På baksiden av omslaget til Bathorys Twilight Of The Gods fra 1991 finner vi et sitat underskrevet med «Friedrich Nietzsche 1871». Bathory har gjennom utgivelser som denne hatt stor påvirkning på fremveksten av den norske svartmetallscenen på sen 80-tall og tidlig 90-tall. Trolig fikk flere av de som lyttet til Bathory og skapte egne bautaer i norsk svartmetallhistorie på samme tid, også en interesse for å lese tyske filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) gjennom sitatet på baksiden av Bathorys Twilight Of The Gods. Men kommer sitatet egentlig fra Nietzsche? Eller har Bathory, med tekstforfatter og kreativ leder Thomas Börje «Quorthon» Forsberg (1966–2004) holdt oss for narr i over 30 år?
Det er mange eksempler på svartmetallartister som benytter seg av tekster skrevet av Friedrich Nietzsche. Enten som en inspirasjonskilde, gjennom direkte sitater eller intertekstuelle referanser. Særlig er det Nietzsches frigjøring av mennesket fra gudegitte normer, egenutvikling og ansvarliggjøringen av menneskets for å finne egne verdier og selv velge det livet det ønsker, som appellerer til svartmetallen. Oppsummert kan vi si at svartmetallen identifiserer seg med overmenneskets intellektuelle sprang vekk fra den kristne slavemoralen. Det å stille seg over andre ved å ha forstått noe andre ikke har forstått, er en viktig del av svartmetallens ideologi.
Det svenske førstegenerasjons svartmetallbandet Bathory, som startet i 1983, er altså et slikt band som benytter seg av Nietzsches tekster både som inspirasjonskilde, gjennom direkte sitater og intertekstuelle referanser.
Friedrich Nietzsche 1871?
Jeg tok kontakt med José Luis Cano Barrón, som har skrevet den uoffisielle biografien From Hades to Valhalla… BATHORY – The Epic Story fra 2024 om bandet for å høre om hans mening om Nietzsche-sitatet som er trykket på omslaget til Bathorys 1991-utgivelse Twilight Of The Gods, og underskrevet med «Friedrich Nietzsche 1871». Er dette sitatet skrevet av Nietzsche, eller er det ikke det? Han kunne ikke svare verken bekreftende eller avkreftende på dette, men han kunne fortelle meg at Forsberg leste mye Nietzsche:
I think Q read all the Nietzche stuff, and even knew that his sister reworked much of the Nietzche before and after his death1
Her viser Barrón til det faktum at Nietzsches antisemittiske søster Elisabeth Förster-Nietzsche (1846–1935) gjorde sin brors tekster antisemittiske i tiden etter at Nietzsche forsvant inn i en lammende galskap, og etter hvert døde.
Sitatet på omslaget til Twilight Of The Gods lyder slik, inkludert skrivefeil og underlig tegnsetting:
O, what harm do we not bring upon ourself in search of the utter freedom in this modern age of madness. Man will need to ask herself: – «now that we seek to record all our origin, we have also proven that god is not. Who will now tell us so that we will listen, when we have broken the last of the laws of nature when we shouted » Freedom. Liberty » and held nothing against the elimination of the first «? One may indeed fear this era, for it is not only the moment of truth and of repentance. For it is also truly……….. The Twilight of the Gods!2
Da jeg leste sitatet første gang ble jeg sittende og lure på fra hvilken av Nietzsches tekster det er hentet fra. Ordene og ordlyden er på mange måter typisk for Nietzsche: det er vidløftig, svulstig, og fylt av ord som vekker følelser. Setningene liksom pisker oss og vår nåtid med fordømmelse.
Teksten er skrevet på engelsk og sitatet er altså tidfestet til 1871, og det slutter med ordene «The Twilight of the Gods». Det var dette som først gjorde meg litt mistenksom, fordi boken Nietzsche skrev, og som kalles Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer på engelsk, ble nemlig ikke skrevet før i 1888, og utgitt i 1889, 17–18 år senere. På tysk heter boken Götzen-Dämmerung, oder, Wie man mit dem Hammer philosophiert, og på norsk heter den blant annet Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammeren.
Uttrykket Götzen-Dämmerung er påviselig et stikk til fjerde og siste del av Richard Wagners (1813–1883) opera Nibelungenringen fra 1876. Denne delen heter Götterdämmerung på tysk og Twilight of the gods på engelsk.
Götterdämmerung – hvor Götter betyr «guder» og Dämmerung betyr «skumring» – oversettes gjerne til norsk som ragnarok, som i norrøn mytologi er navnet på verdens undergang, men det oversettes også mer direkte som gudenes skumringstid, altså deres snarlige endelikt – som i tråd med den norske oversettelsen av ragnarok skal bety «gudenes fall». Det norrøne ragnarǫkr er et ord sammensatt av ragna, fra regin, «guder» og rǫk, «utvikling, skjebne».
Når Nietzsche benytter seg av ordet Götzen fremfor Götter ønsker han å fremheve at det han skriver om ikke er en gud, som i god på engelsk, men en falsk gud, en avgud, idol på engelsk. Hos Nietzsche er det altså en falsk gud, en avgud som faller. Og denne avguden er kristendommens Gud.
I artikkelen «Friedrich Nietzsche and the Shakespeare Authorship Controversy» fra 2007 refererer Robert Sean Brazil til Walter Kaufmann, som i sin bok Nietzsche, Philosopher, Psychologist, Antichrist fra 1950, hevder at Nietzsche ble inspirert til bruken av begrepet Götzen/idol av Francis Bacons (1561–1626) essay Novum Organum fra 1620.3 Her lister Bacon opp det han kaller The Four Idols, eller fire utbredte fordommer som hindrer den frie vitenskapelige forskningen. Store norske leksikon lister de opp som følger:
- Idola tribus (stammens idoler) skyldes den menneskelige naturen, tilbøyeligheten til å tolke naturen antropomorfisk etter menneskelig mønster.
