Fra Kristian til Varg

Moynihan & Søderlind påstår i boken Lords of Chaos: The Bloody Rise of the Satanic Metal Underground, fra 2003 (utvidet utgave av førsteutgaven fra 1998) at Burzums Kristian Larsson Vikernes skiftet navn til Varg Vikernes en gang mellom 1991 og 1992.¹ Det er denne påstanden jeg skal undersøke i denne artikkelen, og spørsmålet jeg skal forsøke å besvare er: Når var det egentlig Kristian Larsson Vikernes byttet navn til Varg Vikernes?

Denne artikkelen forsøker å besvare et spørsmål det står ulike svar på i ulike kilder. Jeg kommer ikke frem til noen entydig konklusjon, så om du har tips eller innspill til det jeg har skrevet, ta kontakt på helge@kaasin.no.

Ifølge Vikernes’ bok Vargsmål (1997), skrevet i 1994, skjedde navnebyttet den 31. mars 1993:

Navnet Varg er ikke et navn jeg valgte på gøy. Jeg byttet fornavn fra Kristian (betyr ironisk nok Kristus, mens Christian betyr kristen) til Varg siste dagen i mars måned 1993 a.y.p.s. Det er en dypere mening bak navnet som jeg her vil vise.²

Som vi skal se så er heller ikke denne tidsangivelsen nødvendigvis helt presis.

Moynihan & Søderlind mener også at valget av navnet Varg er et slags vardøger for Vikernes’ fremtidige skjebne. Den 10. august 1993 drepte han bandkollega og Mayhem-gitarist Øystein «Euronymous» Aarseth. Navnebyttet fra Kristian til Varg var trolig gjennomført på mordtidspunktet, men det ble ikke gjennomført før Vikernes’ grovere kriminelle virksomhet tok til i 1991. Bytte av fornavn var ikke nødvendigvis gjennomført offisielt i folkeregisteret, men gjennom offentlig bruk av navnet, som vi skal se.

Navnet Varg Vikernes dukker ikke opp på Burzum-utgivelser før med Filosofem som kom i 1996. Før det bruker han konsekvent artistnavnet Count Grishnackh, også på Burzums andre demo Reh / Demo 91. På denne demoen og på brevpapir fra denne tiden bruker han et slags stempel hvor vi også finner navnet C. Vikernes, etterfulgt av adressen til en bopæl i Bergen.

Jeg har ikke kunnet finne ut hvorfor han bruker initialet C og ikke K, men det er to åpenbare muligheter. Den ene kan være at han med C mener Count. På denne tiden bruker han som nevnt allerede artistnavnet Count Grishnackh. Den andre muligheten er at han brukte C som initial som en internasjonal måte å skrive fornavnet Kristian på, altså som Christian. Dette indikeres av Discogs, hvor det står følgende:

With his old «Christian Vikernes, Lille Markevei 5, Bergen» address-stamp on the inlay.³

Etter at artikkelen ble publisert første gang skrev Rune Nordheim Stafne følgende på Facebook som en kommentar til min deling av artikkelen:

C. Vikernes betyr nok Corpse Vikernes. Jeg fikk et brev fra han da han enda spilte i Old Funeral. Da signerte han med Corpse Vikernes.

Dette er et interessant innspill, særlig fordi det gir meg et viktig spor: Sjekk opp hva Vikernes kaller seg på utgivelsene til Old Funeral. Jeg finner omslaget til EP-en Devoured Carcass fra 1991 på Discogs.⁴ På baksiden av omslaget er det tydelig at Vikernes kaller seg Christian.

Så vet vi altså at Vikernes i en periode på tidlig nittitall kalte seg Christian, trolig for å fremstå mer internasjonal, eller for å tydeliggjøre internasjonalt at fornavnet Kristian betyr kristen. Det kan også være at han kalles Christian på omslaget fordi denne Matteus som var ansvarlig for omslaget til Devoured Carcass – trolig fra det franske plateselskapet Thrash – tenkte det var sånn man skrev Kristian. Uansett er det ingen indikasjoner på at Vikernes brukte fornavnet Varg i 1991.

