Spedalsk utenforskap

Jesus fra Nasaret var blant mange på den tiden i jødenes land, som ønsket å smykke seg med tittelen Messias, den frelseren som jødene ventet på. Jødenes historie var allerede fylt av undertrykkelse og slaveri, under Egypt, Assyria og Babylonia, og nå sist var det keiseren i Roma som styrte med hard hånd. En frelser fra undertrykkelsens åk ville vært kjærkommen.

For å fortjene tittelen som den rette Messias, måtte rekruttene klare å utføre fire mirakler: kaste ut en demon fra en døvstum, helbrede en som var født blind, vekke til live en død etter mer enn tre dager, og rense en spedalsk. Ifølge de kristne klarte Jesus prøven med god margin, men for jødene vil han alltid være en falsk Messias.

Jødene mente den tærende hudsykdommen spedalskhet var en forbannelse fra Gud, på grunn av synd i eget liv, eller hos foreldrene. Bare en Messias kunne fjerne synden og kurere sykdommen.

Ifølge jødisk lov ble man uren hvis man rørte ved en spedalsk. Derfor måtte de spedalske holde en viss avstand til andre. De fikk ikke lov til å komme innenfor byporten, og måtte alltid rope «Uren! Uren!» hvis de befant seg i nærheten av andre.

Det er ingen annen sykdom som nevnes så hyppig i Bibelen som spedalskhet. Og det er vel derfra mange av oss hørte om sykdommen for første gang. Ifølge en kilde nevnes spedalskhet hele 55 ganger i Det gamle testamentet, og 13 ganger i Det nye testamentet. Uttrykket blir nok i Bibelen brukt også om andre hudsykdommer enn det som regnes som spedalskhet i våre dager, men uansett, så har sykdommen en sentral plass i skriftene, og dermed også i vår kulturhistorie.

Så sentral har sykdommen vært, at den spedalske har blitt et velkjent symbol på den sjebnerammede utstøtte i vår kultur.

Dermed har kunstnere av alle slag, også musikere – som selv ofte føler seg på siden av samfunnet – begjærlig grepet dette symbolet på den utenforstående, og anvendt det på mange ulike måter opp gjennom historien. Og metallmusikken er intet unntak.

Denne tredje delen av Pandemi spesial, skal handle om spedalsk utenforskap, skam, synd, og guddommelig straff.

I Pandemi spesial forsøker jeg i en føljetong på tre deler å avdekke metallmusikkens bruk av sykdomsepidemier som allegorier: om hvordan pest og pandemier, syfilisgalskap og spedalsk utenforskap har inspirert musikken. Føljetongen ble skrevet og sendt på NRK P2 i et nedstengt Norge under den første våren av koronapandemien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt på helge@kaasin.no.

Pandemi spesial

• Del 1: Pandemien som viral allegori
• Del 2: Syk genialitet
• Del 3: Spedalsk utenforskap

Kapitler

• Smittemakt og arvesynd
• Spedalske i Norge
• Utenforskap
• Lasarus den erkespedalske
• Lasarett, leprosarier og Lazarus
• Spedalsk litteratur som utenforskapspropaganda
• Guds straff for hovmod
• Et messiansk skyldoffer

Smittemakt og arvesynd 

Å være en spedalsk er å være en utstøtt, en som er annerledes, underlig og fryktet. Opeth-låten «The Leper Affinity» er tolket både som å omhandle vampyrisme og nekrofile mord, og bruken av uttrykket «leper» i tittelen henspiller definitivt på utenforskap. Og utenforskap fostrer hat.

• Artist: Opeth
• Utgivelse: Blackwater Park
• År: 2001
• Plateselskap: Music for Nations
• Låt: The Leper Affinity
• Lengde: 10:23
• Sjanger: Metal
• Sted: Sverige

I fortellingen En spedalsks selvbetraktning forteller den danske filosofen Søren Kierkegaard om Simon, en spedalsk fra Det nye testamentet som overvar salvingen av Jesus før Jesus ble forrådt av Judas Iskariot. I Kierkegaards fortelling er Simon på en avsidesliggende kirkegård, hvor han forbanner sitt ensomme liv, merket av sykdommen. Fattig, utstøtt, uren. 