- Idola specus (hulens fordommer) skyldes individuelle særegenheter og tilbøyeligheter.
- Idola fori (torgets fordommer) beror på språkets makt over tanken.
- Idola theatri (teatrets idoler) skyldes vår svakhet for herskende tradisjoner og autoriteter.4
Når Nietzsche benytter seg av begrepet Götzen så er det for å presentere kristendommen som en fordom vi bør kvitte oss med for å frigjøre sinnet.
Noe annet som gjorde meg mistenksom med Bathorys Nietzsche-sitat var skrivefeilene og den underlige tegnsettingen. I første setning står det «O, what harm do we not bring upon ourself», hvor det burde stått ourselves som siste ord. Det er tvilsomt om Nietzsche, eller en oversetter av Nietzsche, ville skrevet «Man will need to ask herself»! Gud er skrevet som et substantiv – «god» – og ikke egennavn (med stor forbokstav). Det er også underlige avstander mellom tegnsettingen, og svært mange punktum etter «truly», noe jeg ikke har sett forekomme i Nietzsches tekster.
For å teste om sitatet likevel finnes i Nietzsches tekstlige korpus plukket jeg ut en rekke sentrale ord og uttrykk, oversatte dem til tysk, og lette i korpuset slik det er presentert i Digitale Kritische Gesamtausgabe på nettsiden Nietzsche Source (http://www.nietzschesource.org/).
Sentral står uttrykket «Twilight of the Gods» helt i slutten av sitatet. Det finnes 21 passasjer i 20 ulike tekster hvor Nietzsche benytter seg av ordlyden «Götterdämmerung». I brevene benytter han som oftest uttrykket i sammenhenger hvor det refereres til Wagners opera Nibelungenringen som ble uroppført i 1876, fem år etter 1871.
I et brev til filolog-kollega Erwin Rohde (1845–1898) datert 23.11.1871 skriver Nietzsche om Wagner at «Der zweite Akt der Götterdämmerung ist vor 3 Tagen fertig geworden.»,5 noe som bevitner at Nietzsche allerede i 1871 kjente til denne delen av verket.
Faktisk opptrer uttrykket «Götterdämmerung» første gang i Nietzsches tekster allerede i et fragment fra 1869,6 men da brukt som et substantiv om Evripides tidsalder. Evripides (ca. 485 – ca. 406 fvt.) var den seneste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Ved siden av brevet til Erwin Rohde dukker uttrykket «Götterdämmerung» opp én annen gang i en tekst fra 1871, nemlig i stykket Sokrates und die griechische Tragödie fra 18.06.1871. Her uttaler Nietzsche seg om den greske tragediedikteren Aiskhylos (ca. 525 – ca. 456 fvt.) og hans (antatte) tragedie Promethevs i lenker, om den greske titanen Promethevs som trosset gudene og ga menneskene ilden. Promethevs ble straffet av Zevs ved å lenkes til to søyler og få hakket ut den regenererende leveren sin av Zevs ørner.
På samme måte testet jeg begreper som modern/modern, madness/Wahnsinn/Verrücktheit/Irrsinn/Tollheit, freedom/liberty/freiheit, laws of nature / Naturgesetze, og repentance/Buße/Reue), uten hell.
Jeg kan dermed med 99 prosent sikkerhet si at sitatet ikke er skrevet av Nietzsche, og derfor trolig av Forsberg selv.
Analyse av innholdet i sitatet
Hva så med innholdet og betydningen i sitatet, kan det tilskrives Nietzsche?
La oss først oversette sitatet til norsk og stykke det opp i dets individuelle setninger, som vi deretter nummerer for oversiktens skyld:
| S1 | O, what harm do we not bring upon ourself in search of the utter freedom in this modern age of madness. | Å, hvilken skade bringer vi ikke over oss selv på jakt etter den fullstendige frihet i denne moderne galskapens tidsalder. |
| S2 | Man will need to ask herself: – «now that we seek to record all our origin, we have also proven that god is not. | Mennesket må spørre seg selv: – «nå som vi søker å registrere hele vår opprinnelse, har vi også bevist at gud ikke finnes. |
| S3 | Who will now tell us so that we will listen, when we have broken the last of the laws of nature when we shouted » Freedom. Liberty » and held nothing against the elimination of the first «? | Hvem skal nå fortelle oss på en slik måte at vi lytter, når vi har brutt den siste av naturlovene da vi ropte » Frihet. Libertet » og holdt ingenting opp mot eliminering av den første «? |
| S4 | One may indeed fear this era, for it is not only the moment of truth and of repentence. | Man kan virkelig frykte denne epoken, for det er ikke bare et sannhetens og angerens øyeblikk. |
| S5 | For it is also truly……….. The Twilight of the Gods! | For det er også i sannhet……….. gudenes skumringstid! |
Den første setningen (S1) – «Å, hvilken skade bringer vi ikke over oss selv på jakt etter den fullstendige frihet i denne moderne galskapens tidsalder.» – uttrykker en klage over menneskets streben etter absolutt frihet, og at en frihet som skulle frigjøre oss, nå heller blir kilde til skade og ødeleggelse. «Galskapens tidsalder» antyder en moderne samtid hvor religion og moral er oppløst i et kaotisk frihetsideal.
S2 sier at «Mennesket må spørre seg selv: – «nå som vi søker å registrere hele vår opprinnelse, har vi også bevist at gud ikke finnes.» Denne setningen peker mot den moderne vitenskapens og historieskrivingens rolle i å avskaffe gud. I det øyeblikket mennesket kartlegger sitt opphav – biologisk, historisk, psykologisk – har vi fjernet behovet for en guddommelig skapelse. Formuleringen «proven that god is not» / «bevist at gud ikke finnes» er en direkte gjenklang av Nietzsche’s dekret om at Gud er død.
