Pandemien som viral allegori

I 2001 kom Darkthrone med utgivelsen Plaguewielder. «Plague wielder» betyr pestspreder. Darkthrone var sentrale i utviklingen av norsk svartmetall i overgangen til 1990-tallet. De startet ut i sin tid som punk- og death metal-bandet Black Death i 1986, før de tok navnet Darkthrone sent i 1987.

Denne første av tre deler jeg har kalt Pandemi spesial skal handle om metallmusikkens bruk av pandemien – og da særlig svartedauden og annen pest – som viral allegori, det vil si om noe som i overført betydning sprer seg som pest.

Helge Kaasin
Helge Kaasin, forfatter Mørke meditasjoner.

Pandemi spesial

Sendt som radio

NRK P2. Mørke meditasjoner, Pandemi spesial (1:3) – Pandemien som viral allegori, 25.04.2020 (57 min). https://radio.nrk.no/serie/moerke-meditasjoner/sesong/202004/MKRS10000120

Kapitler

Svartedauden

Darkthrone, Plaguewielder (2001). Foto: Discogs.
  • Artist: Darkthrone
  • Utgivelse: Plaguewielder
  • År: 2001
  • Plateselskap: Moonfog Productions
  • Låt: «Weakling Avenger»
  • Lengde: 07:55
  • Sjanger: Black metal
  • Sted: Norge

Året er 1349. Pesten losses fra et engelsk skip på havnen i Bergen. Da har den allerede rast i 18 år i Asia. Smitten ble brakt vestover fra Kina av kamelkaravanene langs Silkeveien, til det sørlige Europa og nordover. Fra Bergen bredte sykdommen seg til hele Norge.

Innen 1350 er omme er halvparten av Norges befolkning døde av pesten. Svartedauden er dødelig for så og si alle som smittes, og hele samfunn legges øde.

Helheim, Yersinia Pestis (2008). Foto: Discogs.
  • Artist: Helheim
  • Utgivelse: Yersinia Pestis
  • År: 2008
  • Plateselskap: Massacre Records
  • Låt: «Yersinia Pestis»
  • Lengde: 05:40
  • Sjanger: Black metal
  • Sted: Norge

Det er pestbakterien Yersinia pestis som forårsaker den voldsomme pandemien som middelaldermenneskene kalte «den store Mande Død». Navnet svartedauden har sykdommen trolig fått fordi bakteriene kan ødelegge blodårer, noe som fører til svarte flekker på huden, såkalte nekroser. Svartedauden kunne enkelt vært unngått om middelalderens mennesker hadde hatt tilgang til 1900-tallets store oppfinnelse antibiotika.

Pestbakterien sprer seg til mennesker ved loppebitt fra lopper, med ville gnagere som vertsdyr. Pesten kommer i tre ulike typer sykdomsforløp, og alle verserte samtidig under svartedaudens herjinger. Noen fikk byllepest med opphovnede lymfeknuter og svarte flekker på kroppen. Andre fikk pestbakterien i lungene og utviklet lungepest. Atter andre fikk sterk bakterievekst i blodet og utviklet septisk pest. Uansett sykdomsforløp endte sykdommen som oftest i en fryktelig død etter kun få dager.

1349, The Infernal Pathway (2019). Foto: Discogs.
  • Artist: 1349
  • Utgivelse: The Infernal Pathway
  • År: 2019
  • Plateselskap: Season of Mist
  • Låt: «Dødskamp»
  • Lengde: 05:00
  • Sjanger: Black metal
  • Sted: Norge

Boccaccios Dekameronen

Tittelside til Giovanni Boccaccios Dekameronen (1353) fra 1573. Foto: Wikipedia.

Pesten kom allerede i 1348 til kanalbyen Firenze i Italia. Byens innbyggertall ble på tre år mer enn halvert. I den samtidige forfatteren Giovanni Boccaccios hovedverk Dekameronen, skildres pestens herjinger i starten av boken. Han beskriver hvordan smitten ikke bare sprer seg ved menneskelig samkvem, men også via de smittedes eiendeler. Også dyr blir syke og dør.

Boccaccio beskriver fryktelige scener, hvor syke dør alene uten pleie, av frykt for smitten. Ja selv foreldre tør ikke nærme seg sine syke barn. Råtnende lik hoper seg opp i gatene og likstanken er forferdelig. Døde begraves i umerkede graver, etterhvert også i fellesgraver, uten den rette liturgien, og uten ledsagende sørgende.