Han roper etter sin spedalske venn Manasse – som i Det gamle testamentet egentlig er konge av Judea – men tenker at denne må ha gått til byen. Så forteller Simon om en salve han har laget som gjør at sykdommen ikke synes utenpå, og som han hadde gitt til sin venn Manasse. Han sier fortvilet:

Jeg lærte ham å bruke den, jeg fortalte ham at sykdommen ikke dermed opphørte, men at den ble igjen innvendig, og at ens pust kunne smitte en annen, slik at han ble spedalsk i det synlige. Så jublet han, han hatet tilværelsen, han forbannet folket, han ønsket hevn, han løp til byen, han pustet gift på dem alle. Manasse, Manasse, hvorfor ga du djevelen et sted i sjelen din, var det ikke nok at kroppen din var spedalsk?

Søren Kierkegaard, En spedalsks selvbetraktning

Denne fortellingen er senere tolket inn i Søren Kierkegaards forhold til sin gudfryktige og melankolske far Michael. Initialene M og S er byttet om. Søren er Manasse som vandrer rundt i byen uten å vite at han er syk, men påvirker andre likevel. Simon er faren Michael, som pådro seg syfilis i ung alder, men som ble helbredet av en salve han fikk av legen sin. Men kanskje hadde sykdommen allerede slått rot og gått inn i blodet hans, slik at han kunne smitte andre, eller allerede hadde gjort det?

Søren Kierkegaards far Michael mente han hadde blitt straffet med sykdommen av Gud, fordi han forbannet Gud for sin fattigdom som barn, og mente at en del av forbannelsen var å miste sine barn før de ble 34 år, Jesu alder da han ble hengt på korset. Michael mistet sin første kone etter kun to års ekteskap, og fem av sine sju barn tidlig. Søren døde også forholdsvis ung, bare 42 år gammel.

Fortellingen om Simon og Manasse er en fortelling om Guds straff, utenforskapets avmakt, og den hevnmakten sykdommen skjenker, satt inn i en familiefortelling om fattigdom, urettferdighet, arvesynd og skyldfølelse.

På låten «Scenic Solitude and Leprosy» fra 2003-utgivelsen The Tenth Sub Level of Suicide, av det amerikanske enmannsprosjektet Leviathan alias Jef Whitehead, så er teksten som et usammenhengende dikterisk skrik i desperasjon, hvor ordene «treason and peril» – forræderi og fare – går igjen, knyttes opp mot tomhet og formålsløshet, og representert som en buktende grønnskjellet slange.

• Artist: Leviathan
• Utgivelse: The Tenth Sub Level of Suicide
• År: 2003
• Plateselskap: Moribund Records
• Låt: Scenic Solitude and Leprosy
• Lengde: 06:44
• Sjanger: Black metal
• Sted: USA

Teksten på låten «Scenic Solitude and Leprosy», med amerikanske Leviathan, starter slik:

Contamination
Numbness
Throttling in the blackened river
Of time and insane

Slik starter den. Og ender altså opp i forræderi og fare. Denne desperasjonen setter artisten Jef Whitehead, eller også Wrest som han kaller seg, tittelen «naturskjønn ensomhet og spedalskhet» på. Slik blir det paradoksale i den spedalskes utstøtte isolasjon i vakre omgivelser et bilde, tenker jeg, på det som foregår i artistens subjekt, hvor denne etes opp innvendig mens verden utenfor ikke bryr seg.

Spedalske i Norge

Spedalskhet, eller lepra som er den medisinske betegnelsen, er en av de eldste sykdommene vi kjenner til. Den kommer i to former, den lepromatøse form, eller knutet spedalskhet, og glatt spedalskhet, kalt tuberkuloid form. Lepra-basillen Mycobacterium leprae formerer seg ukontrollert i særlig hud og nerver, sprer seg med blodet, og fører til kroniske vevskader.

