Syk genialitet

Og jeg skulle mene at den sykdom som virker skapende og skjenker geni, sykdom som tar hinderne høyt til hest, som sprenger fra klippe til klippe i dristig rus – er livet tusen ganger kjærere enn den sunnhet som labber til fots. Aldri har jeg hørt noe dummere enn at det bare kan komme noe sykt fra den som er syk. […] En hel horde og generasjon av kjernesunn og mottakelig ungdom styrter seg over verket til den syke genius, til den som sykdommen har gjort genial […]

Thomas Mann, Doktor Faustus (1947), s.277–278.

Slik overbeviser Satans sendebud Mefistofeles den ambisiøse komponisten Adrian Leverkühn til å la seg besmitte av kjønnssykdommen syfilis for å få kunstnerisk inspirasjon gjennom galskap, i den tyske forfatteren Thomas Manns monumentale romanverk Doktor Faustus fra 1947.

Denne andre delen av Pandemi spesial, skal handle om syk genialitet i pandemiens kjølvann.

• Artist: Septicflesh
• Utgivelse: Sumerian Daemons
• År: 2003
• Plateselskap:
• Låt: «Faust»
• Lengde: 05:10
• Sjanger: Death metal
• Sted: Hellas

I Pandemi spesial forsøker jeg i en føljetong på tre deler å avdekke metallmusikkens bruk av sykdomsepidemier som allegorier: om hvordan pest og pandemier, syfilisgalskap og spedalsk utenforskap har inspirert musikken. Føljetongen ble skrevet og sendt på NRK P2 i et nedstengt Norge under den første våren av koronapandemien. Om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt på helge@kaasin.no.

Pandemi spesial

• Del 1: Pandemien som viral allegori
• Del 2: Syk genialitet
• Del 3: Spedalsk utenforskap

Kapitler

• Det ensomme geniet Nietzsche
• Faustisk djevelpakt
• Overmennesket
• Geniets fall
• Syfilis
• Galskapen
• Det regeloverskridende geniet og Kant

Det ensomme geniet Nietzsche

• Artist: Ihsahn
• Utgivelse: Eremita
• År: 2012
• Plateselskap:
• Låt: «Introspection»
• Lengde: 05:37
• Sjanger: Metal
• Sted: Norge

På omslaget til 2012-utgivelsen Eremita av den norske artisten Ihsahn finner vi ett av de mest kjente bildene av den tyske 1800-talls-filosofen Friedrich Nietzsche, etter at han gled inn i lammende galskap, trolig grunnet syfilis.

Vegard Sverre «Ihsahn» Tveitan ble kjent som vokalist, gitarist og keyboardist i det legendariske svartmetallbandet Emperor. Bandet startet opp i 1991, og ble lagt på is ti år og fire kritikerroste album senere. Etter et par band i perioden etter Emperor, har Ihsahn de siste 15 årene fokusert på solokarrieren sin.

I intervjuer forteller Ihsahn om inspirasjonen bak Eremita, som betyr «eremitt» på latin. Han forteller at det å trekke seg tilbake har vært viktig for han i hans intellektuelle og musikalske utvikling. I sin egen studioeremitasje lager Ihsahn låtene sine i ensomhet. Han forteller at dette nok gir seg uttrykk i musikken han lager, og hvordan han ser på livet.

Gjennom hele sin karriere har Ihsahn tatt for seg mytiske figurer som har vendt konformiteten ryggen, og funnet sin egen vei. Nietzsche er en slik figur. Ihsahn forteller at han gjennom solokarrieren sin har vært sterkt inspirert av Nietzsches verker.

I et brev skriver Nietzsche:

Jeg velger ensomheten for å slippe å drikke av alles sisterne. Når jeg er blant de mange lever jeg som de mange gjør, og jeg tror ikke jeg virkelig tenker. Etter en tid virker det alltid som om de vil forvise meg selv fra meg selv, og frarøve meg sjelen min.

Ihsahn forteller at han også er inspirert av symbolikken knyttet til Johann Wolfgang von Goethes skuespill Faust som endelig ble ferdig i 1832. Goethes Faust er basert på den samme myten om Johann Faust som inspirerte Thomas Mann til å skrive sin Doktor Faustus over hundre år senere.