Burzum dukker første gang opp i fanzinen Slayer, nummer 9, fra september 1992 i en omtale. Der kalles Vikernes bare ved sitt artistnavn Count Grishnackh. Senere i Slayer, nummer 10, våren 1995, kalles han Varg i et intervju gjort fra varetekt før dommen den 16. mai 1994. I intervjuet står det at han venter på resultatene fra rettssaken.⁵

Første gang Varg Vikernes omtales som Varg i norske aviser er i VG den 31. mars 1993 i forbindelse med at Kerrang! nr. 436, 27. mars 1993 kom ut. VG skriver:

Den 20 år gamle «Greven», Kristian Vikernes fra Bergen, mannen som er tiltalt for å ha satt på to kirkebranner i Bergen, er viet størst oppmerksomhet. I Kerrang-reportasjen kalles han Varg Vikernes og Count Grishnacht.⁶

Intervjuet med Aarseth og Vikernes i Kerrang!, med tittelen «”We are but slaves of the one with horns…”» starter som følger:

In Norway, the Satanic Terrorists, a sinister group of Neo-Fascist Devil Worshippers, are burning down churches to the ground. One of their number, Varg Vikernes, faces a prison sentence for arson. Jason Arnopp tells the story of Count Grishnackh…⁷

På nettsidene sine Burzum.org lister Vikernes opp følgende intervjuer han gjorde for magasiner og fanziner før det omtalte Kerrang!-intervjuet:⁸

• Circle of The Impious Mortals, 1991.
• Orcustus – The Shadow Of The Golden Fire, 1992.
• Putrefaction, 1992.
• Desecrater, 1992.
• Forest of N’gai, 1992.
• Charontaphos, 1993.

Han kalles ikke Varg Vikernes i noen av disse intervjuene, kun Count/Grev Grishnackh. Kerrang!-intervjuet er altså det første intervjuet hvor han kalles, eller kaller seg Varg Vikernes. Men, bladet kom ut den 27. mars 1993. Det betyr at intervjuet må ha foregått en stund før. Det skal vi straks komme tilbake til, men først skal vi litt tilbake i tid.

Den 20. januar 1993 skrev Bergens Tidende en artikkel med tittelen «Djevledyrkere tar ansvar for åtte kirkebranner». Vikernes er den anonyme kilden som intervjues av journalist Finn Bjørn Tønder. Vikernes nevnes ikke ved navn, men omtales som «en bergenser på rundt 20 år» og som «djevledyrkeren».⁹ Samme kveld som artikkelen kommer på trykk blir Vikernes arrestert og satt i varetekt av politiet, mistenkt for ildspåsettelse av to kirker i Bergen. På denne tiden hadde det vært en rekke kirkebranner, hele 13 stykker faktisk, frem til og med 2. januar. Den 29. januar ble Leveld kirke på Ringerike forsøkt påtent uten hell. Siden fulgte enda 32 ildspåsettelser av kirker frem til 21. desember 1997.

En uke etter den famøse egenavsløringen i Bergens Tidende, den 26. januar, publiserte Tønder nok en artikkel om den sataniske bølgen som skyllet over landet. Artikkelen het «Bløff eller utrolig sant?»:

Sammen med tre andre møtte jeg denne «greven» en regnfull natt for vel en uke siden. Og jeg så på ham som en fantasifull, bortskjemt guttevalp som har fått leke for lenge uten kontroll.¹⁰

Vikernes ble omtalt som Greven i norske aviser helt fra han ble arrestert og man koblet ham til Burzum og artistnavnet Count Grishnackh.