Brusk ødelegges i nesen slik at den faller sammen, strupen likeså, noe som forårsaker pusteproblemer og heshet. Betennelse i fingre og tær fører til at disse svinner hen, deformeres, og faller av. Blindhet er ikke uvanlig.

Behandling involverer blant annet antibiotika. Det finnes ingen vaksine utviklet spesielt mot spedalskhet, men BCG-vaksinen som norske skolebarn får, har en viss effekt. Kanskje også bedre enn mot det vaksinen er rettet mot, nemlig tuberkulose.

Flere hundre tusen mennesker får fortsatt sykdommen hvert år, de fleste i India og andre tropiske og varmt tempererte land. I Norge er sykdommen utryddet i våre dager, men en regner med at omtrent 10.000 mennesker døde av spedalskhet i Norge på 1800-tallet. Vestlandet og spesielt Sunnfjord hadde de fleste spedalske i Norge på den tiden.

Historiker Bjørn Godøy skriver i boken Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske fra 2014, at svært mange ikke vet om de har slektninger på 1800-tallet som var spedalske, for sykdommen var så preget av skam at den ikke ble snakket om.

Mens spedalskhet var på sterk retur ellers i Europa på begynnelsen av 1800-tallet, blusset den opp igjen på Vestlandet mellom 1830 og 1850. Dette passet dårlig inn med det moderniseringsprosjektet som var i gang i Norge. Sykdommen ble av legene på Østlandet tolket som et symptom på manglende kulturell utvikling på Vestlandet, skriver Godøy. Legene mente sykdommen var heslig, og at vestlendingene hadde en frastøtende livsstil.

I sin bok Professor I. C. Fabricius’ Reise igiennem Norge i Aaret 1778 besøker den danske insektsforskeren leprahospitalet St. Jørgens Hospital i Bergen, og i skildringene derfra kommer han med sin teori om sykdommens årsak:

Den egentlige Aarsag til denne Sygdom bestaaer vel i de Fattiges Levemaade, der paa Kysten næsten leve ganske allene af fede Fisk, af Tran, af Fiskenes Lever, ofte uden Brød og Brændeviin. Det er naturligt, at denne usunde, fede og trannede Næring maae meddele Lymphen og Blodet Skarphed.

I.C. Fabricius, Professor I. C. Fabricius’ Reise igiennem Norge i Aaret 1778.

Dårlig hygiene og kosthold ble av flere enn Fabricius ansett som årsak til sykdommen. Andre mente den var arvelig, og atter andre mente den var smittsom.

Norge har en sentral rolle i historien om spedalskhet fordi det var den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen som for første gang i 1873 beskrev lepra-basillen. Det var også første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom. Sykdommen kalles da også Hansen’s disease på engelsk.

Litt som vår tids korona-app, Smittestopp, ble det tatt initiativ til en kartlegging av spedalske i verdens første nasjonale sykdomsregister i Norge i 1856, for å hindre spredning av sykdommen. Alle spedalske ble ført opp i registeret, og mange ble ført bort fra hjembygdene sine og isolerte på statlige institusjoner.

Peder Olsen Feidie fra Leikanger i Sogn var ifølge lepraregisteret pasient på St. Jørgens Hospital fra sommeren 1832 til han døde 17 år senere, våren 1849. I sitt publiserte dikt En klagesang fra 1835 på hele 24 vers, forteller Peder om forholdene på hospitalet og om sitt liv som startet bekymringsløst som barn, og endte fordømt av Gud på leprahospitalet som 29-åring. I vers 10 skriver han: 

Men vi kan ingen Læge faae,
i Hospitalet vi blive maae,
indtil vor Tid er omme.
Som Peder slap af Fængsel ud,
fordi han holdt sig fast til Gud.
Saa bryd O Gud den Lænke,
som vore Lemmer krænke.