Illustrasjon til innledningen av Giovanni Boccaccios Dekameronen (1353) fra 1400-tallet. Foto: Wikipedia.

Måten å takle sykdommen på blant befolkningen var ikke uventet forskjellig. Noen trakk seg tilbake i husene sine i måtehold og skydde enhver kontakt med utenomverdenen. Andre mente det beste legemiddelet var å skeie ut med turing fra vinstue til vinstue. De som kunne, valgte å flykte fra byen og ut til landstedene sine. Men de fleste ble igjen og valgte en middelvei hvor de viste seg blant folk, men med måtehold, og da alltid med blomster eller duftende urter i hånden, som de luktet på. De mente det var helsebot i å stadig forfriske hjernen med god duft.

Miasmer og fuglemasker

Denne duftende måten å sikre seg mot pestsmitte på, hang sammen med at man mente smitten var luftbåren. Noe nyere forskning også tyder på at den må ha vært for å forårsake så stor andel syke på så kort tid. Men datidens teori kjente ikke til mikroorganismer, og man mente at smittsomme sykdommer var forårsaket av såkalte miasmer, som var uttrykk for «dårlig luft» eller forurensning. Det er rart å tenke på at da Ullevål universitetssykehus i Oslo ble bygget som smittehospital i 1887, så tok de arkitektonisk hensyn for å begrense miasmene mest mulig.

Et ikonisk symbol på svartedauden er legene med fuglelignende masker. Det lange nebbet inneholdt søte dufter fra blomster, urter og krydder, alt som skulle til for å holde miasmene unna. Det finnes ikke bevis for at slike masker ble brukt under svartedauden på 1300-tallet. Trolig kom ikke disse nebbmaskene i bruk før den franske legen Charles de L’orme fant dem opp i 1619, sammen med en tilhørende stor voksfrakk. Kostymet ble brukt for å holde sykdommen unna legene under pestens herjinger i Italia i 1656. Byllepesten kom nemlig mange ganger tilbake i århundrene som fulgte etter svartedauden.

Et band som har latt en doktor med nebbmaske pryde omslaget på en av utgivelsene sine er amerikanske Funerus på EP-en The Black Death fra 2015.

Funerus, The Black Death (2015). Foto: Discogs.
  • Artist: Funerus
  • Utgivelse: The Black Death
  • År: 2015
  • Plateselskap: Dark Descent Records
  • Låt: «The Black Death»
  • Lengde: 03:28
  • Sjanger: Death metal
  • Sted: USA

Overlevelsesstrategier

Strategien med å flykte ut fra byen, er den de sju unge kvinnene og tre unge mennene i Boccaccios rammefortelling i Dekameronen velger. De flykter sammen med sitt tjenerskap ut av Firenze for å unngå å bli smittet, og bosetter seg i en herskapsvilla, hvor de tilbringer ti dager med å fortelle hverandre historier. Hver dag forteller hver av dem én historie for de andre ni, til sammen 100 historier. Derav navnet på boken, for «deca» er gresk for ti, og «hemera» er gresk for dager.

Det er interessant å se hvordan de ulike strategiene som ble valgt under pandemien i Firenze for nesten 700 år siden, speiles i vår tids korona-pandemi. Noen bryr seg ikke, og fester videre, andre snevrer omgangskretsen inn til familien og lever et stille beskyttet liv, mens atter andre rømmer til landstedene sine.

Throne of Heresy, Decameron (2017). Foto: Discogs.

Svenske Throne of Heresy ga i 2017 ut Decameron, en konsept-LP med 10 låter som beskriver svartedaudens herjinger på ulike steder i verden.

Katapultsmitte

I låten The Shores of Issyk-Kul er de innom verdens nest største høyfjellsinnsjø, Issyk-Kul i fjellene i Kirgisistan, hvor det er funnet arkeologiske spor etter svartedauden fra 1338 og 39. Issyk-Kul var et viktig depot for handelen langs Silkeveien, og funnene viser hvordan pesten flyttet seg langs handelsrutene på den tiden.