I artikkelen «Flygeblad og tips avslørte «Greven»» den 21. januar i Bergens Tidende skriver Tønder:

Jeg heter bare Count Grishnackh, sa 18-åringen til BT. I virkeligheten har han et ganske normalt navn.¹¹

Under deloverskriften «“Greven” avslørt» i enda en Bergens Tidende-artikkel med tittelen «»Grevens» venner ble sett ved kirkebrann» fra 27. januar, skriver Tønder følgende:

19 år gamle Count Grishnackh, som i folkeregisteret har et vanlig hordalandsk navn, var i går i langvarige politiavhør for første gang etter at han ble varetektsfengslet.¹²

Dette er sterke indisier på at Vikernes var folkeregistrert som Kristian Larsson Vikernes da han ble varetektsfengslet første gang. Varg er ikke det man vanligvis kaller et «vanlig hordalandsk navn», noe den historiske oversikt over bruken av navnet i Norge fra SSB tydelig viser.

Vikernes ble løslatt fra varetekt den 2. mars 1993. Økokrims skriftserie nummer 11, 1998 – med tittelen «Kirkebranner og satanistisk motiverte skadeverk – etterforskning og påtale» skriver om løslatelsen at:

Etter seks ukers etterforskning og flere runder i forhørsretten og lagmannsretten ble Varg Vikernes til slutt løslatt fra varetekt den 02.03.93, uten at politiet hadde klart å samle tilstrekkelige bevis for hans delaktighet i forhold til de enkelte kirkebrannene som hadde forekommet i Bergens-regionen.¹³

Det var politiet i Bergen som ledet etterforskningen, og det var i Bergen at Vikernes satt i varetekt. Ikke før sommeren, den 10. juni 1993, anmodet riksadvokaten Oslo politikammer om å nedsette en særskilt kirkebranngruppe som raskt etter dette begynte sitt arbeide. Økokrim skriver at «Vikernes tok løslatelsen som en seier, samtidig som han så på alt oppstusset rundt ham som god reklame for Burzum-prosjektet».¹⁴

I Kerrang!-artikkelen står det at intervjuet gjøres etter at Vikernes er sluppet ut av varetekt:

Vikernes is currently free on bail on two counts of arson. «I’ve been accused of child abuse, church burnings, possession of illegal weapons… a lot of things», he states. «They also claim that I have… what shall I say?… «pushed» others to do things for me. But I’m only being charged with arson.»

«I don’t wish to comment on me being guilty or not», says Vikernes, in his quiet, cold voice. «It would not be too intelligent for me to talk about that. I have a very good lawyer (Tor Erling – not available for comment), and that’s why I’m out on bail. He’s advised me not to talk too much about it».¹⁵

Intervjuet med Kerrang! må derfor være foretatt en gang mellom 2. mars og utgivelsesdatoen den 27. mars 1993. Det er mer trolig at intervjuet er foretatt tidlig den måneden enn sent, gitt at Vikernes pryder forsiden av bladet, og at det tar tid både å redigere ferdig en utgivelse og trykke den.

Det er sannsynlig at Vikernes begynte å benytte fornavnet «Varg» – i alle fall offisielt – en gang mellom 3. mars (dagen etter løslatelsen) og ca. 20. mars (for å gi litt tid til ferdigstilling av magasinet og trykking).

Vikernes kan godt ha begynt å kalle seg Varg både før han brukte det offentlig, og før han registrerte seg i Folkeregisteret seg med det navnet. I så måte kan hans egen tidsangivelse av navnebyttet til 31. mars 1993 være riktig om vi ser hen til registrering i Folkeregisteret, selv om han altså begynte å bruke navnet offisielt før det. Økokrim bekrefter at Vikernes i løpet av 1993 byttet navn i Folkeregisteret, og skriver:

Til å begynne med framsto Vikernes i media med det klingende norske navnet Kristian. Paradoksalt nok er Kristian latin for kristen – den som tror på Gud. Det viste seg senere at han hadde skiftet fornavn, og istedet tatt det norrøne navnet – Varg (Ulv) – som han nå er registrert med i Folkeregisteret.¹⁶

