Skogen

Det er en helt egen, overskridende opplevelse, å vandre i den store, dype og mørke granskogen en vinternatt. Naturen holder pusten i den strenge kulden, og din egen pust går i takt med tunge skritt i dyp snø. Jeg har mange netter under åpen himmel midtvinters. Nært et sprakende bål, langt fra samfunnet og i samtale med en likesinnet i soveposen ved siden av. 

• Band: Enslaved
• Utgivelse: The Forest is my Throne/Yggdrasill
• År: 1995
• Plateselskap: 
• Låt: The Winter Kingdom Opus I: Resound of Gjallarhorn
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Skogen stritter som grove hår på moder Jords rygg mot den stjernebesådde himmelhvelvingen. Kroppen nyter hvilen, bålkaffen, og suset i grantoppene. Så bryter en av skogens uventede lyder stillheten. Hundretusenvis av års instinkter feier gjennom kroppen. Jeg har ørene på stilk, og skogens farer har min fulle oppmerksomhet.

• Band: Satyricon
• Utgivelse: The Forest is my Throne/Yggdrasill
• År: 1995
• Plateselskap: 
• Låt: The Forest is my Throne
• Lengde: 
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Det er på sett og vis åpenbart at det måtte bli skogen som skulle bli hovedkulissen til den nordiske svartmetallen, selv om fjellene, fjordene og havet også har hatt sine talsmenn. Man kan likevel spørre seg om den dypere grunnen til hvorfor disse ungdommene, herjet av hormonell ubalanse og forstadslede, først og fremst fant seg hjemme i skogen, og ikke andre steder?

La oss utforske dette med nå avdøde arkitekt Christian Norberg-Schulz øyne. Han skrev en rekke vidunderlige arkitektur-teoretiske verk med filosofisk tilsnitt. Et stadig tilbakevendende tema i disse bøkene er stedsforståelse som en fenomenologisk kvalitet, et vennskap til omgivelsene som ikke dekkes av demografiske, topografiske eller klimatologiske opplysninger. Han spør i boken Et sted å være, fra 1986, om hvilke steds-egenskaper det er vi må bli venner med for å kunne bo?

Norberg-Schulz nærmer seg det nordiske landskapet gjennom ørkenen, det sydlige landskapet. Ørkenen kjenner ikke individuelle steder, sier han, men er preget av en eneste – om enn variert – grunnkarakter. Her opplever man naturens mest absolutte egenskaper, ikke dets mangfold.

Han knytter vennskapet til et slikt landskap opp mot forestillingen om den eneveldige guden. Her gir en himmelrettet horisontal vending mot Mekka, som et sentralt punkt i ørkenens labyrintiske uendelighet, mening. For ørkenens innbyggere er det flaten og linjen som er de grunnleggende geometriske former.

I det nordiske landskap derimot, finner vi ikke ørkenens enkle fenomener, men en uoversiktlig, vekslende mangfoldighet, der overraskelser hører med til dagsorden. Kontrasten mellom årstidene og de brå klimaskiftene forsterker dette. Det nordiske landskapet, og i særdeleshet den nordiske skogen, gir en stor rikdom av individuelle steder og et mylder av naturkrefter. Skogens uryddighet skaper bevegelse der det ikke er bevegelse, noe som ga oss eventyrene og trollene.

I 1994 ga norske Ulver ut svartmetallklassikeren Bergtatt – Et eeventyr i 5 capitler. Utgivelsen handler om en pike som har gått seg vill i skogen og møter mørke og djevelske krefter, i form av de underjordiske. Albumets første låt heter betegnende nok «Capitel I: I Troldskog faren vild». Den uskyldsrene pikens vei inn i skogen representerer kristendommens – ørkenreligionens – inntreden og pervertering av de norske tradisjonene. Hun bergtas tilslutt av skogens mørke naturkrefter.

• Band: Ulver
• Utgivelse: Bergtatt – Et eeventyr i 5 capitler
• År: 1994
• Plateselskap: 
• Låt: Capitel I: I Troldskog faren vild
• Lengde: 7:45
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Nordiske svartmetallkunstnere har siden starten betraktet samfunnets normer og retningslinjer som negative og frihetsberøvende, og omfavnet skogen som representant for instinktet og menneskets naturlige drifter. Kontrasten mellom skogens ustrukturerte villskap og individualitet, og det strømlinjeformede samfunnsfellesskapet, har funnet klangbunn i motsetningen mellom kristendommens dyrking av det fornuftsrene, stringente og dydige, og det uryddige, uregjerlige og lystfylt satanistiske.