I låten Siege of Caffa omtales mongolenes andre beleiring av den genovesiske havnebyen Kaffa sør på Krimøya i 1345, med Jani Beg i spissen for Den gyldne horde. Men angrepet slo som to år tidligere feil, denne gang fordi pesten brøt ut blant Begs tropper. Det fortelles at Jani Beg sendte infiserte lik med katapult inn over bymurene til Kaffa i et forsøk på å svekke byens forsvarere. Infiserte genovesiske sjøfarere brakte så sykdommen med seg til Genova, og etterhvert resten av Italia og det vestlige Europa. Dette handler låten The Plague Ships om.

  • Artist: Throne of Heresy
  • Utgivelse: Decameron
  • År: 2017
  • Plateselskap: The Sign Records
  • Låt: «The Plague Ships»
  • Lengde: 06:07
  • Sjanger: Death metal
  • Sted: Sverige

Kittelsens Fattigmannen og svartedauden som allegori

Theodor Kittelsens Svartedauden (1900). Foto: Nasjonalbiblioteket.

I år 1900 kom Theodor Kittelsens bok om Svartedauden. Boken, bestående av dikt og tegninger, skulle fremskape gru og uhygge i leseren. Den dannet skole for hvordan vi i Norge oppfatter svartedaudens herjinger i landet. Og den har inspirert kunstnere siden.

94 år senere, i 1994, kom den famøse svartmetallartisten, drapsmannen og kirkebrenneren Varg «Greven» Vikernes ut med platen Hvis lyset tar oss, under artistnavnet Burzum. Albumomslaget er tegningen «Fattigmannen» av nettopp Kittelsen, fra boken Svartedauden.

Tegningen viser en fattig død mann som ligger i veikanten mens kråkefugler kretser om liket. Solen når flekkvis ned til skogbunnen i den tette granskogen. I diktet som akkompagnerer tegningen forteller Kittelsen om denne fattigmannen som går i «de samme spor, de samme tanker», til han brått møter den gamle krokete kjerringa Pesta, personifiseringen av svartedauden, som bærer med seg rive og sopelime i de knoklete dødningehendene.

I et intervju forklarer Varg Vikernes om konseptet bak utgivelsen Hvis lyset tar oss, og gir oss samtidig et hint om hvorfor særlig svartmetallen har funnet svartedauden så interessant. Pass på det kristne lyset, sier han, «det vil føre deg inn i degenerasjon og intethet. Det andre kaller lys, kaller jeg mørke. Søk mørket og helvete, så finner du ingenting annet enn evolusjonen».

Burzum, Hvis Lyset Tar Oss (1994). Foto: Discogs.
  • Artist: Burzum
  • Utgivelse: Hvis Lyset Tar Oss
  • År: 1994
  • Plateselskap: Misanthropy Records
  • Låt: «Hvis Lyset Tar Oss»
  • Lengde: 08:04
  • Sjanger: Black metal
  • Sted: Norge

Ekstrem musikk søker ekstreme temaer. Død, mørke og kaos er til stadig inspirasjon for metallband verden over. Men at svartedauden skulle bli en så viktig inspirasjonskilde, spesielt innen norsk svartmetall, har ikke bare med pestens grusomheter å gjøre. Kittelsens plass i den norske dannelsen har nok virket inn, men det har minst like mye å gjøre med det faktum at pesten herjet i det som fascinerende nok er kalt den mørke middelalder.

I svartmetallfolkloren synes det som om svartedauden markerer skillet mellom den gyldne førkristne vikingtiden, og middelalderens mørke med den hvite Kristus’ komme. Dette er ikke historisk helt korrekt. Sant nok markerer svartedauden en overgang, men fra høymiddelalderen – hvor kirkens makt sto sterkt – til senmiddelalderen. Vikingtid og tidlig middelalder var over allerede i år 1130.

Men svartedaudens herjinger er allikevel et sterkt bilde på den forråtnelse som ifølge svartmetallfolkloren kom med kristendommen. I så måte fungerer svartedauden mer som allegori, altså i overført betydning, enn som historisk faktum.

Thyrfing, Vansinnesvisor (2002). Foto: Discogs.
  • Artist: Thyrfing
  • Utgivelse: Vansinnesvisor
  • År: 2002
  • Plateselskap: Hammerheart Records
  • Låt: «Digerdöden»
  • Lengde: 04:48
  • Sjanger:
  • Sted: Sverige

Dawkins’ memer og kristne troll

I 1976 skrev den fremtredende ateisten og evolusjonsbiologen Richard Dawkins en bok som på norsk heter Det egoistiske genet. I den innførte han for første gang et begrep som har fått fornyet kraft med internett, nemlig «mem». Memer er informasjonsenheter som kan spres og lagres av organismer. Begrepet er sammensatt av en forkortelse av det engelske ordet for hukommelse, memory, og at det i funksjon og ordlyd likner på gen.