S3 er slik: «Hvem skal nå fortelle oss på en slik måte at vi lytter, når vi har brutt den siste av naturlovene da vi ropte » Frihet. Libertet » og holdt ingenting opp mot eliminering av den første «?» Både «freedom» og «liberty» kan oversettes med frihet på norsk, men det finnes et skille i betydning mellom de to begrepene, derfor har jeg oversatt «liberty» med libertet.
Setningen hevder først at vi har brutt den siste av naturlovene ved å forsøke å tilegne oss friheten. I andre delsetning er det en referanse som er uklar. Refereres det til den første av naturlovene? Til naturlovene som sådan, og at vi ikke har gjort noe for å beholde dem? Eller refereres det til at vi har beholdt libertet, og gjennom det fjernet friheten? I en slik tolkning må vi først forstå skillet mellom frihet og libertet.
Libertet kan defineres som «tilstanden av å være fri i samfunnet fra undertrykkende restriksjoner pålagt av autoriteter på ens livsstil, oppførsel eller politiske synspunkter». Libertet retter seg mot enkeltpersoner rett til å kunne ta egne valg uten innblanding fra regjeringen eller andre institusjoner. Grunnleggende friheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet ligger i denne formen for frihet. Dette er en frihet som begrenser statens makt over enkeltindividet.
Frihet, derimot, viser til evnen en enkeltperson har til å handle eller tenke som man vil uten å bli hindret av ytre krefter. Det er ofte forbundet med ideen om selvbestemmelse og jakten på lykke. Frihet er et mer generelt begrep som kan brukes på et bredt spekter av aktiviteter, fra økonomisk frihet til personlig frihet. Dette er en mer generell frihet fra enhver ekstern påvirkning på enkeltindividet.
Det kan synes underlig med en påstand om at vi har beholdt libertet, og gjennom det fjernet friheten. Statens moderate restriksjoner vil jo snarere føre til større personlig frihet. Dette virker som en lite plausibel tolkning, og jeg heller mer til at det som er intendert er et brudd med naturlovene gjennom søken etter absolutt frihet.
Spørsmålet som stilles i S3 må være: Når vi i vår frihetsrus har forkastet naturens lover, hvem har da autoritet til å veilede oss? Uttrykket «elimination of the first» kan sikte til den første loven, altså den guddommelige eller naturlige grunnloven (livets orden, skapelsen, kanskje Gud selv). Mennesket har ropt «Frihet!», men i prosessen ødelagt selve fundamentet for sin eksistens.
S4 hevder at «Man kan virkelig frykte denne epoken, for det er ikke bare et sannhetens og angerens øyeblikk.» og S5 hevder at «For det er også i sannhet……….. gudenes skumringstid!». Det er grunn til å se disse setningene samlet fordi de synes å hevde at i denne moderne galskapens tidsalder (S1) så er det ikke kun en tid for anger og sannhet, men det er også en tid hvor gudene forsvinner. Det kan synes som om det er gudenes fall som er i ferd med å gå opp for oss, og at det er dette vi bør angre.
«The Twilight of the Gods» peker direkte mot verdens ende i norrøn og germansk mytologi, der gudene går under og en ny verden skal oppstå. Men i denne teksten brukes uttrykket i overført betydning: Vår tidsalder er «gudenes skumringstid» fordi alle guder, autoriteter og moralske absolutter er falt.
Denne teksten virker som å stå ganske langt unna det Nietzsche sto for. Vi skal la denne mistanken ligge for nå, og heller undersøke en ledetråd som kanskje vil gjøre betydningen til dette sitatet enklere å forstå, en ledetråd gitt av tidligere nevnte José Luis Cano Barrón. Han skriver:
I suppose Quorthon did that quote, and, in my opinion,. is very related and connected to the lyrics of the song «Twilight of the Gods»7
Gudenes skumringstid
Ifølge Barrón er det altså en semantisk sammenheng mellom sitatet og tittellåta «Twilight Of The Gods» på Twilight Of The Gods. La oss se på teksten til denne låten, parallelt med en norsk oversettelse, oppsplitting og nummerering av versene. Teksten er gjengitt ulikt på ulike utgivelser, dvs. med en del skrivefeil jeg ikke vet om er fra Forsberg selv, eller er kommet til under fremstillingen av omslaget. Disse variasjonene er merket, og jeg har benyttet meg av den teksten som gir mest mening i sammenhengen.