Svartmetallbandet Cantique Lépreux fra Québec, Canada, har laget låten «Le froid lépreux» fra 2016-utgivelsen Cendres Célestes. Utgivelsen betyr «himmelsk aske» på norsk. Bandnavnet «Cantique Lépreux» betyr «spedalsk salme», mens låten «Le froid lépreux» betyr noe sånt som «spedalsk kulde».

• Artist: Cantique Lépreux
• Utgivelse: Cendres Célestes
• År: 2016
• Plateselskap: Eisenwald Tonschmiede
• Låt: Le froid lépreux
• Lengde: 05:15
• Sjanger: Black metal
• Sted: Canada

De tre medlemmene i bandet spilte tidligere sammen i et band de kalte Culte d’Ebola, «ebolakult» på norsk, så de har en hang til epidemier. I et intervju forklarer gitarist og vokalist Michaël «Blanc Feu» Gauthier at bandnavnet er intendert surrealistisk, og at han er inspirert av 1920-tallets surrealister og moderne diktere fra Québec. Bandnavnet representerer på et vis svartmetallen sier han, «som en sykelig spirituell sang, en forbannelse som du kaster på verden».

Utenforskap

Denne forståelsen av svartmetallen som en heslighet, som man av sjelelig nødvendighet må påføre verden, styrker oppfattelsen av svartmetallkarakterens følelse av utenforskap. Et utenforskap som manifesterer seg ikke bare i en sosial fremmedfølelse overfor sin plass i samfunnet, men også i mange tilfeller av en patologisk fremmedfølelse overfor seg selv.

I så måte passer den spedalskes sykdomspåførte fremmedfølelse overfor et samfunn som ekskluderer, og en kropp som i sin heslighet fjerner seg fra seg selv gjennom sykdommen, som hånd i slåsshanske for svartmetallkarakteren.

Som den spedalske er svartmetallkarakteren påført sin lidelse gjennom sin konstitusjon og av samfunnet. Og som alle mennesker må denne forsvare sitt utenforskap og annerledeshet. Svartmetallkarakterens heslighet blir samtidig både en speiling av samfunnets heslighet og en avstandstagen til det samme samfunnets verdier gjennom en invertering. En invertering vi kjenner igjen fra oppnedkorset og oppvurdering av kulde fremfor varme, krig fremfor fred, ensomhet fremfor samvær, osv. 

Gjennom inverteringen blir svartmetallkarakterens særegenhet fremragende «riktig», til forskjell fra samfunnsflokkens svakelige anonymitet. Svartmetallens heslighet sublimineres, altså opphøyes til noe sublimt, noe vakkert.

Lasarus den erkespedalske

I Lukasevangeliet i Det nye testamentet står Lignelsen om den rike mannen og Lasarus. Jesus forteller sine tilhørere om den fattige spedalske Lasarus som ligger utenfor porten til en rik mann og pines, mens den rike nyter godt av livets herligheter. Så dør de begge to. Da den rike mannen slår opp øynene i dødsriket finner han Lasarus sittende ved patriarken Abraham, mens han selv sitter langt unna, adskilt av en dyp uoverstigelig kløft. Den rike får høre av Abraham at nå er det Lasarus som skal trøstes, og den rike mannen skal pines.

At den rike mannen ikke nevnes ved navn, mens den fattige syke stakkaren Lasarus blir navngitt, er et viktig poeng i denne fortellingen. Det pleier som kjent å være omvendt: de rike nevnes ved navn, de fattige er kun en i mengden. Denne inverteringen speiler selvsagt poenget i slutten av fortellingen, hvor den fattige Lasarus har byttet plass med den navnløse rike.

I teksten, rett før Jesus forteller lignelsen om den rike mannen og Lasarus, sier han til de pengekjære fariseerne «Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon», og «Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.»

Igjen byttes de avskyeliges rolle. I menneskenes øyne er rikdom et gode og spedalskhet og fattigdom et onde, mens for Gud er det annerledes, sier Jesus. Det er kjærligheten til Gud som er det viktige, og man kan ikke tjene to herrer.