Dawkins mener at på samme måte som spredningen av arvestoff foregår gjennom selvkopiering, og at livets utvikling er avhengig av mutasjoner, eller feilkopieringer, så fører kopiering og etterlikning av memer til variasjon, endring og utvikling. Dette skjer for eksempel når musikksjangere utvikler seg ved at et band blir inspirert av et annet, og skaper musikk som bygger på den foregående musikken, men fortsatt innenfor rammene av sjangeren.

I en senere artikkel skrevet i 1991 som heter Viruses of the mind utvikler han mem-teorien innenfor rammene av religion. Dawkins analyserer spredningen av religiøse ideer og adferd som memetiske virus, analogt til hvordan biologiske virus og datavirus sprer seg.

Dawkins poengterer at typisk nok så sprer ikke religion seg på bakgrunn av bevisføring, men snarere gjennom kulturell transmisjon, eller overføring fra f.eks. karismatiske ledere, og fra foreldre til barn. Han skiller denne epidemiske spredningen av religiøse ideer skarpt fra spredningen av vitenskapelige ideer. Vitenskapen virker gjennom å holde seg strengt til visse metodologiske standarder, slik som testbarhet, allmenngyldighet, presisjon, kvantifiserbarhet, konsistens osv. Den religiøse troen, på sin side, mangler alle disse dydene.

Tenk bare på kattevideoer som går viralt. Uttrykket «viralt» er avledet av «virus», og betegner at utbredelsen i digitale medier likner på smittespredningen av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Den virale spredningen er ikke begrunnet, den er bare smittsom.

Og her kommer poenget mitt. Det er nettopp denne virale spredningen av sykdom, representert ved den bakterielle svartedauden, som blant artister i de mørkere musikalske sjangerne fungerer som en allegori på kristendommens spredning og påfølgende sjelelige sykdom. I så måte passer det godt inn at svartedauden slo til i Norge i 1349, når landet var kristnet og vikingtiden over.

Satyricon, The Shadowthrone (1994). Foto: Discogs.
Satyricon, The Shadowthrone (1994). Foto: Discogs.
  • Artist: Satyricon
  • Utgivelse: The Shadowthrone
  • År: 1995
  • Plateselskap:
  • Låt: «Vikingland»
  • Lengde: 05:14
  • Sjanger: Black metal
  • Sted: Norge 

«En ny tid kom» synger Sigurd «Satyr» Wongraven, om den kristne tiden etter at Pesta herjet, og han fortsetter med «hvor tordenbrakene dundret og jorden skalv. Som når trollene kriger om hvem som skal herske i Jotunheimen. En ny tid kom… Hvor vinteren blåser og pisker. Det er ikke ly å finne for den ensomme vandrer som måtte søke fred i Nordland.»

Til slutt står han oppe på fjellene, ved midnattsilden, og ser kristenfolket «komme som ville dyr ut av skogsmørket. Over trollberg…». Som for å si at det kristne mørket spres utover landet.

Captain Trips’ ondskap

Anthrax, Among the Living (1987). Foto: Discogs.
Anthrax, Spreading the Disease (1985). Foto: Discogs.
  • Artist: Anthrax
  • Utgivelse: Among the Living
  • År: 1987
  • Plateselskap:
  • Låt: «Among the Living»
  • Lengde: 05:16
  • Sjanger: Thrash metal
  • Sted: USA

Det amerikanske thrash metal-bandet Anthrax starter vokalt sin tredje utgivelse Among the Living fra 1987 med tittelen fra utgivelse nummer to, nemlig Spreading the Disease fra 1985:

Disease, disease!
Spreading the disease.
With some help from Captain Trips.
He’ll bring the world down to his knees.
Stephen King, The Stand (1978). Foto: Wikipedia.

Men hvem er så Captain Trips? For å finne ut av det må vi til en som har vært inspirasjonen til mange metall-låter opp gjennom tidene, nemlig den amerikanske skrekk-forfatteren Stephen King og hans post-apokalyptiske fantasy/horror-roman The Stand fra 1978.