| «Twilight Of The Gods» | «Gudenes skumringstid» | |
| V1 | ||
| VL1 VL2 VL3 VL4 | There is a serpent in every Eden Slick as grease and cold as ice There is a lie in every meaning Rest assured to fool you twice | Det finnes en slange i hvert Paradis Sleip som fett og kald som is Det finnes en løgn i alle påstander Vær sikker på at du vil la deg lure to ganger |
| V2 | ||
| VL5 VL6 VL7 VL8 | In this age of utter madness We maintain we are in control (And)* ending life before deliverance While countries are both bought and sold | I denne tidsalder av fullstendig galskap Opprettholder vi troen på at vi har kontroll Og avslutter liv før forløsning Mens land både kjøpes og selges |
| V3 | ||
| VL9 VL10 VL11 VL12 | Holy writings** (and)* hokus-pokus Blaze of glory and crucifix Pre-priced*** costly credit salvation# TV-preachers and dirty tricks | Hellige skrifters hokus-pokus Æren og krusifiksets flamme lyser opp Forhåndsbetalt kostbar frelse på kreditt TV-predikanter og skitne triks |
| V4 | ||
| VL13 VL14 VL15 VL16 | Don’t trust nobodyIt will cost you much too## much Beware of the dagger It (will)### caress you at first touch | Ikke stol på noen Det vil koste deg altfor mye Vokt deg for dolken Den kjærtegner deg ved første berøring |
| V5 | ||
| VL17 VL18 | O, all small creatures It is the twilight of$ the gods | Å, alle små skapningerDet er gudenes skumringstid |
| V6 | ||
| VL19 VL20 VL21 VL22 | When the foundations to our existence Begins to crumble one by one And legislations protects its breakers And he who was wrong but paid the most won | Når grunnvollene for vår eksistens Begynner å smuldre én etter én Og lovene beskytter de som bryter dem Og han som tok feil, men betalte mest, vant |
| V7 | ||
| VL23 VL24 VL25 VL26 | Even the gods of countless religions Holds no powers against this tide Of degeneration because we have now found That there is no throne$$ up there in the sky | Selv gudene fra utallige religioner Har ingen makt mot denne tidevannsbølgen Av forfall fordi vi nå har funnet ut At det ikke er noen trone der oppe i himmelen |
| V8 | ||
| VL27 VL28 VL29 VL30 | Run from this$$$ fire It will burn your very soul Its flames reaching higher Come% this far there is no hold | Løp fra denne brannen Den vil brenne din sjel Dets flammer når høyere Kommet så langt som nå kan den ikke stoppe |
| V9 | ||
| VL31 VL32 VL33 | O, all small creatures It is the twilight of$ the gods (Twilight of the gods) | Å, alle små skapninger Det er gudenes skumringstid (Gudenes skumringstid) |
- * Står «whittings» i en versjon.
- ** Det er lagt til «and» i en versjon.
- *** Det står «prepried» noen steder, ellers «prepriced» og «pre-priced».
- # Står både «salvation» og «salvations».
- ## Står også «to» noen steder.
- ### Lagt til i en versjon.
- $ Står «if» noen steder.
- $$ Står «thrones» noen steder.
- $$$ Står «the» noen steder.
- % Står «comed» noen steder.
«Det finnes en slange i hvert Paradis / Sleip som fett og kald som is»
Slangen i V1/VL1 er et klassisk symbol på ondskap, bedrag og fristelse, og benyttes her som en metafor for at ingen tilværelse er helt fri fra den slags. Beskrivelsen av slangen som sleip som fett og kald som is i V1/VL2 antyder at denne ondskapen er listig, slu og følelsesløs.
«Det finnes en løgn i alle påstander / Vær sikker på at du vil la deg lure to ganger»
V1/VL3 peker på tvilsomhet i alle påstander, og selv det vi tror vi forstår, kan lure oss (V1/VL4). Teksten antyder en verden der illusjon og bedrag er fundamentalt.
«I denne tidsalder av fullstendig galskap / Opprettholder vi troen på at vi har kontroll»
V2/VL5 & VL6 uttrykker et klassisk pessimistisk poeng, at mennesket tror det kontrollerer verden, men samfunnet er kaotisk, korrumpert og uforutsigbart.
«Og avslutter liv før forløsning / Mens land både kjøpes og selges»
V2/VL7 & VL8 beskriver en tid der menneskeliv (gjennom abort) og nasjoner er sett på som uten egenverdi, styrt av makt, penger og korrupsjon.
«Hellige skrifters hokus-pokus / Æren og krusifiksets flamme lyser opp / Forhåndsbetalt kostbar frelse på kreditt / TV-predikanter og skitne triks»
V3 er en kritikk av religion og kommersialisert tro: Hellige tekster og symboler har mistet sin kraft, og religiøse ledere manipulerer de troende for egen vinnings skyld.
«Ikke stol på noen / Det vil koste deg altfor mye / Vokt deg for dolken / Den kjærtegner deg ved første berøring»
I V4 finner vi en advarsel om ikke å la seg lure: Det som først virker trygt, kan være dødelig.
«Å, alle små skapninger / Det er gudenes skumringstid / Når grunnvollene for vår eksistens / Begynner å smuldre én etter én»
I V5/VL17 refereres menneskene til som små stakkarslige skapninger, og V5/VL18 er en direkte referanse til ragnarok/Götterdämmerung som signaliserer slutten på de gamle guders makt. Menneskenes eksistens er derfor truet på en fundamental måte, heter det i V6/VL19 & VL20.
«Og lovene beskytter de som bryter dem / Og han som tok feil, men betalte mest, vant»
I V6/VL21 og VL22 fortsetter å beskrive en tid og et samfunn som er korrupt.
«Selv gudene fra utallige religioner / Har ingen makt mot denne tidevannsbølgen / Av forfall fordi vi nå har funnet ut / At det ikke er noen trone der oppe i himmelen»
V7 sier at ingen religion kan stoppe menneskets selvpåførte forfall. Vi har nå funnet at det ikke finnes noen himmelsk trone og at gudemakten er illusorisk.
«Løp fra denne brannen / Den vil brenne din sjel / Dets flammer når høyere / Kommet så langt som nå kan den ikke stoppe»
I V8 omtales forfallet som en brann som vil fortære oss. Brannen representerer kaos, ødeleggelse, og den moralske og eksistensielle krisen som er uunngåelig. V9 repeterer at dette er gudenes fall, og forsterker følelsen av uunngåelig undergang.
Teksten er et apokalyptisk dikt om menneskets egen destruktivitet og gudenes fall i en verden som er full av bedrag og illusjoner, hvor mennesket tror det kan kontrollere alt, men styrer selv mot sin undergang. Religion, moral og tradisjon har mistet sin kraft: Eksistensens fundamenter brytes ned, og ingen høyere makt kan hindre det. Resultatet er en symbolsk og kosmisk endetid – hvor både gudene og menneskene faller.
«Twilight Of The Gods» forteller om et samfunn i forfall, noe som samsvarer med sitatet attribuert til Nietzsche. Nesten samme beskrivelser er brukt i begge tekster: «in this modern age of madness» i sitatet (S1), og «In this age of utter madness» i låta (V2/VL5).
