Kategorier
Mørke meditasjoner

Konserten med Morbid Angel i 1991

I den norske svartmetallens historie er det flere konserter som utmerker seg som særlig viktige: Dio-konserten i Drammenshallen i oktober 1984,1Her møtte den kommende Mayhem-vokalisten Eirik «Messiah» Norheim Jørn «Necrobutcher» Stubberud og Øystein «Euronymous» Aarseth for første gang da Stubberud og Aarseth så Norheim med et Venom-ryggmerke i folkemengden. Mayhem trengte vokalist og Norheim ble spurt om han kunne synge. Hør Jernverkets episode «Order» fra 17.04.2020 (https://radioplay.no/podcast/jernverket/id-2028725/). Rem (2010, s. 58) skriver på bakgrunn av Norheims uttalelser i videodokumentaren Once Upon a Time in Norway (2008) at det var en AC/DC-konsert dette skjedde på, i 1983 eller 1984. Men som Rem riktig skriver, så spilte ikke AC/DC i Drammenshallen før 10. februar 1986, så da virker det riktigere at dette er på en Dio-konsert. Det virker litt underlig at Rem skriver at det trolig er året som er feilerindret, og ikke bandet. Mayhem på Folkets hus i Jessheim i februar 1990,2Se Fossberg (2015), s. ? og https://jessheimpuls.no/tung-verdenshistorie-med-startskudd-pa-jessheim/. og Darkthrone og Satyricon på Rockefeller i april 1996.3Se boken Påskeaften 1996 (Halvorsrød, 2021), og https://blogg.deichman.no/musikk/2021/06/01/linn-halvorsrod-paskeaften-1996-et-stykke-norsk-musikkhistorie/. Disse er alle av betydning fordi de ble sjangerbestemmende og sementerte den tidlige norske svartmetallen, den andre bølgen av mørk, satanisk rock som slo inn over landet, og verden, som en flamme på den nordlige himmelen. Men det er én konsert som i særklasse trer frem i dette selskapet, en konsert som ikke en gang var svartmetall, men death metal. En konsert som formet flere av svartmetallbandene i årene som skulle komme, og som forseglet skjebnen til hele sjangeren.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Maskespill og skog

Den 54 år gamle New York-maleren Russell Nachman lager bilder i vannfarger og akryl, av mennesker, gjerne med et smil, en glorie over hodet i bladgull, en sigarett i munnen, og en flaske eller et glass tett på. Menneskene virker beruset, og situasjonene er komiske. Ikke så unormalt kanskje? Bortsett fra at alle har liksminke på.

I ett av bildene, som treffer meg særlig, vises en middelaldrende manns ansikt i profil, med sitt tynne mørke hår gredd bakover, buskete kinnskjegg, oppnedkors i øret, tatovering på halsen hvor det står «Krieg» og en annen tatovering på skulderen med anarki-symbolet. Han har smilende sammenpressede øyne, og et lurt Mona Lisa-smil på leppene.

Ansiktet er dekket av hvit liksminke, og rundt øynene er det malt svart, som for å forsterke dødningeuttrykket. Det kan se ut som han blåser røyk ut av munnen som blander seg med skyene på aftenhimmelen bak ham. Et fjell kneiser mot horisonten, og et tjern ligger døsig på sletten mot fjellet, i et karrig, vinterlig landskap. Det hviler en opprørsk ro i bildet.