Det er tydelig at den fattige spedalske Lasarus brukes som eksempel på det tarveligste man kunne tenke seg i bibelsk tid. Jesu mildhet og  sympati for de spedalske ble derfor det sterkeste uttrykket man kunne skaffe for Guds syndsforlatelse. Den spedalskes avskyelighet sublimineres, opphøyes til noe sublimt, noe vakkert.

I så måte er den spedalske hos Jesus en liminell figur, en grensefigur, hvis identitet forskyves eller inverteres fra utstøtt på jorden til anerkjent i himmelriket.

I middelalderen ble den spedalske Lasarus feilaktig identifisert med den Lasarus som Jesus vekket fra de døde. Det førte til at man mente spedalske ville stå opp etter døden, og at Gud hadde en spesiell forkjærlighet for de spedalske.

På tittellåten fra 1988-klassikeren Leprosy av de amerikanske death metal-legendene Death beskrives sykdommens fryktelige karakter, og vi blir til og med fortalt at den verste formen for spedalskhet er den tuberkuloide.

• Artist: Death
• Utgivelse: Leprosy
• År: 1988
• Plateselskap: Under One Flag
• Låt: Leprosy
• Lengde: 06:20
• Sjanger: Death metal
• Sted: USA

Jeg spilte Death, På låten «Leprosy» fra 1988 av Death, synger gitarist, vokalist og låtskriver Chuck Schuldiner blant annet:

Their lives decay before their eyes
There is no hope of cure
Among their own kind they live
A life that's so obscure
First an arm and then a leg
Deterioration grows
Rotting while they breathe – Death comes slow

Chuck Schuldiner – som grunnla Death i 1983 – fikk selv lide en sakte død. I mai 1999 ble han oppmerksom på en stikkende smerte i nakken. Etter å ha oppsøkt lege ble det konstatert at han hadde hjernesvulst. To år senere døde Schuldiner av den snikende sykdommen, og bandet Death gjenoppsto ikke.

Lasarett, leprosarier og Lazarus

Navnet «Lasarus» er identisk med det hebraiske Eleazar, som betyr «han som Gud hjelper». Fra den fattige Lasarus har vi uttrykket «lasaron», som gjerne brukes om fattige hjemløse, eller også langhårede sønner med opposisjonell karakter og svekket hygiene.

Ordet «lepra» kommer fra gresk lepís som betyr skjell på hud, eller flak, mens ordet «spedalsk» har opprinnelse i det norrøne «spital» som fant veien til det middelalderlatinske «hospitale» som betyr «gjesteherberge». Uttrykket peker hen mot avsondringen av de spedalske i egne institusjoner betegnet som leprakolonier.

Den gamle betegnelsen på sykehus – «lasarett» – kommer fra den spedalske Lasarus, via en feiltolkning av klengenavnet til et 1400-talls pestsykehus på øya Santa Maria av Nasarets øy utenfor Venezia. Ut fra navnet på øya dannet man uttrykket «nazzaretto» som betegnelse på sykehuset. Så ble Lasarus blandet inn, og n ble byttet ut med l.

Det er anslått at det på 1200-tallet i Europa alene var 19.000 slike lasaretter, leprakolonier, eller  leprosarier. Nyere forskning viser at det i middelalderen nok ikke var så stor separasjon fra resten av samfunnet, tross et stort antall leprosarier, og mange fortellinger om skam og utenforskap.

På 1100-tallet ble det til og med dannet en egen katolsk militærorden grunnlagt av korsfarere ved et leprahospital i Jerusalem, som besto av spedalske riddere. Ordenen heter Sankt Lazarusorden. Selv om ordensmedlemmene i hovedsak pleiet sårede, så deltok de også i noen kamper.

De spedalske gikk i middelalderen med bjelle eller såkalte klappere, en slags kastanjetter, som de brukte for å fortelle at de var urene og smittsomme. Samtidig fungerte instrumentene som en måte å signalisere behovet for almisser på.