Det er interessant å merke seg at den eldste norrøne flerguds-religionen ikke skilte mellom det rene og det uryddige. Individualiteten og de indre sjelelige stridighetene var alltid tilstede i alle gudene. Det var først etter kristendommens fremvekst at f.eks. guden Balder ble tilnærmet lik Jesus i sitt rene uttrykk.

Ifølge Norberg-Schulz er en sjelelig identifiseringen med skogens kvaliteter naturlig for oss nordboere. Gjennom identifikasjonen med omgivelsene blir tilværelsen meningsfylt. En overensstemmelse mellom det ytre og vårt indre kommer i stand, og vi finner vår identitet, vår plass.

I boken Mellom jord og himmel fra 1992 starter Norberg-Schulz første kapittel med å sitere fra Tarjei Vesaas’ novelle «Siste-mann heim» fra samlingen Vindane. Her forteller Vesaas om unggutten Knut som er ute i skogen på tømmerhogst. Dette har han vært med på mange ganger før, men denne dagen er han ufokusert i arbeidet. Han kjenner at det liksom er noe med skogen. Vesaas skriver:

Her er du heime, Knut.

Kva? ––

Det var ingen som sa detta. Men det er detta som er på ferd i dag. Her er du heime. Ei herlig og sann og enkel verd opnar seg for han på den staden han er fødd. Som ei kosteleg gåve. Han står mellom alle desse falne trea, og desse tusen som står att. Det hender noko ved han i dag:

Skogen opnar seg for han. Hans eigen plass openberrar seg.

Det er en viktig dag for eit menneske.

Tarjei Vesaas. «Siste-mann heim». Vindane.

«Slik blir Knut “siste-mann heim”», skriver Norberg-Schulz.  De andre går. Han må bare oppleve hvordan den veldige skogen ordner seg for natta. Knut blir ikke bare igjen for å oppleve skogen, men for å finne seg selv.

«Knut opplever plutselig hva det vil si å høre til et sted, å kjenne et sted», fortsetter Norberg-Schulz. «Og han opplever at dette stedet har bestemt hans egen måte å være på, hans personlighet. Stedet “åpner seg” for ham, og dermed “hans egen plass”. Livet blir “rett og sant” gjennom denne tilknytningen; det får mening.»

• Band: Emperor
• Utgivelse: In the Nightside Eclipse
• År: 1994
• Plateselskap: 
• Lengde: 5:57
• Låt: Beyond the Great Vast Forest
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Tilretteleggelsen av et sted å bo er det Norberg-Schulz kaller arkitektur. God og hensiktsmessig arkitektur fastholder omgivelsenes karakter, og er dermed også et uttrykk for vårt indre. Stavkirken ligner i sin streben mot himmelen katedralen, men mens rommet i katedralen forklares av lys, så er stavkirken praktisk talt mørk. Dette får ifølge Norberg-Schulz bare mening om vi opplever mørket oppe i stavkirkens hvelving som det samme som lyset i Sydens kirker. Han skriver:

I Norden fyller ikke lyset himmelrommet; bare sjelden er daghimmelen skyfri og «stor». Nattehimmelen derimot vider seg ut, og som en veldig stjernebesådd hvelving omfatter den verden. Det var denne himmelen våre forfedre tok med seg inn i stavkirken.

Norberg-Schulz

Og det var denne kalde klare nattehimmelen den nordiske svartmetallen tok med seg over i musikken. De tok samtidig på seg ansvaret for å frigjøre den stjernebesådde hvelvingen fra stavkirkenes puristiske og stringente fangenskap, og førte den tilbake tronende over den uryddige skogen.

Fortsatt holder svartmetallerne skogen kjær, som f.eks. det svenske bandet Skogen. Vi skal høre «Svartskogen» fra deres fjerde langspiller I Döden fra 2014.

• Band: Skogen
• Utgivelse: I Döden
• År: 2014
• Plateselskap: Nordvis
• Låt: Svartskogen
• Lengde: 
• Sjanger: Black metal
• Sted: Sverige