Kategorier
Mørke meditasjoner

Konserten med Morbid Angel i 1991

I den norske svartmetallens historie er det flere konserter som utmerker seg som særlig viktige: Dio-konserten i Drammenshallen i oktober 1984,1Her møtte den kommende Mayhem-vokalisten Eirik «Messiah» Norheim Jørn «Necrobutcher» Stubberud og Øystein «Euronymous» Aarseth for første gang da Stubberud og Aarseth så Norheim med et Venom-ryggmerke i folkemengden. Mayhem trengte vokalist og Norheim ble spurt om han kunne synge. Hør Jernverkets episode «Order» fra 17.04.2020 (https://radioplay.no/podcast/jernverket/id-2028725/). Rem (2010, s. 58) skriver på bakgrunn av Norheims uttalelser i videodokumentaren Once Upon a Time in Norway (2008) at det var en AC/DC-konsert dette skjedde på, i 1983 eller 1984. Men som Rem riktig skriver, så spilte ikke AC/DC i Drammenshallen før 10. februar 1986, så da virker det riktigere at dette er på en Dio-konsert. Det virker litt underlig at Rem skriver at det trolig er året som er feilerindret, og ikke bandet. Mayhem på Folkets hus i Jessheim i februar 1990,2Se Fossberg (2015), s. ? og https://jessheimpuls.no/tung-verdenshistorie-med-startskudd-pa-jessheim/. og Darkthrone og Satyricon på Rockefeller i april 1996.3Se boken Påskeaften 1996 (Halvorsrød, 2021), og https://blogg.deichman.no/musikk/2021/06/01/linn-halvorsrod-paskeaften-1996-et-stykke-norsk-musikkhistorie/. Disse er alle av betydning fordi de ble sjangerbestemmende og sementerte den tidlige norske svartmetallen, den andre bølgen av mørk, satanisk rock som slo inn over landet, og verden, som en flamme på den nordlige himmelen. Men det er én konsert som i særklasse trer frem i dette selskapet, en konsert som ikke en gang var svartmetall, men death metal. En konsert som formet flere av svartmetallbandene i årene som skulle komme, og som forseglet skjebnen til hele sjangeren.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Det dekadente overmennesket

Svartmetallen hyller det opphøyde individet over flokken – krigeren. Den hyller irrasjonaliteten over fornuften, og den lengter tilbake til en forgangen storhetstid som refortryllet ligger i fremtiden etter den forhatte kristendommens fall.

Samtidig er svartmetallen paradoksalt nok ridd av nedbrutt livsvilje og anemisk dødslengsel.

I forrige del av Norsk svartmetall spesial, startet jeg med å tolke denne mørke musikksjangerens ideologiske og filosofiske fundament som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse, med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los. Og Nietzsche skal være med oss videre også i denne delen.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Den dekadente svartmetallen

[D]a Zarathustra var alene, talte han slik til sitt hjerte: «Skulde det være mulig? Denne gamle hellige der inne i skogen har enno ikke hørt at gud er død!»

Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra (1883–5/1944), s. 25.

Slik talte Friedrich Nietzsche gjennom vismannen Zarathustra i 1883 (Nietzsche, 1883-5/1944, s. 25). Den tyske dikterfilosofen så at det gamle verdigrunnlaget ikke lenger kunne bære det moderne mennesket som vokste frem. De gamle verdiene måtte erstattes av nye som kunne hjelpe det moderne mennesket til å utvikle seg til sitt fulle potensial, uten religionens påbud og forbud.

Det skulle vise seg at en slik verdifrihet ble for grenseløs, og slavemennesket søkte tilbake til gudene. Men, hundre år senere skulle Nietzsches ord hentes frem igjen. Hans radikale tanker ble sentrale da den ekstreme musikksjangeren black metal, eller på norsk svartmetall, bygget seg et filosofisk og ideologisk fundament.

I denne tredje delen av Norsk svartmetall spesial, skal jeg forsøke å utvide vår forståelse av svartmetallen gjennom å analysere den som en dekadent-nihilistisk kulturhistorisk bevegelse, med den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche som los. Denne episoden heter «Den dekadente svartmetallen».

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Den levende døde

Mayhems debut-EP Deathcrush, utgitt i august 1987, markerer starten på et verdensomspennende musikalsk fenomen som går under sjangerbetegnelsen «black metal», eller «svartmetall» som jeg sier på norsk. Et fenomen som ikke bare ble en musikalsk bevegelse, men som samtidig skapte et stort ideologisk og filosofisk byggverk som man sjelden finner maken til i populærkulturen.

I denne første av fire deler i en føljetong jeg har kalt Norsk svartmetall spesial, forsøker jeg å avdekke noen av bærebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget på.