylles til sine inspirasjonskilder med EP-en The $5.98 EP – Garage Days Re-Revisited. Metallica valgte i større grad enn Slayer å fronte hardrock- og metallband som Diamond Head, Holocaust, Killing Joke og Budgie som sine inspirasjonskilder, men de fant også rom for litt amerikansk horror punk, og skank, nemlig fra Misfits. På låta «Green Hell» i medleyen «Last Caress / Green Hell», kan man tydelig høre skanken. Det er verdt å merke seg at ex-Slayer-trommis Dave Lombardo, ved siden av å spille i Dead Cross og i Suicidal Tendencies, også spiller i Misfits. Men her er Metallicas versjon:

• Artist: Metallica
• Utgivelse: The $5.98 EP – Garage Days Re-Revisited
• År: 1987
• Plateselskap: 
• Låt: «Last Caress / Green Hell»
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

En avart av skanken, er blast beats, ett av svartmetallens tidigere annonserte kjennemerker. Men blast beats oppsto ikke med svartmetallen.

Blast beats oppsto fra et behov for å kunne spille så fort som mulig. Om man tar skank og kutter det ene slaget på hi-haten, f.eks. det som i skank slås samtidig med skarptromma, så blir det langt enklere å øke tempoet, og holde ut lenger.

Da Mick Harris erstattet den daværende trommeslageren i det innflytelsesrike grindcore-bandet Napalm Death i 1985, fikk han bandet opp i nye hastighetsrekorder ved å spille det han etterhvert kalte «blast beats». Vi kan høre det i låta «The Kill» fra albumet Scum.

• Artist: Napalm Death
• Utgivelse: Scum
• År: 1985
• Plateselskap: 
• Låt: «The Kill»
• Sjanger: Grindcore
• Sted: USA

Scum består forøvrig av hele 28 låter, inkludert det som må være en av verdens korteste låter, nemlig «You Suffer» som er akkurat 1 sekund og 316 hundredeler lang. Vi kan koste på oss å høre den også, bare for å minne oss på at livet er kort.

• Artist: Napalm Death
• Utgivelse: Scum
• År: 1985
• Plateselskap: 
• Låt: «You Suffer»
• Sjanger: Grindcore
• Sted: USA

Trommeteknikken blast beats oppsto langt tidligere enn med Napalm Death selvsagt. Det finnes innslag i jazz fra før 70-tallet, og også i 70-tallets hardrock, men det er igjen med hardcore-punken at man kan finne opphavet som i alle fall inspirerte de som inspirerte svartmetall-utøverne.

Wikipedia mener å ha belegg for at den svenske hardcore punk-gruppa Asocial allerede på sin 1982-demo How Could Hardcore Be Any Worse brukte blast beats.

• Artist: Asocial
• Utgivelse: How Could Hardcore Be Any Worse
• År: 1982
• Plateselskap: 
• Låt: «Asocial Attack»
• Sjanger: Hardcore
• Sted: USA

Wikipedia viser også til andre tidlige låter hvor blast beats figurerer, som f.eks. låta No Sense fra 1985-utgivelsen Dirty Rotten EP med hardcore-bandet Dirty Rotten Imbeciles, forkortet D.R.I., thrash metal-legendene Sepulturas låt Antichrist fra 1985-EP-en Bestial Devastation, og ikke minst låta «Milk» fra 1985-utgivelsen Speak English or Die med bandet Stormtroopers Of Death, forkortet S.O.D.

Det er nemlig ved dette punktet i fortellingen at vi kommer tilbake til en av de fire store innen thrash metal, Anthrax.

Anthrax er nok det av de fire store som har vært mest pop-kulturelt bevisste. De har utallige referanser i musikken sin, bruker humor, og de omfavner og bruker begreper som «mosh» aktivt i deres merkevarebygging, som i låten Caught In a Mosh. De lefler også uredd med   andre musikalske sjangere, og lagde verdens første rap metal-låt, «I’m the Man» i 1987.

I’m the Man er en parodi på stilen til Beastie Boys, og utropet «yeah» fra megahiten deres «(You Gotta) Fight for Your Right (To Party)» kan høres på låta. Ellers kan vi høre musikalske og tekstlige referanser til den jødiske folkesangen Hava Nagila, siden alle medlemmene i Beastie Boys, og to av medlemmene i Anthrax, blant dem gitarist og bandleder Scott Ian, er jødiske. De har også fått plass til utropet «shut up» fra Run-D.M.C.’s låt «You Talk Too Much», og litt fra Metallica-låten «Master of Puppets».

• Artist: Anthrax
• Utgivelse: I’m the Man
• År: 1987
• Plateselskap: 
• Låt: «I’m the Man»
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

Men, la oss komme tilbake til poenget. Vi må nemlig noen flere år tilbake i tid, til 1985, da Anthrax var ferdige med spille inn deres andre album, Spreading the Disease. De hadde mer studiotid tilgode, og før nevnte gitarist Scott Ian og trommeslager Charlie Benante tilkalte noen venner, øvde inn noen låter, og spilte inn det som skulle bli en av de mest innflytelsesrike crossover thrash metal-utgivelsene noensinne: Speak English or Die, som kom ut noen måneder før Anthrax’ Spreading the Disease. Prosjektet gikk under navnet Stormtroopers of Death, forkortet S.O.D.