I én lesning kan vi tolke Forsberg til å si at vi ikke klarer å stoppe dette forfallet (V7) fordi vi ikke lenger har religionens guder til å demme opp for det (V6). Dette forfallet gir seg til kjenne gjennom uetiske samfunnsstrukturer som forfordeler lovbrytere og de rike (V5). Religionene er også korrumpert av pengejag (V3). Forsberg ber oss flykte før vi lar sjelen vår, vår moral, korrumperes, for gudene faller.
Det kan altså synes som om Forsberg i denne lesningen mener at gudene, dyrket med respekt, har vært en garantist for moralen vår, og for opprettholdelsen av gode samfunnsstrukturer. Det kan synes som om det er den absolutte moralske friheten som korrumperer. I så måte kan den tidligere forkastede fortolkningen av S3 igjen synes plausibel: gjennom en svært liberal samfunnsstruktur har vi mistet grunnlaget for vår personlige frihet.
I en svakere lesning av låtteksten kan vi si at Forsberg ser en endetid som er i ferd med å utfolde seg, og at låtteksten er en konstatering av at den verden vi lever i er inne i en endetid, en endetid som kan spores i samfunnets generelle moralske forfall. De sanne verdiene forsvinner, og vi lever på overflaten av noe falskt. I denne lesningen gir ikke teksten noen løsning, og den sier ikke at det er gudene vi skal klamre oss til, for gudene er døde. Vi skal merke oss at Forsberg i andre tekster på utgivelsen likevel hyller de norrøne gudene, og synes å peke bakover i tid til en norrøn tid uten alt det uekte som plager oss i vårt nåtidige samfunn. Det er likevel liten tvil om at Forsberg ikke var spesielt glad i kristendommen. I et tysk intervju fra 1994 sier han følgende om den nye platen Bathory har gitt ut, Requiem (1994):
REQUIEM is consistently about death in all its forms: murder, the Holocaust, spiritual death… plus a bit of harsh criticism of Christianity—I can’t get away from it.8
Begge tekstene bruker uttrykket «The Twilight of the Gods» – «gudenes skumringstid» – som et kraftfullt bilde hentet fra norrøn mytologi, der gudene går til grunne i en episk endetid som også rommer en ny begynnelse (ragnarok). I tekstene kan det tolkes som et symbol på at samfunnets tradisjonelle verdier og orden bryter sammen under presset av modernitetens krav og søken etter frihet på individnivå. Slik blir teksten både en refleksjon over menneskelig frihetssøken og dens konsekvenser, og en advarsel om farene ved en tid der gamle autoriteter og naturlige lover undergraves og faller. Tekstene føyer seg inn i en filosofisk og mytologisk tradisjon hvor endetiden ikke bare er destruktiv, men også bærer potensialet for fornyelse etter kollapsen. Dette er et helt sentralt poeng i svartmetallens ideologi, og kalles for millenarisme. Som jeg skriver i boken Snø og granskog: Språk, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall (2023):
Tankesettet innebærer troen på en fremtidig og total transformasjon av verden gjennom verdens undergang og en ny tids komme. Den nye verdensordenen skal fri oss fra den nåtidige verdens begrensninger og forfall. For svartmetallen er det den førkristne, norrøne tiden som er forbildet for den nye tidsalderen som skal kutte kristendommens lenker, føre svartmetallkarakteren ut av forstadsleden og refortrylle verden.9
Denne siste, svakere lesningen samstemmer til dels med Nietzsche. Men Nietzsche går lenger i en gudeløs retning. Tapet av den guddommelige garantisten gir mennesket en mulighet endelig til å fri seg fra religionens åk og finne en vei selv, som vokser ut av selvet. Selv om Forsberg synes å uttrykke noe lignende i låten «To Enter Your Mountain» fra samme album – «Blind fools who see only what they tell you to / Open up your eyes you might see it too / See there is a lot to see within you too / Don’t be like the rest and let them take it from you» – så kommer ikke dette frem verken i det falske Nietzsche-sitatet eller i låten «Twilight of the Gods».
Om vi igjen tar for oss det falske Nietzsche-sitatet, denne gangen gjengitt på norsk, så kan man fortsatt spørre seg hvem det er som ytrer disse formanende ordene?
Å, hvilken skade bringer vi ikke over oss selv på jakt etter den fullstendige frihet i denne moderne galskapens tidsalder. Mennesket må spørre seg selv: – «nå som vi søker å registrere hele vår opprinnelse, har vi også bevist at gud ikke finnes. Hvem skal nå fortelle oss på en slik måte at vi lytter, når vi har brutt den siste av naturlovene da vi ropte » Frihet. Libertet » og holdt ingenting opp mot eliminering av den første «? Man kan virkelig frykte denne epoken, for det er ikke bare et sannhetens og angerens øyeblikk. For det er også i sannhet……….. gudenes skumringstid!
Det er ikke Nietzsche, og det ligner han semantisk heller ikke. I så fall er han polemisk i sin advarsel om denne nye friheten vi har ervervet oss i fraværet av Gud. Det synes heller ikke egentlig å passe Forsberg, annet enn som en polemisk advarsel. At det er en polemisk advarsel understøttes av delsetningen «for det er ikke bare et sannhetens og angerens øyeblikk». Gudenes skumring er det øyeblikket hvor vi forstår som en sannhet at gudene er vekk, og at vi selv står som garantister for vår egen moral og våre egne liv. Vi kan angre, eller vi kan, som Nietzsche, gripe muligheten.