Fortellingen om Johann Faust er kjent fra reformasjonstiden på 1500-tallet. Doktor Faust var en lærd som overskred grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med Satan, gjennom sendebudet Mefistofeles.

Mefistofeles er en demon utsendt fra Satan, og opptrer for første gang i litteraturhistorien i denne Faust-legenden, men har i ettertiden vært brukt i mange litterære sammenhenger. Skikkelsen har inspirert mange, også de amerikanske death metal-veteranene Deicide.

• Artist: Deicide
• Utgivelse: Deicide
• År: 1990
• Plateselskap:
• Låt: «Mephistopheles»
• Lengde: 03:34
• Sjanger: Death metal
• Sted: USA

Faustisk djevelpakt

Djevelpakten er et offer, hvor man ofrer noe man har kjært for å oppnå noe man har kjærere. Slik den norrøne gudehøvdingen Odin ofret sitt øye for å drikke av kunnskapens brønn, Mimes brønn, og forstå den verden han hadde skapt. Han stakk også sitt spyd inn i siden sin for å lære om smerte, og han hang i verdenstreet Yggdrasil i ni døgn, døden nær, for å fravriste verden sine hemmeligheter.

Odin ofret sitt øye, sin kropp, og nesten sitt liv. Faust ofret sin sjel. Begge ofret de for kunnskap og storhet.

Angsten for middelmådighet og begjæret etter storhet driver også Thomas Manns Adrian Leverkühn til å selge sin sjel til Satan. Han lar seg smitte med syfilis av en prostituert som viser seg å være Satans verktøy. Adrian kaller den prostituerte opp etter den tropiske, nesten gjennomsiktige, sommerfuglen «Hetaera Esmeralda». Han ofrer sin mentale helse, og må gi avkall på kjærligheten, i bytte mot 24 år med genialitet. En ikke uvanlig inkubasjonstid før den tredje og siste fase av syfilis setter inn.

Leverkühns galskap og demoniske inspirasjon, fører som en følge av pakten til en helt ekstraordinær musikalsk kreativitet. Han finner i boken opp tolvtoneteknikken, en oppfinnelse som i det virkelige liv er tilskrevet den østerrikske komponisten Arnold Schönberg. Forøvrig ble Schönberg irritert på Thomas Mann fordi han brukte ham som modell i boken.

Det er dokumentert flere tilfeller av djevelpakter, også i Norge. Heinrich Kramers Malleus Maleficarum, eller Heksehammeren fra 1487 diskuterer flere slike djevelpakter, alle inngått av kvinner. Boken er den mest kjente avhandlingen om heksekunst, og var en håndbok for inkvisitorer under hekseprosessene.

Heksehammeren og hekseprosessene har naturlig nok vært til inspirasjon for en rekke svartmetallband opp gjennom tidene. Også for norske Djevel.

• Artist: Djevel
• Utgivelse: Dødssanger
• År: 2011
• Plateselskap:
• Låt: «Da Kvinnene Brant»
• Lengde: 06:35
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Det er naturligvis ikke helt tilfeldig at jeg bruker akkurat Djevels låt «Da Kvinnene Brant» for å illustrere hekseprosessene. Jeg kunne forøvrig også brukt sistelåten på utgivelsen, «Paktens ende – i Satans eie», som samtidig ville illustrert djevelpakter. Men det er et poeng til, nemlig at trommeslageren som tok over trommestikkene i Djevel fra 2017 er ingen ringere enn tidligere bandkollega av Ihsahn i Emperor, Bård «Faust» Eithun.

Overmennesket

Bård «Faust» Eithun var sentral i svartmetallmiljøet på starten av 1990-tallet. Han jobbet et års tid i Mayhem-gitarist Øystein «Euronymous» Aarseths legendariske platebutikk Helvete, før han drepte en homofil mann på Lillehammer i 1992. Etter sigende fordi denne kom med seksuelle tilnærmelser til Eithun. Like etter drapet brant han ned Holmenkollen kapell i Oslo, sammen med Øystein Aarseth og Aarseths senere drapsmann, Varg «Greven» Vikernes. Eithun ble i 1994 dømt til 14 års fengsel for drapet. Han ble løslatt i 2003.