I våre dager startet munnbindet i Østen ut som et signal om urenhet, men har nå endt opp med også å signalisere det motsatte: frykt for andres urenhet. Munnbindet er allikevel et mer demokratisk og mindre stigmatiserende signal enn bjeller og klappere.

Spedalsk litteratur som utenforskapspropaganda

I Japan finnes det en egen litterær sjanger som kalles spedalsk litteratur. Den kjennetegnes ved at den er skrevet av spedalske i leprosarier, om spedalske temaer. Mens den generelle litteraturen benyttet spedalske som utspekulerte smittere i kriminalsaker, eller spedalskhet som en metafor for en uunngåelig skjebne, så omhandler spedalsk litteratur temaer som den psykologiske effekten av å bli diagnostisert med spedalskhet, og jakten på lykke i et avsondret leprosarium. 

Mye av den spedalske litteraturen fra Japan er samlet i et bokprosjekt kalt Collected Works of Hansen’s Disease Literature som startet i 2002, og går over 90 år tilbake i tid. Nå innbefatter samlingen 10 store bøker på over 500 sider hver, inkludert over 1000 romaner og mer enn 20.000 dikt.

Dette kunstneriske engasjementet fra de spedalske ble oppmuntret og lagt til rette for av japanske myndigheter, men også sensurert, alt med en politisk baktanke. Gjennom å forme dette kunstneriske uttrykket i sitt bilde, satte myndighetene denne litteraturen inn i en kontekst av propaganda og selvsensur, som skapte en borger som var villig til å hospitalisere seg selv for et større gode.

De japanske spedalske ofret sin frihet og sitt hjemlige liv for nasjonens beste, i et forsøk på å utrydde sykdommen. Portrettene av leprosariene som et sted hvor pasientene kunne gjenoppdage meningen med livet ble en måte å forsikre både leprapasientene og resten av befolkningen om leprosarienes nytte.

Vi ser noe av den samme søken etter mening i vår avsondrede koronahverdag i disse dager, representert gjennom hjertevarmende innlegg på Facebook og andre sosiale medier, hvor sanger fra balkongene, hjemmetrening, puslespill og lek med barna, settes inn i en større meningsfull sammenheng om å finne tilbake til det som virkelig betyr noe i livet, fjernt fra den egentlige hverdagens stress og jag. Om ikke bevisst propaganda, så gir det i alle fall næring til styresmaktenes solidaritetsplan.

Et band som alltid tydelig sier ifra om undertrykkelse er de britiske grindcore-veteranene Napalm Death. Så også med låten «Leper Colony» fra 2012-utgivelsen Utilitarian.

• Artist: Napalm Death
• Utgivelse: Utilitarian
• År: 2012
• Plateselskap: Century Media
• Låt: Leper Colony
• Lengde: 03:23
• Sjanger: Grindcore
• Sted: England

I et intervju med The Guardian sier vokalist Mark «Barney» Greenway at Napalm Death er et band solid plantet i sosialismen med et navn som roper av anti-krig, og predikerer en «human og etisk måte å se på verden på». Kontrasten mellom bandets hardtslående musikk og dets politiske engasjement for humanisme og pasifisme, og motstand mot enhver urettferdighet, er paradoksal. Men ifølge Greenway speiler det nettopp livets kompleksitet.

Bandet har tross sitt ekstreme uttrykk i over snart 40 år, hatt stor kommersiell suksess, og nyter enhver anledning til å vise seg frem for andre enn sitt trofaste publikum. Mange har hørt om bandet, men gjerne ikke noe av musikken, sier Greenway, og det er herlig å se ansiktsuttrykkene deres når vi starter å spille.

Guds straff for hovmod 

Spedalskhet ble i Det gamle testamentets fortellinger, og langt inn i vår tid, sett på som en straff fra Gud for misgjerninger og syndig fremferd. Som jeg snakker om i en annen episode av Mørke meditasjoner, pandemi spesial, så er dette en arkaisk tanke det er vanskelig for mange å gi slipp på, selv i vår mer medisinsk opplyste tid.