Når Gud dør, ifølge Nietzsche, blir fundamentet under de tradisjonelle kristne verdiene revet bort, og verdiene mistet sin sannhet. Dette åpner opp for et nytt filosofisk standpunkt: nihilismen, fra latin nihil, som betyr «intet». For nihilisten finnes det to måter å gå videre på: å falle sammen med de gamle verdiene, eller å bygge opp et nytt fundament. Nietzsche er talsmann for det siste. Mot den passive nihilismen, som resignerer i verdiløshet, stiller han den aktive nihilismen – en feiring av at de gamle religiøse og moralske tolkningsrammene går i oppløsning.
Nietzsche hevder, som Forsberg, at den moderne kunnskapen har gjort Gud overflødig. Når Gud forsvinner, forsvinner også grunnlaget for moral og mening. Men det er ikke verden som er tom for verdi – det er våre begreper om verden. Verdier er ikke gitte, verken guddommelige eller naturlige – de tilskrives av mennesket, og kan derfor skiftes ut. For å overvinne nihilismen må mennesket gjennomleve den, og deretter skape sine egne verdier – verdier som springer ut av kroppen og bejaer livet. Dette er den aktive nihilismen.
Filosofen Jon Hellesnes skriver i boken Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg fra 2014 at «ein aktiv nihilist driv nihilismen til sine ytste grenser for så å få den til å overskride seg sjølv. Han vil vinne over nihilismen ved å fullende den.»10
Nietzsche søker sannheten og finner at sannheten selv er en illusjon, den er kun en vilje til at noe skal være sant. Dermed er «viljen til makt» livets egentlige metafor: alt liv vil ekspandere, styrkes og virkeliggjøres. Men denne viljen kan også vende seg mot seg selv og bli en vilje til intet – til dekadanse, et uttrykk for nedbrutt livsvilje.
Svartmetallen rommer etter min mening begge former for nihilisme: både en aktiv nihilisme som knuser gamle verdier og søker nye, og en passiv nihilisme som vender seg mot død, tomhet og overskridelse. Likevel er det som oftest en kampvilje å spore, og svartmetallen som ideologi synes å tendere mer mot aktiv nihilisme.
1349 uttrykker den aktive nihilismen slik i Hellfire fra 2005:
My icon is the cross of Peter
I turn the aeons
I destroy dead dogmas
And create the paradigms
Of the new order.11
Nietzsche mente at den gamle moralen var nivellerende og undertrykkende – den behandlet alle likt og fornektet menneskets særpreg. Hans Zarathustra – fra boken Slik talte Zarathustra (1883–1885) – taler for moralsk individualisme: hver og én må finne sin egen vei. Idéhistorikeren Trond Berg Eriksen skriver følgende om Nietzsches moralske individualisme i sin bok Nietzsche og det moderne fra 1989:
Man skal henge sin egen vilje som en lov over seg. Om ensomheten utenfor normfellesskapet blir aldri så tung å bære, er dette den eneste veien ut av “masse-egoismen”.12
Her hører vi ikke bare ekkoet av Nietzsches ord, men også av en annen skikkelse: esoterikeren Aleister Crowley. Han grunnla religionen Thelema, fra gresk for «vilje», og formulerte dens høyeste lov: «Gjør hva du vil».13
Crowley søkte forening med det guddommelige gjennom «magick» – kunsten å skape forandring i samsvar med viljen. Nietzsche gikk dypere: hans frihet var radikal, ensom og uten guddommelig forankring.
Likevel deler de ideen om selvskapelse – om at mennesket må finne sin egen vei i en verden uten faste holdepunkter. En tanke som har appellert til mange unge, søkende og opprørske sjeler – de som trengte åndelige veiledere i sitt mørke opprør.
I samtale med forlagskollega og Ulvers tekstforfatter og altmuligmann Jørn Henrik Sværen i 2008 oppsummerer redaktør og forlegger Audun Lindholm presist hva han mener svartmetall handler om:
Black metal handler på sett og vis om en aktiv nihilisme, som Nietzsche kalte det, om å avvise idealismen og se ressursene i ens egen person. Man blir fort lei av all naturmystikken og modernitetsforakten, men det er jo også en genuin vilje til å konfrontere meningstapet og gjenfortrylle verden i denne musikken. Hårene reiser seg fortsatt på armene mine når jeg hører på de tidlige albumene til Emperor og Darkthrone. Og Ulver.14
Spiren til denne aktive nihilismen er allerede å finne i Bathorys utgivelse Twilight Of The Gods.
Nietzsche i svartmetallen
Som tidligere nevnt er svartmetallen inspirert av Nietzsche, og han var med allerede helt fra starten av.15
Varg Vikernes påstår at han leste Nietzsche. Her fra et intervju med den Nietzsche-inspirerte østerrikske musikeren Gerhard «Kadmon» Petak fra 1995:
I have read «Jenseits von Gut und Böse» and parts of «Antichrist» but I have not read other books by Nietzsche.16
Philosophize with a Hammer (Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammereni). Teksten er skrevet av vokalist i Gorgoroth på denne tiden, Kristian Eivind «Gaahl» Espedal.
I boken får som nevnt kristendommen det glatte lag, og ikke kun som religion, men også som det dominerende normative verdisystemet i den vestlige verden. Nietzsche fremstiller kristendommen som en invertering av naturen og som fiendtlig til selve livet; en medlidenhetens religion som opphøyer det som er sykelig og svakt, over det som er fylt av liv og vitalitet. Dette treffer godt med Gorgoroths prosjekt.
Koblingen Gorgoroth gjør mellom tittelen og undertittelen på utgivelsen Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan) er en kobling Nietzsche allerede selv gjør. Hans Twilight of the Idols-bok var en tilgjengeliggjøring av tankegodset han utviklet i boken Antikrist som han også skrev i 1888, like før han falt inn i galskapens lammende mørke i januar 1889. Tittelen kan tolkes både som «antikrist» i form av Satan, eller som «den anti-kristne». Avgudenes skumringstid ble skrevet nesten samtidig som Antikrist. Begge bøkene er et oppkomme av voldsomme, vage, og tilsynelatende motstridende aforismer. Et perfekt sted å lete for å finne næring til mørke svartmetalltekster.