Den 10. mars 1993 kom Burzum ut med EP-en Aske.¹⁷ Ifølge omslaget er én av låtene spilt inn i april 1992, og de to andre i august 1992. Omslaget prydes av de nedbrente ruinene av Fantoft stavkirke. Kirken fra rundt år 1170 ble påtent og brant ned til grunnen den 6. juni 1992 som den første av dem som brant ned til grunnen.¹⁸ Vikernes ble tiltalt for å stå bak brannen, men aldri dømt for det. I Aftenposten den 6. mai samme år kunne man lese at det fulgte en Zippo-lighter med 300 spesialutgaver av Aske-utgivelsen.¹⁹ Vikernes og plateselskapet Voices of Wonder med Kjetil Sveen i spissen satset med andre ord svimlende høyt mens han var i politiets søkelys for blant andre brannen på Fantoft stavkirke.

Det virker litt underlig at utgivelsen av Aske den 10. mars ikke nevnes i det hele tatt i intervjuet med Kerrang!. Man skulle tro at det var en gyllen mulighet til å promotere utgivelsen. Indikerer det at intervjuet ble gjort før Vikernes fikk områdd seg etter arrestasjonen, kastet seg rundt og fikk gitt ut EP-en i det mediekjøret som oppstod med arrestasjonen? I så fall er tidspunktet for intervjuet snevret inn til mellom den 3. og den 9. mars 1993.

Kanskje kommer Arvid Skancke-Knutsen og Rock Furore oss til unnsetning. I et intervju over fire helsider i Rock Furore, 1993, 19(2) som kom i salg 29. mars 1993 skriver Skancke-Knutsen følgende:

Jeg møter Greven på en liten kafé på Grünerløkka i Oslo.

Han har akkurat sluppet ut etter seks uker i fengsel, og venter nå på at saken skal komme opp i retten i hjembyen. I mellomtiden har han tatt seg en tur til hovedstaden, der han skal gjøre tre intervjuer. Det er for Rock Furore, for det internasjonale heavy metal-magasinet Kerrang og for den store, svenske dagsavisen Aftonbladet.²⁰

Skancke-Knutsen kaller Vikernes konsekvent Greven gjennom intervjuet, men nevner også at artistnavnet, dog feilaktig stavet, er «Lord Grisnack».²¹

Skancke-Knutsen skriver at Vikernes skal gi ut EP-en Aske snart, men angir ikke hvor lenge til det er. Dermed er vi ikke nærmere noe tidspunkt for intervjuet, og heller ikke tidspunktet for Vikernes’ fornavnbytte til Varg. Vikernes må uansett ha kommet seg over til Oslo fra Bergen, og skal intervjuene ha kommet praktisk i stand, så har det kanskje gått mer enn ett døgn siden Vikernes ble løslatt fra varetektsfengsel i Bergen tirsdag den 2. mars. Vikernes kan tidligst ha vært i Oslo torsdag den 4. mars vil jeg tro. Kerrang!s Jon Hotton og Paul Elliot må også ha rukket å reise til Oslo, om de faktisk møttes fysisk.

Aftonbladet har ikke noe intervju med Vikernes i 1993, i alle fall ikke et jeg kan finne i deres arkiver. Intervjuet kan ha blitt foretatt, men aldri trykket, eller det kan aldri ha blitt foretatt.²² Han nevnes første gang i Aftonbladet den 23. januar 1993 som Greven i forbindelse med at den 15 år gamle Stockholmsjenta Ilsa arresteres av det norske politiet for avhør knyttet til et angivelig kjærlighetsforhold til Vikernes. Ilsa var fanatisk opptatt av Vikernes og skrev i dagboken sin i 1992 at «Jag er Grevinna av Grymyrk. Min Greve heter Grishnakh… Han har bitit mig i halsen och druckit mitt blod…»²³

Så dukker Greven opp igjen i en stygg sak både den 4. februar og den 3. mars 1993 hvor en kvinne ved navn Maria har tent på en enebolig med sovende barn i Upplands Väsby nord for Stockholm allerede den 26. juli 1992. Ifølge kvinnen gjorde hun ugjerningen etter ordre fra Greven. Flere andre grove saker utført av andre svenske aktører er også nevnt i artikkelen fra mars. Greven er også nevnt noen ganger i en musikkspalte i avisen, den 26. februar, 8. mars, 29. mars, og 19. april 1993. Hans egentlige navn nevnes ikke. Første gang Aftonbladet skriver «Varg Vikernes» er den 12. april 1997, skal vi tro arkivet.