Et resistent, ekstremt smittsomt og dødelig influensavirus utvikles som et biologisk våpen i et hemmelig laboratorium i det amerikanske forsvarsdepartementet. Viruset lekker ut i laboratoriet ved en ulykke, og alle de ansatte dør, unntatt sikkerhetsvakten Charles Campion. Han rømmer og tar med seg familien sin ut av delstaten.

Etter noen dager kolliderer bilen hans ved en bensinstasjon i den fiktive småbyen Arnette i Texas. Ansatte ved bensinstasjonen og helsepersonell smittes når de tar den døende Campion ut av bilen og til sykehuset. Eieren av bensinstasjonen smitter fetteren sin, som jobber i trafikkpolitiet, og deretter sprer viruset seg ukontrollerbart videre.

Myndighetene forsøker å isolere Arnette, og går så langt som til å henrette ubevæpnede sivile, men innsatsen er forgjeves. Viruset som blir døpt «Captain Trips» sprer seg raskt over hele landet, og utløser en global pandemi som smitter og dreper 99,4 % av verdens befolkning innen en måned.

Abhinivesha, Mors Janua Vitae (2020).
  • Artist: Abhinivesha
  • Utgivelse: Mors Janua Vitae
  • År: 2020
  • Plateselskap:
  • Låt: «Randall Flagg»
  • Lengde: 08:00
  • Sjanger: Atmosfærisk elektronika
  • Sted: USA

På omslaget til Anthrax suksessrike album Among the Living ser vi rekker av mennesker som står med bøyd nakke. Midt i mengden skiller en mann seg ut ved at han hilser med hatten og blottlegger et hvithåret hode. Et slags lys skinner fra ham som en aura. Dette er antagonisten Randall Flagg fra The Stand. Flagg er en ond trollmann som har som oppgave i flere av Kings bøker å bryte ned samfunn ved å spre ødeleggelse og konflikt.

I et intervju sier trommeslager og låtskriver Charlie Benante at låten «Among the Living» handler om at Randall Flaggs ondskap forstyrrer samfunnsordenen ved hjelp av viruset Captein Trips. Og at denne ondskapen er blant oss alle, blant oss levende. For Benante og Anthrax, og trolig også for King, virker viruset som en katalysator for å hente frem den ondskapen som bor i oss mennesker. Det er ikke uten grunn at myndighetene maner til solidaritet i disse korona-tider.

Cannibal Corpse, Evisceration Plague (2009). Foto: Discogs.
  • Artist: Cannibal Corpse
  • Utgivelse: Evisceration Plague
  • År: 2009
  • Plateselskap:
  • Låt: «Evisceration Plague»
  • Lengde: 04:30
  • Sjanger: Gore metal
  • Sted: USA

På death metal-veteranene Cannibal Corpses tittellåt fra 2009-utgivelsen Evisceration Plague er det også slik at en farlig pest utvikles som et biologisk våpen. Denne pesten fører til morderisk galskap, hvor det å fjerne innvoller til offeret står sentralt, før morderen tar sitt eget liv. Sykdommen fører mot menneskehetens selvpåførte endelikt.

Stephen King var urovekkende fremsynt i romanen The Stand. Men det var en annen pandemi enn en influensasykdom som skulle komme i kjølvannet av romanen. En pandemi som brakte frem ondskapens Randall Flagg i mange, og som ble kalt homsepesten.

Homsepest og hamsterfest

I 1981 ble en pasient med humant immunsviktvirus – hiv – og påfølgende ervervet immunsviktsyndrom – aids – første gang registrert i San Francisco. En ny seksuell overførbar pandemi var på trappene. Siden da har ca. 35 millioner mennesker dødd av aids. Per i dag er det nesten 40 millioner mennesker som lever med hivsmitte i verden. Mer enn 4000 i Norge.

M.O.D., U.S.A. for M.O.D. (1987). Foto: Discogs.
  • Artist: M.O.D.
  • Utgivelse: U.S.A. for M.O.D.
  • År: 1987
  • Plateselskap:
  • Låt: «A.I.D.S.»
  • Lengde: 02:00
  • Sjanger: Thrash metal
  • Sted: USA

Frontmann og låtskriver Billy Milano i M.O.D. eller Method of Destruction er kjent for å forulempe i alle retninger gjennom rasistiske, sexistiske, alderistiske og homofobe tekster. Men med så mye bruk av humor, at man allikevel til stadighet tenker at det hele bare er ironisk.