Eithun leste Nietzsche mens han satt fengslet. Og det sier seg selv at Eithun hadde et godt øye til Faust-myten med «Faust» som sitt artistnavn. I februar 2001 ga Tomas «Samoth» Haugen, gitarist og tidligere Emperor-kollega, ut World ov Worms med sitt sideprosjekt Zyklon. Tekstene er skrevet av Eithun fra sin fengselscelle.

• Artist: Zyklon
• Utgivelse: World Ov Worms
• År: 2001
• Plateselskap:
• Låt: «Worm World»
• Lengde: 04:15
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Teksten til låten «Worm World», som til de andre låtene på utgivelsen, er svært misantropiske, og skrevet av Bård «Faust» Eithun. Blant annet finner vi følgende:

Man breeds ignorance and fatality.
Empty eyes and a soul forsaken, an intellect like zero,
Reasons for pandemic genocide.

Nietzsche var sterkt inspirert av den samtidige, men eldre tyske filosofen og syfilis-fellen, Arthur Schopenhauer. Han støttet Schopenhauers ateisme, men la ikke like stor vekt på medlidenheten. Nietzsche skrev om de altruistiske dydene i den kristne tradisjonen som de underordnede massers svar på sin undertrykte stilling. Denne underdanige slavemoralen mente Nietzsche dessverre hadde erstattet de gamle grekernes maktmoral og krigsverdier.

Reasons for pandemic genocide.»

Nietzsche var sterkt inspirert av den samtidige, men eldre tyske filosofen og syfilis-fellen, Arthur Schopenhauer. Han støttet Schopenhauers ateisme, men la ikke like stor vekt på medlidenheten. Nietzsche skrev om de altruistiske dydene i den kristne tradisjonen som de underordnede massers svar på sin undertrykte stilling. Denne underdanige slavemoralen mente Nietzsche dessverre hadde erstattet de gamle grekernes maktmoral og krigsverdier.

Håpet hos Nietzsche lå i fremveksten av nye mennesker som kunne overvinne slavemoralen og bane vei for det mennesket Nietzsche kaller overmennesket. I Guds og den konvensjonelle moralens fravær, hevder Nietzsche – for Gud er død – så må overmennesket skape sin egen moralske kodeks.

Bildet på dette overmennesket hos Nietzsche finner vi første gang i boken Slik talte Zarathustra fra 1885. Den 40 år gamle vismannen Zarathustra kommer ned til landsbyen fra sin eremitthule i fjellene for å dele sin kunnskap, etter å ha brukt de siste ti årene på å erverve seg visdom i ensomhet.

Det er et godt stykke fra Nietzsches omvurdering av kristne verdier og et ønske om at menneskets skapende evner skal utvikle seg til sitt fulle potensial, og til «pandemisk folkemord» i Eithuns anvendelse av Nietzsches tankegods. Det skal dog sies at Eithuns fortolkning fikk god drahjelp av Nietzsches antisemittiske og etterhvert nazistiske søster, som omskapte sin bror til en slags husfilosof i Hitlers tusenårsrike. Der ble Nietzsches håp for det sterke og frie menneskets fremtid omformulert til et hat mot annerledeshet, og en dyrking av noen utvalgte på bekostning av andre.

• Artist: Gorgoroth
• Utgivelse: Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan)
• År: 2003
• Plateselskap:
• Låt: «Procreating Satan»
• Lengde: 03:41
• Sjanger: Black metal
• Sted: Norge

Bergensbandet Gorgoroth kom i 2003 med utgivelsen Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan). Tittelen på dette albumet er åpenbart inspirert av Nietzsches bok fra 1888 som på engelsk heter Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer. Teksten til låten «Procreating Satan» er skrevet av vokalist i Gorgoroth på denne tiden, Kristian Eivind «Gaahl» Espedal.

I boken som på norsk heter Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammeren kritiserer Nietzsche datidens tyske kultur og også utenlandske kulturpersonligheter for å være dekadente, nihilistiske og lite sofistikerte. I motsetning til disse hyller Nietzsche sterke personligheter som Julius Cæsar, Napoleon Bonaparte, og den tidligere nevnte Johann Wolfgang von Goethe.