Gorgoroths befatning med Nietzsches tankegods går lenger tilbake i tid enn 2003 – tilbake til før Gaahl kom ombord – med tekster skrevet av gitarist Roger «Infernus» Tiegs. Titlene på utgivelsene Antichrist fra 1996, og Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer fra 1998 taler sitt tydelige språk om referanser til Nietzsches bøker Antichrist (Antikrist) og Twilight of the Idols, or, How to Philosophize with a Hammer (Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammereni).
Solefald, med filosof, forfatter og poet Cornelius Jakhelln i spissen, hyller den filosofiske refleksjonen og lister opp filosofer på låten «Philosophical Revolt» fra 1997-utgivelsen The Linear Scaffold. Nietzsche er blant filosofene som nevnes:
Confucius, Lao-Tse,
Socrates, Plato,
Schopenhauer, Nietzsche,
Sartre & Beauvoir
Defend the name of nobility itself
The art of intellectual reflection17
Mayhems Grand Declaration of War fra 2000 er bygget på tekster av Nietzsche, og da særlig fra de to mest leste og siterte Nietzsche-bøkene innen svartmetallen, nevnte Antikrist, og Avgudenes skumringstid.
I Avgudenes skumringstid forkaster Nietzsche det hinsidige, og hevder at det er den empiriske verden som er den eneste som eksisterer. Både Platons idélære og kristendommens dualisme mellom kropp og sjel, og mellom den jordiske jammerdal og himmelens evige lykke, blir knust med den filosofiske hammeren. Nietzsche selv kalte boken en stor krigserklæring, derav tittelen på Mayhems Grand Declaration of War.
Teksten i tittellåten er derimot delvis hentet direkte fra begynnelsen av Antikrist og ikke Avgudenes skumringstid. Teksten er skrevet av Mayhem-vokalist på den tiden, Sven Erik «Maniac» Kristiansen.
Christendom – religion of pity – God of the sick
We have discovered our way – we know the road
We have found the way out of millenia of labyrinth
Beyond the north – beyond the ice – beyond death
There was a thunderstorm in our air
The nature which we are grew dark
All that proceeds from weakness we loathe
We declare not peace – but war
We shall be unleashed now
From darkness we create light
Beware decaying humans
For we shall destroy
We are the way of milleniums to come18
Nietzsche skriver som første del i Antikrist:
—Let us look each other in the face. We are Hyperboreans—we know well enough how remote our place is. “Neither by land nor by water will you find the road to the Hyperboreans”: even Pindar, in his day, knew that much about us. Beyond the North, beyond the ice, beyond death—our life, our happiness…. We have discovered that happiness; we know the way; we got our knowledge of it from thousands of years in the labyrinth. Who else has found it?—The man of today?—“I don’t know either the way out or the way in; I am whatever doesn’t know either the way out or the way in”—so sighs the man of today…. This is the sort of modernity that made us ill,—we sickened on lazy peace, cowardly compromise, the whole virtuous dirtiness of the modern Yea and Nay. This tolerance and largeur of the heart that “forgives” everything because it “understands” everything is a sirocco to us. Rather live amid the ice than among modern virtues and other such south-winds!… We were brave enough; we spared neither ourselves nor others; but we were a long time finding out where to direct our courage. We grew dismal; they called us fatalists. Our fate—it was the fulness, the tension, the storing up of powers. We thirsted for the lightnings and great deeds; we kept as far as possible from the happiness of the weakling, from “resignation”… There was thunder in our air; nature, as we embodied it, became overcast—for we had not yet found the way. The formula of our happiness: a Yea, a Nay, a straight line, a goal….19
Nietzsche, som Mayhem, ønsker å knuse det bestående falske, kristendommen, og erstatte det med en ny tid og et nytt menneske. Vi finner denne typen renselse og feiring av Guds død også hos Emperor. Her fra låten «My Empire’s Doom» fra 1992-demoen Wrath of the Tyrant:
Your Lord's castle is gone.
His glory is no more,
and nothing can stop the purifying.20
Denne låten ble senere skrevet om, fikk tittelen «Beyond the Great Vast Forest», og ble utgitt på bandets debutalbum In the Nightside Eclipse.
Trommeslager i Emperor, Bård «Faust» Eithun, satt 9 år i fengsel etter drapet på en homofil mann på Lillehammer i 1992. Der leste han Nietzsche og skrev tekster til Zyklon-utgivelsen World ov Worms (2001), som han ga ut blant annet sammen med gitarist, tidligere Emperor-kollega og kirkebranndømte Tomas «Samoth» Haugen. Tekstene bærer preg av påvirkning fra Nietzsches bøker.
Vegard Sverre «Ihsahn» Tveitan, multiinstrumentalist og vokalist i Emperor, forteller at han gjennom solokarrieren sin har vært sterkt inspirert av Nietzsches verker. På omslaget til 2012-utgivelsen Eremita finner vi et av de mest kjente bildene av den aldrende og mentalt syke Friedrich Nietzsche.