I flere av middelalderens oppbyggelige fortellinger ble man straffet av Gud med spedalskhet, og for å bli frisk måtte man ofre noe.

I diktet Der arme Heinrich fra slutten av 1100-tallet av Hartman av Aue, fortelles det om den stakkars ridder Heinrich som får spedalskhet som straff for sitt hovmod og arroganse. Heinrich får høre at den eneste måten han kan bli kvitt sykdommen på er å drikke hjerteblodet fra en jomfru som er villig til å ofre seg. En slik jomfru melder seg faktisk, og er riktig så ivrig i påvente av et evig liv i himmelen.

Men før jomfruen ofres, skjer det en forandring i hjertet til Heinrich. Han blir en ydmyk tjener av Jesus, og gir bort formuen sin til trengende. Rett før legen skal stikke kniven i hjertet til den nakne og bundne jomfruen, så får Heinrich medynk med jenta, og stopper ofringen. Han blir mirakuløst frisk fra spedalskhet som en guddommelig belønning for sin uselviske oppførsel, og gifter seg siden med jomfruen.

Hos nederlandske Pestilence er dessverre ikke fremtiden for den spedalske like rosenrød. 

Låten «Chronic Infection», fra den klassiske 1989-utgivelse Consuming Impulse, handler om spedalsk utenforskap. Vokalist Martin van Drunen synger blant annet:

Mutilating, endlessly
Trapped, seperated from humanity
Epidemic, fatal destiny
A foul odor from gangrenous parts
Incurable sick they'll be

Pestilence er på denne utgivelsen tydelig inspirert av bandet Death, og Consuming Impulse er trygt plassert i Decibel Magazines æresgalleri. Pestilence er, etter bandet Thanatos, Nederlands tyngste musikalske eksportvare, og holder det fortsatt gående så vidt etter 34 år.

• Artist: Pestilence
• Utgivelse: Consuming Impulse
• År: 1989
• Plateselskap: Roadracer Records
• Låt: Chronic Infection
• Lengde: 03:57
• Sjanger: Death metal
• Sted: Nederland

Et messiansk skyldoffer

I Jesajas bok i Det gamle testamentet blir vi kjent med profeten Jesaja. «Jesaja» er hebraisk og betyr «Herrens frelser». Navnet har samme språklige rot som «Jesus». Helt fra begynnelsen har kristne lest disse tekstene som profetier om Jesu komme. Det står skrevet:

Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.

Jesaja, 53:3–5

Her fremstilles den kommende Messias som en som skal redde Israel fra sin åndelige spedalskhet, en som skal ta på seg sykdommen og dermed frelse landet som et skyldoffer.

Et skyldoffer er et offer for å sone en synd når man har forbrutt seg mot religiøse eller etiske påbud. En slik Messias som soner vår skyld – som Jesus var – kalles også for en «leper messiah», en lidende tjener.

Uttrykket «leper messiah» ble brukt av David Bowie i 1972 på låten «Ziggy Stardust», fra den storslagne utgivelsen The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Sangen beskriver Bowies alter ego Ziggy Stardust, en utenomjordisk rockestjerne som opererer som budbringer for romvesener. Karakteren er i hovedsak inspirert av den engelske rockestjernen Vince Taylor, som Bowie møtte etter at Taylor hadde vært gjennom et mentalt sammenbrudd og var overbevist om at han var en blanding av en gud og en utenomjordisk. Bowie synger blant annet:

The kids was just crass
He was the Nazz
With God given arse
He took it all too far
But boy, could he play guitar
Making love with his ego
Ziggy sucked up into his mind (ah)
Like a leper messiah

Det er flere henvisninger til Ziggy Stardust som Messias i låten. Ved siden av uttrykket «leper messiah» har vi også «nazz» som er slang for «Nazarene», Jesus fra Nasaret. I Bowies kunst er Messias en outsider, et romvesen. Ziggy anerkjenner de utstøtte og utenforstående, og er selv «spedalsk» – skremmende og underlig.