Kristendommen får i kjent stil det glatte lag, og ikke kun som religion, men også som det dominerende normative verdisystemet i den vestlige verden. Nietzsche fremstiller kristendommen som en invertering av naturen og en fiendtlighet til livet; en medlidenhetens religion som opphøyer det som er sykelig og svakt, over det som er fullt av liv og vitalitet.

Den koblingen som Gorgoroth innfører mellom tittelen og undertittelen på utgivelsen Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan) er en kobling Nietzsche allerede selv gjorde. Hans Twilight of the Idols-bok var en tilgjengeliggjøring av tankegodset han utviklet i den langt mindre tilgjengelige boken Antikrist som han også skrev i 1888. Den tyske tittelen Der Antichrist kan tolkes både som «antikrist» i form av Satan, eller som «den anti-kristne».

Men Gorgoroths lefling med Nietzsches tankegods går lenger tilbake i tid enn 2003, også til tiden før Gaahl kom ombord, med tekstene til stifter av bandet, gitarist Roger «Infernus» Tiegs. Titlene på utgivelsene Antichrist fra 1996, og Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer fra 1998 er åpenbare referanser til Nietzsche.

Kristian Eivind «Gaahl» Espedal er en åpent homofil svartmetallvokalist, billedkunstner, gallerist, klesdesigner og skuespiller som spiller eller har spilt i band som Gorgoroth, Trelldom, Gaahlskagg, Sigfader, Wardruna, Good Seed og Gaahls Wyrd. Han ble Spellemannprisvinner med Gaahls Wyrd i kategorien Metal nå i 2020.

Kristian Espedal har sonet to dommer for voldsbruk, og i den siste saken var han beskyldt for å tappe neseblod fra offeret og true med å drikke blodet. Gaahl er nok en stor inspirasjonskilde til karakteren Vinterblod i tidligere Gorgoroth-trommeslager Erlend Erichsens bok Nasjonalsatanisten fra 2005.

I den nylig utkommede artikkelen «Gaahl – Monster or Postmodern Prometheus? Masculinity, Class, and Norwegian Black Metal» (Hawins & Nielsen, 2020) som omhandler Gaahls komplekse maskulinitet og likegyldighet som uttrykksform, hevder forfatterne Stan Hawkins og Nina Nielsen at Gaahl har skapt seg en slags halvgudlignende monsterbasert personlighet for å forsterke sin opposisjonelle rolle, hvor dramaturgi er en viktig del av opplevelsen, og hvor det ekstreme og voldelige blir satt inn i en estetisk sammenheng. Det sentrale monsteret i svartmetallen er jo Satan, og Satan blir symbolet på det opprørske, individualistiske, maskuline og ikke-kristne som gjennomsyrer denne subkulturen.

Hos Nietzsche finner vi det samme i det Dionysiske prinsipp som jeg snakket om i sammenheng med svartmetallens enfant terrible Varg Vikernes i meditasjonen om pandemien som viral allegori. For Nietzsche, som for Vikernes og også Gaahl, er det å anerkjenne, og ikke frykte og fornekte, naturens brutalitet og destruktive kaos, med en estetikk som fanger livet slik det virkelig er, en måte å erfare det sublime på, det som overskrider vår normale fatteevne.

Svartmetallen, hevder forfatterne av artikkelen, subliminerer, dvs. opphøyer, overskridende uttrykk til en estetikk som blir grunnlaget for en kunstnerisk opplevelse.

Så kan vi kanskje si at den faustiske djevelpakten gjør sykdommen til noe opphøyet, gjennom forskjønnelse av offeret og den syke hjernen. Geniets lidelse ved å skape opphøyes og iscenesettes i lys av det kunstneriske produktets opphøyde karakterer. For å si det noe enklere: djevelpakten, som svartmetallen, gjør det avskyelige vakkert.

• Artist: Judas Iscariot
• Utgivelse: The Cold Earth Slept Below…
• År: 1996
• Plateselskap:
• Låt: «Nietzsche»
• Lengde: 09:32
• Sjanger: Black metal
• Sted: USA

Det er den amerikanske multiinstrumentalisten Andrew Harris som står bak enmannsprosjektet Judas Iscariot, og utgivelsen The Cold Earth Slept Below… med låten «Nietzsche». I starten het prosjektet Heidegger, etter en annen stor tysk filosof, Martin Heidegger. Til forskjell fra Nietzsche som ble brukt av naziideologene mot sin vilje, så var Heidegger mer positivt innstilt til nazismen. Det er ikke så rart at Judas Iscariot aka Andrew Harris har måttet tåle beskyldninger om nazisympatier. Noe han forøvrig tydelig har dementert.