Det virker som om Nietzsche har en stjerne i den nye svartmetallen også. Det norsk-italienske bandet Hammerfilosofi synes i navnet å ha en tydelig referanse til Nietzsches Avgudenes skumringstid eller hvordan man filosoferer med hammeren. På Bandcamp uttaler den italienske vokalisten i bandet, Fuoco Cammina Con Me, følgende om bandet:
We are taking Black Metal back to its primeval and genuine meaning and purpose. Hammerfilosofi is the cleansing fire that aims to eradicate every trace of the civilized, the harmless, and the mediocre. It is an instrument to initiate a violent cathartic inner journey – and a celebration of strength and vigor, of terror and strife, and of glorious death.21
Om førsteutgivelsen The Desolate One fra 2023 sier bandets andre medlem, multiinstrumentalist, norske Noktifer, følgende:
It is a ceremonious depiction of the sulphurous path that may turn man into superman. Hopefully our work can contribute to Black Metal once again being both Feared and Revered!22
Om ikke fryktet, så i alle fall æret er Thomas Börje «Quorthon» Forsberg og Bathory i svartmetallkretser fortsatt. Og selv om Nietzsche-sitatet på baksiden av Twilight Of The Gods ikke er skrevet av Nietzsche, så har Forsberg trolig ansporet en hel musikksjanger til å inkludere rebellfilosofen Nietzsche i den svarte sirkelen.
Kilder
Tekster
Brazil, R. S. (2007). Friedrich Nietzsche and the Shakespeare Authorship Controversy. SourceText. https://sourcetext.com/wp-content/uploads/2018/01/2007_nietzsche_and_shakespeare.pdf
Crowley, A. (2009). Lovens bok: Liber Al Vel Legis. Ordo templi orientis Norge. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120706032. (Opprinnelig utgitt 1909)
Eriksen, T. B. (1989). Nietzsche og det moderne. Universitetsforlaget. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102406148.
Hellesnes, J. (2014). Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg. Samlaget.
Kaufmann, W. (1950). Nietzsche, Philosopher, Psychologist, Antichrist. Princeton University Press.
Kaasin, H. (2023). Snø og granskog: Språk, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall. Nationalbiblioteket.
Müller, R. (1994). Bathory. Metal Hammer Germany.
Nietzsche, F. W. (1924). The Antichrist. (H. L. Mencken, Overs.) Alfred A. Knopf. https://www.gutenberg.org/files/19322/19322-h/19322-h.htm. (Opprinnelig utgitt 1895)
Nietzsche, F. W. (1944). Slik talte Zarathustra: En bok for alle og for ingen. Kamban Forlag. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106024. (Opprinnelig utgitt 1885)
Nietzsche, F. W. (2003). Antikrist. Spartacus. (Opprinnelig utgitt 1895)
Petak, G. (Kadmon). (1995). Aorta, 1995(20). https://www.burzum.org/eng/library/1995_interview_aorta.shtml.
Sværen, J. H. & Lindholm, A. (2008). Punk & Platon. Vinduet, 62(4), 18–25. http://gasspedal.org/files/pdf/punkplaton.pdf.
Musikkutgivelser
1348 (2005). Hellfire [Album]. Candlelight Records.
Bathory (1991). Twilight of the Gods [Album]. Black Mark Production.
Emperor (1992). Wrath of the Tyrant [Demo].
Emperor (1994). In the Nightside Eclipse [Album]. Candlelight Records.
Gorgoroth (1996). Antichrist [Album]. Malicious Records.
Gorgoroth (1998). Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer [Album]. Nuclear Blast.
Gorgoroth (2003). Twilight of the Idols (In Conspiracy with Satan) [Album]. Nuclear Blast.
Hammerfilosofi (2023). The Desolate One [Album]. TMF Frontiera Dell’essere.
Ihsahn (2012). Eremita [Album]. Candlelight Records.
Mayhem (2000). Grand Declaration of War [Album]. Season Of Mist.
Solefald (1997). The Linear Scaffold [Album]. Avantgarde Music.
Zyklon (2001). World Ov Worms [Album]. Candlelight Records.
Nettressurser
Digitale Kritische Gesamtausgabe, Nietzsche Source. http://www.nietzschesource.org/.
Sluttnoter
- José Luis Cano Barrón, i samtale med undertegnede via Messenger, 12.08.2024. ↩︎
- Bathory, 1991, Twilight Of The Gods. ↩︎
- Se Brazil, 2007, «Friedrich Nietzsche and the Shakespeare Authorship Controversy». ↩︎
- Se Store norske leksikon: https://snl.no/Francis_Bacon_-_filosof. ↩︎
- Se Nietzsche Source: http://www.nietzschesource.org/#eKGWB/BVN-1871,170. ↩︎
- Se Nietzsche Source: http://www.nietzschesource.org/#eKGWB/NF-1869,1[59]. ↩︎
- José Luis Cano Barrón i samtale med undertegnede via Messenger, 12.08.2024. ↩︎
- Müller, 1994, «Bathory», Metal Hammer Germany. ↩︎
- Kaasin, 2023, Snø og granskog: Språk, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall, s. 52. ↩︎
- Hellesnes, 2014, Meining? Religionskritikk og filosofi hos Nietzsche og Garborg, s. 23. ↩︎
- Utdrag fra 1348, 2005, «Hellfire», Hellfire. ↩︎
- Eriksen, 1989, Nietzsche og det moderne, s. 78. ↩︎
- Crowley, 1909/2009, Lovens bok: Liber Al Vel Legis. ↩︎
- Sværen & Lindholm, 2008, s. 21. Både Sværen og Lindholm har en fortid i svartmetallmiljøet og som fanzineredaktører. ↩︎
- Se Kaasin, 2023, s. 43–60, om forholdet mellom svartmetallen og Nietzsche. ↩︎
- Petak, 1995. ↩︎
- Solefald, 1997, «Philosophical Revolt», The Linear Scaffold. ↩︎
- Mayhem, 2000, «Grand Declaration of War», Grand Declaration of War. ↩︎
- Nietzsche, 1895/1924, The Antichrist, s. 42. ↩︎
- Emperor, 1992, «My Empire’s Doom», Wrath of the Tyrant. ↩︎
- Bandcamp: https://hammerfilosofi.bandcamp.com/album/the-desolate-one. ↩︎
- Bandcamp: https://hammerfilosofi.bandcamp.com/album/the-desolate-one. ↩︎
Legg igjen en kommentar