Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Maskespill og skog

Den 54 år gamle New York-maleren Russell Nachman lager bilder i vannfarger og akryl, av mennesker, gjerne med et smil, en glorie over hodet i bladgull, en sigarett i munnen, og en flaske eller et glass tett på. Menneskene virker beruset, og situasjonene er komiske. Ikke så unormalt kanskje? Bortsett fra at alle har liksminke på.

I ett av bildene, som treffer meg særlig, vises en middelaldrende manns ansikt i profil, med sitt tynne mørke hår gredd bakover, buskete kinnskjegg, oppnedkors i øret, tatovering på halsen hvor det står «Krieg» og en annen tatovering på skulderen med anarki-symbolet. Han har smilende sammenpressede øyne, og et lurt Mona Lisa-smil på leppene.

Ansiktet er dekket av hvit liksminke, og rundt øynene er det malt svart, som for å forsterke dødningeuttrykket. Det kan se ut som han blåser røyk ut av munnen som blander seg med skyene på aftenhimmelen bak ham. Et fjell kneiser mot horisonten, og et tjern ligger døsig på sletten mot fjellet, i et karrig, vinterlig landskap. Det hviler en opprørsk ro i bildet.

Kategorier
Mørke meditasjoner Norsk svartmetall spesial

Den levende døde

Mayhems debut-EP Deathcrush, utgitt i august 1987, markerer starten på et verdensomspennende musikalsk fenomen som går under sjangerbetegnelsen «black metal», eller «svartmetall» som jeg sier på norsk. Et fenomen som ikke bare ble en musikalsk bevegelse, men som samtidig skapte et stort ideologisk og filosofisk byggverk som man sjelden finner maken til i populærkulturen.

I denne første av fire deler i en føljetong jeg har kalt Norsk svartmetall spesial, forsøker jeg å avdekke noen av bærebjelkene i det ideologiske og filosofiske reisverket den norske svartmetallen er bygget på.