Geniets fall

Friedrich Nietzsche vil som Adrian Leverkühn, Faust, Eithun, Gaahl og Ihsahn heve seg over middelmådigheten, gjennom å bli ene-stående, som vismannen, som eremitten, som drapsmannen og kirkebrenneren, som voldsmannen, som geniet. For noen av dem er offeret for stort og fører dem inn i forfall og galskap. Nietzsches endelikt blir en modell for Adrian Leverkühns endelikt.

De fremforhandlede 24 år med genialitet kommer brått til en ende for Thomas Manns ambisiøse komponist. Den lange inkubasjonstiden for Leverkühns syfilis er over. Han er på slutten av djevelpakten stadig hjemsøkt av sin besettelse for apokalypsen og dommedag, og synker stadig lenger ned mot et endelig sammenbrudd. Det skjer i en sosial tilstelning hvor Leverkühn tilstår sin djevelpakt, før hans tale slutter å gi mening. Den kreative komponisten er med ett redusert til en infantil pleiepasient, og lever slik de siste ti årene av sitt liv.

Etter mange år som frivillig eremitt går også Nietzsche inn i galskapen, og hodet lukker ham ufrivillig og endelig inn i ham selv. Den utløsende årsaken til det nervøse sammenbruddet oppsto om morgenen den 3. januar 1889.

Nietzsche ble anholdt av politiet i den italienske byen Torino, fordi han forstyrret ro og orden. Hendelsene som gikk forut for politiets inngripen er ikke verifiserte, men en fortelling som har fått fotfeste er at Nietzsche ble oppmerksom på en hest som ble pisket av sin eier i enden av Piazza Carlo Alberto. Eieren var frustrert fordi den sta hesten ikke ville bevege seg. Nietzsche løp til i sinne, kastet seg om hestens hals for å beskytte den, og kollapset deretter på gaten i tårer.

Han ble tatt hånd om av en venn og ført til bostedet sitt i Torino. Der ble han liggende noen dager på sofaen i en vegetativ tilstand. Senere i januar ble han sendt til et psykiatrisk sykehus i Basel i Sveits, før han to uker senere ble flyttet til et psykiatrisk sykehus i Jena i Tyskland.

I Jena ble Nietzsche diagnostisert med paralysis generalis, eller syfilitisk hjernesykdom, den mest alvorlige formen for syfilis. Denne opptrer i tredje og siste stadium, gjerne 15–20 år etter siste symptom i det andre stadium av syfilis.

Syfilis

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Treponema palladium. Første stadium starter med sår på kjønnsorganene. Deretter følger hudutslett av forskjellige typer i det andre stadiet.

Selv syfilisbakterien Treponema palladium har inspirert musikere, som f.eks. brutal death metal-bandet Syphilis. Et band bestående av fire unge menn fra millionbyen Bandung i provinsen Vest-Java på Java i Indonesia. I kolonitiden ble byen kalt «Javas Paris» fordi den var sterkt preget av europeisk kultur. Tro mot sjangeren har bandet en hang til sykdom og fordervelse, med låttitler som Blood Squirting og Repture Of Blood Vessels. Og altså Bacterium Treponema Pallidium. Alt med sjarmerende innslag av skrivefeil.

• Artist: Syphilis
• Utgivelse: Coronary Artery Bypass Grafting
• År: 2019
• Plateselskap:
• Låt: «Bacterium Treponema Pallidium»
• Lengde: 03:36
• Sjanger: Gore metal
• Sted: Indonesia

Fortsatt smittes ca. 12 millioner mennesker årlig av syfilis i verden. 90 % av tilfellene er i utviklingsland. Hver 6. av 100.000 er smittet i snitt i Europa. I Norge er tallet under 100 sykdomstilfeller årlig. Dessverre er syfilis på fremmarsj, selv om sykdommen enkelt kan behandles med antibiotika.