Det er mange ting som er interessant med dette albumet, ved siden av at det etter hans eget utsagn forandret livet til Pearl Jam-vokalist Eddie Vedder. Det mest interessante i denne sammenhengen kan lokaliseres til låta Milk. Det er nemlig en av de første låtene med blast beats i metallen, noensinne. Og opphavsmannen var trommeslager Charlie Benante i Anthrax.

Da han senere ble spurt om han fant opp blast beats sa han følgende:

Hvis du mener at jeg satt på rommet mitt og bestemte meg for å finne det opp, så var det ikke slik. Greia var noe som hadde florert på New Yorks hardcore-scene i mange år, men hadde ikke blitt brukt til andre ting. Første gang det virkelig skjedde, var på S.O.D.’s Milk-låt, så jeg antar at du kunne si at jeg hadde mye å gjøre med det.

Charlie Benante

• Artist: Stormtroopers Of Death (S.O.D.)
• Utgivelse: Speak English or Die
• År: 1985
• Plateselskap: 
• Låt: «Milk»
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

To år etter S.O.D.s utgivelse av Speak English or Die, i 1987, kom Mayhems første utgivelse, EP-en Deathcrush, og svartmetallens andre bølge var i gang. Denne gangen skulle svartmetallen være mer alvorlig, mer brutal, og ikke minst raskere, enn musikken fra den første bølgen av svartmetall, og skitnere og mer ekstrem enn både thrash og death metal. Da kom trommeteknikken blast beats godt med for trommeslagere uten lang fartstid og skolering innen slagverk.

• Artist: Mayhem
• Utgivelse: Deathcrush
• År: 1987
• Plateselskap: 
• Låt: «Deathcrush»
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Svartmetallen har mye å takke punken for, og når moderne svartmetallband velger rocken fremfor punken som drivstoffet i musikken sin, da drar denne gamle bukken seg betenkt i skjegget.

Det er fascinerende hvor mange nye elementer og musikkstiler som er blitt til ved at man bryter med instrumentene sine, presser de til det ytterste, og samtidig presser kroppen sin til det ytterste for å gjøre noe annet, noe som ikke er gjort før. Brytningen mellom kropp og instrument, overkommelse av deres ulike begrensninger, driver musikken fremover i stadige meandersvinger som plukker opp påvirkninger her og teknikker der, og brøyter vei for nyvinninger som sakte innarbeides i eller utvikler nye sjangere.

Jeg har mange ganger tenkt at et slagverk kunne vært så annerledes, med de muligheter vi har i dag. Men faktum er fortsatt at vi har fire lemmer vi har slagkraft i, og vi trenger rytmiske hjelpemidler som hi-hat eller ride-cymbal for å holde takten stødig. Vi er fortsatt mennesker, selv om teknologien, sammen med en kroppslig higen etter stadig overkommelse av seg selv og ytre hindre, driver utviklingen fremover.

Samtidig utfordrer de kjente rammene oss til nyvinninger. At kroppen må overskride sine egne og ytre hindringer gir oss grenser vi må overkomme. Kreativiteten trenger disse grensene.

Som den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty sier i første del av sitt hovedverk, i den delen som heter Kroppens fenomenologi:

Og snart kan den tilsiktede betydning ikke oppnås ved kroppens naturlige midler; den må derfor bygge seg et redskap, og den utkaster en kulturverden omkring seg. På alle nivåer utøver den en og samme funksjon, som består i å gi de øyeblikkelige, spontane bevegelser “en smule gjentagende handling og uavhengig eksistens”.

Maurice Merleau-Ponty, Kroppens fenomenologi.

Med en higen mot det mer ekstreme, og med hurtigere basstrommepedaler og trommestikketeknikker klarte de ufaglærte trommeslagerne på starten av 80-tallet å spille hurtigere enn tidligere. Slik oppsto skanken, og slik oppsto blast beats, og det fulgte med en hel kultur i teknikkens kjølvann.

Så kan man undre seg over hvordan utviklingen vil gå videre når man nå har frigjort seg fra slagverkets begrensninger, og verken teknikken eller kroppen, men den kreative hjernen er den egentlige hindringen som må overkommes.

Da er det litt godt å tenke på at mennesket har en trang til å se i bakspeilet. Den dagen slagverket er dødt, vil slagverket gjenoppstå, med alle dets begrensninger, og med en aura av nostalgi.

Så la oss spille litt mer Dead Cross, og feire den kreative nostalgien, og skanken. Her er låta Idiopathic fra 2017-skiva Dead Cross.

• Artist: Dead Cross
• Utgivelse: Dead Cross
• År: 2017
• Plateselskap: 
• Låt: «Idiopathic»
• Sjanger: 
• Sted: USA

Derek roddy – the evolution of blast beats from dhan drummer