I en NTB-melding som gikk ut søndag den 22. august 1993, altså etter drapet på Aarseth den 10. august og den andre arrestasjonen av Vikernes torsdag den 19. august, står det i en merknad til redaksjonene som mottar nyhetsmeldingen:

(Til red. Denne meldingen kan erstatte vår sak med stikkord greven-fengslet fra lørdag. Greven har for øvrig skiftet navn. Navnet Varg ble brukt i retten)²⁴

Dette tidfester ikke byttet av fornavn, for det kan likevel ha skjedd mellom de to arrestasjonene, da Vikernes ikke synes å ha vært i medienes søkelys i mellomtiden. Allerede den 31. mars 1993 brukte jo VG navnet Varg etter å ha lest Kerrang!-artikkelen, men de skriver at der «kalles han Varg Vikernes», noe som indikerer at han ennå ikke hadde registrert fornavnet Varg i Folkeregisteret.

Så sent som 4. august navngis Vikernes som Kristian Vikernes i en artikkel skrevet av Cathrine Krane Hansen i Bergens Tidende. Saken omhandler det faktum at Vikernes har brukt det kjente fotografiet av ham med kniv uten samtykke fra Bergens Tidende-fotograf Finn Arnesen. En tegnet kopi av fotografiet prydet – og pryder fortsatt – t-skjorter for salg hvor det står «COMING SOON to a Church NEAR YOU». Vikernes har også brukt fotografiet av de nedbrente ruinene av Fantoft stavkirke ulovlig på utgivelsen Aske.²⁵ Dette kan tyde på at det var tett opp mot den andre arrestasjonen den 19. august, og det påfølgende fengslingsmøtet i Oslo forhørsrett lørdag 21. august – siden NTB-meldingen hevder at navnet Varg ble brukt i retten – at Vikernes hadde registrert endring av fornavnet sitt fra Kristian til Varg i Folkeregisteret.

Vikernes’ skifte av fornavn fra Kristian til Varg i Folkeregisteret kan dermed både ha skjedd rett før drapet på Aarseth den 10. august, og det kan ha skjedd like etter.

Vikernes blir kalt Varg Vikernes på Dagsrevyen den 17. august 1993.

For ordens skyld er det verdt å nevne at det krever rettslig grunnlag eller fullmakt om man skal få innsyn i andres navneendringer i Folkeregisteret.

På slutten av Kerrang!-intervjuet uttaler Aarseth noe som i ettertid kan ses på som et invertert vardøger:

«What happens to us doesn’t matter. If I had a great enough reason to kill, I’d gladly serve 20 years in jail.»

«This is why our enemies should take us very seriously in the future. We have nothing to lose. I predict a new Dark Age…»²⁶

Så fikk han rett, bare at det var han som ble ofret i den nye mørke tidsalderen, av kompisen og bandkollegaen med det nyervervede rovdyrnavnet Varg.

Kilder

Ekern, Y. (1993, 6. mai). Lighter skal «selge» plate. Aftenposten, 58. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19930506_134_201_1.

Fossberg, H. (2015). Nyanser av svart: Historien om norsk black metal. Cappelen Damm. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031248147.

Hansen, B.E. (1993, 31. mars). Slaktes. VG, 45. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19930331_1_89_1.

Hansen, C.K. (1993, 4. august). BT-bilder misbrukt. Bergens Tidende, 3.

Hotton, J. & Elliot, P. (1993, 27. mars). ”We are but slaves of the one with horns…”. Kerrang!, 436, 42–46.