Syfilis er kjent som «den store imitator» siden symptomene de   n fremkaller likner flere andre sykdommer. Metaforisk er det interessant i denne sammenhengen nettopp fordi gjennom å påføre seg selv syfilis og gjøre en avtale med Satan blir Adrian Leverkühn på et vis en annen enn han ville vært uten. Gjennom sykdommen imiterer han den naturgitte genialitet.

Det er bekreftet tilfeller av syfilis helt tilbake til 1300-tallet, men fantes muligens også før det. I Europa kom det første store utbruddet av sykdommen mellom 1494 og 1495 i Napoli i Italia under en fransk invasjon på den tiden. Fordi syfilis ble ansett å ha blitt spredt av franskmennene ble den kalt den «franske sykdommen» av italienerne. Franskmennene på sin side kalte den den «italienske sykdommen».

Det fantes i tidligere tider mange teorier om opprinnelsen til syfilis. De fleste av dem så en kobling mellom syfilis og spedalskhet, og flere av dem mente sykdommen oppsto som et resultat av seksuell samkvem mellom en prostituert og en spedalsk. Spedalskhet er et tema jeg tar opp i en annen episode av Mørke meditasjoner, pandemi spesial.

Navnet «syfilis» fikk sykdommen i diktet Syphilis sive morbus gallicus, på norsk Syfilis, eller den franske sykdommen, av den italienske legen og poeten Girolamo Fracastoro, fra 1530. Diktet er om gjetergutten Syphius som fornærmer solguden Apollon på grunn av den skoldende varmen fra solen. Apollon hevner seg ved å påføre gjetergutten sykdommen som siden skulle bære dennes navn. Så rammer sykdommen byen, og selv hans konge, kong Alcithous av Ophyra, nå Haiti, slipper ikke unna.

Syfilis rammer både høyt og lavt på samfunnsstigen. Blant kjente kunstnere som fikk sykdommen er dikterne Karen Blixen, Charles Baudelaire, Heinrich Heine, Fjodor Dostojevskij og Oscar Wilde.

Malere som Eduard Manet, Paul Gauguin, Vincent van Gogh og Goya, samt komponister som Ludwig van Beethoven, Robert Schumann og Franz Schubert led alle av syfilis. Selv gangsteren Al Capone ble rammet og døde av sykdommen. Adolf Hitler led sannsynligvis også av syfilis.

Kong Alcithous av Ophyra var heller ikke den eneste kongelige som ble rammet av syfilis. Tsar Ivan IV av Russland, bedre kjent som Ivan den grusomme, fikk sykdommen, samt Henrik III av Frankrike, Henrik VIII av England, og Georg IV av Storbritannia, for å nevne noen.

De tekniske virtuosene i det italienske brutal death metal-bandet Fleshgod Apocalypse har en låt som heter Syphilis på sin 2016-utgivelse King. Om albumet sier de at kongefiguren representerer den modige delen av oss, den delen som bør dyrkes og som skal reise seg fra disse mørke tidene vi lever i. Låtene representerer ulike farer som truer denne indre kongens makt over oss.

• Artist: Fleshgod Apocalypse
• Utgivelse: King
• År: 2016
• Plateselskap:
• Låt: «Syphilis»
• Lengde: 07:22
• Sjanger: Death metal
• Sted: Italia

Galskapen 

Nietzsches syfilis-diagnose er omstridt, og muligens feilaktig, men noen endelig konklusjon er ikke gjort i saken.

De siste ti årene av sitt liv levde uansett Nietzsche – som sitt litterære alter ego Adrian Leverkühn – som pleiepasient, først hos sin mor, deretter hos sin søster, nazisten. Han ble etterhvert ute av stand til å gå og tale, og døde av et siste av flere slag, 55 år gammel i august 1900.

4. januar 1889, dagen etter det nervøse sammenbruddet, skrev Nietzsche i alle fall 14 brev fra sin sofa i Torino. Og det kom flere i de påfølgende dagene. Alle brevene er underskrevet med Dionysos eller Den korsfestede. Og alle brevene bærer preg av at de er skrevet av en psykotisk mann. I ett av brevene adresserte han kong Umberto I av Italia – som han aldri tidligere hadde korrespondert med – og skrev følgende korte beskjed, underskrevet med «Den korsfestede»:

Til min kjære sønn Umberto

Må min fred være med deg. Jeg kommer tirsdag til Roma, og jeg vil gjerne få treffe deg sammen med hans hellighet paven.