I det noe løse konseptet for hele albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars reddes Jorden av rock’n’roll-frelseren og skyldofferet Ziggy Stardust, som bare har fem år igjen å leve. Han vinner hjertene til ungdommen, er fryktet av foreldrene, og forleder sitt publikum i sitt bilde. På sistelåten «Rock ‘n’ Roll Suicide» rives Ziggy Stardust i filler av de utenomjordiske.

• Artist: David Bowie
• Utgivelse: The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders From Mars
• År: 1972
• Plateselskap: RCA Victor
• Låt: Ziggy Stardust
• Lengde: 03:13
• Sjanger: Rock
• Sted: England

De amerikanske thrash metal-veteranene Metallica plukket også opp uttrykket «leper messiah» noen år senere da de laget låten Leper Messiah til den legendariske 1986-utgivelsen Master of Puppets. Tittelen på utgivelsen og omslaget er åpenbart en referanse til Gud, som den som trekker i sjebnetrådene, men låtene utvider horisonten noe ved generelt å omhandle det å bli manipulert, utnyttet og dårlig behandlet av ulike aktører. I Leper Messiah synger James Hetfield blant annet:

Please, please, spreading his disease
Living by his story
Knees, knees, falling to your knees
Suffer for his glory, you will
Time for lust, time for lie
Time to kiss your life goodbye
Send me money, send me green, heaven you will meet
Make a contribution and you'll get a better seat
Bow to leper messiah

Låten Leper Messiah omhandler kristne TV-predikanter som bruker sårbare personers frykt og skyldfølelse til å erverve seg selv penger. Gjennom å betale til TV-predikanten kan man bli kvitt sine synder. På den måten er TV-predikanten en «leper messiah», et skyldoffer for seernes synder. I Metallicas bilde er det underliggende at TV-predikanten er en falsk profet, noe som understrekes av «leper» i uttrykket, altså som noe foraktelig.

• Artist: Metallica
• Utgivelse: Master of Puppets
• År: 1986
• Plateselskap: Music For Nations
• Låt: Leper Messiah
• Lengde: 05:39
• Sjanger: Thrash metal
• Sted: USA

Det er også verdt å merke seg ordlyden «spreading his disease» fra det siterte utdraget av teksten til Metallicas Leper Messiah. Her har vi nok et eksempel på hvordan smittsom sykdom brukes som en allegori på religionens spredning, slik jeg har skrevet i en annen del av Pandemi spesial.

De fleste av oss har vel oppfattet særlig én TV-predikant som har stukket seg frem i nyhetsbildet under korona-epidemien. I slutten av mars i år kunne NRK melde at den kontroversielle TV-pastoren Jan Hanvold under en søndagspreken på TV-kanalen Visjon Norge hadde forkynt at koronaviruset er bygget på løgn og forførelse, plantet av makter og myndigheter.

Før det gikk predikanten Dionny Baez ut på samme TV-kanal og oppfordret seerne til å gi penger til kanalen for å unngå at givernes barn skulle bli smittet av korona. Han sa i sendingen blant annet:

– Jeg utfordrer deg til å dekke dine barn med et offer. Jeg skal be for alle disse bønnebegjærene. Hver forelder som sitter og ser på. Jeg utfordrer deg, som en Guds profet, til å ringe nummeret på skjermen. Den hellige ånd har veiledet meg med 2020 såkorn. 2020 kroner.

Dionny Baez, Visjon Norge

Etter det har Visjon Norge også blitt kritisert av Forbrukertilsynet for å selge kosttilskuddet «Chaga» i sin egen nettbutikk som ifølge markedsføringen styrker immunforsvaret, og er betennelses- og virushemmende, noe som ifølge nettbutikken skal være særlig viktig i disse dager. Underforstått, i disse korona-tider.