Håård, L. (1993, 4. februar). Han gav ordern om mordbrand. Aftonbladet, 10.

Håård, L. (1993, 3. mars). “Jag är skyldig till mordbrand. Aftonbladet, 11.

Kristiansen, J. (2021). Metalion. The Slayer Mag Diaries. Bazillion Points. (Opprinnelig utgitt 2011)

Moynihan, M. & Søderlind, D. (2003). Lords of chaos: The bloody rise of the satanic metal underground. Feral House. (Opprinnelig utgitt 1998, for førsteutgaven se http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061020005)

NTBtekst. (1993, 22. august). «Greven» fengslet i åtte uker – kameraten i fire. NTB. 

Olsson, S. (1997, 12. april). Nazistliga skulle mörda toppolitiker. Aftonbladet, 8.

Rem, Håvard, H. (2010). Innfødte skrik: Norsk svartmetall. Schibsted. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506060.

Skancke-Knutsen, A. (1993, 30. mars). I Grevens tid. Rock Furore, 19(2), 40–43. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2024102480003_002.

Soknes, B. K., Nysæter, K., Antun, V. & Lyssand, A. (1998). Kirkebranner og satanistisk motiverte skadeverk – etterforskning og påtale. Økokrims skriftserie nummer 11.

Stenberg, B. (1993, 8. mars). Vem bryr sig om Satansmusiken – egentligen? Aftonbladet, 36.

Stenberg, B. (1993, 29. mars). Musiken där svart möter vitt. Aftonbladet, 29.

Stenberg, B. (1993, 19. april). Punk, djävlar anamma och party. Aftonbladet, 29.

Stenberg, B. (1993, 26. februar). Trenden som är svartare än döden. Aftonbladet, 5.

Svarstad, A. (1993, 23. januar). 15-årig djävulsdyrkare greps. Aftonbladet, 11.

Tønder, F.B. (1993, 20. januar). Djevledyrkere tar ansvar for åtte kirkebranner. Bergens Tidende, 2.

Tønder, F.B. (1993, 21. januar). Flygeblad og tips avslørte «Greven». Bergens Tidende, 4.

Tønder, F.B. (1993, 26. januar). Bløff eller utrolig sant? Bergens Tidende, 6.

Tønder, F.B. (1993, 27. januar). «Grevens» venner ble sett ved kirkebrann. Bergens Tidende, 5.

Vikernes, V. (1991). Interview with Varg Vikernes. «Circle of The Impious Mortals» Magazine (#3, 1991). Werner «Nyar» Linke. Burzum. https://burzum.org/eng/library/1991_interview_cotim.shtml. 

Vikernes, V. (1992a). Interview with Varg Vikernes. «Orcustus – The Shadow Of The Golden Fire» Magazine (#01, 1992), by Bård «Faust» Eithun. Burzum. https://burzum.org/eng/library/1992_interview_orcustus.shtml.

Vikernes, V. (1992b). Interview with Varg Vikernes. «Putrefaction» Magazine (#07, 1992). Burzum. https://burzum.org/eng/library/1992_interview_putrefaction.shtml.

Vikernes, V. (1992c). Interview with Varg Vikernes. «Desecrater» Magazine (№2, 1992). Burzum. https://burzum.org/eng/library/interviews/1992_interview_desecrater.shtml.

Vikernes, V. (1992d). Interview with Varg Vikernes. «Forest of N’gai» Magazine (1992). Burzum. https://burzum.org/eng/library/interviews/1992_interview_forest_of_ngai.shtml.

Vikernes, V. (1993a). Interview with Varg Vikernes. «Charontaphos» magazine (№1, 1993), by Ndizi Na Nyama. Burzum. https://burzum.org/eng/library/interviews/1993_interview_charontaphos.shtml.

Vikernes, V. (1993b). «We Are But Slaves Of The One With Horns…» Biographical interview from «Kerrang!» Magazine (№436, March 1993), by Jason Arnopp. Burzum. https://burzum.org/eng/library/interviews/1993_interview_kerrang.shtml.

Vikernes, V. (1994). Det Som Engang Varg. Interview with Varg Vikernes. «Slayer» Magazine (#10, 1994). Jon «Metalion» Kristiansen. Burzum. https://burzum.org/eng/library/interviews/1994_interview_slayer.shtml.

Vikernes, V. (1997). Vargsmål. https://ia802800.us.archive.org/22/items/vargsmaal_norsk/Vargsmaal_norsk.pdf.

1. Moynihan & Søderlind, 1998/2003, s. 208. ↩︎
2. Vikernes, 1997, s. 47. ↩︎
3. Discogs: https://www.discogs.com/release/4888444-Burzum-Reh-Demo-91. ↩︎
4. Se Discogs: https://www.discogs.com/master/1486143-Old-Funeral-Devoured-Carcass. ↩︎
5. Kristiansen, 2011/2021, s. 292–294. Se også Vikernes, 1994. ↩︎
6. Hansen, 1993, 31. mars, s. 45. ↩︎
7. Hotton & Elliot, 1993, 27. mars, s. 42. Se også Vikernes, 1993b. ↩︎
8. Burzum: https://burzum.org/eng/library/. ↩︎
9. Tønder, 1993, 20. januar, s. 2. ↩︎
10. Tønder, 1993, 26. januar, s. 6. ↩︎
11. Tønder, 1993, 21. januar, s. 4. ↩︎
12. Tønder, 1993, 27. januar, s. 5. ↩︎
13. Soknes, Nysæter, Antun & Lyssand, 1998, s. 14. ↩︎
14. Soknes, Nysæter, Antun & Lyssand, 1998, s. 14. ↩︎
15. Hotton & Elliot, 1993, 27. mars, s. 42–43. ↩︎
16. Soknes, Nysæter, Antun & Lyssand, 1998, s. 13. ↩︎
17. Rem, 2010, s. 158–159 hevder at det er i promoøyemed for Aske at Vikernes og noen kamerater skriver en sak de sender til Bergens Tidende tidlig i januar 1993. Til slutt i saken skriver de at Vikernes vet en del om brannen i Fantoft stavkirke og mordet i Olympiaparken i Lillehammer (i august 1992). Ingen av disse ugjerningene var da oppklart. Bergens Tidende antar ikke intervjuet, men synes siste del av saken er såpass interessant at de sender Finn Bjørn Tønder hjem til Vikernes. Rem indikerer også at ideen fra plateselskapet Voices of Wonder om en vedlagt Zippo-lighter til Aske kan ha forsinket utgivelsen av platen. ↩︎
18. Vikernes ble dømt for å ha påtent Storetveit kirke i Bergen den 27. mai 1992. Dette var den første kirken som ble påtent og knyttet til svartmetallens ideologi. Se https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kirkebrannene_i_1990-%C3%A5ra. ↩︎
19. Ekern, 1993, 6. mai, s. 58. Se også Fossberg, 2015, s. 32. Vikernes selv skriver på Burzum.org at de første 1000 eksemplarene kom med lighter: «The first 1000 copies came with a free lighter bearing the same image (which were distributed by Voices of Wonder Records)», se https://burzum.org/eng/discography/official/1993_aske.shtml. ↩︎
20. Skancke-Knutsen, 1993, 30. mars, s. 40. ↩︎
21. Skancke-Knutsen, 1993, 30. mars, s. 42. ↩︎
22. Jeg har kontaktet Aftonbladet for å finne ut av dette, men ennå ikke fått svar. ↩︎
23. Soknes, Nysæter, Antun & Lyssand, 1998, s. 22. ↩︎
24. NTBtekst, 1993, 22. august. ↩︎
25. Hansen, 1993, 4. august, s. 3. ↩︎
26. Hotton & Elliot, 1993, 27. mars, s. 46. ↩︎