Disse brevene, og forøvrig også hans bøker fra tiden før sammenbruddet viser storheten og inspirasjonen som syfilis i siste fase noen ganger skjenker briljante og disiplinerte kreative sinn, ved at hjernevevet blir ødelagt og hemninger fjernes. Men til slutt brister det hele. Storhet går over i storhetsvanvidd, og genialitet går over i galskap.

Som sin litterære skygge Adrian Leverkühn hadde Nietzsche et kort, hektisk, og produktivt liv.

Og ikke minst, et liv preget av syfilis, genialitet, og galskap.

Det svenske svartmetallbandet Tyrant Wrath har på sin 2019-utgivelse 1979 en låt som heter «Chaos Genious». Albumet skulle egentlige hete det samme som en annen låt på albumet, Year of the Dead, men de forandret det til 1979, det året medlemmene er født, noe de mener nettopp er de dødes år. «Chaos Genious» er en låt som fint representerer det gale geniets kaotiske indre.

• Artist: Tyrant Wrath
• Utgivelse: 1979
• År: 2019
• Plateselskap:
• Låt: «Chaos Genious»
• Lengde: 09:14
• Sjanger: Black metal
• Sted: Sverige

Det regeloverskridende geniet og Kant

For den tyske filosofen Immanuel Kant, et noe mindre flamboyant geni, var genialitet av naturen, og dermed kunstnerens medfødte produktive evne til å skape kunst. I geniet er det naturen som gir reglene, gjennom geniet, og uten regler ingen kunst. Regelløs fremstilling er en selvmotsigelse, hevder Kant. Regelen som skal frembringe kunstnerens verk kan ikke uttenkes, kun naturen kan gi denne regelen. Geniet kan derfor ikke gjøre rede for hvordan sitt eget verk kom i stand. Men det finnes også genialt tull, derfor må geniet evne å gjøre sin kunst eksemplarisk, som kan gi målestokk for andre verker. Hos Kant gir geniet kunsten nye regler, og skaper mønstergyldig kunst.

Dette med å ikke bare utvikle noe i tråd med de gjeldende reglene, men faktisk finne et sett med nye regler, finner vi som tidligere nevnt i Nietzsches insistering på at i Guds og den konvensjonelle moralens fravær, så må overmennesket skape sin egen moralske kodeks. Hos Nietzsche er det ham selv – i vismannen Zarathustras skikkelse – som skal vise vei.

Med boken Kritikk av dømmekraften fra 1790 legger Kant uforvarende godt til rette for romantikkens dyrkning av det ensomme kunstneriske geniet. I romantikken opphøyes geniet, og dets isolasjon og ensomhet blir et adelsmerke. For å komme i en opphøyet skapende tilstand og skape nye regler – ikke «drikke av alles sisterne» som vi hørte Nietzsche si tidligere – så må geniet isolere seg, fjerne seg fra middelmådighetens dagligliv, og hengi seg til det sublime.

Artikkelforfatterne Hawkins og Nielsen starter sin tekst med en scene fra dokumentarfilmen True Norwegian Black Metal fra 2007, hvor Kristian Eivind «Gaahl» Espedal i sort frakk og militærstøvler uanfektet og i høyreist majestet skrider frem over fjellet i snøvær og tåke, høyt over hjemstedet Espedalen, mens filmskaperne fra Vice haster skjelvende av kulde etter.

Som Friedrich Nietzsche trengte Adrian Leverkühn syfilisens hemningsbrytende kraft for å evne å bryte kunstens regler og skape nye. Som Thomas Manns Mefistofeles sier: «Aldri har jeg hørt noe dummere enn at det bare kan komme noe sykt fra den som er syk.»

Det norske støyrock-bandet Årabrots låt Faustus fra 2016-utgivelsen The Gospel kan illustrere valgets kvaler rundt det å bryte en pakt.

• Artist: Årabrot
• Utgivelse: The Gospel
• År: 2016
• Plateselskap:
• Låt: «Faustus»
• Lengde: 10:07
• Sjanger: Metal
• Sted: Norge