Låten du akkurat hørte, hvor refrenget fortolker forkortelsen A.I.D.S. som «Anally Inflicted Death Sentence», og ser sykdommen som en pest kastet på menneskeheten som hevn for usedelig oppførsel, har også vers som dette:

How do you find love in another man's hairy ass
You should have used a condom
Millions of lost hamsters
Running ramped in your bowels
Take the Hershey Highway

Her spiller Milano på vandrehistorien som første gang dukket opp i 1984, om en mann som førte en smågnager, trolig en mus, opp i endetarmen for å la dennes bevegelser stimulere ham seksuelt. Denne praksisen ble for øvrig hetende «gerbilling», etter gnageren som på norsk heter ørkenrotte.

Og når Milano ber disse hamsterelskende homofile ta «the Hershey Highway» så sikter han til at penis etter analsex kan se ut som en Hershey-sjokolade.

Bandet har – på tross av sin tydelige humoristiske side – blitt kastet ut fra spillejobber på grunn av trusler basert på beskyldninger om rasisme. Milano sier selv at han ikke bryr seg, og at de som lar seg forulempe av tekstene hans er ignorante og tilbakestående.

Produsent på U.S.A. for M.O.D. var forøvrig Scott Ian, grunnlegger, gitarist og tekstforfatter for Anthrax, og et samtidig bandmedlem med Billy Milano i sidebandet Stormtroopers of Death, eller S.O.D., sammen med tidligere nevnte Anthrax-trommeslager Charlie Benante.

Uansett hva Billy Milano egentlig mener, så kan låten A.I.D.S. bli stående som et uttrykk for hatet mot homofile og andre LHBT-personer som blusset opp i kjølvannet av hiv-epidemien. Og fortsatt er hiv-smittede og aidssyke omgitt av diskriminerende stigma.

Mötley Crüe, Too Fast For Love (1981). Foto: Discogs.

Det amerikanske grindcore-bandet Anal Cunts åttende og siste fullengder, 2010-utgivelsen Fuckin’ A, er ment som et parodisk spark til såkalte cock rock-band som Mötley Crüe, og omslaget på Fuckin’ A er også det samme som på Mötley Crües debutalbum Too Fast For Love fra 1981.

Anal Cunt, Fuckin’ A (2020). Foto: Discogs.
  • Artist: Anal Cunt
  • Utgivelse: Fuckin’ A
  • År: 2010
  • Plateselskap:
  • Låt: «I’m Gonna Give You AIDS»
  • Lengde: 03:13
  • Sjanger: Grindcore
  • Sted: USA

Sontag og Guds straff

Susan Sontag, AIDS and Its Metaphors (1989).

Aids sees fortsatt på mange steder som en selvforskyldt sykdom, en sykdom man får fordi man fortjener det. I boken AIDS and Its Metaphors fra 1989, skriver den amerikanske filosofen Susan Sontag at «å se på sykdom som en straff er den eldste forklaringen på årsaken til sykdom». Biskopen i Stavanger, Bjørn Bue, mente på midten av 80-tallet at aids er guds straffedom over mennesker som har levd et syndig liv.

Sontag kontrasterer aids med kreft. Mens kreft forstås som «en sykdom pådratt seg av individer, og samtidig en avsløring av individer, blir aids forstått på en førmoderne måte, som en sykdom forårsaket av mennesker både som individer og som medlemmer av en “risikogruppe” – den nøytralt-klingende, byråkratiske kategorien som også gjenoppliver den arkaiske ideen om et infisert samfunn som sykdommen har fordømt».

En slik sykdomsforståelse gir grobunn for rasisme. Ofte er det samfunnets utstøtte eller marginaliserte grupper som får skylden for epidemier, enten det er jøder, prostituerte, homofile eller andre.

Så skulle det altså vise seg at den onde Randall Flagg hadde en splittende finger med i spillet, også under aids-epidemien.

Slayer, Reign In Blood (1986). Foto: Discogs.

Noen hevder at Slayer-låten Epidemic fra 1986-mesterverket Reign in Blood handler om aids-epidemien. Men hvem vet, kanskje handler den også om at vi alle har ondskapen latent i oss, dette frøet som vokser hurtig, og som venter på å folde seg ut, ukontrollert.

  • Artist: Slayer
  • Utgivelse: Reign In Blood
  • År: 1986
  • Plateselskap:
  • Låt: «Epidemic»
  • Lengde: 02:22
  • Sjanger: Thrash metal
  • Sted: USA

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *